Meldingen om ligningen for inntektsåret 2014

1 Aksjeselskap mv. – konsernbidrag

Skattedirektoratet har 25. juni 2014 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv. 2014 side 1990) om adgangen til å endre konsernbidrag - endringsadgang for andre konsernselskaper og for etterfølgende år, og om betydningen av omorganiseringer ved endring av konsernbidrag. Det slås fast at det er et vilkår for endring av konsernbidrag at både det ytende og det mottakende selskap eksisterer som separate selskaper i det året endringen besluttes. Selskapene kan således ikke være fusjonert med hverandre. Andre endringer i selskapsstrukturen må imidlertid godtas såfremt vilkårene for øvrig er oppfylt. Det mottakende selskap kan for eksempel være et selskap som det opprinnelig mottakende selskapet er innfusjonert i, såfremt fusjonen er gjennomført med skattemessig kontinuitet. Vilkårene for å avgi konsernbidrag kan også være oppfylt selv om det avgivende selskapet har gjennomført en fisjon eller er innfusjonert i et annet selskap, såfremt fisjonen eller fusjonen er gjennomført med full skattemessig kontinuitet.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Aksjeselskap mv. – konsernbidrag" punkt 2.5 side 65. 

2 Arbeidsgiveravgift - avgiftsplikt og grunnlag

2.1 Arbeidsgivers dekning av besøksreiser til hjemmet

Med virkning fra og med inntektsåret 2014 er skattebetalingsforskriften § 5-6-11 første ledd og § 5-6-13 femte ledd endret ved at det er innført beløpsbegrensninger på trekkfritak for arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreise til hjemmet (gjelder ikke for refusjon av flyreiser til hjem innenfor EØS-området). 

Se Lignings-ABC 2014/2015 emnet "Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag", punkt 3.7.11 side 90 og punkt 3.8.3 side 92.

2.2 Godtgjørelse til verge betalt av den vergetrengende

Ved forskrift 19. desember 2014 nr. 1861 ble forskrift 19. november 1997 nr. 1173 om avgrensning av arbeidsgiveravgiftsfritaket etter folketrygdloven § 23-2 sjuende ledd for private arbeidsoppdrag i hjemmet mv. endret. I § 2 nytt tredje ledd er avgiftsfritaket utvidet til å omfatte godtgjørelse til verge. 

Godtgjørelse til verge etter vergemålsloven § 30 som dekkes av den vergetrengende selv, er fra og med inntektsåret 2014 fritatt for arbeidsgiveravgift i samme utstrekning som lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig. I motsetning til for lønnsarbeid i hjemmet hvor arbeidsgiver ikke kan kreve fradrag, gjelder arbeidsgiveravgiftsfritaket for godtgjørelse til verge selv om den vergetrengende krever inntektsfradrag ved ligningen. Beløpsgrensen på kr 60 000 for samlet lønn i løpet av året gjelder felles for godtgjørelse til verge og for godtgjørelse for privat arbeidsoppdrag i hjemmet. 

For godtgjørelse til verge dekket av fylkesmannen svares arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Arbeidsgiveravgift – avgiftsplikt og grunnlag" punkt 3.13 side 97.

3 Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet

Arveavgiftsloven er opphevet med virkning fra og med 2014 ved lov 13. desember 2013 nr. 110. Skatteloven § 9-7 er endret ved lov 13. desember 2013 nr. 117 med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Forarbeider er Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) kap. 5 og Innst.4 L (2013-2014) kap. 5. 

Skatteloven § 9-7 er også endret ved lov 19. desember 2014 nr. 80 med virkning fra og med inntektsåret 2014. Forarbeider til denne lovendringen Prop. 1 LS (2014-2015) og Innst. 4 L (2014-2015). 

Det er innført et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave. Innføringen av kontinuitetsprinsippet er en konsekvens av at arveavgiftsloven ble opphevet.

Kontinuitetsprinsippet innebærer at mottaker har rett og plikt til å overta arvelaters/givers skatteposisjoner. Reglene gjelder som utgangspunkt for alle arveoverganger og gaveoverføringer, både i og utenfor virksomhet.  Kontinuitetsprinsippet gjelder hvor dødsfallet har skjedd eller gaven er ytet fra og med 1. januar 2014. Har dødsfallet skjedd eller er gaven ytet før 1. januar 2014, gjelder de tidligere reglene om fastsetting av inngangsverdi, skjermingsgrunnlag mv. I disse tilfellene gjelder også arveavgiftsloven. 

Ved utlodning og skifte av uskiftebo gjelder reglene om kontinuitet hvis lengstlevende er avgått ved døden 1. januar 2014 eller senere. Dette gjelder selv om førstavdøde avgikk ved døden tidligere og selv om det som mottas er arv etter førstavdøde.

Det er gjort unntak fra reglene om kontinuitet for bolig- og fritidsbolig samt alminnelig gårdsbruk og skogbruk når arvelater eller giver kunne realisert slik eiendom uten gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet, jf. skatteloven § 9-7 femte ledd. I disse tilfellene skal inngangsverdien for mottakeren settes til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk og skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt salgsverdi.

Reglene i skatteloven § 9-7 gjelder som utgangspunkt ikke ved arv og gave av aksjer og andeler i deltakerlignet selskap, jf. § 9-7 syvende ledd. Her gjelder egne regler om kontinuitet i skatteloven § 10-33 og § 10-46 jf. § 10-33. 

For visse eiendeler som ble ervervet ved arv før 1992 gjelder det fremdeles overgangsregler for fastsetting av inngangsverdi, jf. FSFIN § 9-8 del I.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet" side 124 flg.

4 Betinget skattefritak - ekspropriasjon av landbrukseiendom

Ved lov 13. des. 2013 nr. 117 ble det i skatteloven tilføyd en ny § 14-73. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2014.

Forarbeider er Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 5.8 og Innst.4 L (2013-2014) kapittel 19.

Tilføyelsen innebærer at gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom eller del av slik eiendom, ikke lenger må investeres i nytt objekt av samme art for at skattefritaket skal gjelde. Vederlaget kan også benyttes til erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Det kan etter denne bestemmelsen ikke reinvesteres i bolig- eller fritidseiendom. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for salg og makeskifte i tilfeller der erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon eller ved odelsløsning. 

Nytt formuesobjekt må være ervervet eller bindende avtale om erverv må være inngått innen utløpet av det tredje året etter realisasjonsåret, se § 14-70 tredje ledd. I forarbeidenetil lovendringen er det lagt til grunn at bestemmelsen også skal gjelde gevinst på eiendomsom er realisert før 2014, forutsatt at reinvestering skjer før utløpet av treårsfristen.

Skatteloven § 14-70 fjerde ledd om manglende reinvestering og åttende ledd om opphør av skatteplikt gjelder tilsvarende. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet " Betinget skattefritak", punkt. 3 side 172. 

5 Bolig – formue

5.1 Sikkerhetsventilen og formuesverdien for sekundærboliger økes

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven § 4-10 første ledd siste punktum og § 4-10 annet ledd tredje punktum endret. Endringene trådte i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeider er Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.1, Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 4 og Innst. 4 L (2013-2014) punkt 4. 

Endringene innebærer at formuesverdien av sekundærboliger for inntektsåret 2014 skal økes fra 50 prosent til 60 prosent av beregnet omsetningsverdi. Verdien av sekundærbolig settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 72 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. 

For fritidseiendommer (herunder i boligselskap som omfattes av skatteloven § 7-3) skal det for inntektsåret 2014 foretas en økning av likningsverdiene med 10 prosent i forhold til inntektsåret 2013, se takseringsreglene for inntektsåret 2014 § 1-1-1. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Bolig – formue" side 215 flg.

6 Boligsparing for ungdom (BSU) 

6.1 Økning av sparebeløp per år og samlet

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 er skatteloven § 16-10 tredje ledd er endret. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.10 og Innst. 4 L (2013-2014) punkt 3. 

Maksimalt årlig sparebeløp er fra og med 2014 økt fra kr. 20 000 til kr. 25 000. Maksimalt skattefradrag blir da 5 000 kroner i året. Grensen for samlet innbetalt sparebeløp på kontoen økes fra kr. 150 000 til kr. 200 000.  

Se Lignings-ABC 2014 emnet "Boligsparing for ungdom (BSU)" side 268 flg.

7 Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo

7.1 Nye regler om startavskrivninger i ervervs-/påkostningsåret for driftsmiddel i saldogruppe d

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble det gjort endringer i skatteloven § 14-43. Endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeidene til lovendringene er Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 5.5 og Innst. 4 L (2013-2014) punkt 17.

Endringen bestod i at det ble innført 10 % startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo" punkt 9.2.2 side 358 og 359.

7.2 Saldoavskrivninger – når foreligger det ett eller flere driftsmidler

Skattedirektoratet har den 27. juni 2014 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv. 2014 side 1447) om saldoavskrivninger - når det foreligger ett eller flere driftsmidler.

Skattedirektoratet legger til grunn at et objekt som fysisk og funksjonelt utgjør en enhet, normalt regnes som ett driftsmiddel. Større objekter som består av flere komponenter som ikke fysisk og funksjonelt utgjør en enhet, skal som hovedregel dekomponeres, dvs. splittes opp i flere driftsmidler. I tilfeller hvor momentene fysisk integrasjon og funksjonell integrasjon trekker i hver sin retning, vil andre momenter, typisk brukstid og forenklingshensyn benyttes som støttemomenter i vurderingen. Etter at man har fastslått om et objekt består av ett eller flere driftsmidler, må driftsmidlet/driftsmidlene henføres til riktig saldogruppe.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Driftsmiddel – avskrivning på/inntektsføring av saldo" punkt 6.12 side 351.

8 Driftsmiddel – immaterielt (ikke-fysisk)

8.1 Skillet mellom tidsbegrensede og tidsubegrensede immaterielle driftsmidler

Høyesterett har i dom 30. oktober 2014 (Skotheimsvik) inntatt i Utv. 2014 side 1847 (Rt. 2014/1025) behandlet spørsmålet om overdragelse av fiskerettigheter sammen med fiskefartøy.

I forbindelse med overdragelsene av to fiskefartøy fra enkeltpersonforetak til deleide aksjeselskap fikk selskapene ervervstillatelse etter deltakerloven § 4, og deltakeradgang til samme fiskerier som overdrageren hadde hatt. Høyesterett kom til at overdragelsene innebar at overdragerne hadde gitt endelig avkall på fiskerettighetene, og at verdien av disse følgelig skulle beskattes som virksomhetsinntekt på overdragernes hånd, jf. skatteloven § 5-1 annet ledd. Det ble vist til at et foretak kunne oppfylle vilkårene for å delta i fiske, og til at sammenhengen i fiskerilovgivningen tilsier at tillatelsene som er nødvendige for å fiske, ligger hos samme rettssubjekt. Høyesterett kom videre til at verdien av deltakeradgangene skulle inngå i de ervervende selskapers formue, idet unntaket for tidsbegrensete bruksretter i skatteloven § 4-2 første ledd bokstav b ikke fikk anvendelse.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Fiske" punkt 6.2 side 542, punkt 8.11 side 543 og emnet "Realisasjonsbegrepet" punkt 3.2 side 991.

8.2 Forretningsverdi (goodwill)

Høyesterett har i dom 23. oktober 2014 (Roa Medisinske Senter AS) inntatt i Utv. 2014 side 1837 (Rt. 2014/986) behandlet spørsmålet om rett til basistilskudd etter fastlegeordningen skal anses som forretningsverdi. To legevirksomheter som var drevet som enkeltpersonforetak ble overdratt til et felles nystiftet aksjeselskap. Retten til basistilskuddet etter fastlegeordningen ble overtatt av aksjeselskapet, men det ble ikke overdratt fysiske driftsmidler. Den delen av vederlaget som oversteg «personlig goodwill» (forskudd på lønn) og som svarte til verdien av retten til basistilskuddet, ble ansett som forretningsverdi. Høyesterett la til grunn at den som overtar en fastlegepraksis ikke vil få tilstrekkelig kontroll over retten til basistilskudd, slik at rettigheten dermed anses som forretningsverdi. 

På bakgrunn av dommen legger Skattedirektoratet til grunn at ved overdragelse av en legepraksis, vil den delen av vederlaget som er betaling for retten til basistilskudd etter fastlegeavtalen, inngå i avskrivbar forretningsverdi (goodwill).

Høyesteretts syn er et annet enn det som fremgår om fastlegeavtaler i Skattedirektoratets uttalelse 22. juni 2012, punkt 3.2 (Utv. 2012 side 1317), der det legges til grunn at verdien av basistilskuddet er identifiserbart og kontrollerbart. Dommen medfører at Skatteetaten for fremtiden endrer sin anvendelse av skattelovgivningen når det gjelder behandlingen av retten til basistilskudd for leger. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Driftsmiddel - immaterielt (ikke-fysisk) driftsmiddel " punkt 3.1 side 374 flg. og punkt 4.1.2 side 377.

9 Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)

Fra 1. januar 2014 er reglene for beskatning av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (telefon, bredbånd mv.) endret.Nye regler framgår av FSFIN § 5-11-10 og § 5-12 del C, skattebetalingsforskriften § 5-6-11 (utgiftsrefusjoner) og § 5-8-14 (naturalytelse).

Forarbeider er Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.8. 

De nye reglene har samme virkeområde som tidligere. Skattereglene gjelder fastsetting av skattepliktig beløp for arbeidstaker ved adgang til privat bruk av arbeidsgivers EKOM-tjeneste utenfor ordinær arbeidssituasjon. Arbeidstaker må ha tjenstlig behov for å disponere tjenesten. Det er ingen endringer i reglene om sporadisk bruksadgang. 

Nytt fra og med 2014:

• Arbeidstakere som får dekket EKOM-tjenester har en skattepliktig fordel på maksimalt kr 4 392. 
• Det maksimale skattepliktige beløpet er det samme uavhengig av antall EKOM-tjenester som arbeidsgiver dekker. 
• Det skattefrie bunnbeløpet på kr 1 000 er fjernet. 
• Den skattepliktige fordelen skal ikke reduseres med arbeidstakers eventuelle egenbetaling. - Mobil datakommunikasjon over GSM- og UMTS-nettet er nå en fullverdig tjeneste som ikke lenger er unntatt fra beskatning. 
• For arbeidstakere som får fordel beregnet etter EKOM-reglene, er det innført et skattefritt beløp på kr 1 000 (per år) for innholdstjenester.

Nærmere om de nye reglene, se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Elektronisk kommunikasjon (telefon mv.)" side 406 flg. og Lønns-ABC 2014 avsnitt 9.12 "Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.)". 

10EØS-avtalens geografiske avgrensning

Kroatia ble medlem av EU fra 1. juli 2013, og tiltrådte EØS-avtalen fra 1. mai 2014. Etter utvidelsen omfatter EØS-avtalen 31 stater. Se Lignings-ABC 2014/15 emnet " EØS-retten og forholdet til norskskatterett" punkt. 2 side 481.

11Fordringer

11.1 Tap på fordring - skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og debitor senere ikke kan gjøre opp fordringen - betydningen for fradragsretten

Skattedirektoratet har 28. november 2014 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv. 2014 side 46) om hvordan rentedelen av en fordring skal behandles når renter er tillagt hovedstolen og dermed øker saldo på mellomværende mellom selskapet (kreditor) og låntaker (debitor). Spørsmålet er aktuelt i de tilfellene kreditors engasjement går tapt ettersom det da må avgjøres om det foreligger fradragsrett for tidligere inntektsførte renter.

Etter Skattedirektoratets syn vil den skattemessige behandlingen avhenge av om fordringen på renter er i behold eller om rentene anses betalt. Utgangspunktet er at det foreligger rett til fradrag når fordringen gjelder renter som tidligere er inntektsført. Det er imidlertid en betingelse at det er tale om samme fordring. Dersom det ytes et nytt lån fra kreditors side til dekning av de påløpte og forfalte rentene vil rentene anses betalt. Hvis fordringen på renter legges til hovedstolen, vil også dette etter direktoratets syn innebære at rentene er forfalt, og at de anses som betalt. Det vil i slike tilfeller ikke foreligge fradragsrett etter bestemmelsene i skatteloven § 9-4, jf. § 9-3 første ledd bokstav c nr. 3 eller FSFIN § 6-2-2 annet ledd bokstav b. Det har da oppstått en ny fordring. Spørsmålet om fradragsrett for rentebeløpet skal vurderes på samme måte som for tapet av fordringen på hovedstolen. Denne vurderingen skal foretas etter de alminnelige reglene om tap på fordring. Videre kan en fordring endre karakter, slik at det reelt sett har oppstått en ny fordring. Også i slike tilfeller skal fradragsretten vurderes etter de alminnelige reglene om tap på fordring.

Uttalelsen er ikke innarbeidet i Lignings-ABC 2014/15 da den er avgitt etter redaksjonens avslutning.

12 Fisjon over landegrensene

Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 14-48 fjerde ledd endret. Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeider er Prop 1 LS (2014-2015) kap 10 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 8.

Det følger av skatteloven § 14-48 fjerde ledd at skattytere som er eller blir hjemmehørende i en EØS-stat kan fortsette å inntektsføre negativ saldo i gruppe a, c, d og j, og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter vanlige regler. Dette gjelder også når skatteplikten til Norge opphører ved en fisjon etter skatteloven § 11-11, jf. skatteloven § 14-48 femte ledd. Det er imidlertid et vilkår at det stilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen. Endringen i § 14-48 fjerde ledd innebærer at det for skattytere som er eller blir hjemmehørende i EØS bare skal kreves sikkerhet dersom det foreligger en reell risiko for at skatten ikke kan inndrives. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Fisjon over landegrensene" punkt 2.12.2 side 537.

Om opphør av skatteplikt ved fusjon over landegrensene, se punkt 15 nedenfor.

13 Foreldrefradrag

13.1 Fritidsordninger for barn som alternativ til skolefritidsordning

Skattedirektoratet har i uttalelse 26. september 2014 besluttet at kostnader til fritidsordninger for barn i regi av klubber og foreninger som driver aktiviteter innenfor eget interessefelt, skal anses som pass og stell av barn og gi rett til foreldrefradrag for kostnadene etter skatteloven § 6-48. Skattedirektoratet har ved tidligere vurdering av fradragsrett lagt til grunn at slike tilbud skulle anses som undervisning, og ikke som pass og stell av barn med fradragsrett etter skatteloven § 6-48.

Endringen i praksis skal gjelde fra og med inntektsåret 2014. 

Slike fritidsordninger kan f.eks. være aktiviteter innenfor idrett, teater, korpsmusikk, barnekor, kulturskole mv. Det er et vilkår at ordningen er etablert som et alternativ til skolefritidsordning på barneskole, både med hensyn til tidsrom og regularitet. Organiserte fritidstilbud utenom vanlig åpningstid for skolefritidsording og i helger omfattes ikke av ordningen. Fritidsordning som har åpent før skoletid eller som utvides til et heldagstilbud noen uker i skoleferien er imidlertid omfattet.  

Idrettsklubber og andre foreninger som driver fritidsordning kan rapportere foreldres kostnader for 2014 frivillig til Skatteetaten slik at foreldrefradraget forhåndsutfylles i selvangivelsen. Er kostnadene ikke rapportert inn, må foreldrene kreve foreldrefradraget i selvangivelsen selv. Fra og med inntektsåret 2015 vil det bli innført rapporteringsplikt for idrettsforeninger, sportsklubber og andre foreninger på samme måte som for barnehager og skolefritidsordninger etter reglene i Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt 17. september 2013 nr. 1092 § 5-9-40.

Uttalelsen finnes på Skattenett under "Skatt" og på skatteetaten.no.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Foreldrefradrag" punkt 3.2.1 side 568. 

14 Formue

14.1 Sikkerhetsventilen og formuesverdien for næringseiendom økes

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven § 4-10 første ledd siste punktum endret. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeider er Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 3.1 og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) kap. 4 og Innst. 4 L (2013-2014) kap. 4. 

Lovendringen innebærer at verdien av næringseiendom for inntektsåret 2014 skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 72 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

FSFIN § 4-10-4 femte ledd er endret slik at formuesverdien for næringseiendom for inntektsåret 2014 økes fra 50 prosent til 60 prosent av eiendommens beregnede utleieverdi. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Formue" punkt 8 side 582.

15Fusjon over landegrensene

Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 14-48 fjerde ledd endret. Endringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeider er Prop 1 LS (2014-2015) kap 10 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 8.

Det følger av skatteloven § 14-48 fjerde ledd at skattytere som er eller blir hjemmehørende i en EØS-stat kan fortsette å inntektsføre negativ saldo i gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter vanlige regler. Dette gjelder også når skatteplikten til Norge opphører ved en fusjon etter skatteloven § 11-11, jf. skatteloven § 14-48 femte ledd. Det er imidlertid et vilkår at det stilles sikkerhet svarende til skatteforpliktelsen. Endringen i § 14-48 fjerde ledd innebærer at det for skattytere som er eller blir hjemmehørende i EØS bare skal kreves sikkerhet dersom det foreligger en reell risiko for at skatten ikke kan inndrives.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Fusjon over landegrensene" punkt 2.10.2 side 653.

Om opphør av skatteplikt ved fisjon over landegrensene, se punkt 12 ovenfor.

16Gaver til frivillige organisasjoner – økning av beløpsgrensen

Ved lov 13. desember 2013 nr. 127 ble skatteloven § 6-50 endret. Forarbeider er Innst. 4 L (2013-2014) punkt 34.1.1.

Beløpsgrensen for fradrag for gave til frivillig organisasjon mv. er endret fra kr. 12 000 til kr 16 800 fra og med inntektsåret 2014.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Gaver og tilskudd utenfor arbeidsforhold" punkt 8.3.1 side 668.

17Gjeldsettergivelse - fremføring av underskudd

Finansdepartementet har i brev 27. juni 2014 til Sivilombudsmannen avgitt en uttalelse om på hvilket tidspunkt en skyldners gjeld anses ettergitt slik at retten til å fremføre underskudd etter skatteloven § 14-6 annet ledd avskjæres.        

Skatteloven § 14-6 annet ledd lyder: "Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet." 

Finansdepartementet legger i uttalelsen til grunn at en skyldners gjeld ikke kan anses ettergitt før ved utløpet av en eventuell gjeldsordningsperiode, jfr. gjeldsordningsloven § 4-2 første ledd og § 5-2 fjerde ledd. Praksisen i Skatteetaten har vært å anse gjelden for ettergitt på det tidligere tidspunktet da gjeldsordningen ble vedtatt. Skatteetaten har endret sin praksis i tråd med de nye retningslinjene fra Finansdepartementet. 

Se Lignings-ABC emnet "Gjeldsettergivelse, foreldelse mv." punkt 2 side 681.

18Jordbruk – allment

18.1 Arv og gave

Om opphevingen av arveavgiftsloven og innføring av kontinuitet ved arv og gaveoverføring, herunder om unntak på visse vilkår for bl.a. alminnelig gårdsbruk og skogbruk, se punkt 3 ovenfor. 

I tillegg til omtalen i Lignings-ABC 2014/15 emnet "Arv og gave – inngangsverdi og kontinuitet" side 124 flg. som det henvises til i punkt 3 ovenfor, er også aktuelle spørsmål knyttet til landbrukseiendom omtalt i emnet "Jordbruk allment" punkt 6 side 728 flg.

18.2 Hester

FIN har i Prop. 1 LS (2013-2014) punkt 26 behandlet spørsmålet om kriteriene fornår hestehold skal anses som næring/virksomhet. 

Departementet viser til at hestebransjen (de som driver med trav- og galoppsport) samlet sett har små utsikter til å gå med overskudd, men legger til grunn at disse aktørene skal behandles etter de alminnelige kriteriene ved vurderingen av når det foreligger virksomhet.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Jordbruk allment", side 740 punkt 10.30.1.

19Jordbruk – realisasjon 

19.1 Latent skatt – forholdet til skattefritaksbestemmelsen i skatteloven § 9-13

Skattedirektoratet har i uttalelse 24. september 2014 (inntatt i Utv. 2014 side 1799) angitt en metode for verdsetting av latent skatt ved beregning av vederlaget ved overtakelse av formuesgoder eller virksomhet ved arv, gave eller gavesalg. Latent skatt eller latent skattefordel skal tas med i beregningen av vederlaget for alminnelig gårdsbruk eller skogbruk ved vurderingen av om skattefritaksregelen i skatteloven § 9-13 kommer til anvendelse. Vederlaget tillagt latent skatteforpliktelse eller fratrukket latent skattefordel kan ikke overstige tre fjerdedeler av antatt salgsverdi. 

Latent skatteplikt eller skattefordel som er knyttet til virksomhet, er en skatteposisjon som følger virksomheten og overtas av den som overtar denne.  Se Metode for beregning av latent skatt 

20Kommuner – skatteplikt for konkurranseutsatt avfallshåndtering

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 er det i skatteloven § 2-5 annet ledd gitt en ny bokstav c om skatteplikt for kommuners avfallshåndtering. Lovendringen trådte i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Forarbeider er Prop.1 LS (2013-2014) kap. 11 og Innst.4 L (2013-2014)kap. 21.  Skatteplikten gjelder inntekt knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering.

Skatteplikten omfatter alle stadier i avfallsprosessen, herunder:

• innsamling
• transport
• mottak
• oppbevaring
• behandling og
• etterkontroll av avfall mv.

Videre foreligger det skatteplikt for inntekt fra omsetning og levering av produkter avavfall, herunder elektrisk energi og fjernvarme mv.

Skatteplikten gjelder ikke håndtering av husholdningsavfall fra kommunens egneinnbyggere som utgjør kommunens lovpålagte plikt etter forurensningsloven §§ 29, 30og 31, jf. § 34. Skattefriheten gjelder for alle stadier i avfallsprosessen for slikt avfall.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Kommuner" punkt 4.2 side 786.

21Kostnader – allment om fradrag

21.1 Aktiveringsplikt eller direkte fradragsrett for kostnader til leting som oljeselskap er forpliktet til å foreta etter lete- og utvinningstillatelse

Høyesterett har i dom 12. februar 2014 inntatt i Utv. 2014 side 463 (Rt. 2014/108) (Statoil) konkludert med at et oljeselskaps kostnader til å oppfylle leteforpliktelser som hovedregel ikke kan anses som en del av vederlaget for utvinningstillatelsen. Slike kostnader må anses fortløpende forbrukt og således være gjenstand for direkte fradragsføring etter hvert som de påløper. Aktiveringsplikt vil først foreligge fra det tidspunktet det blir gjort et drivverdig funn og det er sannsynlig at det blir feltutbygging. Kostnader som påløper etter dette tidspunktet til ytterligere undersøkelser og utbygging, må anses å skape varige verdier, og vil dermed være aktiveringspliktige.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Kostnader – allment om fradrag" punkt 3.1 side 804.

22Lån fra arbeidsgiver/eget selskap

22.1 Ikke-reelt lån – varierende saldo

Skattedirektoratet har den 10. oktober 2014 avgitt en uttalelse (inntatt i Utv. 2014 side 1793) om omklassifisering av ikke-reelle lån. Uttalelsen angir konkret den skattemessige behandlingen i noen typetilfeller hvor et ikke-reelt lån omklassifiseres til lønn eller utbytte, og hvor det opplyste mellomværende har variert fra år til år.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Lån fra arbeidsgiver/eget selskap" side 866 punkt 5.4.2.

23Merkostnader

23.1 Merkostnader for skattyter med hjem i annen stat

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 er hjemmelsbestemmelsen i skatteloven § 6-13 tredje ledd endret. Forarbeidene til endringen er Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 3.9 og Innst. 4 L (2013-2014) punkt 13. FSFIN § 6-13 B er også endret ved forskrift. 19. desember 2013 nr. 1638. 

Med virkning fra inntektsåret 2014 er begge bestemmelsene utvidet fra å omfatte personer med hjem i EØS-området, til også å omfatte personer med hjem utenfor EØS-området. Fradragsretten for merkostnader og besøksreiser omfatter etter dette også personer med hjem utenfor EØS-området. Tidligere praksis gikk ut på at skattyter med hjem utenfor EØS- området ikke hadde rett til reisefradrag, jf. Ot.prp. nr. 1 (1998-1999) punkt 12.3. 

Videre er det foretatt en tilpasning i FSFIN § 6-13-11, slik at en person som er skattepliktig til Norge etter petroleumsskatteloven skal kunne kreve fradrag for pendlerutgifter selv om han ikke anses å ha bolig i Norge.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Merkostnader – pendler med hjem i utlandet" side 881 flg.

23.2 Endring av reglene for besøksreiser og arbeidsreiser

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 er skatteloven § 6-44 endret. Endringen trådte i kraft fra og med inntektsåret 2014. 

Forarbeidene til endringen er Prop. 1 LS (2013–2014) punkt 3.9 og Innst. 4 L (2013-2014) punkt 13. 

Det er i skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum fastsatt et tak på samlet reiselengde i året for å begrense fradraget for svært lange reiser til hjem innenfor EØS-området. I annet ledd er det gitt særlige regler for reiser til hjem utenfor EØS-området med beløpsbegrensning for samlet årlig fradrag. Se for øvrig punkt 23.1 ovenfor om endring av skatteloven § 6-13 tredje ledd og FSFIN § 6-13 B. 

Fradragsretten etter skatteloven § 6-44 må avgrenses mot yrkesreiser, som vil være fradragsberettigede etter § 6-1, jf. §§ 6-12 og 6-13. Fradraget for yrkesreiser vil ikke være underlagt begrensningen av reiselengde/beløpsbegrensningen i § 6-44. 

Endringen i skatteloven § 6-44 første ledd innebærer at for pendlere som har bolig innenfor EØS-området begrenses reisefradraget til en maksimal samlet årlig reiseavstand på 75 000 km. For pendlere med hjem utenfor EØS-området gis det etter § 6-44 annet ledd kun fradrag for faktiske dokumenterte utgifter til transport, dvs. at reisefradraget for disse skattyterne ikke skal kunne fastsettes etter sjablongreglene (reiseavstandsmodellen). Ved dokumentert bruk av egen bil skal satsene i reiseavstandsmodellen likevel benyttes til å beregne fradraget for pendlere med hjem utenfor EØS-området. Samlet årlig fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter som overstiger 92.500 kroner i året, og er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15.000 kroner.

Se Lignings-ABC 2014/2015 emnet "Merkostnader – besøksreiser til hjemmet" punkt 4 side 877 flg.

24Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon

Ved lov 13. desember 2013 nr. 106 ble det gitt en ny lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven). Som følge av innføringen av tjenestepensjonsloven er det foretatt endringer i skatteloven § 4-2 annet ledd, § 6-46 og § 6-47. Forarbeider er Prop. 199 L (2012-2013) og Innst. 35 L (2013-2014).

Det er i Lignings-ABC inntatt et eget emne som omtaler den skattemessige behandlingen av tilskudd til tjenestepensjon og rettigheter etter tjenestepensjonsloven. Tjenestepensjon er i utgangspunktet en arbeidsgiverfinansiert pensjonsforsikringsordning, men det kan avtales at arbeidstaker skal betale årlige tilskudd som ikke kan settes høyere enn halvparten av lovens grenser for årlige tilskudd for lønn inntil 12 G, jf. tjenestepensjonsloven § 4-17. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Pensjon i arbeidsforhold – tjenestepensjon" side 964 flg. 

25Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser

25.1 Ny overgangsstønad til enslig forsørger skattlegges som lønn

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a annet punktum og § 17-1 første ledd bokstav c endret. Ved lov 13. desember 2013 nr. 115 ble folketrygdloven § 3-15 bokstav b og § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav b og nr. 2 bokstav g endret. Endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2014. Endringsloven VIII har særlige regler om virkningstidspunktet, se nedenfor. 

Forarbeider til endringene er Prop. 1 LS (2013-2014) kap. 3.5, Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) punkt 3.6 og Innst. 4 L (2013-2014) punkt 10.

Overgangsstønad til enslig forsørger etter folketrygdloven § 15-6 utmåles etter nye regler når overgangsstønaden er innvilget 1. april 2014 eller senere, og den skal skattlegges etter reglene om lønnsbeskatning. Endringen gjelder kun nye mottakere av overgangsstønad. Innrapporteringen fra NAV (riktig kodevalg i LTO og inntektskategori i ny a-melding) vil være avgjørende for den skattemessige behandlingen i den forhåndsutfylte selvangivelsen. 

"Ny mottaker” vil være en som har søkt om og fått vedtak om overgangsstønad 1. april 2014 eller senere. Det vil også omfatte mottaker som har søkt etter 1.april 2014 og som får innvilget stønad med tilbakevirkning for perioder forut for 1. april.

Lønnsbeskatningen medfører at overgangsstønaden blir pensjonsgivende inntekt. Det beregnes trygdeavgift mellomsats og minstefradrag som for lønn. Rett til skattebegrensning faller bort. 

Med lønnsbeskatning av overgangsstønaden oppnås lik beskatning med andre ytelser fra folketrygden som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd (fra 2015) og lik beskatning av enslige forsørgere uavhengig av om de mottar overgangsstønad eller ikke. Mottakere av overgangsstønad får samme skatteverdi av rentefradraget som andre skattytere.

Endringen (lønnsbeskatning) fra 2014 gjelder ikke skattytere som har fått utmålt overgangsstønad etter de tidligere reglene, dvs. de som:

• har fått et vedtak om overgangsstønad før 1. april 2014, selv om stønaden løper ut over 31. mars 2014,
• har søkt om og fyller vilkårene for overgangsstønad før 1. april 2014, 
• har fått avslag på søknad om overgangsstønad før 1. april 2014, og får vedtaket omgjort etter 31. mars 2014, 
• har mottatt overgangsstønad før 1. april 2014 på bakgrunn av krav framsatt før 1. april 2014, og gjenopptar stønadsperioden etter avbrudd eller 
• har et vedtak om overgangsstønad hvor stønadsperioden utløper før 1. april 2014, men hvor stønadsperioden kan forlenges eller utvides etter unntaksbestemmelser

Den "gamle" overgangsstønaden skal fortsatt skattlegges som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattebegrensning. (Fra 2017 skal all overgangsstønad til enslig forsørger skattlegges som lønn). 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Minstefradradrag" punkt 3.1.3 og 3.1.5 side 906, emnet "Personinntekt – lønn, pensjon, introduksjonsstønad og visse trygdeytelser" punkt 8 side 975, emnet "Personinntekt – trygdeavgift/pensjonspoeng" punkt 4.2.3 side 984 og emnet "Skattebegrensning – lav alminnelig inntekt eller liten skatteevne" punkt 1.1.1 side 1128.

26Realisasjonsbegrepet

Høyesterett har i dom 17. september 2014 inntatt Utv. 2014 side 1702 (Rt. 2014/822) (Bonheur ASA/Ganger Rolf ASA) lagt til grunn at en konvertibel obligasjon måtte anses realisert når innehaver frafalt retten til å konvertere fordringen til aksjer. Et obligasjonslån til et selskap var kombinert med adgang for långiverne til å konvertere fordringen til aksjer i selskapet til en fastsatt kurs. Obligasjonseierne fikk senere tilbud om å delta i en rettet emisjon i selskapet til samme kurs mot å frafalle retten til å konvertere fordringen til aksjer.

Høyesterett kom til at differansen mellom børskurs og tegningskurs var skattbar inntekt for obligasjonseiere som benyttet seg av tilbudet. Endringsavtalen innebar at den konvertible obligasjonen ble omdannet til et annet finansielt instrument, som følge av at fordringen og tegningsretten ble skilt fra hverandre. Skattemessig innebar dette en realisasjon av den konvertible obligasjonen. Fritaksmetoden kom da ikke til anvendelse siden denne ikke omfatter konvertible obligasjoner.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Realisasjonsbegrepet" punkt 3.2.1 side 991 og emnet "Fritaksmetoden" punkt 3.11.3 side 635.

27Rentekostnader – fradragsbegrensning i interessefellesskap

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven § 6-41 endret. Ny bestemmelse trådte i kraft straks og gjelder fra og med 2014.  

Forarbeidene til lovendringen er Prop. 1 LS (2013-2014) kap. 4, Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) ogInnst. 4 L (2013-2014) kap. 14.

Reglene om begrensning av fradrag for renter som skattyter betaler til nærstående gjelder, med visse unntak, for aksjeselskaper og øvrige selskaper og innretninger som er egne skattesubjekter. I tillegg omfattes deltakerlignede selskaper, NOKUS-selskaper og selskaper og innretninger som har begrenset skatteplikt til Norge. 

Reglene innebærer at det ikke gis fradrag for rentekostnader betalt til nærstående som overstiger 30 % av en særskilt beregnet resultatstørrelse. Ved fastsetting av rammen for rentefradraget tas det utgangspunkt i alminnelig inntekt/årets udekkede underskudd etter fradrag for framførbart underskudd. Renter betalt til uavhengige tredjeparter skal ikke begrenses, men kan fortrenge fradrag for interne renter. Begrensningen beregnes individuelt for hver enkelt skattyter. Begrensning av rentefradraget skal ikke foretas dersom netto rentekostnader i selskapet er kr 5 mill. eller lavere. Renteinntekter vil være skattepliktig for kreditor selv om debitor kan ha begrenset fradragsrett for rentekostnader.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Rentekostnader – fradragsbegrensning i interessefellesskap", side 1054 flg.

28Skattefrie institusjoner – forskningsinstitusjoner 

Skattedirektoratet har 28. mars 2014 avgitt en prinsipputtalelse om forskningsinstituttenes skattemessige stilling, herunder om klassifisering av instituttenes aktiviteter og vurdering av noen sentrale momenter ved anvendelsen av skattefritaket i skatteloven § 2-32. Uttalelsen er tatt inn i Utv. 2014 side 1027.

Forskningsinstituttene er en uensartet gruppe, som omfatter både teknisk-industrielle institutter, miljø- og utviklingsinstitutter, samfunnsvitenskapelige institutter, regionale institutter og primærnæringsinstitutter. Det er store variasjoner, både med hensyn til hva slags aktivitet de driver med og hvordan de er finansiert, se blant annet beskrivelse i Ot.prp.nr.1 (2007-2008) punkt 22.3.

Et viktig moment ved vurderingen av om forskningsinstituttet har erverv til formål vil være hvilken aktivitet instituttet utøver, f.eks. om det er forskning til selvkost eller forskning som genererer fortjeneste. Finansieringen av virksomheten er ett av flere relevante momenter ved vurderingen av hvorvidt instituttet har erverv til formål. Det må alltid foretas en konkret helhetsvurdering.

For å oppnå likebehandling av forskningsinstituttene gir Skattedirektoratet i uttalelsen en anvisning på hvordan enkelte aktiviteter som ikke er vurdert tidligere, og som er vanlige for mange forskningsinstitutter, normalt skal klassifiseres. Klassifiseringen tar utgangspunktet i hovedregelen i skatteretten om at en fordel vunnet ved virksomhet er skattepliktig.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Skattefrie institusjoner" punkt 3.3.3 og punkt 3.4.14 side 1144 og 1148.

29Skogbruk

29.1 Skog som virksomhet  

Skattedirektoratet har 13. juni 2014 avgitt en uttalelse om virksomhetsbegrepet i skogbruk. Uttalelsen er inntatt i Utv. 2014 side 1454.

Skatteloven § 14-81 angir metoden for gjennomsnittsligning av skogbruk. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses ikke som skogbruk etter denne paragrafen, jf. sjette ledd. I ligningspraksis har dette vært tolket slik at skogbruk over dette nivået anses som virksomhet. I Lignings-ABC er omfanget av såkalt husbehovskog i en årrekke angitt til 3-5 m3 årlig tilvekst. Som følge av dette er skog som har årlig tilvekst over 3-5 m3 etter ligningspraksis ansett som virksomhet. 

Skattedirektoratet har arbeidet med å utarbeide nye retningslinjer for å bringe praksis mer i samsvar med alminnelige krav til næringsvirksomhet. I Meld. St. 2 (2013-2014) (revidert nasjonalbudsjett) varsler regjeringen at den vil gjennomgå beskatningen for landbruket med sikte på å gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig og slik at endringer i landbruksbeskatningen kan knyttes opp mot oppfølgingen av Scheel-utvalgets utredning. I påvente av den bredere gjennomgangen har Skattedirektoratet derfor stoppet arbeidet med omlegging av etablert praksis. Skattedirektoratet vil likevel normalt ikke kreve overprøving av skatteklagenemndsvedtak der skog med tilvekst over 3-5 m3 etter en helhetsvurdering ikke er ansett som virksomhet.  Se prinsipputtalelsen skog som virksomhet.

29.2 Gjennomsnittsligning

Skattedirektoratet har 2. april 2014 avgitt en uttalelse om hvordan begrepene "hele kalenderår" og "overdragelsesåret" i skatteloven § 14-81 skal forstås. Uttalelsen er inntatt i Utv. 2014 side 1023.

Skatteloven § 14-81 første ledd bokstav a skal forstås slik at med "de siste fem hele kalenderår" menes perioden fra og med 1. januar i året etter overdragelsesåret til og med 31. desember i år fem. Skatteloven § 14-81 fjerde ledd bokstav a skal forstås slik at med "overdragelsesåret" menes tidsperioden fra og med 1. januar til og med 31.desember samme året. Inntekt i overdragelsesåret skal holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for avhender og erverver. Denne rettsanvendelsen vil bli praktisert fra og med inntektsåret 2014. Se prinsipputtalelsen hva som er et helt år etter skatteloven

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Skogbruk", punkt 15.1 side 1169

29.3 Skogsveier

Det er tatt inn presiseringer i Lignings-ABC 2014/15 om skattemessig behandling av vei som for en del brukes i skogbruksvirksomheten, men hvor denne bruken utgjør mindre enn halvparten av den totale bruken.

En forholdsmessig del av kostnader til vedlikehold mv. kan fradragsføres i skogbruksvirksomheten. Dette gjelder også kostnader til asfaltering av tidligere asfaltert vei. Hvis veien er driftsmiddel i annen inntektsgivende aktivitet, må den andelen av vedlikeholdskostnadene som belastes skogbruket, tilbakeføres/inntektsføres i den andre inntektsgivende aktiviteten.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Skogbruk" punkt 16.31 side 1178.

30Særfradrag - sykdom eller svakhet

30.1 Særfradrag for store sykdomskostnader

Ved lov 9. desember 2011 nr. 52 ble bestemmelsen i skatteloven § 6-83 om særfradrag for sykdomskostnader opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2012, og det ble gitt overgangsregel om utfasing av særfradraget.  Forarbeider til lovendringen er Prop. 1 LS (2011-2012) kap. 8 og Innst. 4 L (2011-2012) kap. 3. 

Etter overgangsregelen skal skattyter som har fått særfradrag for store sykdomsutgifter etter skatteloven § 6-83 både for inntektsåret 2010 og 2011, gis særfradrag på tilsvarende vilkår fra og med inntektsåret 2012. Overgangsregelen gjelder inntil den oppheves ved en senere lovendring. Finansdepartementet har gitt nærmere regler i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.  Forskriften er endret ved forskrift 17. desember 2013 nr. 1564.

For inntektsåret 2014 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter (tilsvarende sats som for inntektsåret 2013). Denne reduksjonen foretas maskinelt gjennom systemet for ligning.

Det gis ikke særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig pådratt i 2012 eller senere. Dette gjelder selv om skattyter fikk særfradrag for slike utgifter ved ligningen for 2010 og 2011.

Det kan fortsatt kreves særfradrag for sykdomsutgifter til ombygging/tilpasning av bolig for inntektsåret 2014 hvis utgiftene er pådratt før inntektsåret 2012, og skattyter ved likningen for inntektsåret 2011 eller tidligere har fått godkjent en fordeling av utgiftene til fradrag over flere inntektsår.Fradrag for slike utgifter gis fullt ut, og skal ikke reduseres til 67 % av kostnadene.

Det fremgår av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) at det skal utredes en ny ordning som er enklere å forholde seg til og å administrere. Videreføringen på 2013-nivå skal gjelde helt til en ny ordning kan tre i kraft.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Særfradrag – sykdom eller svakhet" side 1210 flg.

31Tilleggsskatt

Det er tatt inn enkelte presiseringer i Lignings-ABC 2014/15 i emnet "Tilleggsskatt". 

31.1 Beregning av tilleggsskatt der skattyter har gitt feil opplysninger i selvangivelsen, men korrekte opplysninger i vedlegg/skjemaI

Lignings-ABC 2014/15 er det presisert at dersom skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i en post i selvangivelsen, men tallene i en tilsvarende post i et annet skjema er korrekt, vil dette normalt anses som en unnskyldelig feil ved utfyllingen av selvangivelsen. Forutsetningen er at feilen fremkommer uten nærmere sammenstillinger og at feilen ikke fremstår som bevisst.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Tilleggsskatt", punkt 3.11.4 side 1279.

31.2 Beregning av tilleggsskatt der fradragsretten er avskåret i medhold av skatteloven § 6-51

I tilfeller hvor skattyter urettmessig har fradragsført kostnader i strid med skatteloven § 6-51 ombetaling via bank som vilkår for fradragsrett, må det vurderes om skattyter har gitt tilstrekkelige opplysninger til at skattekontoret har hatt en oppfordring til å undersøke fradragsretten nærmere. Det er presisert i Lignings-ABC 2014/15 at det ikke skal foretas avkortning i beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt for kostnader som ikke er fradragsberettiget etter skatteloven § 6-51. Dette gjelder også der inntekten er fastsatt ved skjønn.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Tilleggsskatt", punkt 4.11 side 1285.

31.3 Redusert sats for tilleggsskatt dersom det foreligger tredjemannsopplysninger ved ligningsbehandlingen

Har skattyter gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen, men det ukrevet er levert tredjemannsoppgave etter ligningsloven kap. 5 eller 6 for det aktuelle forholdet, førskatteoppgjøret er sendt skattyter, er satsen for tilleggsskatt 10 %, jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1 annetpunktum. Det er nå presisert i Lignings-ABC at dette også gjelder opplysninger som er innrapportert, men ikke forhåndsutfylt på selvangivelsen, for eksempel opplysninger fra VPS.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Tilleggsskatt", punkt 5.2 side 1287.

31.4 Skjerpet tilleggsskatt - redusert sats ved erkjennelse 

Har skattyter ved erkjennelse bidratt til å avklare de faktiske forholdene, skal det anvendes15 % skjerpet tilleggsskatt for den delen av inntektsforhøyelsen som skattyter har erkjent. Det er presisert i Lignings-ABC 2014/15 at det med erkjennelse for eksempel menes at skattyter bekrefter beregningsforslag i bokettersynsrapport eller at skattyter sender dokumentasjon som underbygger forslaget til inntektsfastsettelse. Det anses normalt ikke som tilstrekkelig at skattyter kun har erkjent skjønnsadgang. Den reduserte satsen skal også benyttes om skattekontoret har avklart de faktiske forholdene før erkjennelsen. Erkjennelsen må foreligge før vedtak, ev. utkast til vedtak i første instans er sendt skattyter.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Tilleggsskatt", punkt 6.5.2 side 1290.

32Tilsidesettelse

Høyesterett har i dom 12. mars 2014 inntatt i Utv. 2014 side 758 (Rt 2014/227), (Conoco Phillips II)) vurdert om det forelå uttak av en leiekontrakt etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav f fjerde ledd, og om det skattemessig forelå salg av fast eiendom istedenfor aksjesalg ved anvendelse av ulovfestet gjennomskjæring. 

Høyesterett fant at uttak først foreligger når driftsmidlet disponeres til annet formål enn sokkelvirksomheten og avgjørelsen om dette er effektuert. Høyesterett fant at verken beslutningen om at eiendommen skulle selges eller etterfølgende aktivitet for å finne frem til en fremleietaker var tilstrekkelig til å utgjøre et "uttak" av leiekontrakten. Retten la til grunn at uttaket forelå ved frikjøpet av leieforpliktelsen, og at oljeselskapet dermed hadde krav på fradrag for frikjøpsbeløpet i særskattepliktig inntekt.

Selskapet eide et aksjeselskap som både hadde en fast eiendom og andre driftsmidler. Selskapet valgte å fisjonere ut eiendommen og selge aksjene i det nye eiendomsselskapet. 

Oljeselskapets salg av aksjene i eiendomsselskapet var i utgangspunktet fritatt for skatt i henhold til skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden). Skulle selskapet likevel skattlegges for den gevinsten som oppstod ved transaksjonen, måtte dette forankres i den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.

Staten mente at selskapet illojalt omgikk skattereglene når det – etter at salg av eiendommen var avtalt – besørget fisjon av aksjeselskapet med etterfølgende skattefritt aksjesalg.

Høyesterett la til grunn at skattebesparelsen oppnådd ved den valgte transaksjonsrekken var den klart viktigste motivasjonen. Likevel var det samtidig klart at etter en totalvurdering stred transaksjonen ikke mot skattereglenes formål. Aksjeinntekten var ikke tatt ut av selskapssektoren, og kjedebeskatning var unngått i tråd med fritaksmetodens formål. Ulovfestet gjennomskjæring kunne dermed ikke anvendes. Tidsmomentet ga heller ikke transaksjonen et illojalt preg. En ellers akseptabel fremgangsmåte kunne ikke bli illojal og gjenstand for gjennomskjæring bare fordi fisjonen og salget skjedde tilnærmet samtidig.

Ved totalvurderingen fant Høyesterett videre at det ikke kunne ses bort fra at lovgiveren med åpne øyne hadde innført et regelverk som innbød til nettopp den organisasjonsformen og fremgangsmåten som i den aktuelle sak. Samtidig hadde lovgiveren ved to anledninger avstått fra å lovfeste regler som kunne begrense rekkevidden av skattefritaket dersom det var ønskelig. I en slik situasjon burde man være varsomme med å anvende den ulovfestede gjennomskjæringsregelen, blant annet ut fra hensynet til forutberegnelighet.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Tilsidesettelse" punkt 5.3 side 1303 og punkt 5.5 side 1304.

33Utland

33.1 Nye skatteavtaler

33.1.1 Skatteavtaler med virkning for 2014

Det er inngått ny skatteavtale med Malta (tatt inn i Prop. 137 S (2011-2012)). Skatteavtalen med Malta trådte i kraft 14. februar 2013 og fikk virkning fra 1. januar 2014. 

Det er inngått ny skatteavtale med Storbritannia (tatt inn i Prop. 94 S (2012-2013)). Skatteavtalen med Storbritannia trådte i kraft 17. desember 2013 og fikk virkning fra 1. januar 2014. 

Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Nederland (tatt inn i Prop. 130 S (2012-2013)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Nederland trådte i kraft 30. november 2013 og fikk virkning fra og med 1. januar 2014. 

Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Belgia (tatt inn i Prop. 35 S (2009-2010)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Belgia trådte i kraft 17. juli 2013 og fikk virkning fra 1. januar 2014. Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. 

Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Jamaica (tatt inn i Prop. 62 S (2012-2013)). Den viktigste endringen gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker. Den nye bestemmelsen om utveksling av opplysninger fikk virkning fra og med 12. september 2013, samme dag som protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Jamaica trådte i kraft. I tillegg er artikkel 29 om begrensninger av fordeler oppdatert. Denne endringen fikk virkning fra 1. januar 2014. 

Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Polen (tatt inn i Prop. 145 S (2011-2012)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Polen trådte i kraft 2. april 2013 og fikk virkning fra 1. januar 2014. Endringene gjelder beskatningen av polske sjøfolk. 

Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Østerrike (tatt inn i Prop. 58 S (2009-2010)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Østerrike trådte i kraft 1. juni 2013 og fikk virkning fra 1. januar 2014. Endringene gjelder adgangen til å utveksle opplysninger i skattesaker.

33.1.2 Skatteavtaler med virkning for 2015

Det er inngått ny skatteavtale med Kypros (tatt inn i Prop. 46 S (2013-2014)). Skatteavtalen med Kypros trådte i kraft 8. juli 2014 og fikk virkning fra 1. januar 2015. 

Det er inngått en protokoll om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Tyskland (tatt inn i Prop. 190 S (2012-2013)). Protokollen om endringer i skatteavtalen mellom Norge og Tyskland trådte i kraft 24. juni 2013 og fikk virkning fra 1. januar 2015.

33.2 Avtaler om utveksling av opplysninger i skattesaker

33.2.1 Avtaler med virkning fra 2014

Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Panama (tatt inn i Prop. 61 S (2012-2013)). Avtalen trådte i kraft 20. desember 2013. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2014, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår på eller etter 1. januar 2014. Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Panama, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift.

33.2.2 Avtaler med virkning fra 2015

Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Costa Rica (tatt inn i Prop. 36 S (2011-2012)). Avtalen trådte i kraft 13. april 2014. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2015, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår som oppstår på eller etter 13. april 2014. Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Costa Rica, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift.

Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Niue (tatt inn i Prop. 27 S (2013-2014)). Avtalen trådte i kraft 28. mai 2014. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2015, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår som oppstår på eller etter 28. mai 2014. Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Niue, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift.

Det er inngått en avtale om utveksling av opplysninger i skattesaker med Uruguay (tatt inn i Prop. 56 S (2011-2012)). Avtalen trådte i kraft 30. januar 2014. Avtalen har tilbakevirkende kraft for straffbare skattesaker. I alminnelige skattesaker har avtalen virkning fra og med inntektsåret 2015, eller der det ikke er noen skatteperiode for skattekrav som oppstår som oppstår på eller etter 30. januar 2014. Avtalen omfatter alle skatter som skrives ut i Norge og Uruguay, dvs. bl.a. inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift. 

33.3 Informasjonsutvekslingsavtale

Det er inngått en avtale mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act) (tatt inn i Prop. 138 S (2012-2013)). Avtalen trådte i kraft 27. januar 2014 og har virkning fra 1. juli 2014

34Utland – bosatt hjemmehørende i Norge (allment)

34.1 Deltakere i norsk-kontrollerte selskaper i lavskatteland (NOKUS)

Høyesterett har i dom 6. mars 2014, inntatt i Utv. 2014 side 749 (Rt. 2014/196), behandlet spørsmålet om Singapore skulle anses som et lavskatteland i relasjon til fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a, jf. § 10-63. Høyesterett kom til at Singapore skulle anses som et lavskatteland.

Høyesterett tok i dommen stilling til hvilke inntekter som skal inngå i sammenligningsgrunnlaget ved vurderingen av om det foreligger et lavskatteland, herunder om skatteavtaler er relevante ved lavskattelandvurderingen.  Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens oppsummering av hvordan uttrykket lavskatteland skal forstås. Det skal ved lavskattelandvurderingen foretas en generell sammenligning mellom den effektive skattesatsen på den alminnelige inntektsskatten for selskapet i det aktuelle året. I denne vurderingen skal det gjøres tilpasning til det aktuelle selskap og den bransjen selskapet opererer i. Det er dermed det effektive skattenivå for den type selskap man står overfor som skal sammenlignes. Forhold som ikke er bransjetypiske, men av mer konkret individuell art, skal det i utgangspunktet ikke tas hensyn til. Høyesterett tok deretter stilling til hvilke inntekter som skulle inngå i sammenligningsgrunnlaget i den konkrete saken. Høyesterett tok utgangspunkt i at det aktuelle selskapet var et typisk holdingselskap som primært tar sikte på langsiktig forvaltning av sine eierinteresser i underliggende riggselskap. Høyesterett anså at dette innebar at det i all hovedsak er fremtidige inntekter i form av utbytte som er hovedinteressen bak etableringen av selskapet. Inntekter ved salg av aksjer fremsto etter Høyesteretts oppfatning ikke som en typisk inntektskilde. For denne type selskap skulle dermed utbytteinntekter, men ikke aksjegevinster, medtas i sammenligningsgrunnlaget.

Høyesterett kom videre til at skatteavtalen ikke skal hensyntas ved sammenligningen av de to lands skattenivå. Høyesterett anså at ordlyden i skatteloven § 10-63 taler for at avtalens bestemmelse om dividende må tas i betraktning, jf. formuleringen «ville ha blitt ilignet». Når utbytteinntekter ikke kommer til beskatning i Norge, inngår ikke denne inntekten i den inntekt som selskapet lignes for. Høyesterett sluttet imidlertid fra en mer allmenn betraktning at skatteavtaler ikke skal trekkes inn ved den sammenligningen av nasjonale skattenivåer som skal foretas etter skatteloven § 10-63. Høyesterett la avgjørende vekt på at dette synes forutsatt dersom NOKUS-reglene ses samlet. Høyesterett viste i denne sammenhengen til skatteloven § 10-64 som gjelder begrensning i skatteplikten/fradragsretten som følge av skatteavtale eller EØS-avtalen. Etter denne bestemmelsens bokstav a, skal NOKUS-beskatning ikke foretas når «selskapet eller innretningen er omfattet av avtale Norge har inngått med annen stat til unngåelse av dobbeltbeskatning, og selskapets eller innretningens inntekter ikke hovedsakelig er av passiv karakter». NOKUS-beskatning kan med andre ord foretas overfor selskap i land som Norge har skatteavtale med så sant inntektene hovedsakelig er av passiv karakter. Dette var forutsatt i lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 16 (1991-1992) punkt 6.12, og en slik praktisering av NOKUS-reglene var også i samsvar med OECD-kommentaren til mønsteravtalen om CFC-beskatning. Det var derfor etter Høyesteretts syn ikke riktig å trekke inn skatteavtalen i lavskattelandvurderingen ved NOKUS-beskatning, og det samme måtte gjelde ved avgjørelsen av om unntaket fra fritaksmetoden får anvendelse. 

Se Lignings-ABC 2014/2015 emnet "Utland – bosatt/hjemmehørende i Norge (allment)" punkt 8.2.2 side 1398 flg.

35Utland – bosatt/hjemmehørende i utlandet

35.1 Feil i sats kildeskatt – Brasil

Ved en feil er skattesatsen for kildeskatt på utbytte fra norsk selskap til aksjonær i Brasil oppgitt å være 15 % i Lignings-ABC 2014/15. Riktig sats skal være 25 %. Dette går fram av Tilleggsprotokoll Norge-Brasil St.prp. nr. 63 (1993-94), som er tilrådt fra Finans- og tolldepartementet 25. august 1994 og godkjent i Statsråd samme dag.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Utland bosatt/hjemmehørende i utlandet" punkt 17.3.7 side 1439.

36Utland – standardfradrag, merkostnader og fradrag ved begrenset skatteplikt

36.1 Merkostnader

Om nye regler fra og med inntektsåret 2014 vedr. fradrag for merkostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet i utlandet, herunder om begrensning knyttet til årlig reiselengde/beløpsbegrensning vedr. arbeidsreiser og besøksreiser til hjem i utlandet, se punkt 23 ovenfor. Om beløpsbegrensning for arbeidsgivers trekkfrie dekning av reisekostnader på besøksreiser, se punkt. 2.1 ovenfor.

37Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning

37.1 Feil i sats kildeskatt – Brasil

Ved en feil er skattesatsen for kildeskatt på utbytte fra selskap i Brasil til norsk aksjonær oppgitt å være 15 % i Lignings-ABC for 2014/15. Riktig sats skal være 0 %. Dette går fram av internretten i Brasil. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning" punkt 7 side 1489.

37.2 Kreditmetoden

37.2.1 Maksimalt kreditfradrag og gjeldsrenter

Ved forskrift fastsatt av Finansdepartementet 12. mars 2014 nr. 289 ble forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) endret. Hjemmel for endringen er skatteloven § 16-29. Endringen trådte i kraft straks.

Etter FSFIN § 16-29-4 skal inntekter og kostnader tilordnes Norge eller utlandet etter hvor inntekten rettmessig er oppebåret eller kostnaden rettmessig er pådratt ved beregningen av maksimalt kreditfradrag. Gjeldsrenter som er fradragsberettiget i Norge skal tilordnes Norge eller utlandet forholdsmessig etter hvor nettoinntekten er tilordnet.

Forskriften § 16-29-4 annet ledd bestemmer nå at skattyter som driver virksomhet i annen EØS-stat likevel kan tilordne gjeldsrenter etter hvor mye lånet har tilknytning til utlandsinntekten eller den norske globalinntekten. Dette gjelder dersom skattyter godtgjør at 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet i Norge. Dersom 90 prosent eller mer av gjeldsrentene er tilknyttet skattyters virksomhet utenfor Norge, skal gjeldsrentene tilordnes i tråd med dette. 

Endringen i § 16-29-4 annet ledd er i tråd med EFTA-domstolens avgjørelse i E-7/07 (Seabroker) og er en kodifisering av gjeldende rett, men nå med en bestemt angitt prosentterskel for gjeldsrentene for å omfattes.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning" punkt 4.10.10 side 1479.

38Fradrag for betalt kildeskatt på aksjeutbytte som er skattefritt etter skatteloven § 2-38 

Høyesterett har i dom 6. november 2014 inntatt i Utv. 2014 side 1999 (Rt. 2014/1057) (Telenor Mobile Communications AS, Telenor East Invest AS) behandlet spørsmålet om inntektsfradrag etter skatteloven § 6-24 for kildeskatt på utbytte som i Norge er skattefritt etter skatteloven § 2-38 (fritaksmetoden). Høyesteretts flertall kom til at fradragsretten ikke omfattet kildeskatt. Det ble vist til at skatteloven § 6-24 i motsetning til § 6-1 ikke viser til § 6-15 om skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. Retten la vekt på at kildeskatt er en kostnad som er et resultat av inntekten og ikke en kostnad som er pådratt for å skape den. Forarbeidene til § 6-24 ga ikke grunnlag for noen annen løsning. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet " Utland – unngåelse av dobbeltbeskatning" punkt 6 side 1488.

39Uttak fra norsk beskatningsområde

Ved lov 19. desember 2014 nr. 80 ble skatteloven § 9-14 niende ledd endret. Endringen innebærer at uttaksskatt for alle typer objekter betales i årlige rater over sju år. For immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander trer endringen i kraft med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014. For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser skal endringen tre i kraft for uttak fra og med 19. juni 2014. 

Forarbeider er Prop 1 LS (2014-2015) kap 10 og Innst. 4 L (2014-2015) kap 8. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Utland – uttak fra norsk beskatningsområde" punkt 1.1 side 1495 og punkt 9.1 side 1502.

40Uttak av formuesobjekter eller tjenester

40.1 Uttaksbeskatning av aksjeselskap for aksjonærs private bruk av selskapets eiendeler

Høyesterett har i dom 18. juni 2014 inntatt i Utv. Utv 2014 side 1225 (Rt. 2014/614) (Elysee) behandlet et spørsmål om uttaksbeskatning. Saken gjaldt spørsmål om beskatning av et aksjeselskap og en indirekte aksjonær (Aksjonæren) etter selskapets kjøp av en leilighet i Spania som ble leid ut til aksjonæren. Leiligheten ble ikke leid ut eller forsøkt leid ut til andre enn aksjonæren. 

Aksjonæren og hans samboer oppholdt seg i leiligheten i gjennomsnitt 4 uker per år. Aksjonæren la til grunn at 2 av ukene var ferie, og for disse ukene betalte han en leie på kr 10 000 pr. år. I forbindelse med oppholdet utførte aksjonæren tilsyn med eiendommen og sørget for vedlikehold.

Selskapet ble uttaksbeskattet for en skjønnsmessig fastsatt inntekt, jf. skatteloven § 5-2, jf. § 13-1. Aksjonæren ble utbyttebeskattet for fordelen, jf. skatteloven § 10-11. Høyesterett viste til at leiligheten faktisk og rettslig hadde vært til disposisjon for aksjonæren hele året, og at selskapets utgifter til leiligheten oversteg den leie han hadde betalt med et betydelig beløp. Mulighetene for salgsgevinst som følge av fremtidig verdistigning var ikke tilstrekkelig til å gjøre transaksjonen til en normal forretningsmessig disposisjon. Aksjonærens private interesser hadde vært motiverende for transaksjonen samlet sett.Dommen bygger på prinsippene fra HRD i Utv. 2003 side 819 (Rt. 2003/536) (Storhaugen Invest).

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet " Uttak av formuesobjekter og/eller tjenester" punkt 3 side 1516.

41Verdipapirer

41.1 Mengdegjeldsbrev – avgrensning

Det er i Lignings-ABC 2014/15 presisert nærmere hva som menes med mengdegjeldsbrev i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c. Et mengdegjeldsbrev vil alltid være et omsetningsgjeldsbrev. Om hva som er omsetningsgjeldsbrev, se gjeldsbrevloven § 11. 

Som mengdegjeldsbrev anses ihendehaverobligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev som det utstedes mange av i sammenheng og med lik tekst, herunder samme pålydende. Det er imidlertid ikke noe krav at gjeldsbrevet har vært omsatt eller er egnet for omsetning i organiserte markeder. Se HRD i Utv. 2012 side 11 (Rt. 2011/1620) (Høyesterett fant at 31 gjeldsbrev/obligasjoner etter en språklig forståelse var tilstrekkelig mange til at de kunne betegnes som «mengdegjeldsbrev». Gjeldsbrevene var utstedt med lik tekst, herunder samme pålydende. Det ble lagt til grunn at formålet med avgrensningen i skatteloven § 9-3 første ledd bokstav c i følge forarbeidene var å avgrense mot enkeltstående gjeldsbrev/obligasjoner.) Se også LRD 25. september 2012 (Borgarting) i Utv. 2012 side 1524.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Verdipapirer" punkt 1 jf. punkt 3.3 side 1544 flg.

41.2 Mengdegjeldsbrev - skattemessig tidfesting av underkurs og overkurs

Ved lov 13. desember 2013 nr. 117 ble skatteloven § 14-23 første og annet ledd endret. Endringene trådte i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2014 for mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 1. januar 2014.

Forarbeidene til lovendringen er Prop. 1 LS (2013-2014) kapittel 13, Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013-2014) kapittel 1 og Innst. 4 L (2013-2014).

Skattelegging av underkurs og overkurs på mengdegjeldsbrev utstedt fra og med 2014 skal foretas ved realisasjon. Dette innebærer at innehaveren inntekts- eller fradragsfører renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet realiseres, jf. skatteloven § 14-23 første ledd. Utstederen inntekts- eller fradragsfører renteelementet i det året mengdegjeldsbrevet innfris, jf. skatteloven § 14-23 annet ledd.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Verdipapirer" punkt 3.3.6 side 1547.

42Virksomhet –Allment

42.1 Tomtesalg

Skattedirektoratet har den 16. mai 2014 avgitt en bindende forhåndsuttalelse (BFU 11/2014) om gevinst ved salg av tomter.

Et sameie bestående av fem søsken var eier av en tomt i Kommunen. Planen var å sette bort arbeidet med å utarbeide reguleringsplan til et arkitektkontor. Spørsmålet var om gevinst ved salg av tomt med ferdig reguleringsplan skulle anses som kapital- eller virksomhetsinntekt. Skattedirektoratet konkluderte med at gevinst ved salg av tomten skulle anses som kapitalinntekt for sameierne.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.3.11 side 1570 flg.

42.2 Utleie av grunn

Skattedirektoratet har den 20. mai 2014 avgitt en bindende forhåndsuttalelse (BFU 12/2014) om inntekter fra tomtefeste.

Deltakerne i et ANS ønsket å omdanne selskapet til et AS etter reglene om skattefri omdanning i skatteloven § 11-20 jf. FSFIN §§ 11-20-1 flg. ANSet drev salg og utleie av tomter (tomtefeste), og eide et større skogområde. Direktoratet kom etter en konkret vurdering til at ANSet drev virksomhet i form av tomtefeste og skogbruk. ANSet oppfylte derfor virksomhetskravet i nevnte regler.

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Virksomhet – allment" punkt 3.3.13 side 1571.

43Virksomhet-omdanning/skifte av eierform

43.1 Skattefri omdanning- krav til det mottakende selskap

Skattedirektoratet har den 14. februar 2014 avgitt en bindende forhåndsuttalelse (BFU 3/2014) om omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS.

Skattedirektoratet kom til at et indre selskap (IS), med NUF som stille deltaker, kan omdanne til AS etter reglene i skatteloven § 11-20, jf. FSFIN § 11-20. Videre la direktoratet til grunn at omdanningen kan gjennomføres ved at IS stifter aksjeselskap, overfører virksomhet, eiendeler og gjeld for deretter å dele ut aksjene mot innløsning av IS-andelene i samme forhold som deltakerne eier andeler i det indre selskap. Se Lignings-ABC emnet "Virksomhet – omdanning/skifte av eierform", punkt 3.6.3 side 1583. 

43.2 Skattefri omdanning av samvirkeforetak til aksjeselskap

Justisdepartementet har den 23. desember 2013 avgitt en uttalelse om fordelingen av aksjer ved omdanning av samvirkeforetak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

Ved omdanning av samvirkeforetak til aksjeselskap skal fordelingen av aksjene skje i samsvar med medlemmenes omsetning med foretaket, se samvirkelova § 147 tredje ledd jf. § 135 femte ledd annet og tredje punktum. Kravet til eierkontinuitet i FSFIN § 11-20-8 annet ledd anses å foreligge såfremt aksjene fordeles i samsvar med disse bestemmelsene. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Virksomhet-omdanning/skifte av eierform" punkt 3.6.3 side 1583.

44Virksomhet – opphør av virksomhet

44.1 Dødsfall

Det er tatt inn presiseringer i Lignings-ABC 2014/15 emnet "Virksomhet – opphør av virksomhet" punkt 2.18 om at innehaverens død ikke i seg selv medfører at virksomheten anses opphørt. Presiseringen har sammenheng med innføringen av kontinuitetsprinsippet fra og med inntektsåret 2014, se punkt 3 ovenfor. 

Når virksomheten overtas av dødsbo, enearving eller gjenlevende ektefelle/samboer i uskifte, anses disse å fortsette virksomheten. Tilsvarende gjelder for arvinger som overtar virksomheten. Unntaksvis kan dødsfallet innebære at virksomheten anses opphørt, f.eks. hvor en forfatter dør og det kun er retten til å oppebære fremtidige inntekter av opphavsretten som overtas av etterkommerne. 

Se Lignings-ABC 2014/15 emnet "Virksomhet-opphør av virksomhet" punkt 2.18 side 1592.