Momenter i lavskattelandvurderingen

(Skatteloven § 2-38 (3) bokstav a, jf. § 10-63)

Norsk konsernmor ønsket vurdert hvilke momenter som skal med i lavskattelandvurderingen vedrørende et datterselskap i Sveits. Skattedirektoratet konkluderte med:

• Forskjellige avskrivningsgrunnlag, -metode og -satser skal hensyntas ved lavskattelandvurderingen for Selskapet. 
• Den norske konsernbidragsordningen skal hensyntas ved lavskattelandvurderingen.
• På bakgrunn av de opplysninger som er gitt gir de norske underskuddsreglene større fremføringsadgang enn de sveitsiske. Forskjeller i fremføringsadgangen for underskudd må hensyntas ved lavskattelandvurderingen.
• Ettersom eiendomssalg og aksjesalg ikke inngår i Selskapets virksomhet, tar Skattedirektoratet ikke stilling til Real estate capital gains tax, Real estate transfer tax og Capital gains tax.
• I kantoner med lavere skattesats for skattepliktige inntekter under et visst nivå, må man hensynta hvilken skattesats inntekten fra virksomheten i det kantonet skal beskattes med.
• På bakgrunn av opplysninger om at skattebelastningen i det enkelte kanton i Sveits er forskjellig, må skatten først beregnes for virksomheten i hvert enkelt kanton. Deretter kalkuleres den effektive beskatningen av Selskapets virksomhet, der man også hensyntar størrelsen på inntekten i hvert kanton, dvs. vekting. 
• Sveitsisk formuesskatt og Annual capital tax skal ikke med i lavskattelandvurderingen.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at anmodningen gjelder spørsmålet om hvorvidt utbytte fra datterselskap hjemmehørende i Sveits vil være skattefritt etter fritaksmetoden. I praksis er spørsmålet hvorvidt Sveits i denne sammenheng skal anses som et lavskatteland, jf. skatteloven § 2-38 (3) bokstav a, jf. § 10-63.

1 Innledning

Norsk konsernmor har et heleiet utenlandsk datterselskap (Datter) som igjen eier alle aksjene i et datterdatterselskap i Sveits (Selskapet) som leier ut forretningseiendommer i flere kantoner. Konsernet ønsker nå å omstrukturere ved at konsernmor overfører alle sine aksjer i Datter til Selskapet, mot vederlagsaksjer i Selskapet. Selskapet vil da være 100 % eid av Konsernmor. Deretter ønsker man å likvidere Datter, ved å fusjonere Datter inn i Selskapet.  Konsernmor har en daglig leder men for øvrig ingen ansatte. Forvaltningsvirksomheten skjer gjennom kjøp av forvaltertjenester fra et norsk selskap.

Et sentralt spørsmål blir etter dette om inntektene fra Selskapet vil være omfattet av fritaksmetoden dersom de mottas direkte av Konsernmor. Dersom fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse, vil eventuell skatt på utbytter som mottas og skatt på eventuell gevinst ved salg av aksjer i Selskapet langt overstige de kostnadsbesparelser som oppnås ved å innfusjonere Datter. Selskapets aksjonærer vil i så tilfelle være bedre tjent med at dagens struktur opprettholdes. Nedleggingen av Datter er derfor avhengig av at Sveits ikke anses som lavskatteland.

2 Nærmere om skatten som ilegges de sveitsiske selskapene

2.1 Oversikt over sveitsisk inntektsskatt - dagens selskapsstruktur

Selskapet driver virksomhet i flere kantoner. Selskapets inntekter knytter seg til utleie av eide bygninger. 

Skattereglene kan variere noe fra kanton til kanton og fra kommune ("Municipality") til kommune. Dette gjelder først og fremst selve skattesatsene.

Etter det innsender forstår er det sveitsiske skattesystemet basert på et territorialprinsipp på den måten at sveitsiske selskapers globalinntekt i utgangspunktet er skattepliktig i Sveits, men slik at inntekt som anses opptjent gjennom utenlandsk fast driftssted likevel er unntatt fra beskatning i Sveits.

Nedenfor gjennomgås de sentrale elementer ved det sveitsiske skattesystemet som innsender har fått opplyst er aktuelle for selskaper innen eiendomsbransjen.

i. Ordinære inntektsskattesatser

Sveitsiske selskaper betaler skatt både på føderalt nivå (federal tax) og på lokalt/regionalt nivå(cantonal/communaltax).

Det fremgår av opplysningene at selskapet i Sveits er underlagt generelle selskapsskattesatser som varierer fra 14,74% til 22,18%.

Grunnen til at de oppgitte skattesatsene ovenfor inneholder to desimaler er todelt. For det første fastsettes den årlige skatten på kanton- og kommune-nivå ved hjelp av en "tax multiplier". For det annet er skatt en fradragsberettiget kostnad i Sveits, og man må derfor nedjustere skattesatsene med følgende formel for å få satsen som er sammenlignbare med den norske skatten: "før skattefradrag-sats"= nominell sats / (100 % + nominell sats).

Eksempelvis er den lokale/regionale skattesatsen i Steinhausen i Zug, i utgangspunktet 6 %. Denne må imidlertid ganges med årets "tax multiplier" for denne regionen, som for 2013 er 152,63% - hvilket gir en samlet kantonal/kommunal skattesats på 9,16 %.

Den føderale selskapsskattesatsen er 8,5 %. Summen av kantonal, kommunal og føderal inntektsskatt er derfor 17,66%. "Før skattefradrag"-satsen i Steinhausen blir dermed 17,66% / (100%+ 17,665) = 15,01%.

iiRedusert skattesats for lavere inntekter i visse kantoner

Enkelte kantoner opererer med en lavere skattesats i tilfeller der skattepliktig inntekt er under et visst nivå. Innsender har fått opplyst at noen av de sveitsiske selskapene opererer i kantoner hvor dette er tilfelle.

Som eksempel nevnes at i Basel-Stadt fastsettes skattesatsen på en noe annerledes måte enn i de øvrige kantonene hvor selskapene driver virksomhet. Skattesatsen fastsettes etter følgende formel: 9 % + (100 x skattepliktig inntekt) / netto kapital ved årets begynnelse. Satsen skal likevel ikke være høyere enn 20 %. Dersom for eksempel skattepliktig inntekt er 90 000 og netto kapital er 1 500 000, vil skattesatsen bli 9 %+ 6 %= 15 %. 

Formelen innebærer at minstesatsen er 9 %. Hensyntatt den føderale skatten og effekten av skattefradraget gir dette en effektiv skattesats på om lag 14,9 % for de laveste inntektene. På grunn av taket på 20 % vil den maksimale effektive skattesatsen, hensyntatt den føderale skatten og effekten av skattefradraget, være 22,18 %.

Innsender nevner også eksempler fra andre kantoner som ikke gjengis her.

iiiAvskrivningssatser

Det sveitsiske selskapet eier som nevnt ovenfor fast eiendom, og avskrivningssatsene er derfor sentrale. Innsender har fått opplyst at den maksimale avskrivningssatsen for næringseiendom er 4 %.Videre har innsender fått opplyst at det i visse tilfeller er adgang til å foreta avskrivninger samlet på bygg og grunn/tomt, men i slike tilfeller er den maksimale avskrivningssatsen 3 % (for forretningsbygg og grunn).

Når det gjelder avskrivningssatser for øvrige driftsmidler, ligger disse etter det innsender kjenner til i området 7 % - 8 % for anlegg mv ("industrial buildings"), 25 % for kontorutstyr, 30 % for maskiner og andre kjøretøy enn biler, 40 % for patenter, goodwill, biler og maskiner som er gjenstand for særlig høy bruk/slitasje, og 45 % for en del håndholdt verktøy og tilsvarende mindre utstyr. 

Innsender har fått opplyst at skattytere kan velge lineære avskrivninger i stedet for saldo-avskrivninger. I slike tilfeller reduseres visstnok satsen (som ved lineære avskrivninger brukes ift. anskaffelsesverdien og ikke saldo) til halvparten av satsene beskrevet ovenfor.

ivFremføring av underskudd

Etter sveitsisk rett kan underskudd fremføres i inntil 7 år. Underskudd kan etter sveitsisk rett ikke tilbakeføres.

vKonsernbidrag

Sveits har ikke regler om konsolidering av skattemessig resultat mellom ulike selskaper i konsern eller tilsvarende regler som gir samme effekt som de norske konsernbidragsreglene.

viReal estate capital gains tax

Enkelte sveitsiske kantoner har særskilt gevinstbeskatning knyttet til avhendelse av fast eiendom ("real estate capital gains tax"). Disse gjelder uavhengig av om avhendelsen skjer som et eiendomssalg eller som et salg av et eiendomsaksjeselskap.

Skattesatsen varierer mellom 25 % og 40 %. Satsen som kommer til anvendelse i det enkelte tilfelle avhenger i hovedsak av hvor lenge skattyter har eid eiendommen før salget. Skatten beregnes på grunnlag av salgsgevinsten med basis i salgsvederlaget og skattemessig kostpris (ikke hensyntatt eventuelle avskrivninger).

Gevinst innenfor tidligere fradragsførte avskrivninger beskattes etter de alminnelige reglene for selskapsinntekt. Resultatet av denne modellen er at verdistigning på eiendommen sammenlignet med selskapets opprinnelige kjøpspris, beskattes som "real estate capital gain" med forhøyet sats.

Skattyter har fått opplyst at dette ikke er en form for dokumentavgift eller lignende (som Sveits også benytter seg av, jfr. nedenfor), men en ordinær inntektsskatt som utløses ved eiendomstransaksjoner.

I de kantoner som ikke har slik særskilt skatt på salg av eiendom, har innsender fått opplyst at de ordinære inntektsskattesatser kommer til anvendelse.

viiCapital gains tax

Enkelte kantoner ilegger skatt på gevinst ved salg av majoriteten av aksjer i eiendomsselskaper. Gevinsten fastsettes i disse tilfellene til samme beløp som ville vært skattepliktig etter reglene om real estate capital gains tax, jf avsnitt 4.1.vi. ovenfor.

Skattesatsen varierer her mellom 25 % - 40 % avhengig av hvor lenge eiendommen har vært i selskapets eie.

Videre har innsender fått opplyst at noen kantoner beskatter salg av majoriteten av aksjer i eiendomsselskaper som vanlig selskapsinntekt med om lag 10 % (de ordinære selskapsskattesatser.

viiiAnnual capital tax

Sveitsiske selskaper ilegges en årlig kapitalskatt beregnet på grunnlag av egenkapitalen i selskapet. Satsen ligger i de aktuelle kantonene mellom ca 0,08 % og ca 0,5 %. Bakgrunnen er etter det innsender har fått opplyst at selskaper med betydelig egenkapital bør betale en viss "minimumsskatt" selv om de ikke går med overskudd, da dette i en rekke tilfeller skyldes rentefradrag, avskrivninger mv og at selskapene ofte har "skjulte verdireserver" som ikke reflekteres i balansen på grunn av prinsippet om bokføring av historisk kostpris.

Skatten er ikke betinget av at selskapet har et skattemessig underskudd, og som hovedregel må denne skatten betales uavhengig av det skattemessige resultatet. Flere av eiendommene ligger imidlertid i kantoner hvor denne skatten er krediterbar mot den alminnelige inntektsskatten.

ixReal estate transfer tax

I en rekke kantoner ilegges det en "Real estate transfer tax" ved overføring av fast eiendom. Normalt er det kjøper som må betale denne skatten, men i enkelte kantoner er også selger skattesubjekt for denne skatten. Satsen varierer mellom 0 % og 3 %.

xEiendomsskatt

Eiendomsskatt er etter skattyters vurdering ikke relevant ved vurderingen av om Sveits anses som et lavskatteland. Det nevnes imidlertid at Sveits har bestemmelser om dette - selv om kun én eiendom ligger i et område som for tiden skriver ut slik skatt.

Skattyter mener dette underbygger at Real estate capital gains tax, Capital gains tax og Real estate transfer tax som nevnt ovenfor ikke er en form for substitutt for eiendomsskatt, men heller en integrert del av det alminnelige inntektsskattesystemet og at disse derfor er relevante i vurderingen.

3 Nærmere om fritaksmetoden og definisjonen av "lavskatteland"

3.1 Spørsmålet det bes om forhåndsuttalelse om

I hovedsak er spørsmålet skattyter ønsker at skattemyndighetene tar stilling til hvorvidt inntekter fra datterselskap i Sveits vil være omfattet av fritaksmetoden for Konsernmor. Etter skatteloven § 2-38 (2), jf (3), vil utbytter og eventuelle aksjeinntekter fra Sveits være omfattet av fritaksmetoden dersom Konsernmor eier minst 10 % av aksjene og kapitalen i det sveitsiske selskapet sammenhengende i minst 2 år, men bare såfremt Sveits ikke anses som et "lavskatteland".

Faktum i saken reiser en særlig problemstilling det må tas stilling til som en del av lavskattelandvurderingen. Det gjelder hvordan det skal hensyntas i vurderingen at skattenivået i Sveits avhenger av i hvilke kommuner og hvilke kantoner virksomheten er gjenstand for beskatning.

Etter skatteloven § 10-63 skal Sveits regnes som lavskatteland dersom den alminnelige inntektsskatt på selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. 

Vurderingstemaet er noe mer utdypet i Ot.prp. nr 16 (1991-1992) avsnitt 6.9, hvor det heter:

"Departementets forslag innebærer at særreglene bare skal gjelde for selskaper hjemmehørende i stater med et skattenivå hvor den alminnelige inntektsskatt på et selskaps samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatt et tilsvarende selskap hadde blitt ilignet i Norge. Ved avgjørelsen av om dette kravet er oppfylt er det ikke den konkrete forskjell for et selskap i det enkelte inntektsår som er avgjørende. Det må i stedet foretas en mer generell sammenligning av forskjellen i nivået på den alminnelige inntektsskatt i Norge og i den annen stat for denne type selskaper."

I tillegg har det gjennom administrativ praksis mv i de senere år blitt utviklet enkelte presiseringer mv for bestemte situasjoner. I skattyters egen vurdering nedenfor vises det til disse, der det antas å være relevant.

For ordens skyld presiseres det at vilkåret om 10 % eierandel og 2 års eiertid ligger innenfor skattyters kontroll og forutsettes oppfylt. Skattyter er videre klar over at vurderingen må baseres på de sveitsiske skattereglene per i dag, og at disse kan endre seg over tid.

Skattyter kjenner ikke til varslede sveitsiske lovendringer som vil kunne få betydning for lavskattelandvurderingen, men for ordens skyld presiseres at det bes om en anmodning på hvorvidt Sveits per i dag er å anse som lavskatteland, og at forhåndsuttalelsen selvsagt ikke er bindende i den grad fremtidige lovendringer i Sveits innebærer at skattenivået endres. 

Et annet moment som gjør at skattyter setter pris på informasjon om eventuell "margin", er at skattesatsen for norske selskaper trolig vil være 27 % fra 2014, slik at Sveits ikke nødvendigvis vil anses som lavskatteland i fremtiden selv om det skulle være tilfelle for 2013.

3.2 Skattyters vurderinger

Etter skattyters oppfatning vil det sentrale i vurderingen være den alminnelige selskapsskatten i Sveits og med fokus på eventuelle særregler som gjelder for eiendomsselskaper. Regler og satser for dette må sammenlignes med tilsvarende regler og satser som gjelder for selskaper hjemmehørende i Norge.

Et første spørsmål som reiser seg er hvordan det forhold at sveitsiske skatteregler og skattenivå er forskjellig i ulike kommuner og kantoner, skal hensyntas i vurderingen.

Ordlyden ("lavskatteland"), tilsier isolert sett at man må vurdere skattenivået i samtlige kantoner og kommuner, siden alle disse vil påvirke beskatningen i Sveits som helhet. Skattyter mener likevel at det i denne saken må være tilstrekkelig å vurdere skattereglene i de kantoner/kommuner hvor selskapet driver virksomhet. For det første viser skattyter til at det er skattereglene i disse kantonene som avgjør hvilken skatt som selskapene faktisk betaler i Sveits. I forarbeidene (Ot.prp nr. 16 (1991-1992) pkt 6.9 heter det:

"I en del land er det gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter. Det må foretas en sammenligning med de inntektsskatter som gjelder for disse typer innretninger eller inntekter i Norge."

Skattyter mener det i denne forbindelse er relevant å vise til Finansdepartementets uttalelse fra 5. juli 2010 (Utv 2010 s 1240), hvor det heter:

"Ved selskapsstrukturer og investeringer av mer stabil og langvarig karakter, og hvor samtlige av selskapets aksjeinntekter er av en slik art at de ville falt inn under den norske fritaksmetoden dersom selskapet hadde vært norsk skattyter, kan det være mer nærliggende å la disse omstendigheter få betydning ved lavskattelandvurderingen. [ ...] Etter departementets oppfatning bør den konkrete sammensetningen av et selskaps aksjeportefølje i slike tilfeller anses relevant når man fastlegger hva den effektive beskatningen av selskapet ville ha blitt i henholdsvis Norge og utlandet."

Finansdepartementet sier videre at aksjeporteføljens konkrete sammensetning også kan være aktuell i de tilfeller selskapet ligger i et land som ordinært anses som lavskatteland.

Det fremgår av uttalelsen at det kan være relevant å se hen til den beskatningen som gjelder for de bestemte eiendeler selskapet har. Konkret gjelder uttalelsen skatteregler som kan være forskjellige for ulike typer aksjer, men skattyter mener uttalelsen også må være relevant for denne saken, hvor beskatningen avhenger av hvor eiendelene befinner seg. Skattyter mener for øvrig at vilkåret om at investeringene må være av "mer stabil og langvarig karakter" må anses oppfylt da det dreier seg om fast eiendom.

Den samme oppfatningen synes lagt til grunn i Naas m. fl. "Norsk internasjonal skatterett" (Universitetsforlaget 2011), hvor det på side 600, pkt 14.2.3.2 (ii) uttales:

"Tilsvarende må også andre regler som går ut på at selskaper i en viss periode eller under visse forutsetninger er underlagt gunstigere beskatning enn de generelle skattereglene tilsier kunne medføre at et land anses som lavskatteland. Eksempler kan være gunstigere skatteregler for selskaper i en spesiell region eller for selskaper som bidrar til utbygging av landets infrastruktur."

Neste spørsmål blir da om det må foretas en vekting av skattenivået i de aktuelle kantonene eller om det er tilstrekkelig å benytte et rent gjennomsnitt. Skattyter mener at en vekting av skattenivået basert på omsetning, investert kapital eller lignende i de enkelte kantoner innebærer at man går for langt i å se hen til konkrete forhold ved virksomheten som vurderes. Etter skattyters oppfatning følger det blant annet av lagmannsrettens avgjørelse i Cermaq-saken (Utv 2006 s 1151) at det skal tas hensyn til de særlige regler som gjelder, eller kan gjelde, for den type selskap og bransje som vurderes, men at det skal ses bort fra individuelle, ikke bransjetilknyttede forhold. I saken anførte staten blant annet at det skulle ses bort fra effekten av goodwillavskrivninger ved beregning av det norske skattenivået, siden selskapet etablerte seg i utlandet ved kjøp av aksjer - som ikke gir rett til goodwillavskrivninger. Lagmannsretten viste til at dette var et individuelt forhold som ikke var relevant. Norske regler om avskrivning av goodwill måtte derfor hensyntas.

Etter skattyters oppfatning trekker det i samme retning at den motsatte tolkningen, altså at skattenivået i de ulike kantonene må vektes, vil kunne gi vilkårlige resultater. Selv uten at skatteregler eller skattesatser endres, vil Sveits da kunne være høyskatteland ett år men lavskatteland det neste som følge av at f. eks. omsetningen har økt i en kanton med relativt sett lavt skattenivå.

Skattyter mener imidlertid det kan være grunnlag for å se bort fra, eller tillegge særlig vekt, skattenivået i kantoner dersom virksomheten i disse er ubetydelig eller eventuelt i påfallende grad overstiger den i øvrige kantoner. 

Av betydning er også avskrivningssatsene som gjelder for Selskapets eiendeler. Som nevnt ovenfor eier Selskapet forretningseiendom. I Sveits er avskrivningssatsen 4 % for forretningsbygg. Den tilsvarende satsen i Norge er 2 %. Det gjelder likevel en forhøyet sats på 10 % for bygg som må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Når det gjelder avskrivningssatser for andre typer driftsmidler vises det til den generelle redegjørelsen ovenfor.

De ordinære avskrivningssatsene trekker sveitsisk skattenivå noe ned sammenlignet med det norske. Det forhold at fremføringsadgangen for underskudd i Sveits er begrenset til 7 år, mot ubegrenset fremføringsadgang i Norge, samt at selskapene ikke har anledning til å konsolidere skattemessig resultat gjennom konsernbidrag, vil imidlertid øke det sveitsiske skattenivået sammenlignet med det norske. Det vises her blant annet til at selskapene i Norge kunne ha benyttet konsernbidrag selv om Datter er hjemmehørende i annet EU-land, jf skatteloven § 10-4 (1) siste punktum.

Etter skattyters syn må det også være relevant i vurderingen å ta hensyn til at selskaper i Sveits også ilegges en formuesskatt/skatt på egenkapital, selv om ordlyden i skatteloven § 10-63 isolert sett taler for at det kun er inntektsskatter som er relevante. Skattyter viser her til at formuleringen må ses på bakgrunn av at norske selskaper kun ilegges inntektsskatt. For selskaper hjemmehørende i Sveits påvirkes imidlertid den årlige utlignede skatten også av formuesskatten. Reelle hensyn taler derfor for at formuesskatten må hensyntas i vurderingen av om Sveits er et "lavskatteland". 

Det anføres også at den sveitsiske selskapsskatten trolig ville vært høyere dersom Sveitsikke hadde hatt denne formuesskatten, samt at dette er en skatt som må betales selv i år hvor selskapet går med underskudd. Etter skattyters syn bidrar de særlige sveitsiske skattereglene som gjelder ved salg av fast eiendom, i vesentlig grad til å øke det sveitsiske skattenivået for eiendomsselskaper. Det kan etter skattyters oppfatning ikke være tvil om at disse reglene er relevante i vurderingen. 

Som en oppsummering viser skattyter til at skattesatsene isolert sett taler for at Sveits ikke er å anse som et lavskatteland. I tillegg inneholder de sveitsiske skattereglene både elementer som øker og elementer som reduserer skattenivået sammenlignet med norske skatteregler.

Skattyter mener imidlertid at de forhold som trekker opp det sveitsiske skattenivået mer enn oppveier de som trekker det ned, jf blant annet "real estate capital gains tax" og fraværet av konsernbidragsregler. Skattyter mener på denne bakgrunn at Sveits ikke kan regnes som et lavskatteland etter skatteloven § 10-63 i dette tilfellet.

Innsender ble i epost fra direktoratet varslet om at direktoratet ikke hadde nok opplysninger til å ta stilling til om Sveits blir å anse som et lavskatteland for Selskapet. Direktoratet vil imidlertid ta stilling til innsenders spørsmål om hvilke faktorer som skal hensyntas ved lavskattelandvurderingen. Innsender presiserte i etterfølgende telefonsamtale, og bekrefter i e-post, at lavskattelandvurderingen skal foretas for Selskapet etter at aksjene er overdratt og Datter er innfusjonert i selskapet.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal på bakgrunn av innsenders beskrivelse av faktum, og de forutsetninger som tas, i det følgende ta stilling til de spørsmål innsender har reist om enkelte forhold og om de skal hensyntas ved vurderingen av om Sveits er et lavskatteland for Selskapet, ved utbytte fra Selskapet til Konsernmor, eller ved salg av aksjer i Selskapet, jf. skatteloven § 2-38 (3) bokstav a, jf. § 10-63, etter omorganiseringen. 

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved den skisserte transaksjonen ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter at premissene og faktum som er tatt inn overfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes. 

Skattedirektoratet kan i en bindende forhåndsuttalelser ikke vurdere anvendelsen av skatteavtaler, jf. forskrift om bindende forhåndsuttalelser av 14. juni 2005 nr 550 § 5 fjerde ledd. 

En bindende forhåndsuttalelse baseres utelukkende på det faktum som innsender beskriver, herunder beskrivelse av annen lands rett. Forsåvidt gjelder sveitsisk skatterett og skattenivå vil vår uttalelse derfor utelukkende basere seg på de opplysninger som blir gitt i anmodningen, uten nærmere vurdering. Direktoratet tar heller ikke stilling til de konkrete skattesatser som innsender har presentert, og således ikke om Sveits er et lavskatteland i denne saken. 

Vi forutsetter at Konsernmor faller inn under fritaksmetodens anvendelsesområde, jf. skatteloven § 2-38 (1). Vi gjør ingen vurdering av om Selskapet omfattes som objekt av fritaksmetoden, og drøfter kun enkelte momenter som skal med i lavskattelandvurderingen etter skatteloven § 2-38 (3). Det forutsettes således bl.a. at Selskapet etter omorganiseringen er skattemessig hjemmehørende og reelt etablert i Sveits, samt at det fortsatt dreier seg om en fremtidig disposisjon.

Ettersom lavskattelandvurderingen skal gjøres over en periode på 2-3 år, legger direktoratet til grunn, i mangel av andre opplysninger, at skattebelastningen i Sveits har vært uforandret siste 2-3 år, og vil være uforandret de neste 2-4 år. 

Rettskilder

Etter skatteloven § 2-38 gjelder skattefritak for visse selskaper mv. for inntekt på aksjer og andre eiendeler. Det er foran forutsatt at Konsernmor og Selskapet faller inn under denne bestemmelsen. Etter skatteloven § 2-38 (2) bokstav a gjelder fritaket både utbytte og gevinst ved realisasjon av aksjer. I utgangspunktet er det altså skattefritak både for denne type selskap og den type gevinst saken gjelder. Skatteloven § 2-38 (3) unntar imidlertid fra fritaksregelen inntekt på eierandel i aksjeselskap som hører hjemme i et lavskatteland.

Formålet med skattefritaket er å forebygge kjedebeskatning av inntekt der virksomhet i underliggende selskap allerede er beskattet. Dette tilsier at skattefritaket ikke kommer til anvendelse når inntekten stammer fra et underliggende selskap hjemmehørende i et land som fritar for skatt, eller som beskatter svært lavt, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-05) pkt. 6.5.4.1.

Skatteloven § 2-38 (3) bokstav a lyder:

(3)Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd: 

a. inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt,

NOKUS-reglene definerer "lavskatteland"–kriteriet:

Skatteloven § 10-63 lyder: Som lavskattland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.

Etter bestemmelsen skal det altså skje en sammenligning av den alminnelige inntektsskatten i vedkommende land og den skatten Selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge. Dersom vedkommende lands inntektsskatt er mindre enn to tredjedeler av det som "ville ha blitt ilignet" i Norge, foreligger et lavskatteland.

Ordlyden indikerer at det ved sammenligningen skal skje en konkret beregning av hva skatten ville ha blitt i Norge. Av forarbeidene framgår imidlertid at bestemmelsen ikke kan tas på ordet, jf. Ot.prp. nr. 16 (1991-1992) pkt. 6.9. Hvordan sammenligningen skal gjennomføres er presisert på følgende måte:

"Departementets forslag innebærer at særreglene bare skal gjelde for selskaper hjemmehørende i stater med et skattenivå hvor den alminnelige inntektsskatt på et selskaps samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatt et tilsvarende selskap hadde blitt ilignet i Norge. Ved avgjørelsen av om dette kravet er oppfylt er det ikke den konkrete forskjell for et selskap i det enkelte inntektsår som er avgjørende. Det må i stedet foretas en generell sammenligning av forskjellen i nivået på den alminnelige inntektsskatten i Norge og i den annen stat for denne typen selskaper. … I en del land er det gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter. Da må det foretas en sammenligning med de inntektsskatter som gjelder for disse typer innretninger eller inntekter i Norge." 

Det fremgår videre av Lignings-ABC 2013-14 s. 1382 pkt 8.2.1 bl.a.:

"Ved lavskattelandvurderingen er det de reelle forskjellene i skattenivået som skal leggestil grunn, ved at det foretas en sammenlikning av forskjellen i effektiv beskatning i Norge og den annen stat for den type selskap vurderingen gjelder. At et selskap i et enkeltstående år kommer over eller under grensen på to tredjedeler, vil ikke nødvendigvis være avgjørende for om selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland. Sammenlikningen skal være av generell art og knyttes til en periode av en viss varighet, i praksis to-tre år. Er det gitt særregler for bestemte typer selskaper, virksomheter eller inntekter i utlandet, er det relevante sammenligningsgrunnlaget de skattene som gjelder for disse typer selskaper, virksomheter eller inntekter i Norge."

Når det gjelder hvilken type inntekt som skal inngå i sammenligningsgrunnlaget, så harlovgiver i Innst. O. nr. 47 (1991-92) s. 140 forutsatt at realisasjonsgevinst ved salg av aksjer ikke skal tas med i betraktning ved lavskattelandvurderingen. De uttaler her:

"Etter departementets oppfatning bør en ikke se hen til skatt på utbytte og skatt på gevinst ved realisasjon av aksjene i selskapet ved sammenligningen av skattenivået. Dersom det ikke utdeles utbytte fra selskapet, kan det gå svært lang tid før overskuddet kommer til beskatning. Det er nettopp for å unngå at det bygges opp ubeskattet kapital i selskapet at deltakerne skal beskattes løpende for deres andel av overskuddet. Et annet forhold er at overskuddet kan komme de norske deltakerne til gode uten at overskuddet kan skattlegges som utbytte og gevinst ved sammenligningen av skattenivået."

Dette utgangspunktet modereres imidlertid av at når man ser på beskatningen i det enkelte land, må man hensynta hvilke inntekter det konkrete selskapet har. Dersom selskapet driver med kjøp og salg av aksjer, skal aksjegevinst med i beskatningsgrunnlaget. Det vises her til Høyesteretts dom av 6. mars 2014 Aban International, hvor de bl.a. uttaler:

(50) Ut fra beskrivelsen av DDI som et typisk holdingselskap, legger jeg til grunn at selskapet primært tar sikte på en langsiktig forvaltning av sine eierinteresser i underliggende riggselskap. Det er opplyst at denne form for organisering av virksomhet er vanlig i offshorebransjen. Konsernstrukturer med holdingselskap er også nevnt av Finansdepartementet som eksempel på selskap med langsiktighet/stabilitet i porteføljen, jf. Utv. 2010 side 1240. Dette peker i retning av at det i all hovedsak er framtidige inntekter i form av utbytte som er hovedinteressen bak etableringen av selskapet. Inntekter ved salg av aksjer vil i en slik sammenheng ikke framstå som en typisk inntektskilde. Dette kan tale for å begrense aksjeinntektenes betydning i sammenligningen til inntekter i form av utbytte.

(51) Spørsmålet er om en slik begrensning av inntektsgrunnlaget er i samsvar med forarbeidenes anvisning på at det er et generelt skattenivå som skal legges til grunn og ikke det som konkret vil gjelde ved ligningen av selskapet i Norge. Som det framgår av sitatene fra forarbeidene, skal imidlertid utgangspunktet tas i forskjellen i inntektsnivå "for denne typen selskaper". Dette må forstås slik at det skal foretas en viss tilpasning av inntektsgrunnlaget til det som er typisk for den bransje selskapet operer innenfor, jf. lagmannsrettens oppsummering av innholdet i lavskattelandbegrepet. En begrensning av aksjeinntektene til utbytte er derfor etter min mening i tråd med forarbeidene.

(52) Dette er også i samsvar med forvaltningspraksis for så vidt gjelder anvendelse av § 10-63 i forbindelse med NOKUS-beskatning, jf. Utv. 2004 s 339. Etter å ha omtalt et holdingselskaps inntekt i form av aksjeutbytte i relasjon til NOKUS-reglene, uttales vedrørende aksjegevinst:

"Dersom holdingselskapet i tillegg driver med kjøp og salg av aksjer, og det finner sted en viss rotasjon i aksjeporteføljen, må også reglene for gevinstbeskatning tas med i lavskatteland-vurderingen." 

(53) Jeg viser også til praksis gjengitt i Almvik og Kristiansen: Bedriftsbeskatning i praksis, utgitt av Sentralskattekontoret for storbedrifter, 2006, side 395-396 og 398-399. Sinvest har opplyst at DDI ikke var engasjert i kjøp og salg av aksjer, noe som heller ikke er bestridt av staten.

(54) Jeg er på denne bakgrunn kommet til at det i dette tilfellet ikke vil være riktig å trekke inn aksjegevinst i fastleggingen av sammenligningsgrunnlaget.

Skattedirektoratet forstår Høyesterett slik at det kun er den virksomhet selskapet rent faktisk driver, og den inntekten som denne genererer, som er aktuell ved lavskattelandvurderingen. Andre potensielle inntekter som fremtiden eventuelt kan bringe, skal ikke hensyntas.

Det er forskjellige årsaker til at de formelle skattesatsene kan gi et uriktig uttrykk for det reelle skattenivået i et land. I foreliggende sak er det meravskrivning, konsernbidrag og underskuddsfremføring som er trukket frem av innsender. Det er derfor av interesse å se på rettskilder vedrørende dette.

I Ot.prp. Nr. 16 (1991-92) pkt. 6.9 s. 79 uttaler lovgiver følgende om skattekreditter:

"Et annet forhold som kan gjøre at den effektive beskatningen er lav, er ulike typer skattekreditter. Dersom det gjelder høye satser for skattemesige avskrivninger, eller det er innført gunstige avsetningsordninger for bestemte typer inntekter, vil de formelle skattesatsene ikke gi et riktig uttrykk for det reelle skattenivået i landet."

I Cermaq-dommen, avsagt 21. august 2006 av Borgarting lagmannsrett, konkluderer retten med at konsernbidragsreglene må hensyntas ved lavskattelandvurderingen. Retten uttaler om dette: 

Norske konsernbidragsregler er ikke hensyntatt verken i Mannheimstudien eller i Finansdepartementets sammenligning av skattesatser i Norge og Chile. Flertallet i ligningsnemnda, alle unntatt direktøren ved Sentralskattekontoret, kom til at konsernbidrag ikke skulle hensyntas.

Nemnda synes imidlertid bare å ha vurdert spørsmålet konkret i forhold til anvendelsen av spesialbestemmelsen for oppdrettselskaper i skattelovens § 8-1, og har ikke vurdert om ordningen kan sies å påvirke det generelle skattenivået.

Overligningsnemnda var enig med ligningsnemnda i at en konkret vurdering med utgangspunkt i anvendelse av § 8-1 ikke kunne foretas. Overligningsnemnda mente likevel det var riktig å legge til grunn at konsernbidragsordningen, generelt, måtte antas å redusere den effektive skattesatsen i Norge, sammenlignet med det som gjelder i land uten slike ordninger, noe også staten er enig i.

Under henvisning til Chiles ordning med akselererte avskrivninger, antok overligningsnemnda, at "effekten av de to regelsett langt på vei er korresponderende og således har omtrent motsvarende reduserende effekt på henholdsvis det norske og det chilenske effektive skattenivået."

Avskrivningsordningen i Chile er allerede hensyntatt i departementets sammenligning av regimene, mens konsernbidragsreglene ikke er det.

Betydningen av konsernbidragsreglene er verken berørt i NOU 1993:9 (Skaugeutvalget) eller i Finansdepartementets brev av 15. februar 2006. Når overligningsnemnda har antatt at reglene har omtrent samme effekt som de chilenske forserte avskrivningsreglene, finner lagmannsretten å kunne legge det til grunn. Og i forhold til Finansdepartementets anslag må det etter dette gjøres en reduksjon ved beregningen av det norske skattenivået."

I Norsk internasjonal skatterett 2011, av Henning Naas m.fl., uttales det på s. 599 flg. om underskuddsfremføring ved lavskattelandvurderingen:

"I Utv. 2006 s. 1151 Cermaq la lagmannsretten til grunn at det skal tas hensyn til særlige regler som gjelder for den type selskap eller bransje som vurderes, men at forhold som må tilskrives individuelle, ikke bransjetilknyttede forhold, ikke skal vektlegges.

Et eksempel kan være et selskap som operer i et land hvor det ikke er fremføringsadgang for underskudd. Effekten av fremføringsadgangen etter norsk skatterett (sktl. §§ 14-6, jf. 6-3) må hensyntas ved sammenligningen. Det faktum at det utenlandske selskapet rent faktisk går med overskudd og ikke får utnyttet denne skatteeffekten er et forhold knyttet til det individuelle foretaket som ikke kan medføre at det skal ses bort fra effekten av underskuddsfremføring på de effektive skattesatsene....

At det utenlandske selskapet går med underskudd er også et individuelt forhold som det skal ses bort fra. At underskudd ikke er til hinder for gjennomføring av NOKUS-beskatning følger også forutsetningsvis av sktl. § 10-61, 2. og 3. punktum, hvor det heter at underskudd fastsatt etter NOKUS-reglene kan fremføres til fradrag i senere års NOKUS-inntekt fra samme selskap. " 

I forbindelse med innføringen av fritaksmetoden i § 2-38 er det videre ved forskrift fastsatt lister over land som anses som lavskatteland, og ikke anses som lavskatteland, se skatteforskrift SKD § 10-63. Listene er ikke uttømmende og utfyller lovbestemmelsene både i relasjon til avgrensningen av fritaksmetoden i § 2-38 (3) bokstav a og NOKUS-reglene. Se Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) pkt. 6.5.4.4. og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) pkt. 6.4. Listen over land som ikke anses som lavskatteland, er ikke bindende uten nærmere vurdering hvis selskapets inntekt i det aktuelle landet hovedsakelig er skattefri inntekt etter fritaksmetoden og inntekten skriver seg fra investering i lavskatteland, se forskriften § 10-63-3 (2). Listen over presumptivt ikke-lavskatteland har ikke betydning for hvorvidt «annen selvstendig innretning eller formuesmasse» anses hjemmehørende i lavskatteland, se forskriften § 10-63-3 (3).

På denne bakgrunn skal Skattedirektoratet ta stilling til de spørsmål innsender har reist om hvordan enkelte forhold skal hensyntas ved vurderingen av om Sveits er et lavskatteland for Selskapet. 

Lavskattelandvurderingen

Konsernmor eier idag 100 % av aksjene i Datter, som igjen eier 100 % av Selskapet i Sveits. Selskapet eier forretningseiendommer og har inntekter i flere kantoner. 

Konsernet ønsker nå å omstrukturere. Konsernmor overfører alle sine aksjer i Datter til Selskapet, mot vederlagsaksjer i Selskapet. Selskapet vil da være 100 % av Konsernmor. Deretter ønsker man å likvidere Datter, ved å fusjonere Datter inn i Selskapet. 

Sveits ligger utenfor EØS-området og står ikke på lavskattelandlisten, jf. skatteforskrift SKD § 10-63, men det er ikke avgjørende for vurderingen av om Sveits skal anses som et lavskatteland for den type virksomhet som utøves i Selskapet.

Som foran nevnt skal man ved vurderingen av om det foreligger et lavskatteland foreta en sammenligning av forskjellen mellom de effektive skattesatsene. Det er da ikke tilstrekkelig å kjenne de formelle skattesatsene i de aktuelle landene, man må også se på hva som inngår i skattegrunnlaget, fradragsregler, periodiseringsregler, fritaksregler etc. i de enkelte land. Direktoratet skal derfor se nærmere på enkelte av disse forholdene i det følgende.

 1.Hvilke inntekter hos Selskapet inngår i sammenligningsgrunnlaget

Det første spørsmålet som må avklares, er hvilke inntekter som inngår i sammenlignings-grunnlaget. Det må tas utgangspunkt i den virksomhet som Selskapet driver.

Selskapets virksomhet er opplyst å bestå av utleie av forretningseiendommer. Forvaltningsvirksomheten skjer gjennom kjøp av forvaltertjenester fra to andre selskaper.

Selskapet eier ingen aksjer. Det er også opplyst at det ikke er aktuelt å omsette eiendom fra Selskapet i nær fremtid.

På denne bakgrunn forstår direktoratet det slik at Selskapets virksomhet utelukkende vil bestå av utleie av forretningseiendommer. 

På grunnlag av Høyesteretts dom av 6. mars 2014, og forarbeidene til NOKUS-reglene, som foran sitert, legger direktoratet til grunn at det er inntekt fra denne utleievirksomheten som inngår i sammenligningsgrunnlaget. 

2.Avskrivningsregler

Innsender skriver at de ordinære avskrivningssatsene trekker sveitsisk skattenivå noe ned sammenlignet med det norske. 

Som nevnt ovenfor vil Selskapet eie forretningseiendom. I Sveits er avskrivningssatsen 4 % for forretningsbygg. Den tilsvarende satsen i Norge er 2 %, jf. skatteloven § 14-43. Det gjelder likevel en forhøyet sats på 10 % for bygg som må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Direktoratet legger til grunn at denne forhøyede satsen ikke er aktuell her. Innsender viser videre til at det i visse tilfeller er adgang til å foreta avskrivninger samlet på bygg og grunn/tomt, samt at man kan velge lineære avskrivninger i stedet for saldoavskrivninger.

Som nevnt foran omtaler Finansdepartementet ulike typer skattekreditter, herunder høyere avskrivningssatser i Ot.prp. Nr. 16 (1991-92) pkt. 6.9 s. 79 og konkluderer med at slike meravskrivninger må hensyntas ved lavskattelandvurderingen. Skattedirektoratet legger til grunn at tilsvarende må gjelde for forskjeller i avskrivningsmetode og -grunnlag.Skattedirektoratet konkluderer derfor med at forskjeller i avskrivningsgrunnlag/-metode og -satser, skal tas med i lavskattelandvurderingen. 

3.Konsernbidrag

Som foran nevnt skal man for norske holdingselskaper som faller inn under fritaksmetoden hensynta det effektive skattenivået på underliggende datterselskaper. 

Innsender anfører at Sveits ikke har regler om konsernbidrag i motsetning til Norge, og at skattebelastningen i Sveits dermed blir høyere.

De norske konsernbidragsreglene fremkommer i skatteloven §§ 10-2 til 10-4. Når giver får fradrag skal mottaker beskattes. Dersom mottaker har underskudd medfører ordningen at mottakende selskap kommer raskere i skatteposisjon. Fordelen ved konsernbidrag ligger således i en periodiseringseffekt som er vanskelig å tallfeste.

Som nevnt foran konkluderte Borgarting lagmannsrett, i Cermaq-dommen av 21. august 2006, med at de norske konsernbidragsreglene må hensyntas ved lavskattelandvurderingen. 

Skattedirektoratet forstår dette slik at konsernbidragsordningen, generelt, reduserer den effektive skattesatsen i Norge, og legger derfor til grunn at den norske konsernbidragsordningen skal hensyntas ved lavskatteland-vurderingen. 

4.Underskudd til fremføring

Innsender viser også til at fremføringsadgangen for underskudd er begrenset til 7 år i Sveits, mot ubegrenset fremføringsadgang i Norge, og mener dette må få betydning for beregningen.

Direktoratet viser til sitatet foran fra Norsk internasjonal skatterett. 

De norske underskuddsreglene gir større fremføringsadgang enn de sveitsiske. Dersom underskudd slettes etter syv år risikerer selskapet ikke å få fullt fradrag for utgifter de reelt sett har hatt. Dette er således en forskjell som går utover en ren periodiseringseffekt. Skattedirektoratet er enig i at denne forskjellen må hensyntas ved lavskattelandvurderingen.

5.Sveitsiske skatter 

Innsender opplyser at sveitsiske selskaper betaler skatt både på føderalt nivå (federal tax) og på lokalt/regionalt nivå (cantonal/communal tax). Det er fremlagt en oversikt over de generelle skattesatser for 2013 for de kantoner/kommuner der de sveitsiske selskapene har virksomhet. I tillegg er det opplyst om redusert skattesats for lavere inntekt i visse kantoner.

Innsender har diverse anførsler om andre skatter, fradragspost ol. som ifølge ham har betydning for lavskattelandvurderingen.  Innsender anfører at Real estate capital gains tax, Capital gains tax og Real estate transfer tax er en integrert del av det alminnelige inntektsskattesystemet, og at disse derfor er relevante i vurderingen. Real estate capital gains tax er, ifølge innsender, en særskilt gevinstbeskatning knyttet til avhendelse av fast eiendom som ilegges i enkelte kantoner, mens Real estate transfer tax ilegges ved overføring av fast eiendom. Capital gains tax er opplyst å være en skatt på gevinst ved salg av majoriteten av aksjene i eiendomsselskaper. 

Skattedirektoratet viser til uttalelsene foran under rettskilder, om at det er selskapets konkrete virksomhetsinntekter som skal inngå i sammenligningsgrunnlaget ved lavskatteland-vurderingen. På bakgrunn av opplysningene om at salg av fast eiendom ikke er aktuelt for tiden, samt at Selskapet ikke vil eie aksjer etter fusjonen, er Real estate capital gains tax, Real estate transfer tax og Capital gains tax ikke aktuelle ved lavskattelandvurderingen og direktoratet finner det derfor ikke nødvendig å klassifisere disse skattene.

Det er opplyst at enkelte kantoner opererer med lavere skattesats for skattepliktige inntekter under et visst nivå. Et eksempel er at i Basel-Stadt vil effektiv skattesats for de laveste inntektene være 14,9 %, og den maksimale satsen, hensyntatt føderal skatt og effekten av skattefradraget, være 22,18 %. 

Skattedirektoratet ser at man i presentasjonen over generelle skattesatser utelukkende synes å operere med den maksimale skattesatsen i disse kantonene. Siden det er den effektive beskatningen på overskudd fra virksomheten i det enkelte kanton som skal beregnes, må man hensynta hvilken skattesats inntekten fra virksomheten i det kantonet faktisk skal beskattes med. Således vil selskaper med lav inntekt i disse kantonene ha den laveste skattesatsen.

På bakgrunn av opplysninger om at skattebelastningen i det enkelte kanton i Sveits er forskjellig, må skatten først beregnes for virksomheten i hvert enkelt kanton. Deretter kalkuleres den samlede beskatningen for Selskapet, der man også hensyntar størrelsen på inntekten i hvert kanton, dvs. vekting. På denne måten kommer man frem til den effektive satsen for Selskapets virksomhet.

Ettersom norske selskaper kun ilegges inntektsskatt og sveitsiske selskaper også ilegges formuesskatt, mener innsender at reelle hensyn taler for at denne sveitsiske formuesskatten må hensyntas ved lavskattelandvurderingen. Etter Skattedirektoratets oppfatning inngår ikke formuesskatt i begrepet alminnelig inntektsskatt. Tilsvarende oppfatning fremgår av Bedriftsbeskatning i praksis 4. utgave s. 562 pkt. 10.7.6.3. Sveitsisk formuesskatt skal derfor ikke med i lavskattelandvurderingen.

Annual capital tax er en årlig kapitalskatt beregnet på grunnlag av egenkapitalen i selskapet. Slik direktoratet forstår utformingen av denne skatten, har den likhetstrekk med formuesskatt. Som foran nevnt omfatter ikke alminnelig inntektsskatt slik skatter. Annual capital tax skal derfor ikke med i lavskattelandvurderingen.

Konklusjon

Forskjellige avskrivningsgrunnlag, -metode og -satser skal hensyntas ved lavskattelandvurderingen for Selskapet. 

Den norske konsernbidragsordningen skal hensyntas ved lavskattelandvurderingen.

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt gir de norske underskuddsreglene større fremføringsadgang enn de sveitsiske. Forskjeller i fremføringsadgangen for underskudd må hensyntas ved lavskattelandvurderingen.

Ettersom eiendomssalg og aksjesalg ikke inngår i Selskapets virksomhet, tar Skattedirektoratet ikke stilling til Real estate capital gains tax, Real estate transfer tax og Capital gains tax.

I kantoner med lavere skattesats for skattepliktige inntekter under et visst nivå, må man hensynta hvilken skattesats inntekten fra virksomheten i det kantonet skal beskattes med.

På bakgrunn av opplysninger om at skattebelastningen i det enkelte kanton i Sveits er forskjellig, må skatten først beregnes for virksomheten i hvert enkelt kanton. Deretter kalkuleres den effektive beskatningen av Selskapets virksomhet, der man også hensyntar størrelsen på inntekten i hvert kanton, dvs. vekting. 

Sveitsisk formuesskatt og Annual capital tax skal ikke med i lavskattelandvurderingen.