Realisasjon av skip

(Skatteloven § 9-2)

Partrederi I var forutsatt å være skattemessig eier av et skip (Skattedirektoratet tok ikke stilling til dette spørsmålet). Selskapet skulle ved opphør av en UK finance lease overdra skipet til Partrederi II og deretter kjøpe det tilbake. Spørsmålet var om overdragelsen ville innebære en realisasjon etter skatteloven § 9-2. Formelt skulle partene gjennomføre et reelt salg, dette skulle registreres i alle relevante registre, erverver skulle betale markedsverdi, erverver skulle overta den faktiske og juridiske råderett. Også økonomsik risiko ble antatt overført. En forutsetning for leasen etter engelsk rett var at Partrederi II (og ikke Partrederi I) ervervet skipet. Skattedirektoratet kom etter en konkret vurdering til at en overdragelsen fra Partrederi I til Partrederi II ville innebære en realisasjon etter skatteloven § 9-2.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges til grunn at Selskapet AS (Selskapet) skal kontrahere flere nye AB-skip. Skipene vil bli eid av ulike partrederier hvor Selskapets eierandel vil variere mellom 20 og 30%. Det er avtalt levering av skipene i løpet av 2010.

For å redusere finansieringskostnadene ønsker Selskapet AS å finansiere ett eller flere av AB-skipene gjennom en UK finance lease.

Selskapet AS anmoder i den anledning Skattedirektoratet om å ta stilling til hvorvidt Partrederi I vil være å anse som skattemessig eier av skipet i leieperioden, og hvorvidt salget av skipet fra Partrederi I til Partrederi II kan skje med skattemessig kontinuitet.

Sakens bakgrunn
En UK finance lease er i stor grad sammenlignbar med ordinær lånefinansiering. Et slik leasingarrangement har gjennom flere år vært en alminnelig måte for britiske rederier til å finansiere bygging eller kjøp av skip. Ordningen er nå gjort tilgjengelig for rederier som ikke har operasjon ut fra UK for kortere lease, dvs. som ikke har løpetid utover fem år. Ved erverv av skip med ordinær lånefinansiering stilles det normalt sikkerhet med pant i skip.

Vilkårene for en UK finance lease er at et finansieringsselskap, normalt eid av en britisk bank, erverver skipet, og deretter leaser skipet ut til leietakeren, her et partrederi (Partrederi I). For partrederiet vil leasingperioden være opptil fem år, med mulighet for forlengelse hvis begge parter ønsker dette. Det er imidlertid ikke avtalt opsjoner for forlengelse. Nye forhandlinger må gjennomføres, og avtalene endres i henhold til ny enighet vedrørende løpetid. Det kan imidlertid ikke på noe tidspunkt gjøres avtaler som medfører at leaset på avtaletidspunktet overskrider fem års varighet. Ved utløpet av leasingperioden er ordningen at rederiet skal ha tilbakebetalt til finansieringsselskapet hele dets investering i de aktuelle skipene.

Gjennom leasingperioden har leietaker eksklusiv rett til å benytte skipet, og vil som ”disponant owner” være ansvarlig for management, drift og vedlikehold av skipene.

Etter leasingavtalen er leietakeren oppnevnt som agent for utleier, for å forestå salget av skipene ved opphør av leasen. Vilkårene innebærer normalt at leietakeren har ene-kontroll på hvem som gis anledning til å erverve skipene. Av hensyn til britiske skatteregler vil normalt leietakeren, etter leasingvilkårene, være forhindret fra å selge skipene til seg selv eller nærstående. Som nærstående anses i denne sammenheng gjerne datterselskaper eller tilknyttede selskaper, eller personer som opptrer på vegne av eller som agent for leietaker. Salg til et annet partrederi (Partrederi II som eies med 20-30%) er normalt akseptert.

Leasingavtalen forutsetter at skipet selges til markedsverdi, og at vederlaget betales til finansieringsselskapet.

Etter at finasieringsselskapet har mottatt betaling fra kjøper, følger det av leasingavtalens vilkår at salgsvederlaget deretter skal tilbakebetales til leietaker, med unntak for et begrenset beløp tilsvarende 0,1% eller mindre av salgsvederlaget, med tillegg av eventuelle manglende leieinnbetalinger gjennom leasingperioden.

Ved et eventuelt verditap på skipet vil med andre ord leietakeren ikke få tilbakebetalt hele det beløp som er betalt finansieringsselskapet i leieperioden. På samme måte vil en eventuell verdistigning tilflyte leietakeren. Forholdet viser at det er leietakeren som har den endelige økonomiske risikoen i leasingforholdet.

Leasingavtalen vil inneholde vilkår om at skipet ikke kan videreselges direkte til leietaker, som ledd i salget. Kjøper av skipet står imidlertid fritt til å velge å drifte skipet eller å selge dette, også gjennom et salg til leietaker. At klausulen er en del av leasingarrangementet viser likevel for britiske skatteformål at videresalg til leietaker ikke er den opprinnelige intensjonen. Det kan imidlertid tenkes at det kan lages en leasingavtale der det er åpning for å selge direkte tilbake til leietaker.

Skattemessig vurdering
Det er to spørsmål som reiser seg og som er av betydning for Selskapet AS:

1. Vil Partrederi I være å anse som skattemessig eier for derigjennom å kunne foreta skattemessige avskrivninger på skipet ?
2. Vil man kunne legge kontinuitetsbetraktninger til grunn, slik at Partrederi I kan anses som skattemessig eier hele tiden?

ad. 1. Skattemessig eier
Vurderingen av om en leasingavtale skal betraktes som en finansiell eller operasjonell lease, beror på en konkret vurdering hvor det blant annet legges vekt på partenes rettigheter, plikter og risiko etter avtalen i forhold til leasingavtalens markedsverdi ved utløpet av leasingperioden, og avtalen for øvrig.

Det er leietaker som har den økonomiske risikoen i leieperioden. En verdivurdering av skipet i forhold til verdien ved leieperiodens begynnelse er leietakerens risiko. Videre har leietaker en eiers risiko og ansvar for skipet i leieperioden. Det utleier sikrer seg er kun å få investeringen tilbakebetalt i løpet av leieperioden. Basert på dette anfører innsender at partrederiet (Partrederi I) må anses som skattemessig eier og dermed ha rett til skattemessig avskrivninger.

ad. 2. Kontinuitet ved salg av skipet
I henhold til leasingavtalen kan ikke Partrederi I overta skipet etter leasingperiodens utløp, men derimot kan et annet partrederi (Partrederi II) hvor Selskapet AS har eierandel på 20-30% gjøre det. Etter at det andre partrederiet (Partrederi II) har overtatt skipet, vil skipet umiddelbart bli solgt tilbake til det Partrederi I som ifølge innsender opprinnelig eide skipet. Det forutsettes her at dette opprinnelige partrederiet (Partrederi I) anses som skattemessig eier.

Dersom dette blir å anse som en realisasjon av skipet for partrederiet, vil det ikke være lønnsomt å gå inn på en leasingavtale som beskrevet ovenfor. Det er derfor av avgjørende betydning at det kan legges kontinuitetsbetraktninger til grunn slik at det opprinnelige partrederiet (Partrederi I) kan anses som skattemessig eier hele tiden.

Ved at salget av skipet fra Partrederi I til Partrederi II, og med umiddelbart tilbakesalg til Partrederi I, kun blir gjort for å tilfredsstille britiske skatteregler, kan det ifølge innsender forsvares at begge salg skjer med kontinuitet.

I brev av januar 2007 opplyses følgende fra selskapets advokat:

1. “You will see that in Clause X the lessor irrevocably appoints the lessee to act as its sole and exclusive agent for the purpose of the negotiating a sale of the ship on termination of the lease. Under Clause XY the sales proceeds are, after a small retention of 0.1% of the proceeds kept by the lessor, and payment of all outstanding sums owing to the lessor, paid to the lessee by way of a rebate of rental. Thus, the lessee has control of the sale and retains full economic interest in the sales proceeds.
2. You will note that Clause Y contains certain restrictions on sale of the vessel. In principle, this is to prevent a sale to the lessee or anybody else in the leasing chain. These restrictions are included for UK tax purposes as can be seen, in particular, by restriction YX where the lessor can prevent a sale to any person to whom it determines a sale would be reasonably likely to be materially prejudicial to his tax affairs.
3. Despite this restriction it is not unusual for there to be a sale to the lessee when the lease terminates. This is because the restriction is to make it clear that there is no pre-agreement to sell to the lessee when the lease is originally entered into. The fact that the ship is subsequently sold to the lessee does not cause a problem - although it should be noted that some lessors will not permit such a sale.
4.  In any event, as you will see, a sale is permitted to a purchaser associated with or in the same group as the lessee and that person can subsequently sell to a lessee or merge with the lessee in order that the vessel ends up in the right place. The only point to note is the restriction with regard to purchasing on behalf of or in trust for the lessee. This is unlikely to be breached if there is just an agreement by the purchaser to sell subsequently to the lessee.
5. It may be possible to include a provision in the lease allowing a sale to the lessee at the end of the lease provided that the sale is at market value. This traditionally has never been included in UK leases as the sales agency provisions give the lessee sufficient control over a sale of the ship and have always been acceptable to lessees on that basis, coupled with the fact that there are no tax restrictions on any further sale or transfer of the ship including, as mentioned above, a sale back to the lessee if that is required.”

Skattedirektoratet legger til grunn at det som er sagt i innsenders brev og kommentarene fra den engelske advokaten, som ovenfor sitert, er tilstrekkelig informasjon i forhold til de spørsmål som er reist.   Innsender har i e-post til Skattedirektoratet bekreftet at dersom overdragelsen av skipet mellom de to partrederiene anses som en skattepliktig realisasjon så bortfaller spørsmålet om hvem som er skattemessig eier av skipet.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende først ta stilling til om man kan legge kontinuitetsbetraktninger til grunn, slik at Partrederi I kan anses som skattemessig eier hele tiden, dvs. også når skipet kjøpes av Partrederi II for deretter å selges tilbake til Partrederi I. Dersom det er hjemmel for å legge kontinuitetsbetraktninger til grunn skal vi ta stilling til om Partrederi I eller finansieringsselskapet vil være å anse som skattemessig eier (for derigjennom å kunne foreta skattemessige avskrivninger på skipet).

Det ikke gitt informasjon om rederibeskatning, og det forutsettes derfor i det følgende at disse særreglene ikke kommer til anvendelse.

Når det gjelder faktum minner vi om at det kun er innsenders beskrivelse som ovenfor gjengitt som legges til grunn for vurderingen. For så vidt faktum er ufullstendig eller det er stilt opp alternativer, har vi funnet det nødvendig å innta forutsetninger. 

Når det gjelder spørsmålet om skattemessig kontinuitet legger skattyter inn en forutsetning om at skipet før overdragelse til Partrederi II eies av selgeren Partrederi I. Skattedirektoratet tar ikke stilling til om Partrederi I eller finansieringsselskapet er skattemessig eier av skipet i leasingperioden, men legger inn som opplyst at Partrederi I er skattemessig eier uten nærmere vurdering.

Innsender ønsker vurdert om kontinuitetsbetraktninger kan legges til grunn slik at man skattemessig ser bort fra salgene mellom Partrederi I og Partrederi II. Det anføres at

• ”dersom dette blir å anse som en realisasjon av skipet for partrederiet, vil det ikke være lønnsomt å gå inn på en leasingavtale som beskrevet ovenfor. Det er derfor av avgjørende betydning at det kan legges kontinuitetsbetraktninger til grunn slik at det opprinnelige partrederiet  kan anses som skattemessig eier hele tiden.”

Videre opplyses at

• ”ved at salget av skipet fra det ene partrederiet til det andre, og med umiddelbart tilbakesalg til det første, kun blir gjort for å tilfredsstille britiske skatteregler, kan det forsvares at begge salg skjer med kontinuitet. ”

Det er ikke anført at særlige kontinuitetsregler skal komme til anvendelse. Forutsetningen for å se bort fra salget fra Partrederi II til Partrederi I må være at det ikke skjer noen realisasjon ved overføringen fra Partrederi I til Partrederi II. Dersom overføringen fra Partrederi I til Partrederi II er en realisasjon med overføring av eiendomsretten synes det klart at et tilbakesalg til Partrederi I også må være en reell overføring av eiendomsrett. Skattedirektoratet forstår derfor innsender slik at man ønsker vurdert om det foreligger en realisasjon i skattemessig forstand ved salget fra Partrederi I til Partrederi II.

Etter skatteloven § 9-2 omfatter realisasjon overføring av eiendomsrett mot vederlag. Spørsmålet blir da om Partrederi I har gitt opp den reelle eierinteressen ved salget til Partrederi II. Den reelle eierinteressen vil foruten den formelle registreringen normalt bestå av faktisk og juridisk råderett, samt økonomisk risiko.

Utgangspunktet for den skattemessige klassifisering er den form partene velger. Dette utgangspunktet vil kunne fravikes dersom innholdet av disposisjonene ikke er i samsvar med formen. Vi skal derfor se nærmere på innholdet av overdragelsen.

Skattedirektoratet forstår faktum slik at overdragelsen vil bli registrert i alle relevante registre, så som skipsregistre og lignende. Dvs. at formelt og utad vil Partrederi II fremstå som eier av skipet etter overdragelsen og frem til det er solgt tilbake til Partrederi I, og deretter registrert på Partrederi I.

Det er opplyst at Partrederi II må betale hele vederlaget som tilsvarer markedsverdien av skipet. Dette vederlaget skal betales til finansieringselskapet, som selv beholder 0,1% eller mindre før videre utbetaling til Partrederi I. 

Det er også opplyst at Partrederi I etter engelsk rett ikke selv, eller via agent, trust eller lignende kan erverve skipet og vi legger derfor til grunn at overdragelsen også vil innebære at Partrederi II reelt sett får den faktiske og juridiske råderetten. Noe annet vil være i strid med vilkårene og forutsetningene for leasingavtalen. Innsender sier bl.a. at

• ”leasingavtalen vil inneholde vilkår om at skipet ikke kan videreselges direkte til leietaker, som ledd i salget. Kjøper av skipet står imidlertid fritt til å velge å drifte skipet eller å selge dette, også gjennom et salg til leietaker. At klausulen er en del av leasingarrangementet viser likevel for britiske skatteformål at videresalg til leietaker ikke er den opprinnelige intensjonen.”

I mangel av annen informasjon legger vi også til grunn at den økonomiske risikoen overføres fra Partrederi I til Partrederi II for den perioden Partrederi II er eier av skipet. 

Skattedirektoratet finner etter dette at salget av skipet fra Partrederi I til Partrederi II skal klassifiseres som en skattpliktig realisasjon etter skatteloven § 9-2. 

Skattedirektoratet finner det etter dette ikke nødvendig å gå inn på de øvrige spørsmål som anmodningen reiser.

Konklusjon

Overdragelsen av skip fra Partrederiet I til Partrederiet II som ovenfor beskrevet er å anse som en skattepliktig realisasjon, jf. skatteloven § 5-1 jf. § 5-30 og § 9-2 flg.