Skattemessig behandling ved omgjøring av løpende uførerente til et engangsbeløp (skatteloven § 5-41, FSFIN § 5-41-1 flg.)

Saksforholdet:

Det legges til grunn at skattyter har tegnet to såkalte "Livkonto", som gir rett til uførerenter i et livsforsikringsselskap som er etablert i Norge.

Av forsikringsvilkårene fremgår det blant annet at uførerente gir rett til et årlig beløp som utbetales i månedlige terminer ved arbeidsuførhet. Retten inntrer først når forsikrede har vært minst 50 pst. sammenhengende arbeidsufør utover karenstiden. Videre må arbeidsuførheten være minst 50 pst., og utbetalinger skjer frem til og med avtalte opphørsdato.

De årlig uførerenter utgjør henholdsvis kr 822 960 og kr 347 040 og utbetalingene er ment å løpe frem til 1. september 2008.

Videre er det opplyst at forsikringsavtalene ikke har noen gjenkjøps- eller avbruddsverdi og at verdien forsikringene representerer er begrenset til de løpende utbetalinger. På denne bakgrunn antar forsikringsselskapet at det ikke er naturlig å rubrisere utbetalinger av eventuelt omforente beløp som gjenkjøp av livrenter. Videre er det opplyst at det er vanskelig å se forholdet som avløsning av en aktuell og løpende pensjonsforpliktelse.

Det er reist spørsmål om den skattemessige behandlingen av utbetaling under forsikringene dersom disse gjøres opp med et engangsbeløp.

Skattedirektoratets vurderinger:

Det fremgår av vedlagt forsikringsvilkårene at uførerente er en av flere mulige forsikringstyper, som sorterer under et sammensatt kontoprodukt. De forskjellige forsikringer er gjenstand for forskjellig skattemessig behandling. Kategoriseringen av den aktuelle forsikringen er derfor avgjørende for å si noe sikkert om det skattemessige. Reglene om uførerente er i skattelovgivningen regulert samme sted som livrenter, og det forutsettes i det følgende at det er denne type uførerente som omhandles. Det vil si at man står overfor risikoforsikringer som ikke omfatter sparing.

Det er fastsatt egne regler for beregning av den skattepliktige inntekt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN). Det forutsettes i det følgende at forsikringen oppfyller vilkårene i forskriften § 5-41-1 flg. I FSFIN § 5-41-2 bokstav j er uførerente definert som risikoforsikring som ikke omfatter sparing. I samme paragraf bokstav m er gjenkjøpsverdi definert som det beløpet forsikrede får utbetalt hvis forsikringsforholdet avbrytes.

Før et forsikringstilfelle inntreffer, vil derfor uførerente ikke kunne komme til utbetaling og gjenkjøp vil av den grunn være uaktuelt. Etter at et forsikringstilfelle har inntruffet, kommer imidlertid uførerenter til utbetaling. For slike løpende utbetalinger skal 20 prosent av terminbeløpet regnes som skattepliktig inntekt, jf. FSFIN § 5-41-6. Inntekten blir således fastsatt sjablonmessig uavhengig av tidligere innbetalte premier.

Dersom forsikringsforholdet avbrytes og det avtales at selskapets forpliktelse skal gjøres opp med en engangsutbetaling, vil utbetalte beløp representere forsikringens gjenkjøpsverdi i henhold til nevnte definisjon. Når det i selskapets brev hevdes at forsikringene ikke har en gjenkjøpsverdi og at verdien av disse er begrenset til de løpende utbetalinger, bygger dette på en snevrere forståelse av begrepet gjenkjøpsverdi enn det forskriften legger opp til.

I forskriften § 5-41-1 heter det at dersom en uførerente gjenkjøpes etter at forsikringstilfellet er inntruffet, er 20 prosent av den utbetalte gjenkjøpsverdien skattepliktig inntekt. Etter Skattedirektoratets oppfating kommer denne bestemmelsen til anvendelse på det beløp som skattyter får utbetalt hvis forsikringsforholdet avbrytes. Det gjelder selv om engangsbeløpet ikke representerer et avtalt beløp og ikke en på forhånd fastsatt størrelse. Etter Skattedirektoratets oppfating vil derfor 20 pst. av det engangsbeløp som erstatter den løpende utbetaling av uførerente, være skattepliktig som alminnelig inntekt.

Konklusjon:

Ved omgjøring av løpende uførerenter til et engangsbeløp, er 20 pst. av engangsbeløpet skattepliktig som alminnelig inntekt.