Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.
Bindende forhåndsuttalelse
Skatteplikt på godtgjørelse for arbeid i boligsameie
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, BFU 19/07. Avgitt 12.03.2007
NB! Uttalelsen gir ikke uttrykk for gjeldende rett
Finansdepartementet har avgitt en uttalelse knyttet til spørsmålet om skatteplikt på godtgjørelse for arbeid i boligsameier.
I uttalelsen konkluderer Finansdepartementet med at utbetalinger til styremedlemmer og lignende må anses for å komme fra boligsameiet, og ikke fra den enkelte sameier. En slik utbetaling vil dermed være skattefri dersom den samlet sett er 1000 (ev. 2000) kroner eller lavere.
Skattedirektoratets bindende forhåndsuttalelse av 12. mars 2007 (BFU 19/07) gir dermed ikke uttrykk for gjeldende rett. Les finansdepartementets uttalelse.
(Skatteloven §5-15 første ledd bokstav i)
Skattyter ønsket å arbeide som styreformann i det boligssameiet han selv bodde i. I den forbindelse ønsket han vurdert om han kunne motta skattefritt kr 1000 fra hver sameier for arbeidet. Skattedirektoratet konkluderte med at avtalen om verv som styreformann måtte anses for å være en avtale mellom den enkelte sameier og styreformannen. Samlede lønnsutbetalinger fra hver enkelt som ikke overstiger kr 1000 kreves ikke innberettet, jf. forskrift av 30. desember 1983 nr. 1974 § 1 første punktum. Ettersom lønnsinntekt under grensen for innberetning er skattefri, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i, vil godtgjørelsen være skattefri dersom hver sameier ikke utbetaler mer enn kr 1 000.
Innsenders fremstilling av faktum og jus
På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter har erfaring som styreformann i et boligsameie og vurderer å stille til valg for en ny periode i det boligsameiet hvor han er bosatt, Seksjonssameiet. Skattyter har erfaringsmessig fått fem-seks tusen kroner i året for et slikt styreverv. Han er kjent med at dersom han blir valgt for kommende perioder kan det være aktuelt med et noe høyere honorar.
Seksjonssameiet består av 47 sameiere. Forholdet sameierne imellom er regulert av eierseksjonsloven av 1997. Skattyter anfører at han vil kunne motta kr 1 000 fra hver enkelt andelshaver i seksjonssameiet uten at beløpet blir skattepliktig.
Skattyter viser til Lignings-ABC 2005 side 91 punkt 3.5.5. hvor det heter “I bygg med flere leiligheter som eies i sameie (bruttolignet boligsameie) vil en avtale mellom et valgt styre og oppdragstakeren måtte anses som en avtale inngått direkte med den enkelte sameier.”
Videre viser han til eierseksjonsloven § 43 hvor det heter “Styret representerer sameierne og forplikter dem med sin underskrift...”. Skattyter viser også til forarbeidene til eierseksjonsloven, Ot.prp. nr. 33 (1995-96) s. 79, hvor det heter at dersom seksjonssameiet ansetter en person, er det privatrettslig “eierne i fellesskap som er forpliktet av arbeidsavtalen”.
Skattyter mener da at mottatt lønn ikke er mottatt fra sameiet som sådan, men fra hver enkelt sameier og dermed er skattefritt etter skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i dersom utbetalingen utgjør inntil kr 1 000 fra hver enkelt sameier. Da det totalt er 47 sameiere forutsettes det at styrehonoraret ikke vil overstige kr 47 000 totalt.
Skattedirektoratets vurderinger
Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om skattyters styrehonorar i boligsameiet er skattepliktig dersom utbetalingen ikke utgjør mer enn kr 1 000 fra hver enkelt sameier.
Skattedirektoratet legger til grunn forutsetningsvis at skattyter ikke kan anses som næringsdrivende, og at han selv eier og bor i en leilighet i boligsameiet. Direktoratet legger videre til grunn at det kun dreier seg om helt regulære styrefunksjoner i et boligsameie og ikke annet arbeid som utføres for sameierne.
Sameieloven § 1 lyder:
”Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal. Føresegnene gjeld så langt ikkje anna fylgjer av avtale eller serlege rettshøve.”
Mads Henry Andenæs skriver i ”Sameier og Selskaper” på side 40:
”Hva særlig sameieloven angår, heter det i motivene at loven ikke gjelder når ””sams tiltak eller verksemd….skipast som ein serskild rettsperson i eit lag eller selskap””. Her er det ikke ””to eller fleire”” som eier noe sammen, men én, nemlig den juridiske person. På samme måte har det i tradisjonell sameieteori vært vanlig å holde ”” juridiske personer”” utenfor sameiebegrepet.”
Et sameie anses således ikke som et eget rettssubjekt, med mindre det utøver virksomhet rettet mot tredjemann og således faller inn under selskapsloven § 1-1.
Når det gjelder boligsameie er det eierseksjonsloven av 23. mai 1997 nr. 31 som regulerer forholdet mellom sameierne. Det fremgår også av denne loven at et boligsameie ikke er et eget rettssubjekt og styret må derfor anses som en representant for de enkelte sameierne og ikke sameiet som sådan, jf. § 43.
Skatterettslig er dette også lagt til grunn ved at sameierne bruttolignes for sin andel i boligsameiet.
Styrehonorar er skattepliktig etter skatteloven § 5-1 første ledd, jf skatteloven § 5-10 første ledd bokstav b.
Godtgjørelsen kan imidlertid være skattefri dersom vilkårene i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i anses oppfylt:
“Som inntekt regnes ikke arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt etter forskrift gitt med hjemmel i ligningsloven § 6-16 a, jf. § 6-2”.
I forskriften av 30. desember 1983 nr. 1974 § 1, heter det etter siste endringer som gjelder f.o.m. 2007:
”Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1.000 kreves dette ikke lønnsinnberettet. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 2.000 kreves likevel ikke innberettet når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig. Overskrides beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal hele beløpet innberettes. Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for innberetning etter første eller annet punktum eller om det ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt fra lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr 1.000.”
Sammenfatningsvis kan man si at når samlede lønnsutbetalinger til en person fra samme arbeidsgiver i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000, kreves dette ikke lønnsinnberettet. Gjelder utbetalingene arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, vil beløp på kr 2 000 eller mindre være skattefrie. Siden utbetalingene til skattyter er begrenset til kr 1 000 pr sameier, er det bestemmelsens første punkt som er aktuell i denne saken.
På denne bakgrunn skal Skattedirektoratet ta stilling til om utbetaling fra den enkelte sameier til styreformann, på inntil kr 1 000 i året, anses som skattepliktig for styreformannen. Den sentrale vurderingen blir her om en slik utbetaling anses å komme fra sameiet som sådan eller fra den enkelte sameier.
Det er under visse vilkår innført fritak for arbeidsgiveravgift for arbeid i private hjem/fritidsbolig for beløp inntil kr 50 000, jf. folketrygdloven § 23-2 syvende ledd. I den forbindelse har man uttalt seg om ovennevnte problemstilling. I Lignings-ABC 2006 s. 84 står det under pkt. 3.5.5. bl.a.:
”……Avtale direkte med et boligselskap vil falle utenfor ordningen. I bygg med flere leiligheter som eies i sameie (bruttolignet boligsameie), vil en avtale mellom et valgt styre og oppdragstakeren måtte anses som en avtale inngått direkte med den enkelte sameier….”
Tilsvarende synspunkt er lagt til grunn av Skattedirektoratet i et brev til Finansdepartementet datert 15. november 2000 vedrørende 1 000 kroners grensen i skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i. Det er i brevet lagt til grunn at ettersom et boligsameie ikke er å anse som et eget rettssubjekt og avtaler privatrettslig anses om inngått mellom oppdragstaker og den enkelte sameier, må dette også legges til grunn skatterettslig.
Skattedirektoratet legger derfor til grunn at avtalen om verv som styreformann også må anses for å være en avtale mellom den enkelte sameier og styreformannen.
Det fremgår da av forskriften av 30. desember 1983 nr. 1974 § 1 første punkt at samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 1 000 ikke kreves innberettet.
Ettersom lønnsinntekt under grensen for innberetning er skattefri, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i, vil godtgjørelsen være skattefri dersom hver sameiers andel av lønnsutbetalingen ikke overstiger kr 1 000.
Konklusjon
Basert på det presenterte faktum legger Skattedirektoratet til grunn at skattyter kan motta godtgjørelse for styreverv i 2007 fra boligsameierne skattefritt, så lenge hver sameier ikke betaler mer enn kr 1 000, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav i.