(Skatteloven § 14-6 og § 5-30)

Morselskapet skal gjennomføre en konvertering av gjeld til egenkapital i selskapet Datter Utland. Datterselskapet har en filial i Norge. Filialen har et underskudd og spørsmålet var om konverteringen medførte tap av fremføringsretten til dette. Siden konverteringen skjer i utlandet, tar ikke Skattedirektoratet stilling til hva slags kapital det konverteres til, men legger til grunn som opplyst at det dreier seg om innskutt og skattemessig innbetalt egenkapital. Skattedirektoratet konkluderte med at underskuddsfremføringen var i behold, samt at konverteringen heller ikke kan anses som et driftstilskudd.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at NUF, er en filial av selskapet Datter Utland. I forbindelse med konvertering av gjeld til egenkapital i den utenlandske enheten, som NUF er en filial av, ønsker selskapet en avklaring av den skattemessige behandlingen av konverteringen i Norge, for å unngå at en gjeldskonvertering i utlandet skal få utilsiktede skattemessige konsekvenser i Norge.

Faktum
NUF er en filial av Datter Utland som er hjemmehørende i utlandet. Datter Utland er igjen eid 100 % av Mor Utland.

Datter Utland har tidligere fått et ansvarlig lån fra Mor Utland. Lånet utgjorde pr. 31. desember 2007 kr 10 000 000. Lånet har ikke vært renteberegnet.

Den norske filialen av selskapet Datter Utland er ikke en egen juridisk enhet som kan inngå kontrakter. Den juridiske avtaleparten i låneavtalen er Datter Utland og ikke filialen som sådan. En allokering av gjeld til den norske filialen er kun en intern regnskapsmessig føring som ikke har noen juridisk betydning mellom filialen og selskapet Datter Utland ettersom dette er en og samme juridiske enhet.

Det er nå ønskelig å styrke egenkapitalen i Datter Utland. Dette skjer ved at Mor Utland konverterer fordringen det har på Datter Utland til annen innskutt egenkapital. NUF hadde pr. 31. desember 2007 et tap på kr 12 000 000. Skattemessig underskudd til fremføring utgjorde kr 3 000 000.

Innsender opplyser at virksomheten i Datter Utland foregår utelukkende i NUFet. Det er to ansatte i den norske virksomheten. Etter det opplyste har ikke Datter Utland verken manglende betalingsevne eller betalingsvilje. Dette gjelder både den norske filialen og den utenlandske delen av selskapet. Selskapet er heller ikke insolvent. Det vises for øvrig til årsregnskapet i sin helhet for den norske filialen. Innsender ber om at Skattedirektoratet legger dette til grunn ved utarbeidelse av uttalelsen. Det foreligger ingen avtale om gjeldsordning eller gjeldsettergivelse. Dette har heller ikke vært et aktuelt tema mellom långiver og låntaker.

Når det gjelder gjeldskonverteringen i Datter Utland vil det ikke bli utstedet nye andeler eller økning av andeler, men konverteringen vil medføre at det utenlandske selskapet vil få en egenkapitalreserve. Konverteringen fra gjeld vil ikke få noen skattemessig effekter for det utenlandske selskapet i henhold til utenlandske skatteregler, men øker inngangsverdien på eierandelen i selskapet.

Innsender kan heller ikke se at selve konverteringen isolert sett skal få noen skattemessig effekt for den norske filialen. Formålet med konverteringen av egenkapitalen er et ønske om å gjenopprette og styrke egenkapitalen i foretaket. Konsekvensen for den norske filialen vil være at denne får endret sammensetningen mellom gjeld og egenkapital slik at også den norske filialen får en positiv “egenkapital”.

Mor Utland skal konvertere fordringen til egenkapital i Datter Utland i samsvar med utenlandske regler. Det vil ikke bli utstedt eierandeler i Datter Utland. Når gjelden konverteres til egenkapital vil Mor Utland øke investeringen i mottakende selskap. Selskapet som oppgir fordringen mot debitor-selskapet ved at gjeld konverteres til egenkapital, vil altså øke investeringen på eierandelen i selskapet. Verdien på eierandelen vil øke tilsvarende verdien på fordringen som overføres.

Når gjeld konverteres til egenkapital, må styret i selskapet beslutte transaksjonen. lnngangsverdien på eierandelen Mor Utland har i Datter Utland økes ved konverteringen tilsvarende konverteringsbeløpet. I den planlagte konverteringen utgjør dette kr 10 000 000.

Både Mor Utland og Datter Utland er transparente selskaper i utlandet. Mor Utland oppnår vanlige eierrettigheter ved konverteringen tilsvarende som i deltakerlignet selskap. Ettersom Mor Utland allerede eier Datter Utland med 100 %, vil ikke eierandelen økes ved konverteringen. Situasjonen kan sammenlignes med et norsk deltakerlignet selskap hvor to deltakere skyter inn midler i henhold til eierandel.

Eierforholdene vil således ikke forrykkes. Ved konverteringen oppnår ikke Mor Utland noen større rettigheter til egenkapitalen som sådan, utover at størrelsen på innskuddet i selskapet øker. Tilsvarende som ved innskudd i henhold til eierandel fra deltakere i et deltakerlignet selskap. Som tidligere nevnt vil konverteringen bli besluttet av styret i selskapet.

Ved en senere tilbakebetaling til eieren Mor Utland, vil dette være skattefritt.

Det vises også til samme situasjonen for et norsk aksjeselskap hvor det kun er én aksjonær. Selv om aksjekapitalen øker ved en kapitalforhøyelse ved kontantinnskudd eller konvertering av gjeld, vil ikke eneaksjonæren oppebære noen større rettigheter til egenkapitalen utover at aksjonæren kan motta et større beløp ved en kapitalnedsettelse. Tilsvarende vil det også være for Mor Utland. Mor Utland og Datter Utland er for lignings- og skatteformål inkorporert i selvangivelsen for konsernspissen ettersom begge selskapene er transparente.

Skattemessige problemstillinger
I utgangspunktet vil gjeldskonverteringen skje som en disposisjon mellom Mor Utland og Datter Utland, to juridiske enheter som begge er hjemmehørende i utlandet. Datter Utland er imidlertid skattepliktig til Norge gjennom den virksomhet som NUF driver her.

Gjeldskonverteringen vil for den norske filialen medføre en ompostering i balansen fra gjeld til egenkapital, hvilket vil medføre at udekket tap i balansen vil bli redusert.

Spørsmålet blir følgelig hvorledes gjeldskonverteringen skal behandles skattemessig i Norge.

Konvertering av gjeld til egenkapital eller gjeldsettergivelse?
Konvertering av gjeld til egenkapital i Datter Utland vil ikke medføre noen skattemessige konsekvenser i utlandet for det utenlandske selskapet. Innsender kan heller ikke se at konverteringen skal ha skattemessige konsekvenser i Norge. Utgangspunktet i Norge er at en ordinær gjeldskonvertering ikke vil få noen skattemessige konsekvenser for aksjeselskapet hvor konverteringen skjer.

Innsender viser til Høyesteretts dom inntatt i Utv. 2001 side 1474 (Skøyen Næringspark). Det følger etter innsenders oppfatning klart av denne saken at en konvertering av gjeld til aksjer i debitorselskapet ikke er å anse som en gjeldsettergivelse.

Innsender viser til følgende uttalelser fra dommen:

“Når hovedregelen, også etter statens syn, hele tiden har vært at konvertering til aksjer ikke er å betrakte som gjeldsettergivelse, legger jeg til grunn at dette er fordi debitor i disse tilfellene leverer en motytelse, selskapet gir fra seg aksjer til en verdi som tilnærmet tilsvarer gjelden. Kreditor lider dermed ikke noe tap det kan være aktuelt for ham å kreve fradrag for, og debitor er fortsatt den som reelt belastes med underskuddet. Som jeg skal komme tilbake til, har praksis tidligere gått betydelig lenger enn dette, og også tillatt underskuddsfremføring når aksjene har svært lav eller ingen verdi. Det siste vil således ofte være tilfelle når debitor har svak økonomi eller er insolvent. Også i disse tilfelle kan det riktignok hevdes at kreditor får en motytelse, aksjene kan senere stige i verdi og ervervet kan ses som en langsiktig investering som kan lønne seg på sikt. Videre gir debitor fra seg eierrettigheter i selskapet, rettigheter kreditor kan utnytte til egen fordel. Slik jeg ser det, er dette reelle argumenter som kan tale for at gjeldskonvertering generelt ikke ses som ettergivelse, selv om aksjene har lav verdi på overdragelsestidspunktet. Jeg nevner at det siste argumentet, erverv av eierrettigheter, konkret ikke er anvendelig i vår sak, da Orkla Eiendom allerede på forhånd eide 100 % av aksjene. Jeg legger til at også i slike situasjoner kan det tenkes å være økonomisk fordelaktig for kreditor å konvertere gjelden til aksjekapital fremfor å ettergi den. Etter det opplyste spiller dette imidlertid på grunn av konsernforholdet ingen rolle for Orkla i denne sak. Det må også understrekes at konverteringen innebærer noe mer for debitor - skattyter - enn at selskapet blir kvitt en omfattende gjeldsforpliktelse. Utvidelsen av aksjekapitalen medfører eksempelvis krav til avsetninger til reservefond og fastsetting av utbytte. Selv om dette er virkninger som ikke korresponderer med noe kreditor “får”, er det ikke desto mindre virkninger som skiller konverteringen fra ordinær gjeldsettergivelse.”

En norsk avdeling av et utenlandsk foretak har ikke formelle krav til aksjekapital iht. aksjeloven, men det er antatt at et NUF må anses som et likestilt selskap. Det vises blant annet til skattelovkommentaren til skatteloven § 2-2, første ledd, bokstav a:

“Bestemmelsen i bokstav a omfatter aksjeselskaper etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven eller asl.) og allmennaksjeselskaper etter lov 13. juni 1997 nr. 45 (allmennaksjeloven eller asal.). Bestemmelsen omfatter også utenlandske selskaper med de samme karakteristiske trekk (først og fremst ansvarsbegrensningen) som aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper etter asl./asal.”

Innsender viser også til lignings-ABC 2006 side 49 pkt. 1.2 der følgende uttales:

“Selskaper stiftet etter utenlandsk lovgivning er ikke underlagt norsk aksjelovgivning. Det innebærer blant annet at aksjelovenes krav til aksjekapital, regler for utdeling av utbytte, revisor og opplysningsplikt til Foretaksregisteret ikke gjelder direkte for selskap stiftet i utlandet.

Selskaper stiftet i utlandet skal i visse tilfeller registreres i Enhetsregisteret, jf. lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 4, jf. § 2 bokstav b nr. 6. Dette gjelder uansett om selskapet er skattemessig hjemmehørende i Norge eller ikke. I visse tilfeller skal et selskap stiftet i utlandet også være registrert i Foretaksregisteret, etter lov av 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 2-1, andre ledd, jf. § 3-8. Selskap stiftet i utlandet vil være registrert med betegnelsen «NUF» (norsk avdeling av utenlandsregistrert foretak), enten det er skattemessig hjemmehørende i Norge eller en avdeling av/fast driftssted til et selskap skattemessig hjemmehørende i utlandet.”

Av lignings-ABC 2006 side 559 fremgår det, ifølge innsender, at hel eller delvis ettergivelse av gjeld kan skje ved at en eller flere fordringshavere ettergir gjeld. Det følger videre av side 1110 at underskudd for vedkommende inntektsår og tidligere år bare kan kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. Dette vil si at de samlede fremførbare underskudd skal reduseres med det beløp som er ettergitt.

Slik innsender ser det er det ikke grunnlag for å anse konverteringen som en gjeldsettergivelse. Konsernet har en forventning om avkastning på den investerte kapital. Det har ikke vært gjeldsforhandlinger mellom partene. At lånet ikke er renteberegnet kan ikke trekke i motsatt retning.

Innsenders oppfatning er at en gjeldskonvertering i det utenlandske selskapet ikke vil få noen skattemessige konsekvenser for den norske filialen. Dette begrunnes med at det er en og samme juridiske enhet og det skjer ingen gjeldsettergivelse i den utenlandske registrerte enheten. Skattemessig fremførbart underskudd i Datter Utland vil derfor fortsatt være i behold etter gjeldskonverteringen i Mor Utland.

Vil gjeldskonverteringen kunne anses som skattepliktig driftstilskudd?
Spørsmålet videre er om gjeldskonverteringen kan anse som skattemessig driftstilskudd etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-30. Etter bestemmelsen skal enhver fordel vunnet ved virksomhet regnes som skattepliktig inntekt.

Et driftstilskudd kjennetegnes ved at det ytes et vederlag uten krav til motytelse eller tilbakebetalingsplikt, forutsatt at tilskuddet benyttes iht. intensjonen. Et driftstilskudd behøver ikke å komme fra selskap i samme konsern, men kan for eksempel også ytes fra det offentlige.

I foreliggende tilfelle er det klart at motytelsen ved konvertering er økning av innskutt egenkapital i Datter Utland. Det er dermed ikke aktuelt å yte et vederlag uten noen motytelse. Det er heller ingen forutsetninger om anvendelse av beløpet som ligger bak gjeldskonverteringen. Iht. skatteloven § 5-30 skal enhver fordel vunnet ved virksomhet anses som skattepliktig inntekt. Et driftstilskudd fra et utenlandsk konsernselskap vil være skattepliktig for NUF iht. denne bestemmelsen. Innsender kan imidlertid ikke se at skatteloven § 5-30 kommer til anvendelse i det foreliggende tilfellet, da konvertering av gjeld til egenkapital ikke kan betraktes som driftstilskudd.

Etter forespørsel fra Skattedirektoratet har innsender gitt følgende tilleggsopplysninger:

Etter det opplyste har Datter Utland verken manglende betalingsevne eller betalingsvilje. Dette gjelder både den norske filialen og den utenlandske delen av selskapet. Selskapet er heller ikke insolvent eller illikvid. Det vises for øvrig til årsregnskapet i sin helhet for den norske filialen. Innsender ber om at Skattedirektoratet legger dette til grunn ved utarbeidelse av uttalelsen.

Det foreligger ingen avtale om gjeldsordning eller gjeldsettergivelse. Dette har heller ikke vært et aktuelt tema mellom långiver og låntaker.

Når det gjelder gjeldskonverteringen i Datter Utland vil det ikke bli utstedet nye andeler eller økning av andeler, men konverteringen vil medføre at det utenlandske selskapet vil få en egenkapitalreserve. Konverteringen fra gjeld vil ikke få noen skattemessig effekter for det utenlandske selskapet i henhold til utenlandske skatteregler. Innsender kan heller ikke se at selve konverteringen isolert sett skal få noen skattemessig effekt for den norske filialen. Formålet med konverteringen av egenkapitalen er et ønske om å gjenopprette og styrke egenkapitalen i foretaket. Konsekvensen for den norske filialen vil være at denne får endret sammensetningen mellom gjeld og egenkapital slik at også den norske filialen får en positiv “egenkapital”.

Selskapet er ikke kjent med andre forhold som kan ha betydning for den norske filialen i forbindelse med konvertering av gjeld til egenkapital i det utenlandske selskapet.

På bakgrunn av redegjørelsen ovenfor ber innsender om at Skattedirektoratet avgir en bindende forhåndsuttalelse hvor direktoratet bekrefter innsenders forståelse av den skattemessige behandlingen av konvertering av gjeld til egenkapital.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om konvertering av ansvarlig lånekapital til egenkapital i Datter Utland, etter norsk internrett medfører at underskuddet i NUF bortfaller, eventuelt om gjeldskonverteringen kan anses som et skattemessig driftstilskudd etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-30.

Direktoratet gjør for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål og problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner utover de spørsmål som er drøftet i det følgende.

Skattedirektoratet kan i en bindende forhåndsuttalelse ikke ta stilling til verdsettelses-spørsmål, men legger til grunn for sin vurdering de verdier som oppgis, jf. forskriften § 5. Skattedirektoratet tar heller ikke stilling til det underskuddet som foreligger før konvertering, eller om selskapet har rett til fremføring av dette, utover fremføringsretten ved den konkrete konverteringen som vurderes nedenfor.

Det fremgår også av forskriften om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker av 14. juni 2005 § 5 at direktoratet ikke kan ta stilling til forhold som faller inn under skatteloven § 2-2 første ledd og § 2-3. Direktoratet må derfor legge til grunn som opplyst at virksomheten i Norge drives i et NUF som er å anse som likestilt med et norsk aksjeselskap, herunder er å anse som et eget skattesubjekt i Norge.

Ettersom konverteringen skjer i det utenlandsk registrerte selskapet Datter Utland, som er skattemessig hjemmehørende i utlandet, kan Skattedirektoratet ikke ta stilling til denne, kun de skattemessige konsekvensene for den norske filialen av selskapet. Vi forutsetter at relevante lovbestemmelser, for konverteringen, i hjemstaten blir fulgt.

Datter Utland anses som transparent i utlandet der det er hjemmehørende. Selskapet driver hele sin virksomhet her i Norge gjennom NUFet. Konvertering fra gjeld til egenkapital påvirker derfor egenkapitalen i det norske NUFet.

På denne bakgrunn legger direktoratet til grunn de opplysninger som er gitt av innsender og forutsetter samtidig at alle opplysninger som er relevante for behandlingen av saken er fremlagt.

Skattedirektoratet skal først ta stilling til om konvertering av fordring til egenkapital i Datter Utland etter norsk internrett medfører at underskuddet i NUFet bortfaller etter reglene i skatteloven § 14-6 annet ledd. Bestemmelsens første og annet ledd har følgende ordlyd:

”(1) Det gis fradrag for underskudd som omfattes av § 6-3 første ledd, som skattyteren har hatt i et forutgående år. Underskudd i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet før det gis fradrag for underskudd i et senere år. Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.

(2) Hvis skattyter åpner offentlig akkordforhandling eller oppnår underhåndsakkord med en eller flere av sine kreditorer, kan underskudd for inntektsåret og tidligere år bare kreves fratrukket for den del som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. ”

Spørsmålet blir på denne bakgrunn om konvertering av fordring til egenkapital i Datter Utland kan anses som en form for underhåndsakkord/gjeldsettergivelse slik at underskuddet i NUF må reduseres tilsvarende konverteringsbeløpet.

Høyesterett har i Skøyen Næringspark-dommen (Utv. 2001 s. 1474) diskutert om konvertering av fordring til aksjekapital medfører bortfall av fremføringsretten etter skatteloven § 14-6 annet ledd. Spørsmålet i saken var om konvertering av gjeld til aksjer, hvis verdi lå langt under markedsverdi, var å betrakte som en ”underhåndsakkord”.

Høyesterett tok utgangspunkt i at begrepet ”underhåndsakkord” i praksis likestilles med gjeldsettergivelse, og at også delvis gjeldsettergivelse omfattes av bestemmelsen. Retten sier at slik gjeldsettergivelse kan skje ved avtale mellom debitor og kreditor, eller ensidig fra kreditors side. En forutsetning er uansett at gjeldsforpliktelsen er endelig bortfalt.

Høyesterett viste til at konvertering av gjeld til aksjekapital ordinært ikke er å anse som gjeldsettergivelse, men at spørsmålet var om utgangspunktet fravikes når verdien av de konverterte aksjene er så lav at det ikke er gitt fullt vederlag.

Høyesterett konkluderte i saken med at konvertering av gjeld til aksjekapital ikke var å anse som underhåndsakkord, selv ikke når konverteringen skjedde til betydelig underpris, slik at retten til fremføring av underskuddet fortsatt var i behold.

Eierandelen i selskapet Datter Utland er, ifølge innsender, ikke aksjer, slik at konverteringen her ikke kan skje til aksjekapital, men til innskutt/innbetalt egenkapital. Gjelden konverteres til egenkapital i Datter Utland etter utenlandske regler. Det er opplyst at konverteringen skal skje til pålydende, og at Mor Utland (eieren) får økt sin inngangsverdi på eierandelen i Datter Utland tilsvarende konverteringsbeløpet. Videre opplyses at en tilbakebetaling vil være unntatt beskatning etter utenlandsk rett.

Direktoratet legger til grunn som opplyst av innsender at denne innskutte/innbetalte egenkapitalen reelt sett øker selskapets verdi og at verdien av andelene i selskapet øker tilsvarende fordringens pålydende. Det legges videre til grunn som opplyst at selskapet ikke er insolvent eller illikvid, samt at det ikke er gjennomført gjeldsforhandlinger, ensidig ettergivelse fra kreditor, eller lignende. Det er også opplyst at konverteringen ikke får noen skattemessige konsekvenser i Datter Utland.

Direktoratet forutsetter at kreditor ikke realiserer noe tap på fordringen ved konverteringen samt at fordringens verdi er lik pålydende. Direktoratet forutsetter videre at den konverterte egenkapitalen er å anse som innskutt og skattemessig innbetalt egenkapital i selskapet, og at eieren har krav på tilbakebetaling av denne kapitalen på linje med annen innskutt/innbetalt kapital, samt at kapitalen gir samme rettigheter og plikter som innskutt/innbetalt kapital for øvrig.

Det kan diskuteres om det at et selskap konverterer til egenkapital og ikke aksjekapital, får betydning for resultatet. I Skøyen Næringspark-dommen var problemet at konverteringen skjedde til underpris, hvilket ikke er et problem i foreliggende sak fordi vederlagets verdi er lik innskuddet/den konverterte gjelden. Det er ikke noe i dommen som tyder på at typen innskutt/innbetalt kapital i seg selv endrer på de vurderinger som er gjort. Poenget synes å være om gjeldsforpliktelsen er endelig bortfallt eller ikke. Vi legger derfor til grunn at resonnementet må være det samme for innskutt/innbetalt egenkapital, og at det i utgangspunktet ikke anses som gjeldsettergivelse når vederlagets verdi er lik innskuddet/den konverterte gjelden.

Basert på det presenterte faktum, de forutsetninger og forbeholdene som er tatt over, legger Skattedirektoratet til grunn at det ikke har skjedd en gjeldsettergivelse/ underhåndsakkord etter skatteloven § 14-6 annet ledd, som medfører bortfall av underskuddet i NUFet.

Innsender har videre reist spørsmål om konverteringen kan anses som skattepliktig driftstilskudd etter skatteloven § 5-1 jf. § 5-30.

Innsender har opplyst at fordringen skal konverteres til pålydende, og at eieren skriver opp inngangsverdien på sin eierandel med konverteringsbeløpet. Det er opplyst at denne innskutte/innbetalte egenkapitalen reelt sett øker selskapets verdi og at verdien av andelene i selskapet øker tilsvarende. Det legges til grunn som opplyst at selskapet ikke er insolvent eller illikvid, samt at det ikke er gjennomført gjeldsforhandlinger, ensidig ettergivelse fra kreditor, eller lignende.

Det fremgår av opplysningene for øvrig at kreditor ikke har gitt fra seg noen del av kravet på midlene. Skattedirektoratet forutsetter som nevnt at fordringen konverteres til innskutt/innbetalt kapital i selskapet, og at eieren har krav på tilbakebetaling av denne kapitalen på linje med annen innbetalt kapital, samt at kapitalen gir samme rettigheter og plikter som innskutt/innbetalt kapital for øvrig.

Ut fra de forbehold og forutsetninger som er tatt over, legger direktoratet til grunn at det norske NUFet ikke har oppnådd en fordel som er skattepliktig som driftstilskudd etter skatteloven § 5-30.

Konklusjon

På bakgrunn av det presenterte faktum, forutsetninger og forbehold som er inntatt foran, anses ikke konverteringen av fordringen mot Datter Utland/NUF å være en underhåndsakkord etter skatteloven § 14-6 annet ledd, og heller ikke som et driftstilskudd som blir skattepliktig etter skatteloven § 5-30.