Saksforholdet

Skattyters advokat opplyser at skattyter med virkning fra 1. juli 1982 overdro en ideell tredjedel av en fast eiendom til selskapet X AS heretter bare kalt selskapet. Skattyter eide på dette tidspunkt 100 % av aksjene i selskapet og eier i dag 26 % av aksjene. Skattyters to barnhar siden 1995 eiet 36 % av aksjene i selskapet hver seg. Barna har siden 19. mars 1997 deltatt i selskapets styre.

Kjøpekontrakten mellom skattyter som selger og selskapet som kjøper lyder som følger :

"KJØPEKONTRAKT

mellom

(skattyter), som selger og

X AS, som kjøper

1. Selger overdrar til kjøperen sin ideelle tredjedel av den faste eiendommen Y i Oslo, med en tilsvarende andel av aktiva og passiva i følge vedheftede status pr 30.6.1982.

2. Overdragelsessummen fastsettes til kr 1.246.397,93 som avgjøres som følger :

Ved overtagelse av en tredjedel av eksisterende gjeldsforpliktelser i følge status	kr 1.148.690,41
Gjeld til selgeren	kr 37.707,52
Oppgjøres kontant	kr 60.000
	kr 1.246.397,93

I tillegg til kjøpesummen forplikter kjøperen seg til å betale til selgeren en pensjon på kr 50 000,- årlig for siste halvår 1982, og så kr 200 000,- for 1983. Deretter betaler kjøperen en pensjon på kr 400 000,- årlig. Hvis selgeren ved sin død etterlater seg ektefelle, skal pensjonsutbetalingen fortsette ut hennes levetid.

Den årlige pensjon gjøres til gjenstand for regulering hvert år etter konsumprisindeksen på grunnlag av det sist offentliggjorte indekstallet den 1.1.1984, slik at indeksregulering første gang skjer den 1.1.1985.

3. Overtakelse skjer med virkning fra den 1.7.1982.

4. Eiendommen overdras i den stand den befant seg ved overtakelsen, og selger er uten ansvar for skjulte feil eller mangler.

Kjøperen er klar over at det påhviler sameiet en pensjonsforpliktelse til (skattyters mor) på kr

60 000,- årlig, som er gjenstand for indeksregulering. Kjøperen overtar sin tredjedel av ansvaret for denne forpliktelsen.

5. Dokumentavgift og tinglysningsgebyr betales av kjøperen."

Kjøpekontrakten er datert 25. oktober 1982 og skattyter har underskrevet både som kjøper og selger.

Skattyter og hans ektefelle er meldt utflyttet til (annet land) 15. mars 1984.

Skattyters mor, som var pensjonsberettiget iht. kjøpekontrakten punkt 4, døde i 1993.

Skattyter har ikke arbeidet i selskapet eller hatt betalt styreverv i selskapet.

I 1995 ga skattyter avkall på pensjonsutbetalingene fra selskapet. Avkallet ble gitt fordi skattyters rådgiver fortalte at pensjonsutbetalingen var skattepliktig til Norge. Fra dette tidspunkt har han således ikke mottatt pensjon fra selskapet og selskapet har heller ikke kostnadsført slik pensjon.

Skattyters advokat gjør gjeldende at det ikke er hjemmel i Norge for å skattlegge skattyters pensjon. Det vises til at skattyter ikke var bosatt i Norge på det tidspunkt pensjonen i henhold til avtalen ble etablert og at han heller ikke de etterfølgende år har vært bosatt i Norge. Skattyters avståelse av pensjonen i 1995 var etter advokatens syn således basert på et feilaktig rettslig råd. Advokaten hevder at det foreligger feilaktige og bristende forutsetninger for avståelsen og skattyter vurderer derfor å anmode selskapet om å starte utbetalingen av pensjonen igjen.

Spørsmålet som reises er hvorvidt en slik utbetaling av pensjon må anses som etablering av en ny pensjon uavhengig av den tidligere pensjonsavtalen fra 1982 eller om det kan sies å være en forlengelse av tidligere pensjon som midlertidig har vært stanset pga. feilaktige forutsetninger.

Skattedirektoratets vurdering

Skattedirektoratet legger til grunn at skattyter i 1982 solgte sin ideelle andel i Y i Oslo, til sitt 100 % eide selskap X AS. Som en del av vederlaget, betalte kjøper en årlig pensjon på 400 000 kroner fom. 1984. I 1995 overdro skattyter 72 % av aksjene til sine barn. Samme året frasa han seg sin rett til pensjon fra selskapet.

Skattyter har ved en ensidig disposisjon i 1995 således sagt fra seg retten til pensjon fra selskapet/kjøper. Avståelsen var bygget på det skattyter hevder var et feilaktig råd om at pensjonen var skattepliktig til Norge. Det er ikke hjemmel i norsk internrett for å beregne kildeskatt av pensjonen. Etter skattyters syn foreligger det feilaktige og bristende forutsetninger for avståelsen. Det er ikke opplyst at skattyter tok noe forbehold overfor kjøper ifm. avståelsen.

Spørsmålet i saken er hva utbetalingene fra selskapet til skattyter skatterettslig skal klassifiseres som dersom utbetalingene gjenopptas i 2002. Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om eventuelle fremtidige utbetalinger fra selskapet er å anse som en pensjon i skattelovens forstand. Slik skattyter harfremstilt saken dreier det seg om pensjonsutbetalinger.

Skattyter har ikke anført noen alternative skatterettslige klassifiseringer av utbetalingene.

Det som normalt kjennetegner en pensjon er at den avløser lønnsutbetalinger. Videre vil pensjon erlegges regelmessig uten å avhenge av betalers økonomi. Løpetiden for ytelsen er ubestemt (typisk ut noens levetid). Pensjon kan også etableres i form av vederlag i forbindelse med overdragelse av et formuesgode. Dette har vært fremme i flere rettsaker. Se nærmere om disse forhold i Rt. 1976 s. 1019 og 1968 s. 510.

Slik det fremgår av saksforholdet skal ikke skattyter yte noe for at den eventuelle pensjonsavtale skal settes i kraft. Etter skatteloven § 10-11 annet ledd regnes som hovedregel enhver vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær som utbytte. Det må derfor også vurderes om utbetalingene vil anses som utbytte i skattelovens forstand.

Det er på det rene at skattyter ved igangsettelse av pensjonsutbetalingen ikke skal yte noe for å motta pensjonen. Dette taler for at man står overfor utbytteutbetalinger. Det kan imidlertid reises spørsmål om skattyters overdragelse av eiendommen i 1982 fortsatt kan anses for å være et vederlag for pensjonsutbetalingen. Skattedirektoratet er av den oppfatning at det ikke foreligger holdepunkter for at en eventuell gjenopptagelse av utbetalingene kan sies å være en forlengelse av tidligere pensjon som midlertidig har vært stanset pga. feilaktige forutsetninger.

Eventuelle utbetalinger fra selskapet til skattyter har, slik Skattedirektoratet forstår det, ikke noen rettslig forankring i avtalen fra 1982. I den foreliggende sak vil utbetalinger fra selskapet til skattyter/aksjonær, for perioden etter 1995, vanskelig kunne sees som noe annet enn at skattyter gjennom sin eierposisjon og nærståendes eierposisjoner, ensidig kan betinge seg utbetalinger fra selskapet. Etter Skattedirektoratets oppfatning vil derfor ikke eiendomsoverdragelsen i 1982 kunne anses som vederlag dersom utbetalingene nå settes i gang etter å ha opphørt siden 1995. Det har formodningen mot seg.

Etter en samlet vurdering er Skattedirektoratet av den oppfatning at den planlagte igangsetting av utbetalinger i samsvar med pensjonsavtalen er å anse som utbytte etter skatteloven § 10-11 annet ledd.

Konklusjon

Ved en eventuell oppstart av utbetalinger i samsvar med pensjonsavtalen fra 1982 vil utbetalingene fra selskapet X AS til skattyter bli å anse som utbytte, jf. skatteloven § 10-11 annet ledd.