Havneavgifter – spørsmål om vareavgift omfattes av avgiftsfritakene i forskrift nr. 24 §§ 8 og 15

Vi viser til e-post av 22. juni 2007 fra NN.

Det er reist spørsmål om trafikkavgift og vareavgift som belastes vareeier kommer inn under fritaket for merverdiavgift i forskrift nr. 24 § 8 første ledd og § 15 første ledd bokstav e.

Det er i telefonsamtale 11. januar 2008 med NN opplyst at de aktuelle aktørene i dag beregner merverdiavgift på nevnte havneavgifter til utenlandske vareeiere.

Kort om regelverket

Med virkning fra 1. januar 2007 er det etter merverdiavgiftsloven § 5 a annet ledd nr. 10 merverdiavgift på infrastrukturtjenester i kommunal havn, dvs. rett til å disponere kommunal havn mot havneavgifter eller vederlag etter kapittel 6 i havne- og farvannsloven av 8. juni 1984 nr. 51.

Med havneavgifter menes i all hovedsak anløpsavgift, kaiavgift og vareavgift.

Utenlandske skip For utenlandske skip er det oppstilt et generelt fritak for alle tjenester i forskrift nr. 24 § 8 første ledd.

Andre utenlandske oppdragsgivere enn skip For tjenester utført i Norge og som helt ut er til bruk i utlandet for andre utenlandske oppdragsgivere enn skip, er det på visse vilkår gitt fritak i forskrift nr. 24 § 8 første ledd, jf. annet ledd bokstav b.

Norske skip i utenriks fart mv. Avgiftsplikten etter merverdiavgiftsloven § 5 a annet ledd nr. 10 gjelder etter forskrift nr. 24 § 15 første ledd bokstav e ikke når infrastrukturtjenestene er til bruk for skip som omfattes av forskrift nr. 24 § 9 første til tredje ledd, dvs. skip i utenriks fart og værskip.

Andre norske oppdragsgivere enn skip i utenriks fart mv. Det er ikke gitt avgiftsfritak for tjenester nevnt i merverdiavgiftsloven § 5 a annet ledd nr. 10 for andre norske oppdragsgivere enn skip i utenriks fart mv.

Trafikkavgift Trafikkavgift er en ren fiskal avgift som ikke motsvares av noen konkret tjeneste. Denne avgiften faller derfor utenfor området for merverdiavgift da det ikke foreligger noen omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3. Vi viser i denne forbindelse til Merverdiavgiftshåndboken, femte utgave 2007 side 81.

I det følgende vil direktoratet gi en vurdering av om noen av fritakene nevnt ovenfor kan gjøres gjeldende for vareeiere som belastes havneavgift i form av vareavgift.

Skattedirektoratets vurderinger

Vareavgift skal betales av vareeier og skal dekke kostnader forbundet med lagring av varer på kai, andre arealer eller innretninger tilhørende kommunal havn etter lossing av skip eller før lasting av skip tar til.

Norsk vareeier Det er ikke gitt noe avgiftsfritak for norsk vareeier.

Dersom vedkommende er registrert i avgiftsmanntallet kan inngående avgift fradragsføres etter de alminnelige bestemmelser om fradragsrett.

Utenlandsk vareeier For omsetning av vareavgift til utenlandsk vareeier er spørsmålet om fritaket i forskrift nr. 24 § 8 første ledd, jf. annet ledd bokstav b kommer til anvendelse. Etter bestemmelsen er det et vilkår at tjenesten ”helt ut er til bruk i utlandet”, jf. § 8 første ledd første alternativ.

Etter Skattedirektoratets oppfatning kan vareavgift som er pådratt i norsk havn neppe anses å være helt ut til bruk i utlandet. Vareavgift som faktureres til utenlandsk vareeier omfattes således ikke av fritaket.

Den utenlandske vareeieren kan søke om refusjon for inngående avgift, jf. merverdiavgiftsloven § 26 a og forskrift nr. 106.

Utenlandsk oppdragsgiver – forholdet til forskrift nr. 24 § 15 første ledd bokstav e Fritaket i ovennevnte bestemmelse gjelder kun for norske skip i utenriks fart mv. Utenlandske skip er fritatt for avgiftsplikt etter forskrift nr. 24 § 8 første ledd, jf. annet ledd bokstav a. Dermed er norske skip i utenriks fart likestilt avgiftsmessig med utenlandske skip.

Det er ikke gitt tilsvarende bestemmelser for andre subjekter enn skip. Dette betyr at vareavgift som skal betales av både norsk og utenlandsk vareeier må følge de alminnelige bestemmelsene i merverdiavgiftsloven, dvs. avgiftsplikt etter § 5 a annet ledd nr. 10.

Delivery Duty Unpaid (DDU) – registreringsplikt for utenlandsk vareeier? Om DDU er det formulert følgende problemstilling i e-posten av 22. juni 2007:

”Det tredje alternativet er at ettersom levering av varene skjer i Norge, men før varene innfortolles, eksempelvis ved bruk av DDU som leveringsvilkår, kan det eventuelt anses for å foreligge en omsetning i Norge med den konsekvens at vareeier må avgiftsregistreres her. Problemstillingen her vil, etter vår oppfatning, i praksis være sammenfallende med den problemstilling som ble vurdert ved Skattedirektoratets uttalelse av 10. oktober 2005.”

Selv om leveringen er skjedd på avtalt sted (her formodentlig tollager A), vil dette ikke utløse plikt for den utenlandske leverandøren om å registrere seg i avgiftsmanntallet i Norge for omsetning av de varene som er lagt inn på tollageret. Varer på tollager utsetter fortollingen og plikten til å betale innførselsmerverdiavgift. I så måte likestilles tollageret avgiftsmessig med utlandet, dvs. at varene ikke anses innført til Norge med virkning for toll og merverdiavgift før det skjer et uttak fra lageret. Eventuelt krav om registrering i avgiftsmanntallet for den utenlandske leverandøren vil derfor avhenge av hvem som anses som vareeier ved innførselen. I nærværende tilfelle forstår vi det slik at det er den norske kjøperen som står som vareeier ved uttaket og som følgelig også er ansvarlig for innførselsmerverdiavgift og toll mv.

Skattedirektoratet kan ikke se at det i dette tilfellet foreligger plikt for den utenlandske leverandøren til å registrere seg i avgiftsmanntallet, eventuelt ved representant etter forskrift nr. 71.