Merverdiavgiftslovens § 70 - tannlegers utleie av utstyr mv.

Vi viser til brev av 20. september 2002, samt Dokument 8:95 (2002-2003) og Innst. S. nr. 211 (2002- 2003). Stortinget vedtok 28. mai 2003 å vedlegge forslaget i Dokument nr. 8:95 protokollen. I innstillingen uttaler Finanskomiteen;

"Når det gjeld tannlegar er komiteen tifreds med at finansministeren med heimel i merverdiavgiftslova § 70 etablerer ei avgrensa unntaksordning for utleige i dei nemnte tilfella."

Finansdepartementet har på bakgrunn av stortingsbehandlingen funnet å kunne innvilge tannleger som leier ut utstyr mv. til en assistenttannlege et midlertidig fritak for plikten til registrering i avgiftsmanntallet med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Den nærmere begrunnelse for vedtaket følger nedenfor.

Faktum

Etter det som er opplyst er det vanlig at en assistenttannlege leier kontor, utstyr og eventuelt tannhelsesekretær hos eieren av en tannlegepraksis. I en del tilfeller behandler assistenttannlegen også praksiseiers pasienter. Som vederlag for disse tjenestene betaler assistenttannlegen en prosentandel av innbetalt pasienthonorar. Både assistenttannlegen og praksiseier er forutsatt å være selvstendig næringsdrivende.

Finansdepartementets nærmere begrunnelse

Helsetjenester er unntatt merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 5 b første ledd nr. 1. Unntaket omfatter også varer og tjenester som leveres som et naturlig ledd i ytelsen av en helsetjeneste. Dette gjelder imidlertid kun levering av varer og tjenester til pasienten fra den som yter helsetjenesten. Omsetning av andre varer og tjenester ellers mellom selvstendige næringsdrivende helsepersonell omfattes ikke av unntaket. Det gjelder også mellom selvstendig næringsdrivende helsepersonell i samme praksis.

Leieforholdet mellom assistenttannlegen og praksiseier omfattes dermed ikke av merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester. Andre unntak kan imidlertid komme til anvendelse. Utleie av fast eiendom er eksempelvis unntatt avgiftsplikt, jf. mval. § 5 a første ledd. Det samme gjelder utleie av helsepersonell, jf. mval. § 5 b første ledd nr. 1. Utleie av varer/utstyr har imidlertid vært merverdiavgiftspliktig fra innføringen av merverdiavgift i Norge. Dette gjelder også når utleien skjer mellom selvstendig næringsdrivende som yter unntatte helsetjenester. Dersom assistenttannlegen mot vederlag nyter godt av å kunne benytte praksiseiers pasientportefølje, kan også dette utløse avgiftsplikt.

Dersom assistenttannlegen hadde etablert sin egen praksis i stedet for å leie seg inn hos praksiseier, ville han ha hatt tilsvarende kostnader med merverdiavgift. På grunn av tannlegers og annet helsepersonells manglende fradragsrett for inngående avgift, vil alle anskaffelser av varer og tjenester til virksomheten utgjøre en kostnad som vil ha innvirkning på vederlaget for den tjeneste som ytes. For praksiseier vil en plikt til å betale merverdiavgift på utleievirksomheten innebære at han vil ha rett til forholdsmessig fradrag ved anskaffelse av tannlegeutstyr dels til eget bruk og dels til bruk i utleie.

At det påløper merverdiavgift på anskaffelser av nødvendig utstyr til en tannlegevirksomhet, er derfor en konsekvens av grunnleggende prinsipper i vårt merverdiavgiftssystem. På den annen side er denne måten å organisere spesielt mindre tannlegevirksomheter på, både hensiktsmessig og praktisk. Det kan derfor framstå som lite hensiktsmessig at en rekke mindre tannlegepraksiser må inn i merverdiavgiftssystemet fordi en helt marginal del av virksomheten er avgiftspliktig. Av den grunn ble det i departementets svarbrev til Stortinget på Dokument 8:95 (2002-2003), uttalt at det er satt i gang et arbeid med tanke på et unntak for tjenester som ytes mellom selvstendig næringsdrivende tannleger i samme praksis. Dokument 8:95 (2002-2003) er et privat lovforslag som til Stortinget som går ut på at merverdiavgiftsloven endres slik at denne type utleie ikke lenger skal være avgiftspliktig. Finansdepartementet har i eget brev av i dag bedt om Skattedirektoratets bidrag med sikte på å vurdere å innføre et slikt unntak i forbindelse med budsjettet for 2004.

Avgiftsplikten har imidlertid bare unntaksvis vært fulgt opp i praksis tidligere selv om utleie av varer har vært avgiftspliktig fra 1970. Det er derfor lite hensiktsmessig at de aktuelle virksomhetene nå blir pålagt registrering i avgiftsmanntallet. Inntil arbeidet med å vurdere et unntak er ferdig, har departementet på denne bakgrunn med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70 innvilget et midlertidig fritak fra registreringsplikten i tilfeller som dette. Som nevnt innledningsvis er Stortinget enig i at det etableres et slikt avgrenset unntak. Unntaket tar først og fremst sikte på mindre tannlegepraksiser, der praksiseier også benytter tannlegeutstyret. Profesjonell og forretningsbasert utleievirksomhet omfattes ikke.

Den skisserte problemstilling berører i tillegg andre næringsdrivende som yter unntatte helsetjenester. Mye taler derfor for at et unntak også bør omfatte andre grupper av selvstendig næringsdrivende helsepersonell som organiserer seg på tilsvarende måte.  Det innvilgede unntak etter merverdiavgiftsloven § 70 vil av den grunn også omfatte andre grupper av selvstendig næringsdrivende helsepersonell som organiserer seg på tilsvarende måte. Etter det vi har fått opplyst gjelder dette blant annet fysioterapeuter, kiropraktorer og tannpleiere. Departementer antar at dette også vil kunne være en aktuell problemstilling for andre grupper selvstendig næringsdrivende helsepersonell. Departementet ber Skattedirektoratet om å gjøre dette kjent for fylkesskattekontorene på egnet måte. Direktoratet bes også sørge for at vedtaket gjøres kjent for de aktuelle grupper av helsepersonell på en hensiktsmessig måte.

Med hilsen

Tor Lande 

e.f. avdelingsdirektør

Torunn Nordberg

seniorrådgiver

Gjenpart:

Den norske tannlegeforening, Postboks 3063 Elisenberg, 0207 Oslo