KMVA 5476

Saken gjelder NN fylkesskattekontors vedtak om etterberegning av merverdiavgift, renter og tilleggsavgift. Klager er etterberegnet utgående merverdiavgift på konserninterne belastninger vedrørende analysetjenester, etterberegnet merverdiavgift ved uttak, og etterberegnet utgående merverdiavgift på corporate finance-tjenester.

Tilleggsavgift var ilagt med 4 - 10 %.

Skattedirektoratet innstilte på stadfestelse av etterberegningen med frafallelse av tilleggsavgiften på ett punkt, kr 192 021. Klagenemnda stadfestet enstemmig etterberegningen, men frafalt hele tilleggsavgiften, kr 733 956.

Stikkord: Konserninterne tjenester  Uttak  Snudd avregning  Corporate finance  Finansielle tjenester  Fradragsrett  Fellesregistrering    Bransje: fonds- og aksjemegling   Lov/forskrift: Mval § 5 b første ledd nr. 4  Mval § 13  Mval § 14 første ledd  Mval § 55 første ledd nr. 2  Mval § 55 annet ledd  Mval § 73  Forskrift nr. 121 §§ 1 og 4

Dato for Skattedirektoratets innstilling: 8. mai 2006                       KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 21. august 2006 i klagesak 5476 vedrørende org. nr. xxx xxx xxx Klager.

Skattedirektoratet har avgitt slik

innstilling:

Klager (også benevnt som selskapet), ble registrert i avgiftsmanntallet fra 4. termin 2002. Fra samme termin er følgende selskap fellesregistrert med Klager:

• Klager Norge AS • Klager Eiendom AS • Klager Eiendom II AS • Klager & CO AS

Selskapets bransje er registrert som fonds- og aksjemegling. Bakgrunn for saken er et bokettersyn i 2004. Fylkesskattekontoret fattet vedtak i saken den 22. desember 2004. Fylkesskattekontoret forlenget klagefristen til 22. februar 2005 Det er sendt inn klage på vedtaket den 22. februar 2005. Fylkesskattekontoret fattet minkingsvedtak den 6. juni 2005.

Klager er representert ved advokat NN, som har sendt inn klagen. Klagen anses rettidig.

Deler av vedtaket er påklaget og utgjør:

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 9. juli 2004 2 Varsel om etterberegning 27. juli 2004 3 Tilsvar fra klager  20. september 2004 4 Vedtak 22. desember 2004 5 Klage 22. februar 2005 6 Forespørsel 8. april 2005 7 Svar fra klager 13. april 2005 8 Minkingsvedtak 6. juni 2005 9 Oversendelse av innstilling 4. juli 2005 10 Merknader fra klager 30. september 2005 11 Brev fra klager med vedlegg 27. januar 2006 12 E-post fra klager med vedlegg 17. mars 2006

Om saken

Vedtaket gjelder flere forhold.

Det første forholdet er management tjenester, forholdet er ikke påklaget. Det andre forholdet er analysetjenester, og spørsmålet er om selskapet har anskaffet fjernleverte tjenester som det skal beregnes utgående merverdiavgift av. Det tredje forholdet gjelder også analysetjenester, men spørsmålet er nå om selskapet plikter å beregne uttaksmerverdiavgift av egen bruk. Det fjerde forholdet gjelder IT-tjenester, forholdet er opphevet ved minkingsvedtaket. Det femte forholdet er corporate finance, og spørsmålet er om selskapet skal beregne utgående merverdiavgift av omsetningen. Det sjette forholdet er inngående avgift, forholdet er ikke påklaget da forholdet går i selskapets favør, og er en konsekvens av de øvrige forholdene. Det syvende og siste forholdet er tilleggsavgift.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse om analysetjenester (fjernlevering), herunder sakens faktum

Det vises til vedtakets punkt 1.1 og 1.2 om regelverket og generelt om konserninterne transaksjoner.

Vedtakets punkt 1.4 er inntatt nesten i sin helhet, se følgende:

Merverdiavgiftsplikt for analysetjenester Det fremgår av Service Agreement punkt 4 første ledd:

”Research is performed and produced in AS, AB and Ltd. To a large extent, such research is made by each of these Parties for their own use and to their own benefit. However, the other Parties (Inc and ZB) have the research made available to them and use the research in connection with their trade including making use of it and providing it to customers and potensial customers. Thus, the Parties agree that the other parties shall reimburse costs borne by the Parties performing research in excess of certain limits (”the Research Services”).”

Konsernet har analytikere i selskapene Klager Norge AS, Klager AB og Klager LTD.

Når det gjelder beskrivelsen av tjenesten vises det til deler av selskapets brev av 28. juni 2004 nedenfor.

Fra punkt 2.1 fremgår det blant annet:

”Analysevirksomheten som drives av verdipapirforetakene er en katalysator for omsetning av finansielle instrumenter/verdipapirer og likviditet i disse. Den enkelte utsteder av verdipapirer er avhengig av at virksomheten prises ”riktig” i markedet for derigjennom å få den ”riktige” kapitalkostnad. En analyse skal også kunne danne et grunnlag for investorers investeringsbeslutninger.

Med en analyse forstås en skriftlig fremstilling som inneholder en samling og bearbeidelse av opplysninger om en utsteder av finansielle instrumenter, om markedet for finansielle instrumenter eller for bestemte finansielle instrumenter. Det er i utsteders interesse at finansanalyser er av høy kvalitet. I en analyse fremgår hva som er faktainformasjon og hva som er vurderinger. Det som skiller en god analyse fra en gjennomsnittlig analyse, kan være analytikernes bransjekunnskap og evne til å sette selskapsspesifikk informasjon inn i en større sammenheng. En god analyse er ikke definert som en analyse med kjøpsanbefaling.

Utsteder har over tid egeninteresse av at analytikeren kan opptre uavhengig da en ”bundet” analytiker over tid vil miste troverdighet blant investorene, og interessen for utsteders papirer kan avta.”

Fra punkt 2.2 fremgår det:

”Selskapet har en sterk markedsposisjon i det nordiske markedet. En av de viktigste årsakene til denne posisjonen er selskapets kvalifikasjoner innenfor analyse. Rangeringer av meglerselskap og utenlandske selskaps valg av meglerforbindelse i Norge og Norden gjøres hovedsakelig på grunn av et meglerselskaps kompetanse innenfor analyse.

Analyser brukes utelukkende som et markedsføringsverktøy av Selskapet. Selskapet verken kjøper, fra underleverandør, eller selger analyser.”

Fra punkt 3.3 fremgår det blant annet:

”For å ivareta interne forretningsmessige faktorer og for å hensynta OECDs retningslinjer for transfer pricing er det inngått en Service Agreement mellom de norske og de utenlandske selskapene. Det synes som om fylkesskattekontoret på bakgrunn av denne avtalen legger til grunn at Selskapet omsetter analysetjenester til de utenlandske selskaper. Videre legger fylkesskattekontoret til grunn at denne omsetningen overstiger 20 prosent, slik at uttaksmerverdiavgift utløses.

Selskapet omsetter imidlertid ikke analysetjenestene og det utløses derfor ikke uttaksmerverdiavgift. Nedenfor skal vi forklare dette nærmere:

Formålet med Service Agreement følger klart av avtalens punkt 1. Avtalens siktemål er å sørge for at selskapene følger OECDs retningslinjer for transfer pricing. For å oppnå dette er det et vilkår at de meglertjenester som Selskapet kjøper fra de utenlandske selskapene er priset etter armlengde prinsippet.

Analysene er regulert i avtalens punkt 4. De utenlandske selskapene omsetter meglertjenester. Analysene er et nødvendig verktøy for de utenlandske selskapene.

Foruten å sikre at honoraret til de utenlandske meglerne er i samsvar med transfer pricing bestemmelsene, har også avtalen en forretningsmessig side for partene. Ettersom Selskapet har kostnader med å utarbeide analyser – som forbrukes i forbindelse med kjøp av avgiftsunntatte meglertjenester fra utlandet – må kostnadene hensyntas i fastsettelsen av vederlaget for meglertjenestene. En forretningsmessig korrekt metode hadde vært at de utenlandske selskapers meglerhonorar ble redusert tilsvarende. Som nevnt er det lagt til grunn at den metoden som er valgt er mer i samsvar med transfer pricing bestemmelsene. Partene har derfor funnet det mest lojalt å være transparent i avtaleverket omkring de elementer som er relevante ved prising av meglertjenestene.

Vi kan således vanskelig se faktisk og rettslig grunnlag for at Service Agreement kan forsås som en avtale om at Selskapet omsetter analysetjenester til de utenlandske selskapene. Dette er ikke i samsvar med partens intensjoner med avtalen og er direkte i strid med avtalens ordlyd.

Selskapet anser analyse som en integrert og uatskillelig del av de avgiftsuttatte finansielle tjenestene, jf. merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e.”

Fylkesskattekontoret legger til grunn at ansatte i Klager Norge AS, Klager AB og Klager LTD produserer analyser i henhold til selskapets beskrivelse ovenfor:

”Med en analyse forstås en skriftlig fremstilling som inneholder en samling og bearbeidelse av opplysninger om en utsteder av finansielle instrumenter, om markedet for finansielle instrumenter eller for bestemte finansielle instrumenter.”

Det antas at yting av analyse er en tjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 2 annet ledd.

På bakgrunn av selskapets opplysning, legger fylkesskattekontoret til grunn at analyser ikke blir omsatt ut av konsernet, og videre at analysene blir brukt av Klager Norge AS, Klager LTD, Klager INC og Klager AB. Alle selskapene benytter analysene i egen virksomhet, sannsynligvis i hovedsak til bruk ved megling av finansielle instrumenter.

Når ansatte i Klager Norge AS produserer analyser som selskapet selv benytter ved megling av finansielle instrumenter, vil det avgiftsmessig i utgangspunktet kun bli en vurdering av om den omsatte tjenesten, i dette tilfelle meglingstjenesten, omfattes av merverdiavgiftsloven. I dette tilfellet vil det avgiftsmessig ikke bli et skille mellom analysetjenester og meglingstjenesten da førstnevnte tjeneste vil bli ”inkorporert” i sistnevnte tjeneste.

I MVA kommentaren av Gjems-Onstad og Kildal, 2. utgave, side 111 uttales det blant annet:

”Omsetning av f eks tjenester som gjelder rådgivning knyttet til kredittytelser som ikke ytes samtidig med kredittytelsen, er avgiftspliktig, mens rådgivning i direkte forbindelse med en kredittytelse er avgiftsfri.”

Og videre:

”I en rekke sammenhenger blir det viktig å ta stilling til om en ellers avgiftspliktig tjeneste ytes som en integrert – og dermed avgiftsfri - del av en avgiftsfri finansiell tjeneste.”

Det vises til selskapets anførsel ovenfor om at de utenlandske selskapene omsetter meglertjenester, og at yting av analyse anses som en integrert og uatskillelig del av de avgiftsunntatt finansielle tjenestene.

I denne saken produserer tre forskjellige avgiftssubjekter analyser, og det er fire forskjellige avgiftssubjekter som benytter analysene i sine meglingstjenester. Men uansett hvem av avgiftssubjektene som produserer analysen, er det hvert enkelt avgiftssubjekt som yter meglingstjenesten utad. Det er fylkesskattekontorets oppfatning at når et selskap mottar en tjeneste produsert av et annet avgiftssubjekt (underleverandør), representerer dette en ytelse av en særskilt tjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 3 nr. 2, selv om tjenesten integreres i en annen tjeneste hos selskapet. I dette tilfelle må det skilles mellom analysetjeneste som mottas fra et annet avgiftssubjekt og egen ytelse av analyse, som inngår i meglingstjenester, fordi det er forskjellige avgiftssubjekter som yter tjenestene. En analysetjeneste fra en underleverandør må på eget grunnlag vurderes med hensyn på avgiftsplikt.

Spørsmålet blir om en den tjenesten (analysetjenesten) som ytes fra et avgiftssubjekt til et annet avgiftssubjekt i konsernet, og hvor det er sistnevnte avgiftssubjekt som omsetter meglingstjenesten, omfattes at unntaket for merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4.

Finansdepartementet har i tolkningsuttalelse datert 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester uttalt blant annet om tilknyttede tjenester:

”I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) s. 125 er det presisert at i utgangspunktet skal den avgiftsmessige status for tjenester som ytes vurderes isolert for hver virksomhet. En underleverandør som leverer en avgiftspliktig tjeneste vil derfor som et utgangspunkt måtte avgiftsbelegge denne tjenesten selv om tjenesten i et senere omsetningsledd vil være en del av en avgiftsfri tjeneste. Dette er generelle prinsipper som gjelder for all virksomhet etter merverdiavgiftsloven.

På den annen side kan tjenester levert av underleverandører til virksomheter som omsetter finansielle tjenester i seg selv være finansielle tjenester og således unntatt fra avgiftsplikt. Det vises her til at avgrensningen av hvilke tjenester som er unntatt avhenger av om tjenesten etter sin art er en finansiell tjeneste.”

Skattedirektoratet har i brev av 21. november 2001 uttalt seg om finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører, og det fremgår blant annet om aktuartjenester:

”Aktuartjenester består blant annet i å utføre beregninger av forsikringsteknisk art, gi råd om utforming av pensjonsordninger, beregning av premier i henhold til godkjente beregningsgrunnlag m.v. Dette må anses for å være konsulent-/rådgivningsvirksomhet som ikke er omfattet av unntaket for finansielle tjenester, på lik linje med beregning av foretaks pensjonsforpliktelser og annen rådgivning på pensjonsområdet. Omsetning av aktuartjenester er derfor avgiftspliktig.”

Det vil være forskjeller mellom en aktuartjeneste og en analysetjeneste, men fylkesskattekontoret er av den oppfatning at det også er flere likhetstrekk mellom tjenestene. Begge tjenestene vil innebære innhenting av opplysninger, beregninger og vurderinger til bruk i annen virksomhet, for eksempel forsikring eller aksjemegling. I likhet med en aktuartjeneste, antar fylkesskattekontoret at en analysetjeneste må anses å være en konsulent-/rådgivningstjeneste som ikke er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

Det vises til Service Agreement punkt 4 for beregning av verdsettelse av kostnader med et påslag vedrørende analysetjenester. Fylkesskattekontoret antar at beregningen er et uttrykk for at det ytes vederlag for mottatte tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3 nr. 2. Om selskapene velger å motregne krav de har mot hverandre, vil det avgiftsmessig ikke endre avgiftsplikten, da bytte av tjenester også representerer avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3 nr. 3.

Selskapene har gjennom sin Service Agreement vurdert størrelsen på vederlaget. Fylkesskattekontoret har ikke foretatt noen nærmere vurdering av vederlaget, og legger selskapenes beregning til grunn.

Fylkesskattekontoret legger til grunn at ytelse av analysetjenestene fra et av de tre ovennevnte avgiftssubjekter til et annet av de fire ovennevnte avgiftssubjektene i konsernet anses å være en tjeneste som isolert sett utgjør avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 13. De avgiftsmessige konsekvensen blir behandlet i punkt 1.4.2.

Analysetjenester fra datterselskaper i utlandet

Analysetjenester ikke relatert til corporate finance Selskapets egen utregning viser at 20 % av analytikerkostnadene fordeles til corporate finance.

Basert på selskapets oversikt over analytikernes tidsbruk og tilhørende kostnadsfordeling har fylkesskattekontoret fordelt denne oversikten på selskapene i London, New York, Stockholm og Oslo, se rapportens vedlegg 3. Fordelingen av analytikere per selskap er basert på telefonlisten som viser i hvilket land den enkelte analytiker er hjemmehørende i henholdsvis Norge, Sverige og England.

Ved beregning av prosentfordelingene har 20 % vedrørende corporate finance blitt skilt ut, det vil si at 80 % er gjenstående. Ved fordelingen per selskap, har beregningen benyttet 100 % som grunnlag. Ved anslått tidsbruk totalt per selskap, må prosentberegningen justeres med 0,8 slik at grunnlaget igjen blir 80 %.

Det er gjort beregninger som viser analytikeres anslått tidsforbruk og anslått ressursbruk i Sverige og England som er ytet til selskapene registrert i fellesregistreringen til Klager. Av en totalkostnad på analysetjenester på kr 23 100 000 har Klager AB fordelt kostnader til Klager Norge AS på kr 2 008 000 (ca. 9 % av totalkostnad), se rapportens vedlegg 4. Av en totalkostnad til analysetjenester på kr 22 400 000 har Klager LTD fordelt kostnader til Klager Norge AS på kr 2 600 000 (ca. 12 % av totalkostnad). Selskapene har tillagt en ”mark up” på kostnadene som skal reflektere en armlengdes pris på tjenestene. Denne ”mark up” er beregnet på en slik måte at den vanskelig lar seg fordele ned på de enkelte selskaper.

Fylkesskattekontoret har ovenfor vurdert avgiftsplikten, og kommet til at analysetjenester er avgiftspliktig. Fylkesskattekontoret legger videre til grunn at analysetjenestene er innenlands omsetning og er en tjeneste som kan fjernlevers, jf. forskrift nr. 121 § 1 første og annet ledd.

Fellesregistreringen har anskaffet en tjeneste som kan fjernleveres. Det er ikke innberettet snudd avregning av analysetjenester til avgiftsmyndighetene.

Fylkesskattekontoret legger til grunn at fellesregistreringen har anskaffet fjernleverte tjenester for kr 4 608 000 (kr 2 008 000 + kr 2 600 000). Beregnet utgående merverdiavgift på tjenestene utgjør kr 1 105 920 (kr 4 608 000 * 24 %). Fylkesskattekontoret etterberegner beløpet på 4. termin 2003, jf. merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd.

Analysetjenester relatert til corporate finance Selskapets egen utregning viser at 20 % av analytikerkostnadene fordeles til corporate finance.

I Klager LTD, som ikke selv omsetter corporate finance tjenester, er analytikerkostnader fordelt til corporate finance med kr 4 480 000. I Klager AB, som omsetter corporate finance tjenester, er analytikerkostnader fordelt til corporate finance med kr 4 620 000. Dette innebærer at Klager Norge AS har betalt for tjenester fra sine utenlandske datterselskaper. Selskapene har tillagt en ”mark up” på kostnadene som skal reflektere en armlengdes pris på tjenestene. Denne ”mark up” er beregnet på en slik måte at den vanskelig lar seg fordele ned på de enkelte selskaper.

Konsernet har i sin beregning fordelt de totale analytikerkostnadene av corporate finance på Klager AB og Klager. Fordelingsnøkkelen er basert på corporate finance omsetningen til AB delt på total corporate finance omsetning, og tilsvarende for Klager Norge AS. Det vil si at corporate finance analytikerkostnadene registrert på analytikerne i Klager LTD er fordelt til Klager AB og Klager etter deres corporate finance omsetning.

 Omsetning corporate finance Klager AB  kr   39 658 813 16,24 %  Omsetning corporate finance Klager           kr 204 522 879 83,76 %  Sum       kr 244 181 692 100 %

Klager LTD har analytikerkostnader til corporate finance med kr 4 480 000. Av beløpet fordeles 83,76 % til Klager Norge AS og utgjør kr 3 752 448 (4 480 000 * 83,76 %).

Fylkesskattekontoret legger til grunn at fellesregistreringen har anskaffet fjernleverte tjenester fra Klager LTD for kr 3 752 448. Beregnet utgående merverdiavgift på tjenestene utgjør kr 900 588 (kr 3 752 448 * 24 %). Fylkesskattekontoret etterberegner beløpet på 4. termin 2003, jf. merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd.

Klager AB har analytikerkostnader til corporate finance med kr 4 620 000. Av beløpet fordeles 83,76 % til Klager Norge AS og utgjør kr 3 869 712 (4 620 000 * 83,76 %).

Fylkesskattekontoret legger til grunn at fellesregistreringen har anskaffet fjernleverte tjenester fra Klager AB for kr 3 869 712. Beregnet utgående merverdiavgift på tjenestene utgjør kr 928 731 (kr 3 7869 712 * 24 %). Fylkesskattekontoret etterberegner beløpet på 4. termin 2003, jf. merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd.

Klagers anførsler om analysetjenester (fjernlevering)

Nærmere om faktum Klagers samlede kostnader til analyse i 2003 var vel kr 33 mill. Kompetanse hos analytikerne i verdipapirforetakene er en katalysator for omsetning av finansielle instrumenter/ verdipapirer og likviditet i disse. Den enkelte utsteder av verdipapirer er avhengig av at virksomheten prises ”riktig” i markedet for derigjennom å få den ”riktige” kapitalkostnad. En analyse skal også kunne danne et grunnlag for investorers investeringsbeslutninger.

Analyse utføres av analytikere i Klager. Med en analyse forstås en skriftlig fremstilling som inneholder en samling og bearbeidelse av opplysninger om en utsteder av finansielle instrumenter, om markedet for finansielle instrumenter eller for bestemte finansielle instrumenter. Det er i utsteders og investorers interesse at finansanalyser er av høy kvalitet.

For Klager er det helt avgjørende å inneha kvalifisert analysekompetanse. Den type analyse kompetanse Klager innehar er ingen tjeneste som omsettes til eksterne. Analyse verken kjøpes eller selges, men er en nødvendig intern-kompetanse for å kunne omsette verdipapirer for investorer eller egen regning i Klager.

Verdipapirhandelloven stiller krav til organisering og utøvelse av verdipapirforetak herunder behandling av finansanalyser. I flerfunksjonelle verdipapirforetak, som Klager, hvor det drives meglervirksomhet og corporate finance aktiviteter skal det foreligge informasjonssperrer (”Chinese Walls”) som hindrer at konfidensiell og kursrelevant innformasjon fra corporate virksomheten tilflyter analyseavdelingen/ analytikerne. Dette har som konsekvens at analyse- og corporateavdelinger skilles fysisk.

Analytiker som yter bistand til corporateavdelingen i forbindelse med et corporate-oppdrag kan ikke påbegynne en analyse vedrørende det eller de selskap oppdraget gjelder eller bistå andre analytikere med det samme så lenge analytikeren yter slik bistand til corporateavdelingen.

Dersom en analytiker som bistår under arbeidet med et corporate-oppdrag mottar innsideinformasjon, jf. verdipapirhandelloven § 2-1, skal vedkommende ikke utarbeide analyse før det har gått minst 6 måneder (”karantenetid” eller såkalt ”black-out-periode”) etter at oppdraget ble sluttført. Dersom informasjon som analytikeren mottok under corporate-oppdraget blir offentliggjort gjennom børsmelding, prospekt, regnskaps-rapportering eller annen presentasjon kan analytikeren likevel utarbeide analyse før utløpet av 6 måneders fristen. På grunn av slike strenge regler vil ikke en analytiker yte bistand til corporateavdelingen.

Spørsmål om snudd avregning Fylkesskattekontoret legger til grunn at analyse utført av datterselskap skal avgifts-beregnes etter regelen om snudd avregning i forskrift nr. 121. Denne rettsoppfatningen samsvarer imidlertid ikke med hensynet til likebehandling bak forskriften. Vi viser her til departementets kommentarer til forskriften, hvorfra siteres:

”Hensikten med forskriften er i større grad å sikre lik avgiftsmessig behandling av tjenester som leveres til norsk kjøper uavhengig av om tjenesten leveres fra norsk eller utenlandsk tjenesteleverandør.”

Klager ville ikke anskaffet analyse fra eksterne i det norske markedet, slik at det ikke ville oppstått noen merverdiavgiftssituasjon. Fylkesskattekontorets fortolkning av forskrift nr. 121 fører til merverdiavgift på en intern kostnad, som er en nødvendig forutsetning for å kunne utøve de unntatte finansielle tjenestene. En samlet bransje legger for øvrig til grunn at analyse til internt bruk omfattes av unntaket for finansielle tjenester, der disse ikke omsettes til kundene.

Flere steder i forarbeidene til merverdiavgiftsloven slås det fast at merverdiavgiften skal være nøytral i forhold til næringsstruktur, forbruksvalg og konkurranseevne overfor utlandet. Finansdepartementet har gjennom sitt vedtak av 15. juni 2001 for øvrig gitt et generelt fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester. Analyse er en intern-kompetanse, og det foregår ingen ekstern omsetning. Fylkesskattekontorets fortolkning er ikke i samsvar med prinsippet om at merverdiavgiften skal være konkurransenøytral.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om analysetjenester (fjernlevering)

Fylkesskattekontoret antar at forholdet ikke er endret i forhold til situasjonen på tidspunktet da vedtaket ble fattet, og det vises til vedtakets opplysninger og begrunnelse.

Det er fylkesskattekontorets oppfatning at regler om karens eller at selskapet aldri hadde kjøpt tjenestene fra eksterne, ikke er relevant for avgiftsvurderingen. Fylkesskattekontoret må ta stilling til den avgiftsmessige behandling av de faktiske tjenester som ytes fra datterselskapene til klager.

Det er fylkesskattekontorets oppfatning at likebehandling blir ivaretatt for dette forholdet, ved at en tjeneste som etter sin art faller innenfor avgiftsområdet blir avgiftsbelagt. Det forhold at organisering, herunder konsernstrukturen, kan ha betydning for avgiftsbehandlingen, er et vanlig fenomen uten særlig vekt ved rettsanvendelsen. Kjøp av analysetjenester fra alle selskap er avgiftspliktig. Hvis Klager hadde et norsk søsterselskap, som også drev med analyse, ville søsterselskapet også blitt avgiftspliktig for samme tjenester. Fylkesskattekontoret vil også bemerke at konsernets organisering sannsynligvis utløser merverdiavgift som ikke ville blitt utløst ved annen organisering, men slike hensyn kan ikke avgiftsmyndighetene ta inn i vurderingen.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse om analysetjenester (uttak), herunder sakens faktum

Det vises til vedtakets punkt 2.1 om generelt om uttak av tjenester til bruk utenfor loven.

Vedtakets punkt 2.2 er inntatt nesten i sin helhet, se følgende:

Klager Norge AS har analytikere som yter analysetjenester til henholdsvis Klager LTD, Klager INC og Klager AB, se vedlegg 6 til rapporten.

Basert på selskapets oversikt over analytikernes tidsbruk og tilhørende kostnadsfordeling, har fylkesskattekontoret fordelt denne oversikten på selskapene i London (LTD), New York (INC), Stockholm (AB) og Oslo (AS), se rapportens vedlegg 3. Fordelingen av analytikere per selskap er basert på telefonlisten som viser i hvilket land den enkelte analytiker er hjemmehørende i henholdsvis Norge, Sverige og England.

Det er gjort beregninger som viser at Klager Norge ASs analytikere bruker 38 % (50 % * 0,8) av sine ressurser til bruk i selskapets meglingstjenester, beløpet utgjør kr 7 840 000. Videre benyttes 20 % av analytikerressursene i selskapet til corporate finance tjenester, beløpet utgjør kr 4 160 000. Dette utgjør totalt 58 % av ressursene som medgår til analytikertjenester i Klager Norge AS. De resterende 42 % av kostnadene til analytikerne er fordelt til andre konsernselskaper.

Fylkesskattekontoret legger til grunn at Klager Norge AS har ytet avgiftspliktige analysetjenester, og videre at den eksterne omsetningen har oversteget 20 % av samlet omsetning. Dermed skulle selskapet ha beregnet uttaksmerverdiavgift av analysetjenester som ble tatt ut til ikke-avgiftspliktig del av virksomhet. Det antas at omsetningen av analysetjenester til de utenlandske selskapene vil utgjøre avgiftsfri omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nummer 1 a.

Totale kostnader for Klager Norge ASs analytikere utgjør i utgangspunktet kr 20 800 000. I tillegg kommer kjøp av analytikertjenester fra AB og LTD.

Kostnad norske analytikere:    kr 20 800 000 Kjøp analysetjenester fra AB, ikke CF:   kr   2 008 000 Kjøp analysetjenester fra LTD, ikke CF:   kr   2 600 000 Kjøp analysetjenester fra AB, CF:    kr   3 869 712 Kjøp analysetjenester fra LTD, CF:   kr   3 752 448 Sum        kr 33 030 160

Omsetning av analysetjenester ytet fra Klager Norge AS til datterselskapene er beregnet til kr 8 800 000, se oppsett nedenfor. I tillegg har Klager Norge AS ytet analysetjenester vedrørende corporate finance til Klager AB på kr 675 584 (16,24 % av norsk CF kostnad på kr 4 160 000).

Omsetning analysetjenester til AB, ikke CF:  kr   1 656 000 Omsetning analysetjenester til LTD, ikke CF:  kr   3 504 000 Omsetning analysetjenester til INC, ikke CF:  kr   3 640 000 Omsetning analysetjenester til AB, CF:   kr      675 584 Sum        kr   9 475 584

Total anslått omsetning til datterselskaper av analysetjenester blir således kr 9 475 584.

Ekstern omsetning utgjør av total omsetning 28,69 % (kr 9 475 584 / kr 33 030 160). På bakgrunn av denne beregningen legger fylkesskattekontoret til grunn at selskapet må beregne uttak av tjenester til ikke-avgiftspliktig del av virksomheten.

Klager Norge AS egen bruk av analysetjenester utgjør en omsetning på kr 23 554 576 (33 030 160 – 9 475 584). Fylkesskattekontoret antar at selskapets omsetning innenfor merverdiavgiftsloven utgjør 14,11 % og at resten på 85,89 % utgjør omsetning utenfor merverdiavgiftsloven, og det vises til punkt 4 nedenfor vedrørende prosentberegningen. Fylkesskattekontoret legger til grunn at analysetjenester har blitt ytet i tråd med forholdet mellom ovennevnte omsetninger, det vil si at uttak skal beregnes av 85,89 %. Grunnlag uttaksmerverdiavgift utgjør etter dette kr 20 231 025 (kr 23 554 576 * 0,8589), og merverdiavgiften utgjør kr 4 855 446 (kr 20 231 025 * 24 %). Fylkesskattekontoret etterberegner beløpet på 4. termin 2003, jf. merverdiavgiftsloven § 55 annet ledd.

Klagers anførsler om analysetjenester (uttak)

Spørsmål om uttak Det følger av merverdiavgiftsloven § 14 at det pliktes å betale merverdiavgift ved uttak av avgiftspliktige tjenester til bruk i virksomhet som ikke omfattes av merverdiavgifts-loven. Av merverdiavgiftsloven § 14 første ledd fremgår:

”Det skal betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut vare eller tjeneste av virksomheten til bruk privat eller til andre formål som faller utenfor loven.”

Næringsdrivende som kun driver virksomhet utenfor merverdiavgiftsloven, skal ikke beregne uttaksmerverdiavgift. Dette betyr at eksempelvis en intern-juridisk avdeling i et forsikringsselskap ikke skal beregne uttaksmerverdiavgift av de interne tjenester avdelingen yter.

Formålet med uttaksreglene er å skape et konsekvent avgiftssystem som sikrer konkurransenøytralitet. Virksomhet som er delvis innenfor og utenfor avgiftsområdet skal ikke ha et lavere kostnadsnivå enn andre virksomheter. Siden forutsetningen for fradragsretten faller bort ved uttak, gjenoppretter uttaksbestemmelsen nøytraliteten i regelverket gjennom beregning av utgående avgift på uttaket.

Det foreligger langvarig forvaltningspraksis for at uttaksregelen tolkes ut fra sitt formål. Som eksempel kan nevnes hotellers egen bruk av telefon. Hoteller er ikke avkrevd uttaksmerverdiavgift med bakgrunn i taksten som hotellgjestene betaler.

Vi vil også vise til Høyesteretts avgjørelse, Rt. 2002 side 1691, vedrørende spørsmålet om merverdiavgift skulle betales for omsetning av varer og tjenester til utenlandsregistrerte luftfartøy i innenriks fart. Høyesterett stadfestet her at avgiftsbestemmelsens formål må tillegges avgjørende betydning.

På bakgrunn av blant annet uheldige terskelvirkninger av uttaksregelen ble det av Finansdepartementet i vedtak av 15. juni 2001 gitt et generelt § 70-fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikke-avgiftspliktig del av en virksomhet. Av departementets vedtak fremgår at:

”Dette fritaket gjelder når den eksterne omsetningen ikke overstiger 20 prosent av samlet omsetning. Ved beregningen kan det enten legges til grunn omsatt verdi i forhold til uttatt verdi eller omsetningsmengde i forhold til uttatt mengde. Det er videre en forutsetning for fritaket at det ikke kan gjøres fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser til den ikke avgiftspliktige delen av virksomheten.”

Ut fra formålet med uttaksregelen må ordlyden i bestemmelsen tolkes med en slik reservasjon at konserninterne belastninger ikke kan forstås som ”eksterne”. En annen fortolkning vil føre til en konkurransevridning til skade for norske internasjonale virksomheter som Klager. Dette er et moment som må tillegges betydelig vekt ved fortolkning av uttaksbestemmelsen. Fylkesskattekontorets tolkning er i realiteten et konkurransehinder som favoriserer virksomheter som ikke driver internasjonal virksomhet. Resultatet av fylkesskattekontorets fortolkning er det motsatte av hva Finansdepartementet søkte å oppnå ved ovennevnte § 70-fritak. Denne konsekvens-betraktning viser også at avgiftsmyndighetene må tolke ordlyden i uttaksbestemmelsen innskrenkende i samsvar med formålet. Dessuten vil vi fremheve at verken regjering eller Storting ved innføringen av generell merverdiavgift på tjenester tok sikte på å innføre nye regler som skulle forrykke konkurransevilkårene for norske virksomheter.

For at det skal foreligge plikt til å beregne merverdiavgift etter uttaksregelen, må uttaket skje ”av virksomheten”. Fylkesskattekontoret viser på side 8 i vedtaket til Service Agreement og hevder at det foreligger omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3 nr. 2. Service Agreement er utelukkende inngått for å ivareta interne forretningmessige faktorer og for å søke å hensynta OECDs retningslinjer for transfer pricing mellom selskaper i et konsern. Klager driver utelukkende meglingsvirksomhet, og det foreligger ingen ekstern omsetning av analyse. Belastningene i regnskapene gir etter Klager sin oppfatning ikke uttrykk for en faktisk omsetning av analyse og langt mindre en type ”ekstern” omsetning som kan utløse plikt til å beregne uttaksmerverdiavgift, jf. Finansdepartementets fritak av 15. juni 2001.

Fylkesskattekontoret viser på side 6 i vedtaket til uttalelse i ”Mva kommentaren” av Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal, 2. utgave side 111, hvor det uttales følgende:

”Omsetning av f eks tjenester som gjelder rådgivning til kredittytelser som ikke ytes samtidig med kredittytelsen, er avgiftspliktig, mens rådgivning i direkte forbindelse med en kredittytelse er avgiftsfri.”

Vi er naturligvis ikke uenige i dette når det gjelder omsetning av rådgivningstjenester. Eksemplet er imidlertid ikke treffende for nærværende situasjon. Analyse utføres i tre av selskapene i konsernet, og analyse er utelukkende et verktøy for salg av unntatte meglertjenester fra konsernet. Faktum er således ikke parallelt.

Som begrunnelse for uttaksplikt viser fylkesskattekontoret også til avgiftsbehandlingen ved aktuartjenester. En aktuartjeneste vil for et forsikringsselskap ofte være nødvendig for å kunne utøve den unntatte forsikringstjenesten. Det samme vil være tilfelle for analyse i meglerforetak. Det er imidlertid vesentlig forskjell mellom aktuartjenester og analyse, slik at disse vanskelig kan sammenliknes slik fylkesskattekontoret legger til grunn. Aktuartjenester består i å utføre beregninger av forsikringsteknisk art, for eksempel kostnader ved et pensjonsprodukt. Det er vanlig at forsikringsselskapene anskaffer slike tjenester fra eksterne. I Klager er analyse en viktig intern-kompetanse. Med bakgrunn i denne kompetansen distribueres skriftlige analyser til markedet. Dette gjøres utelukkende for å markedsføre meglervirksomheten ved å sørge for at kundene har best mulig informasjonsgrunnlag før de treffer sine investeringsbeslutninger og for å ”bygge” rangering i verdipapirmarkedet. Særlig utenlandske selskap velger meglerforbindelse i Norge og Norden på bakgrunn av rangeringer. Analyse kan således ikke sammenlignes med omsettelige aktuartjenester.

Av vedtaket side 10 fremgår at forretningsområdet corporate finance i 2003 ble belastet med 20 prosent av kostnadene til analyse. På grunn av informasjonssperrer overfor corporate finance og karantenetid for analytiker som deltar i corporate-oppdrag er det svært sjeldent at disse bistår med et corporate-oppdrag, og slik bistand har ikke funnet sted i Klager. Selv om forretningsområdet corporate finance belastes for en betydelig andel av totale kostnader til analyse foregår det kun i beskjeden grad en faktisk gjenytelse. Årsaken til at corporate finance dekker en betydelig andel av kostnaden er at analysekompetansen har en avledet betydning i form av tildeling av oppdrag fra kunder.

Konsekvensene av fylkesskattekontorets rettsoppfatning kan eksemplifiseres på med tre figurer, og det vises til klagen.

Som det fremgår foran fører fylkesskattekontorets fortolkning til en konkurranseulempe for meglervirksomhet drevet som vist i figur 3. Dette er verken i samsvar med lovgivers formål eller Høyesteretts uttalte rettsoppfatning i Rt. 2002 side 1691.

Finansdepartementet har i brev av 2. juli 2002 til et advokatfirma lagt til grunn at fellesregistrering med utenlandsk selskap ikke tillates, med unntak av der selskapet har fast representasjon i Norge. Avgiftsreglene skal ikke avgjøre hvordan foretak organiserer seg, og det er bedriftsøkonomiske hensyn som skal være styrende for om man velger filialmodell eller en konsernstruktur. Det kan ikke være tvilsomt at merverdiavgiftslovens regler om uttak og snudd avregning pliktes fortolket ut fra formålet, det vil si at avgiften skal være konkurransenøytral.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om analysetjenester (uttak)

Fylkesskattekontoret antar at forholdet ikke er endret i forhold til situasjonen på tidspunktet da vedtaket ble fattet, og det vises til vedtakets opplysninger og begrunnelse.

Klager anfører at fylkesskattekontorets tolkning er konkurransevridende, og at sakens løsning strider mot lovens formål.

Fylkesskattekontoret viser til at merverdiavgift er en avgift som utløses ved transaksjoner mellom forskjellige subjekter. I utgangspunktet blir omsetning mellom konsernselskaper vurdert på samme måte som andre selskaper med hensyn på merverdiavgift. Dette for blant annet å sikre konkurransenøytralitet. For å avgrense avgiftsbehandlingen for hvordan subjekter organiserer seg, er det fastsatt regler om fellesregistrering for konserner. Det bemerkes at slik registrering ikke nøytraliserer enhver organisering av et konsern, og at reglene om fellesregistrering har klare begrensinger.

Finansdepartementet har i uttalelse av 2. juli 2002 begrenset muligheten for fellesregistreringer med utenlandske selskaper.

I denne saken har selskapene ikke søkt om fellesregistrering. Omsetning mellom konsernselskapene må derfor vurderes på samme måte som omsetning mellom eksterne selskaper. Fylkesskattekontoret er ikke enig i at forholdets løsning er konkurransevridende, men finner at løsningen fremmer konkurransenøytralitet og derfor er i tråd med et av merverdiavgiftslovens formål.

Fylkesskattekontoret ser imidlertid at det kan stilles spørsmål om konkurransenøytralitet, som for eksempel vedrørende eierkravet på 85 % og tolkningen overfor utenlandske konsernselskaper. Fylkesskattekontoret er allikevel av den oppfatning at vedtaket er truffet i overensstemmelse med regelverket.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse om corporate finance, herunder sakens faktum

Det vises til vedtakets punkt 3.1, 3.2, 3.3 og 3.4 om henholdsvis oppdraget, regelverket, avtalen og selskapets vurderinger.

Vedtakets punkt 3.5 er inntatt nesten i sin helhet, se følgende:

Primær begrunnelse Fylkesskattekontoret er ikke kjent med saker på området rundt avgiftsberegning vedrørende fusjoner. Det er forhold som kan tyde på at finansbransjen ikke er enig Finansdepartementets vurdering, selskapet er heller ikke enig vurderingene, og det vises til selskapets vurderinger.

Fylkesskattekontoret er enig med selskapet at det i utgangspunktet er tjenestens innhold som er avgjørende når avgiftsplikten skal vurderes. Det bemerkes at hva virksomheten kalles, for eksempel megling, ikke er avgjørende for avgiftsplikten, ei heller hva aktørene kaller seg enten det er megler eller finansiell rådgiver.

Fylkesskattekontoret bemerker at selskapet er uenig i saksfremstillingen, men uenigheten er ikke konkretisert.

Unntaket for merverdiavgiftsplikten gjelder blant annet for omsetning av finansielle tjenester.

Det må vurderes om de tjenestene selskapet utførte i forbindelse med fusjonen kan anses å være finansiell tjenester i merverdiavgiftlovens forstand eller om tjenestene er avgiftspliktig.

Finansdepartementet har i tolkningsuttalelse datert 15. juni 2001 om merverdiavgiftsunntaket for omsetning av finansielle tjenester uttalt blant annet i innledningen:

”Unntaket for finansielle tjenester vil reise enkelte avgrensingsspørsmål. Et utkast til forskrift som avgrenser unntaket har vært sendt på høring. Høringsinstansene ble blant annet bedt om å kommentere om avgrensningen av unntaket bør skje i forskrift eller ved retningslinjer. På bakgrunn av blant annet innspill fra høringsinstansene har Finansdepartementet på nåværende tidspunkt ikke funnet grunnlag for å gi en nærmere generell avgrensing i forskrift. Det nærmere omfanget av unntaket for finansielle tjenester må derfor i første rekke skje gjennom en lovtolking i hvert enkelt tilfelle ut fra alminnelige rettskildeprinsipper. Finansdepartementet anser det imidlertid hensiktsmessig på generelt grunnlag å gi sitt syn på tolkingen av unntaket for finansielle tjenester. Departementet vil senere vurdere om det er mer hensiktsmessig å fastsette regler i forskrift som avgrenser unntaket.”

Fylkesskattekontoret viser til Finansdepartementets uttalelse om direkte tilknytning i punkt 3.2 ovenfor. Det er fylkesskattekontorets oppfatning av uttalelsen slår fast at arbeid/tjenester vedrørende fusjoner ikke kan knyttes til en finansiell tjeneste i merverdiavgiftslovens forstand. Som en konsekvens av dette, vil arbeid/tjenester fra et selskap bli avgiftspliktige når tjenester ytes til et annet selskap som er part i en fusjon. Selskapet utførte tjenester til EFG, det ble fakturert uten merverdiavgift, og fylkesskattekontoret etterberegner utgående merverdiavgift på vederlaget.

Subsidiær begrunnelse Forutsatt at tjenester vedrørende fusjoner kan anses å ha direkte tilknytning til en finansiell tjeneste, blir spørsmålet om selskapets leverte tjenester til EFG, vedrørende fusjonen med ABC, kan anses å ha slik direkte tilknytning til en finansiell tjeneste.

I Lignings-ABC 2003 side 478 flg. beskrives hva en fusjon er:

”En fusjon av selskap er en sammenslåing hvor ett eller flere selskap (det/de overdragende selskap) overdrar alle sine formuesobjekter og forpliktelser til et annet selskap (det overtakende selskap) og deretter oppløses. Det overtakende selskap kan være et selskap som er nystiftet i forbindelse med fusjonen eller det kan være et eksisterende selskap. Det kan bare være ett overtakende selskap ved fusjonen. Dersom det er flere overtakende selskap må reglene om fisjon følges, se emne "Fisjon av selskap". Fusjon kan gjennomføres av selskap som er egne skattesubjekt og av selskap eller sameie som blir deltakerlignet etter nettometoden.

Overdrar et selskap bare en del av sine eiendeler direkte til et annet selskap, kan det etter forholdene foreligge en kombinert fisjon og fusjon, se emne "Fisjon av selskap".”

Det fremgår av prospektet for den foreslåtte fusjonen at ABC er overtagende selskap og at aksjonærene i EFG skal motta x,x aksjer i ABC og kr xx i kontanter for hver aksje de eier i EFG. Som følge av fusjonen blir aksjekapitalen i ABC forhøyet, og i tillegg blir det foreslått en emisjon mot SBIF. Fylkesskattekontoret antar at prospektet ble lagt til grunn for fusjonen.

Selskapet anfører at fusjonen medfører en emisjon, og det vises til svensk rett.

Fylkesskattekontoret vil først bemerke at rättfallsprotokoll 4/02 har en bindende forhåndsuttalelse av 9. januar 2002, og det antas det er den selskapet viser til.

Det fremgår av Finansdepartementets tolkningsuttalelse at den viktigste tjenesten gjelder salg eller formidling av aksjer i forbindelse med børsnotering, ofte sammen med en nyemisjon. I uttalelsen blir det lagt vekt på avgiftspraksis fra Sverige og Danmark, og det er vist til protokoll 38/99. Saken gjaldt en børsintroduksjon, hvor finansieringsselskapet (AB X) formidlet aksjer til et ubestemt antall kunder. For å utføre oppdraget, utførte AB X et antall tjenester av ulik karakter. Blant annet gjaldt tjenestene medvirkning av utarbeidelse og distribusjon av prospekt, medvirkning ved fastsetting av salgspris for aksjene, medvirkning av markedsføring av aksjene, ta imot kjøpsbestillinger, fordele aksjene på ulike kjøpere og motta betaling og utlevering av aksjene. Oppdragsgiver har ikke etterspurt de ovennevnte tjenestene, men AB X har utført de for å ivareta oppdraget på best mulig måte. De førstnevnte tjenestene anses underordnet den formidlingstjenesten kunden bestilte, og hele leveransen ble ansett som en finansiell tjeneste som ikke var avgiftspliktig.

I protokoll 4/02 gjelder forhåndsuttalelsen å finne kjøpere og gjennomføre salget av aksjer eller verdipapir eller finne investorer og gjennomføre transaksjonen gjennom en nyemisjon. Slike oppdrag anses å være en finansiell tjeneste som ikke er avgiftspliktig.

Siden sistnevnte forhåndsuttalelsen har et begrenset faktum, er det fylkesskattekontorets oppfatning at det er vanskelig å vurdere rekkevidden av forhåndsuttalelsen.

Fylkesskattekontoret finner at forhåndsuttalelsene i mindre grad retter seg mot situasjoner hvor aksjer utdeles på grunn av en fusjon, og forhåndsuttalelsene har derfor mindre vekt i denne saken.

Fylkesskattekontoret antar at formidling av aksjer ved en emisjon kan være en finansiell tjeneste, men samtidig utelukkes det ikke at det kan være emisjoner som ikke anses som en finansiell tjeneste.

Selskapet inngikk en avtale som en finansiell rådgiver til EFG, der det var innledet samtaler om en fusjon med ABC. Fylkesskattekontoret antar at selskapet sannsynligvis vil utføre oppgaver likt når det gjelder oppdrag vedrørende emisjoner og fusjoner, som for eksempel verdivurdering og utarbeide prospekt. Uten å ta stilling til avgiftsplikten isolert sett for tjenester i tilknytning til emisjoner, vil det etter fylkesskattekontoret være en avgiftsmessig forskjell mellom et oppdrag der det utstedes nye aksjer og formidles til nye eiere (emisjon) og der aksjene blir innlevert av eiere av det overdragende selskap og nye aksjer i det overtakende selskap utstedes til de samme eierne sammen med et kontantbeløp (fusjon), slik det har skjedd i denne saken. Det er fylkesskattekontorets oppfatning at selskapets tjenester i forbindelse med denne fusjonen ikke kan anses som en omsetning av finansielle tjenester, men at selskapets tjenester anses avgiftspliktige.

Etterberegning I tråd med vurderingen under punkt 3.5.1, alternativt punkt 3.5.2, legger fylkesskattekontoret til grunn at leverte tjenester vedrørende avtalen med EFG ikke inngår i unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 om finansielle tjenester, og leverte tjenester anses å være avgiftspliktig. Siden selskapet ikke har beregnet utgående avgift på utførte tjenester, etterberegnes merverdiavgiften.

Fylkesskattekontoret etterberegner kr 5 419 353 i utgående merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2:

Klagers anførsler om corporate finance

Fylkesskattekontorets primære begrunnelse I vedtakets primære begrunnelse synes det å være lagt til grunn at de tjenester Klager har utført må forstås som tilknyttede tjenester, ikke en hovedtjeneste, i forhold til merverdiavgiftsreglene. Dette er ikke korrekt og har som konsekvens at den rettslige vurderingen baseres på uriktig grunnlag.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 4 bokstav e at ”meglingstjenester” ved omsetning av finansielle instrumenter er unntatt fra den generelle merverdiavgifts-plikten.

I artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 2/2002 definerer Skattedirektoratet begrepet ”meglingstjenester”:

”Uttrykket meglingstjenester i denne sammenheng tar sikte på virksomhet som utøves av en mellommann som ikke har en selvstendig interesse i innholdet av en kontrakt om et finansielt produkt, men som har som formål å treffe de nødvendige foranstaltninger for at de to parter inngår kontrakt. Mellommannstjenester i forbindelse med omsetning av verdipapirer vil kun omfattes dersom tjenesten innebærer at rettigheter og forpliktelser for partene oppstår, endres eller opphører.”

Skattedirektoratets definisjon av ”meglingstjenester” er videre enn definisjonen av hvilke tjenester som er konsesjonspliktige etter verdipapirhandelloven. Dette har som konsekvens at både konsesjonspliktige og ikke-konsesjonspliktige tjenester kan være omfattet av unntaket.

Hvilke tjenester som Klager utførte i forbindelse med oppdraget er beskrevet i detalj i vårt brev av 28. juni 2004 sidene 10-13.

I fylkesskattekontorets vedtak side 18 uttales følgende:

”I samtaler med de sentrale deltakerne fra Klager Norge AS fremkommer  at selskapet i hovedsak hadde utført beregninger vedrørende bytteforholdet mellom selskapene og samtaler med både aksjeeiere, rådgivere og ledelsen hos de involverte partene. Selskapets oppgaver var å passe på at EFG fikk en best mulig ”deal”.”

Klager er overrasket over fylkesskattekontorets saksfremstilling og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen. Slik oppdraget her beskrives synes det som om et av Norges største finanskonsern har vært villig til å honorere Klager med kr 28 mill for beregninger av bytteforholdet samt møteaktivitet. Det må bero på en misforståelse av hva oppdraget faktisk innbefattet, når fylkesskattekontoret på side 18 uttaler at ”Selskapets oppgaver var å passe på at EFG fikk en best mulig ”deal”.” Det korrekte er at meglers oppgave var å sørge for at EFG fikk en best mulig ”deal”, jf. nedenfor. Det må være hevet over enhver tvil at ingen kunde er villig til å betale kr 28 mill for beregninger av bytteforhold og møtevirksomhet. Beløpet knytter seg således åpenbart til meglingstjenester ytt av Klager.

Fylkesskattekontoret uttaler i vedtaket på side 22 at ”uenigheten ikke er konkretisert” fra Klager sin side. Vi kjenner oss ikke igjen i dette og antar at dette beror på en misforståelse.

Vi finner igjen grunn til å påpeke følgende:

EFGs primære formål med å engasjere Klager var ønske om å oppnå en best mulig pris for aksjene ved en mulig fusjon med ABC. For å kunne oppnå dette ble det brukte betydelige ressurser på forhandlinger med de største aksjonærene i EFG og med ledelsen i selskapet som hadde den direkte kontakten med ABC. Betydelig arbeid ble også nedlagt i å markedsføre transaksjonen, i hovedsak overfor de utenlandske aksjonærene, EFG II og EFG III. Dette var nødvendig i og med at det i prosessen også kom andre tilbydere som ville kjøpe EFG.

En mulig fusjon mellom partene ville ikke medføre noen komplisert selskapsstruktur. Klagers bidrag her var således begrenset. I forbindelse med markedsføringen av transaksjonen ble det også utarbeidet analyser og annet materiale som ble brukt i presentasjoner og som grunnlag for fairness opinion som skulle avgis i følge mandatet. Resultatet av Klagers arbeid var at transaksjonen ble gjennomført, bytteforholdet ble forbedret for aksjonærene i EFG samt at aksjonærene i EFG dessuten oppnådde et kontant vederlag.

Vi vil også vise til Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) og Finansdepartementets tolkningsuttalelse hvor det fremgår at det ved tolkning av unntaket skal sees hen til praktiseringen i EU. I Storbritannia er det lagt til grunn at rådgivning ved ”takovers” er avgiftspliktig i forbindelse med ”an agreed bid”. Overført på vårt tilfelle ville det foreligget avgiftsplikt dersom det på forhånd var fastsatt et endelig bytteforhold. Det følger videre av engelsk rett at der megler involveres i transaksjonen for ”å treffe de nødvendige foranstaltninger” slik at partene kommer til enighet og inngår avtale foreligger en unntatt finansiell tjeneste. Det kan ikke være tvilsomt at de tjenester som ble utført i forbindelse med transaksjonen omfattes av Skattedirektoratets definisjon av ”meglingstjenester”. Klager hadde til formål ”å treffe de nødvendige foranstaltninger” slik at partene kunne komme til enighet og inngå avtale. Heller ikke er det tvilsomt at en fusjon innebærer omsetning (bytte) av finansielle instrumenter.

Fylkesskattekontoret legger til grunn uriktig faktum og rettsanvendelse i sin primære begrunnelse. De tjenester som Klager utførte er omfattet av unntaket i merverdiavgifts-loven § 5 b første ledd nr. 4. Avgiftshåndtering er således korrekt.

Selv om ovennevnte alene er tilstrekkelig til å begrunne vedtaket som ugyldig, finner vi grunn til enkelte ytterligere kommentarer:

Fylkesskattekontoret synes i primærbegrunnelsen å være av den oppfatning at de utførte meglingstjenestene er avgiftspliktige, også under den forutsetning av at det leverte er en hovedtjeneste. I så fall har ikke fylkesskattekontoret lagt til grunn korrekt forståelse av departementets henvisning til verdipapirhandelloven § 8-1.

Departementets henvisning til verdipapirhandelloven § 8-1 er ment å begrense rekke-vidden av unntaket for tilknyttede tjenester, og ikke hovedtjenesten. Departementets synspunkt er, som kjent, at tjenester nevnt i verdipapirhandelloven § 8-1 ikke har en tilstrekkelig tilknytning til den finansielle hovedtjenesten, og følgelig ikke omfattes av unntaket for finansielle tjenester.

Hadde derimot departementet inntatt det standpunkt at tjenester ved fusjon, som hovedtjeneste, skal være avgiftspliktig ville departementets henvisning til § 8-1 vært unødvendig. Departementet har imidlertid ikke inntatt et slikt standpunkt, men foretar en definisjon av begrepet ”meglingstjenester” hvor megling av aksjer ved fusjon klart omfattes. Bakgrunnen for at departementets henvisning ville vært unødvendig, er at de tilknyttede tjenestene som er nevnt i § 8-1, uansett ville blitt ansett avgiftspliktig da de følger den avgiftspliktige hovedtjenesten. Verdipapirhandelloven § 8-1 gir derfor ingen veiledning i spørsmålet om hovedtjenesten er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.

Det er flere grunner til at departementets henvisning til verdipapirhandelloven heller ikke er tjenlig som avgrensning av unntaket for tilknyttede tjenester. Vi viser her til våre brev av 28. juni 2004 og 20. september 2004. I svensk rett hadde man tidligere en tilsvarende regulatorisk henvisning. Dette er nå endret ettersom hensynene bak verdipapirhandellovgivningen ikke muliggjør den forenkling man ønsket å oppnå i forhold til avgrensning av unntaket for finansielle tjenester.

Poenget er at skillet mellom hva som anses som en hovedtjeneste og en tilknyttet tjeneste i forhold til vurdering av avgiftsplikt, ikke følger tilsvarende skiller i verdipapirhandelloven. I verdipapirhandelrettslig sammenheng går skillet mellom konsesjonspliktige og ikke-konsesjonspliktige tjenester. Skillet går på selve den tekniske gjennomføringen av transaksjonen, typisk plassering av aksjer ved emisjon eller oppgjørsfunksjonen ved fusjon. De ikke-konsesjonspliktige tjenestene fremgår av verdipapirhandelloven § 8-1 sammen med § 7-1 tredje ledd.

I merverdiavgiftsretten er begrepet ”meglingstjenester” innført. Dette begrepet finnes ikke i verdipapirhandelretten. Det merverdiavgiftsrettslige begrepet ”meglingstjenester” er ikke avgrenset til konsesjonspliktige tjenester i verdipapirhandelloven.

Vedtakets primære begrunnelse er basert på uriktig rettsanvendelse.

Fylkesskattekontorets subsidiære begrunnelse Fylkesskattekontoret uttaler i vedtaket på side 23:

”Forutsatt at tjenester vedrørende fusjoner kan anses å ha direkte tilknytning til en finansiell tjeneste, blir spørsmålet om selskapets leverte tjenester til EFG, vedrørende fusjonen med ABC, kan anses å ha slik direkte tilknytning til en finansiell tjeneste.”   Videre uttaler fylkesskattekontoret på side 24 at det er:

”[…] en avgiftsmessig forskjell mellom et oppdrag der det utstedes nye aksjer og formidles til nye eiere (emisjon) og der aksjene blir innlevert av eiere av det overdragende selskapet og nye aksjer i det overtakende selskap utstedes til de samme eierne sammen med et kontantbeløp (fusjon), slik det har skjedd i denne saken. Det er fylkesskattekontorets oppfatning at selskapets tjenester i forbindelse med denne fusjonen ikke kan anses som en omsetning av finansielle tjenester, men at selskapets tjenester anses avgiftspliktige.”

Fylkesskattekontoret introduserer her at det i forhold til vurdering av avgiftsplikt er en sondring mellom tjenester i tilknytning til henholdsvis emisjoner og fusjoner. Denne sondringen fremgår verken av forarbeidene, Finansdepartementets tolkningsuttalelse, Skattedirektoratets artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 2/2002 eller andre kilder.

Det må være på det rene at fylkesskattekontorets sondring mellom hvorvidt de nye aksjene utstedes til ”nye” eiere eller om de nye aksjene utstedes til ”de samme eierne”,  ikke kan begrunnes i konseptuelle forskjeller. En fusjon er en emisjon, men med tinglig innskudd og det er ingen avgiftsrettslige hensyn som taler for en forskjellsbehandling.

Betalings- og oppgjørsform kan ikke være relevant for den avgiftsrettslige vurderingen. Hvorvidt oppgjøret for de finansielle instrumentene skjer med tinglig innskudd, aksjer eller kontanter kan således ikke begrunne et slikt skille.

En emisjon vil kunne rette seg kun mot ”de samme eierne”. Dette er også langt på vei den mest vanlige formen for emisjon. Hvorvidt aksjene utstedes til ”nye” eiere eller ”de samme eierne” kan således heller ikke begrunne et skille.

Det er tjenestens innhold som er avgjørende i vurdering av om det er avgiftsplikt eller ikke. Fylkesskattekontoret synes selv å være av den oppfatning at Klager yter samme  tjenester ved henholdsvis emisjon og ved fusjon. Det er derfor intet ved innholdet i tjenesten som kan begrunne en forskjellsbehandling.

Finansdepartementets henvisning til verdipapirhandleloven § 8-1 er ikke nevnt i fylkesskattekontorets subsidiære begrunnelse. Vi tillater oss imidlertid å reise spørsmål om bestemmelsen likevel har forledet fylkesskattekontoret til å sondre mellom emisjoner og fusjoner.

Det fremgår av verdipapirhandelloven § 8-1 nr. 3 at ”tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp” kan ytes uten krav til konsesjon. Selve gjennomføringen (oppgjøret) av en fusjon er imidlertid konsesjonspliktig. Bestemmelsen har ikke tilsvarende direkte regulering av tjenester i forbindelse med emisjoner. Bestemmelsens nr. 2 nevner imidlertid ”rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industriell strategi og lignende spørsmål”. I ”Verdipapirhandelloven kommentarutgave” av Bechmann mfl. 2002, side 586 uttales at ”et råd om kapitalstruktur, eksempelvis forholdet mellom egenkapital og gjeld, kan munne ut i en anbefaling om kapitalutvidelse”, vil omfattes av bestemmelsen. Dette har som konsekvens at rådgivningstjeneste ved emisjoner kan ytes uten krav til konsesjon. Selve gjennomføringen (plasseringen) av en emisjon er imidlertid konsesjonspliktig.

Etter verdipapirhandelloven § 8-1 nr. 2 og 3 kan både bistand i forbindelse med fusjon og emisjon, ytes uten krav til konsesjon. Verdipapirhandelloven § 8-1 danner dermed intet rettslig grunnlag for et skille mellom tjenester som gjelder emisjon og tjenester som gjelder fusjon, slik fylkesskattekontoret legger til grunn.

Vedtakets subsidiære begrunnelse er basert på uriktig rettsanvendelse.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om corporate finance

Fylkesskattekontoret antar at forholdet ikke er endret i forhold til situasjonen på tidspunktet da vedtaket ble fattet, og det vises til vedtakets opplysninger og begrunnelse.

Det anføres at megling av en fusjon er en finansiell tjeneste. Klager viser til Finansdepartementets uttalelse om tilleggstjenester, og til engelsk rett.

I vedtaket har fylkesskattekontoret vurdert om tjenester i forbindelse med en fusjon omfattes av unntaket for finansielle tjenester. I ettertid kan det stilles spørsmål om selskapet har ytet en meglingstjeneste, det vil si formidlet en tjeneste. Det er i den sammenheng at Skattedirektoratet har uttalt seg om meglingstjenester i Revisjon og Regnskap, se uttalelsen ovenfor. I henhold til avtalen skal selskapet bistå oppdragsgiver, og selskapet selv har beskrevet oppdraget som å sørge for at oppdragsgiver fikk en best mulig ”deal”. Om slik ”tilrettelegging” av en fusjon kan anses som en formidlingstjeneste fremstår for fylkesskattekontoret som et uavklart forhold. Siden vedtakets begrunnelse ikke har tatt opp spørsmålet, vil fylkesskattekontoret heller ikke nå vurdere dette spørsmålet, men forholde seg til vedtakets begrunnelse.

Det er fylkesskattekontorets oppfatning at Finansdepartementets uttalelse skiller mellom på den ene side salg av enkeltaksjer (finansiell tjeneste) og på den andre side som for eksempel salg av alle aksjene og sammenslåing av selskaper (avgiftspliktige tjenester). Om fusjonstjenesten anses som hovedtjeneste eller tilleggstjeneste antas ikke å være relevant for den avgiftsrettslige vurderingen.

I dansk rett, Momsvejledningen D.11.11.8.2, antas det at fusjon og formidling av fusjoner er finansielle tjenester. Men på den annen side stilles det vilkår om at formidler har myndighet eller fullmakt til å inngå en avtale om fusjon.

I svensk rett, Handledning för mervärdesskatt 2005, avsnitt 35, fremkommer ingen uttalelse om fusjon, men det fremkommer at oppdrag ved salg av alle aksjene kan anses som en avgiftspliktig tjeneste.

I engelsk rett synes det å gå et skille mellom fusjoner der bytteforholdet er forhåndsavtalt eller ikke.

For fylkesskattekontoret fremstår uttalelsene fra danske avgiftsmyndigheter som om det er motstrid med norsk avgiftsrett. Fylkesskattekontoret er av den oppfatning at norske avgiftsmyndigheter ikke er bundet av EU-rett vedrørende merverdiavgift, men at EU-rett angående finansielle tjenester vil kunne brukes som en rettskilde i løsning av norske forhold. Fylkesskattekontoret antar at når norske avgiftsmyndigheter har kommet frem til en løsning, vil denne løsningen ha fortrinnsrett fremfor EU-rett vedrørende merverdiavgift.

Fylkesskattekontoret vil også bemerke at landene i EU sannsynligvis ikke har like regler med hensyn på finansielle tjenester.

Fylkesskattekontorets vedtak og begrunnelse om tilleggsavgift

Relevante deler at vedtakets punkt 7 er inntatt, se følgende:

I punkt 2.2 har selskapet unnlatt å beregne og betale merverdiavgift ved uttak av tjenester til bruk utenfor avgiftspliktig del av virksomheten. Fylkesskattekontoret finner at selskapet har handlet uaktsomt ved ikke å beregne uttak, og tilleggsavgiften settes i samsvar med forvaltningspraksis til 10 % av det etterberegnede avgiftsbeløp.

I punkt 3 har selskapet unnlatt å beregne og betale merverdiavgift for avgiftspliktige tjenester. Kjøper av tjenesten var en bank, som neppe har full fradragsrett for inngående avgift. Selskapet har i avtalen tatt forbehold om eventuell avgiftsberegning, men uten å ta opp forholdet med avgiftsmyndighetene. Fylkesskattekontoret finner at selskapet har handlet uaktsomt ved ikke å beregne merverdiavgift, og tilleggsavgiften settes til 10 % av det etterberegnede avgiftsbeløp.

Klagers anførsler om tilleggsavgift

Innledning I Borgarting lagmannsretts dom av 2. april 2002 er følgende uttalt vedrørende tilleggsskatt:

”Lagmannsretten bemerker at tilleggsskatt er et inngripende tiltak og kan på mange måter sammenlignes med en straffereaksjon. Det antas derfor at det bør stilles strenge beviskrav for at vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt, herunder at skattyter har utvist den nødvendige, subjektive skyld.”

Vi viser også til Høyesteretts kjennelse i Rt. 2002 side 557 hvor det ble slått fast at strafferettslig forfølgelse var avskåret når tilleggsskatt var ilagt. Avgjørelsen viser at det gjelder strenge beviskrav for å ilegge tilleggsskatt og at det, som ved straff, må gjelde en omvendt bevisbyrde. Videre innebærer dette at det stilles strengere beviskrav jo høyre tilleggsskatt som ilegges.

Det følger av Borgarting lagmannsretts dom av 13. januar 2003 (Hyundai) at de strenge beviskravene for tilleggsskatt også gjelder for tilleggsavgift.

En overtredelse av plikten til å beregne utgående avgift medfører et objektivt ansvar til å betale denne, men for ileggelse av tilleggsavgift kreves subjektiv skyld. Det synes imidlertid som om fylkesskattekontoret legger til grunn at en overtredelse av merverdiavgiftsloven, i seg selv, er tilstrekkelig for oppfyllelse av uaktsomhetskriteriet i merverdiavgiftsloven § 73. Et slikt synspunkt vil i realiteten innebære at Klager har et objektivt ansvar. Synspunktet er i strid med bestemmelsen.

Det er grunn til å påpeke at det for ileggelse av 30 prosent tilleggsskatt ikke kreves subjektiv skyld. For ileggelse av enhver tilleggsavgift er derimot dette et ufravikelig krav.

Den lovbestemte fastsettelsesrente er vesentlig høyere enn morarenten og markedsrenten generelt, og har således en sterk pønal effekt i seg selv. Dette må også hensyntas i vurderingen.

Klager har brukt betydelige resurser for å sette seg inn i merverdiavgiftsreglene, som rent faktisk er nye regler for meglerbransjen. Dette pliktes hensyntatt i vurderingen av spørsmålet om tilleggsavgift. Overtredelsene kan ikke anses uaktsomme ettersom de strenge beviskravene for subjektiv skyld ikke er oppfylt. Det er ikke hjemmel for ileggelse av tilleggsavgift for noen av de følgende forhold.

Unnlatt beregnet avgift etter regelen om snudd avregning Fylkeskattekontorets synspunkt er at Klager har opptrådt uaktsomt ved ”ikke å sette seg inn i reglene om snudd avregning”.

Fylkesskattekontoret synes å ha misforstått saken på dette punkt, og det er ikke dokumentert hvorvidt Klager har unnlatt å sette seg inn i regelen om snudd avregning. Det er på det rene at selskapet ikke har unnlatt å sette seg inn i regelen om snudd avregning i forskrift nr. 121. Klager har lojalt satt seg inn i regelen, og Klager har betalt merverdiavgift etter regelen om snudd avregning ved anskaffelser eksempelvis av advokattjenester fra utlandet. Imidlertid har selskapet vurdert det slik at det ikke forelå avgiftsplikt for de aktuelle tjenestene, det vil si annerledes enn fylkesskattekontoret. Vurderingen må kunne sies å være fornuftig og forsvarlig, selv om rettsoppfatningen altså avviker fra den fylkesskattekontoret legger til grunn. Den påståtte uaktsomheten kan således ikke knytte seg til unnlatelse av å ”sette seg inn i” reglene om snudd avregning.

Videre er det ikke rettslig eller faktisk grunnlag for å hevde at selve den rettslige vurderingen som Klager foretok av avgiftsplikten for de aktuelle tjenestene, er uaktsom, selv om den skulle være uriktig. Fylkesskattekontoret erkjenner selv at man ”ikke er kjent med praksis på området”. Det er derfor meget overraskende at fylkesskattekontoret likevel velger å straffe Klager ved å ilegge tilleggsavgift.

Fylkesskattekontoret uttaler videre at tilfellet ”kan best sammenlignes med” unnlatt beregnet uttak eller uriktig fradragsføring. Dette er for øvrig ikke ytterligere begrunnet.

Unnlatt beregnet uttaksmerverdiavgift Vi viser til vedtakets punkt 2.2 og punkt 2.3, hvor fylkesskattekontoret legger til grunn at 28,69 prosent av analysetjenestene og 26 prosent av IT-tjenestene, omsettes eksternt. Plikten til å beregne uttaksmerverdiavgift utløses dersom den eksterne omsetningen overstiger 20 prosent. Fylkesskattekontoret har imidlertid ikke drøftet skyldkravet, men slår fast at ”ved ikke å beregne uttak” har selskapet handlet uaktsomt. Dette oppfyller heller ikke de strenge beviskrav som rettspraksis oppstiller.

Unnlatt beregning av uttaksavgift i nærværende tilfelle kan ikke anses uaktsomt. Fylkesskattekontorets beregninger viser at grensen på 20 prosent kun er marginalt oversteget, og overtredelsen vil vanskelig kunne sies å være uaktsom.

Uttaksreglene på dette punkt er foreslått opphevet. Vi viser til at regjeringen i St. prp. nr. 1 (2002-2003) opplyser at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av uttaksbestemmelsene. Forslag til endringer ble lagt frem av arbeids-gruppen ved en rapport datert 28. februar 2003. Arbeidsgruppen konkluderer med at dagens uttaksbestemmelse og praktisering har medført et komplisert regelverk og gitt opphav til uheldige terskelvirkninger på området. Dette har igjen medført blant annet økonomiske og organisatoriske tilpasninger og konkurransevridninger som følge av merverdiavgiften. Arbeidsgruppen foreslår at plikten til å beregne merverdiavgift ved uttak av tjenester til ikke-avgiftspliktig del av virksomheten, bør fjernes.

Mot dette kan man hevde at regelen foreløpig ikke er opphevet og at spørsmålet om tilleggsavgift må vurderes ut i fra det til enhver tid gjeldende regelverk. Reglene om tilleggsavgift er imidlertid en ”kan-bestemmelse”. Det betyr at fylkesskattekontoret ved sin vurdering av om tilleggsavgift i et konkret tilfelle skal ilegges, må hensynta rådende holdning til overtredelsens art. Arbeidsgruppens synspunkter er ikke kontroversielle, og det er enighet om at uttaksbestemmelsen er komplisert og at regelen har en rekke svært uheldige konsekvenser. Dette var også Finansdepartementets begrunnelse for innføringen av 20 % -regelen. Vi viser her til Finansdepartementets uttalelse i brev til Skattedirektoratet av 15. juni 2001 angående § 70-fritak.

”Etter Finansdepartementets mening kan uttaksbestemmelsene i enkelte tilfeller føre til urimelige konsekvenser og uheldige avgiftsmessige tilpasninger.”

Sett hen til det ovennevnte er det svært overraskende at fylkesskattekontoret ilegger tilleggsavgift, da fylkesskattekontorets vedtak nettopp forsterker den urimelighet som Finansdepartementet søker å unngå.

Unnlatt beregnet utgående avgift Som begrunnelse for at skyldkravet er oppfylt viser fylkesskattekontoret til at ”selskapet har i avtalen tatt forbehold om eventuell avgiftsberegning, men uten å ta opp forholdet til avgiftsmyndighetene”.

Unnlatt beregnet utgående avgift i nærværende tilfelle kan ikke anses uaktsomt.

Klager har i sine ”Alminnelige avtalevilkår” en standardisert regulering av hvem av partene som skal bære risikoen for uriktig avgiftshåndtering. Disse avtalevilkårene følger som vedlegg til den enkelte mandatavtale. Klausulen lyder:

”Avgifter: For det tilfelle at Klager skulle bli belastet avgifter (herunder merverdiavgift) på de tjenester som Klager skal yte under Oppdraget, skal den avtalte honorering tillegges slike avgifter slik at netto beløp utbetalt til Klager blir som beskrevet i avtalen.”

Klausulen er generell og omfatter alle avgifter, ikke bare merverdiavgift. Klausulen omfatter ikke bare avgift knyttet til hovedtjenesten, men også eventuelle tilleggstjenester og tjenester fra underleverandører. En slik regulering er helt alminnelig og gir intet uttrykk for klanderverdighet hos Klager. På samme måte som en avtale uten en slik risikoregulering, vil forholdet kun ha betydning for avtalepartene. Sett at partene i tillegg hadde avtalt at selskapet skulle søke å avklare et tvilsspørsmål med avgiftsmyndighetene, men selskapet unnlot å gjøre dette. I et slikt tilfelle kan man kanskje tenke seg at selskapets ”erstatning” fra medkontrahenten ville blitt redusert og at selskapet, inter partes, på sett og vis ble ansett å ha opptrådt klanderverdig. En slik klausul har selskapet imidlertid ikke avtalt. Dessuten ville en eventuell klanderverdighet selvsagt kun ha betydning inter partes.

Det er ikke tvilsomt at den risikoregulering som Klager har i ”Alminnelige avtalevilkår” ikke fritar selskapets fra korrekt avgiftshåndtering overfor avgiftsmyndighetene. Klausulen er således ikke relevant ved vurderingen av om tjenestene er unntatt merverdiavgift eller ikke.

På samme måte kan vi vanskelig se at slike standardiserte klausuler er relevante ved vurderingen av skyldkravet i merverdiavgiftsloven § 73.

I vårt tilfelle er det videre helt uten betydning for spørsmålet om uaktsomhet, at selskapet unnlot å beregne merverdiavgift ”uten å ta opp forholdet med avgiftsmyndighetene”. Selskapet har ikke plikt til å ”ta opp” avgiftsspørsmål med avgiftsmyndighetene og det er på det rene at dette kun er aktuelt når selskapet selv er i tvil om hva som er korrekt avgiftshåndtering. Dette kunne ha vært tilfelle dersom selskapets vurdering ville avvike fra avgiftsmyndighetenes retningslinjer. Basert på retningslinjene har selskapet ikke vært i tvil om hva som var korrekt avgiftshåndtering og har derfor heller ikke hatt grunnlag for å ”ta opp” forholdet med avgiftsmyndighetene.

Klager sin vurdering av om tjenesten falt innenfor unntaket, har ikke vært klanderverdig. Dette er heller ikke påberopt av fylkesskattekontoret som kun viser til at klausulen om risikoregulering er inntatt som en del av avtalen, uten at medkontrahenten har sørget for å innta en tapsbegrensingsklausul knyttet til unnlatt innhenting av forhåndsaksept fra avgiftsmyndighetene.

I fylkesskattekontorets vedtak på side 24 uttales at det etter fylkesskattekontorets vurdering vil være:

”[…] en avgiftsmessig forskjell mellom et oppdrag der det utstedes nye aksjer og formidles til nye eiere (emisjon) og der aksjene blir innlevert av eiere av det overdragende selskap og nye aksjer i det overtakende selskap utstedes til de samme eierne sammen med et kontantbeløp (fusjon) slik det har skjedd i denne saken.”

Klager har vurdert spørsmålet om avgiftsplikt på samme måte som øvrige aktører i bransjen. Vurderingen bygger blant annet på lovens forarbeider, Finansdepartementets tolkningsuttalelse av 15. juni 2001 samt Skattedirektoratets artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 2/2002. I det nevnte er det ikke noe som tilsier at meglingstjenester ved fusjoner skal behandles annerledes enn tilsvarende megling ved emisjoner. Tvert imot uttales at det er tjenestens innhold som er det avgjørende. På samme måte som Klager, har fylkesskattekontoret lagt til grunn at innholdet i tjenestene er ”likt når det gjelder oppdrag vedrørende emisjoner og fusjoner”, jf. vedtaket side 24. Fylkesskattekontorets innføring av et skille mellom fusjon og emisjon samsvarer ikke med publiserte retningslinjer. Det er derfor for oss uforståelig at Klagers vurdering av spørsmålet om avgiftsplikt ikke har vært forsvarlig, selv om fylkesskattekontoret nå har inntatt et annet standpunkt.

Fylkesskattekontoret uttaler for øvrig på side 22 at man ikke er ”kjent med saker på området rundt avgiftsberegning vedrørende fusjoner”. Når fylkesskattekontoret selv erkjenner usikkerhet omkring spørsmålet er det vanskelig å forstå at selskapet kan ha opptrådt klanderverdig. Fylkesskattekontorets erkjennelse skulle tvert om indikere at Klager ikke har utvist subjektiv skyld.

Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om tilleggsavgift

I tilknytning til anførselen om bevisets styrke vises det til Borgarting lagmannsrett avgjørelse av 7. april 2003 hvor det uttales:

”Det bemerkes, uten at lagmannsretten kan se at det har betydning for denne saken, at det neppe er særlige bevisbyrderegler etter EMK. Det vises her til NOU 2003 om tilleggsskatt m.m., hvor det i stensilutgaven side 106 er uttalt:

"… Det må etter dette kunne legges til grunn at konvensjonen antakelig ikke krever at det skal gjelde særlige krav til bevisenes styrke i tilleggsskattesaker.””

Fylkesskattekontoret legger til grunn at det ikke er strengere beviskrav for ileggelse av tilleggsavgift enn for etterberegningen for øvrig.

Det anføres at uttaksreglene er foreslått opphevet, og at grensen på 20 % medfører tilpassinger.

Fylkesskattekontoret kan ikke se at anførslene kan få innvirkning på vurderingen av tilleggsavgift i denne saken. Om klager har kjent til reglene om uttak vites ikke, men uansett anses det uaktsomt å unnlate å beregne uttak når omsetningen oversteg grensen på 20 %.

Det anføres at fylkesskattekontoret erkjenner usikkerhet vedrørende fusjon.

I 2001 ble det innført nye regler angående merverdiavgift for tjenester. Fylkesskattekontoret fant ikke praksis for hvilken sats tilleggsavgiften skulle benyttes, derfor ble det gjort en sammenligning med sammenlignbare forhold.

Det anføres at selskapet ikke var uaktsomme ved overtredelsen av merverdiavgiftsloven, verken ved uttak eller ved fusjonen.

Begge forholdene karakteriseres som vanskelige av klager. Til det vil fylkesskattekontoret bemerke at klager hadde enda større grunn til å ta opp spørsmålene med avgiftsmyndighetene.

Fylkesskattekontoret opprettholder vurderingen av at klager har handlet uaktsomt, og at en tilleggsavgift på 10 % for de påklagede forholdene synes som rimelig i denne saken.

Klagers merknader til innstillingen Klager har i brev av 30. september 2005 inngitt følgende merknader til innstillingen:

”Vi viser til fylkesskattekontorets innstilling av 4. juli 2005 til Klagenemnda for merverdiavgift, oversendt oss pr. telefaks den 22. august 2005.

Som opplyst i vårt brev av 29. august 2005 til Skattedirektoratet, med kopi til Oslo fylkesskattekontor, har vi tidligere ikke mottatt innstillingen for eventuelle kommentarer.

Våre rettslige og faktiske anførsler er redegjort for i klagen og tidligere korrespondanse. Vi vil derfor kun påpeke enkelte forhold. På vegne av Klager og Klager Norge AS har vi følgende kommentarer:

1. Saksbehandlingen Det følger av Isene-dommen, Rt. 1981 s. 745, at dersom avgjørelsen etterlater tvil om hvorvidt alle relevante forhold har blitt overveiet, så er kravene til begrunnelse ikke oppfylt. Videre følger det av dommen at kravene skjerpes jo mer inngripende vedtaket er. Etter de vi forstår er nærværende sak den første som gjelder fortolkning av rekkevidden av unntaket for finansielle tjenester i forhold til meglere. Avgjørelsen vil derfor kunne ha betydning ut over denne saken. Det er også på sin plass å nevne at saken gjelder ikke ubetydelige beløp. Dette er forhold som skjerper kravene til begrunnelse.

Av forvaltningsloven § 34 annet ledd annet punktum følger det at klageinstansen: ”skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med”. Ordningen med en skriftlig redegjørelse til en klagenemnd stiller særlige krav til innstillingens innhold. Dette kan vi vanskelig se gjennomføres da fylkesskattekontoret i innstillingen tilnærmelsesvis unnlater å drøfte klagers anførsler. I de tilfeller hvor disse blir kommentert er det ved ubegrunnede avvisningsformuleringer. Skal behandlingen i klageorganet være en reell rettssikkerhetsgaranti, vil det i en sak som denne sette krav til saksfremstillingen og drøfting av anførsler. Det er også egnet til å svekke borgernes tillit til klageretten, og offentlig forvaltning mer generelt, dersom klagen ikke behandles slik saken krever.

Under punktene ”Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om analysetjenester (uttak)” og ”Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om analysetjenester (fjernlevering)” uttales følgende:

”Fylkesskattekontoret antar at forholdet ikke er endret i forhold til situasjonen på tidspunktet da vedtaket ble fattet, og det vises til vedtakets opplysninger og begrunnelse.”

Da Klagenemnda skal prøve fylkesskattekontorets vedtak, basert på det faktum som er lagt til grunn for vedtaket, er vi usikre på hva som menes med uttalelsen.

I innstillingen på side 21, under punktet ”Fylkesskattekontorets vurdering av klagen om corporate finance” gjentas ovennevnte sitat. Spørsmålet gjelder den avgiftsrettslige behandlingen av corporate finance-tjenester utført overfor EFG. Tjenestene ble de facto gjennomført og avsluttet våren/sommeren 2003. Fylkesskattekontorets formulering er derfor uten meningsinnhold, noe som svekker tilliten til om saksbehandlingen er blitt underlagt den grundighet som en sak som den foreliggende krever.

I forlengelsen av dette fremtrer følgende uttalelse fra innstillingen side 21 som eiendommelig: ”Om fusjonstjenesten anses som hovedtjeneste eller tilleggstjeneste antas ikke å være relevant for den avgiftsrettslige vurderingen”. Vi kan ikke forstå annet enn at fylkesskattekontoret her – uten engang å formulere sine beveggrunner –  må ha misforstått regelverket.

2. Konserninterne belastninger 2.1 Analyse 2.1.1 Fylkesskattekontorets vurdering (fjernlevering) På side 10 i innstillingen legger fylkesskattekontoret til grunn at det ikke er relevant at Klager ikke ville ha anskaffet analyse fra eksterne i det norske markedet. Å se bort fra et vesentlig faktum kan etter vår oppfatning ikke være korrekt. Fylkesskattekontorets fortolkning av forskrift nr. 121 samsvarer heller ikke med likebehandlings hensynet bak forskriften, hvor departementet i kommentarene til forskriften uttaler:

”Hensikten med forskriften er i større grad å sikre lik avgiftsmessig behandling av tjenester som leveres til norsk kjøper uavhengig av om tjenesten leveres fra norsk eller utenlandsk tjenesteleverandør.”

Fylkesskattekontorets synspunkt fører til merverdiavgift på interne kostnader. Disse interne kostnadene er en nødvendig forutsetning for å kunne utøve de unntatte finansielle tjenestene, og fylkesskattekontorets uriktige fortolkning medfører at lovens formål ikke ivaretas.

Det er ikke korrekt som lagt til grunn av fylkesskattekontoret på side 10 i innstillingen at likebehandling blir ivaretatt. Avgiftsreglene skal ikke avgjøre hvordan foretak organiserer seg, og det er bedriftsøkonomiske hensyn som skal være styrende for om man velger filialmodell eller en konsernstruktur. Det kan ikke være tvilsomt at merverdiavgiftslovens regler om uttak og snudd avregning pliktes fortolket ut fra dette formålet, det vil si at avgiften skal være konkurransenøytral, jf. også Høyesteretts uttalelse i Rt. 2002 s. 1691, som er vist til i klagen.

2.1.2 Fylkesskattekontorets vurdering (uttak) På side 14 i innstillingen opplyser fylkesskattekontoret at Klager og de utenlandske datterselskapene ikke er søkt fellesregistret. Dette er korrekt, og årsaken til det er at Finansdepartementet i brev av 2. juli 2002 til selskapets revisor; uttalte at fellesregistrering med utenlandsk selskap ikke tillates, med unntak av der selskapet har fast representasjon i Norge. Dette er ikke tilfelle for Klagers utenlandske datterselskap, da disse har til formål å betjene kunder i de respektive land de er hjemmehørende. At det ikke er søkt fellesregistrering er derfor ikke relevant, slik fylkesskattekontoret synes å legge til grunn. For øvrig kommer uttaksreglene ikke til anvendelse i det foreliggende tilfelle, jf. våre anførsler i klagen.

3. Corporate finance På side 21 i innstillingen viser fylkesskattekontoret til dansk, svensk og engelsk rett. Fylkesskattekontorets henvisning til utenlandsk rett er summarisk og unyansert.

3.1 Dansk rett På side 21 i innstillingen viser fylkesskattekontoret til dansk rett, og ToldSkat sin ”Momsvejledningen” punkt D.11.11.8.2. ”Forhandlinger vedrørende værdipapirer”. Vi antar at det som der uttales av fylkesskattekontoret må bero på en inkurie, da det av veiledningen fremgår følgende:

”I den sammenhæng, hvor udtrykket "forhandlinger" indgår i momslovens § 13, stk. 1, nr. 11, tager det således sigte på en virksomhed, som udøves af en mellemmand, der ikke selv er part i en kontrakt om et finansielt produkt. Formidlingsvirksomhed har således til formål at træffe de nødvendige foranstaltninger for, at de to parter indgår en kontrakt, uden at formidleren har en selvstændig interesse i kontraktens indhold. Der er derimod ikke tale om formidling, når en af kontraktparterne overlader det til en underleverandør at udføre en del af de faktiske transaktioner i forbindelse med kontrakten, herunder at give oplysninger til den anden part, at modtage og behandle bestillinger på tegning af de værdipapirer, kontrakten angår. I så fald indtager underleverandøren samme position som sælgeren af det finansielle produkt. Den pågældende er dermed ikke en mellemmand.

Som eksempler på ydelser, der er omfattet af fritagelsen for forhandlinger, kan nævnes: [vår utheving]

• En tjenesteyders assistance ved køb eller salg af værdipapirer, såfremt tjenesteyderen har bemyndigelse til på købers, sælgers eller evt. begges vegne helt eller delvist af fastlægge aftalevilkårene i forbindelse med transaktionen, eller hvis tjenesteyderen på nærmere aftalte vilkår har fuldmagt til på købers eller sælgers vegne at indgå aftale om en fritaget finansiel transaktion.

• Corporate Finance-ydelser, hvis opdragsgiveren har til hensigt at levere eller aftage en fritaget finansiel ydelse, og hvis den tjenesteyder, der leverer Corporate Finance-ydelserne, har bemyndigelse til på opdragsgiverens vegne helt eller delvist af fastlægge aftalevilkårene i forbindelse med transaktionen eller på nærmere aftalte vilkår har fuldmagt til på opdragsgiverens vegne at indgå aftale om en fritaget finansiel transaktion.

Ved Corporate Finance-ydelser forstås bistand, som ydes med henblik på eller i forbindelse med børsintroduktioner, aktieemissioner, udstedelse af konvertible obligationer m.v., større sekundære aktieplaceringer via regulerede markeder, formidling af fusioner og virksomhedsovertagelse, anden finansiel bistand i relation til ovennævnte områder.”

Som det fremgår av det siterte er det etter dansk rett ikke et vilkår om at ”formidler har myndighet eller fullmakt til å inngå en avtale om fusjon”, slik fylkesskattekontoret forutsetter. At megler skal ha en slik fullmakt er for øvrig mindre vanlig. Veiledningen på dette punkt kan for øvrig ikke ses isolert fra det som fremgår av punkt D.11.11.3 ”Formidling og forhandling”.

3.2 Engelsk rett Det er korrekt som uttalt i innstillingen på side 22 at man i engelsk rett anser det som en avgiftspliktig rådgivningstjeneste der partene er enige om et bytteforhold. Det er neppe tvilsomt at dette også er gjeldende norsk rett. Vi minner om at partene i nærværende sak verken var enige om bytteforholdet i aksjer eller kontantvederlag når Klager ble engasjert. Vi har tidligere vist til at Klagers arbeid førte til endret bytteforhold. Slik fylkesskattekontoret gjengir engelsk rett, kan det ikke være tvilsomt at Klagers oppdrag vil være omfattet av unntaket.

3.3 Svensk rett Det er korrekt at fusjonstilfellet ikke er omtalt i ”Handledning för mervärdeskatt 2005”. Av det kan man imidlertid ikke slutte at det etter svensk rett ville foreligge avgiftsplikt for de tjenester Klager utførte i den foreliggende transaksjonen.

Fylkesskattekontorets viser til en bindende forhåndsuttalelse fra 1994. Uttalelsen gir imidlertid ikke uttrykk for gjeldende svensk rett. Vi viser til Skatterättsnämndens begrunnelse, hvorfra siteres:

”det mot bakgrund av vad som ovan redovisats anses framgå att med förmedling av aktier avses endast sådana aktieförmedlingar som utgör typiska inslag i bankers och finansieringsinstituts verksamhet.”

Avgjørelsen bygger på tidligere svensk praksis, hvor det ble lagt vekt på subjektet, dvs. hvem som omsatte tjenesten, og ikke tjenestens objektive karakter. Senere svensk praksis slutter seg til EF-domstolens avgjørelse i CCP-saken (Card Protection Plan Ltd.), hvor det etter domstolens oppfatning skal legges vekt på tjenestens karakter og ikke hvem som utfører tjenesten. Se blant annet Skatterättsnämndens bindende forhåndsuttalelse fra 9. januar 2002.

3.4 Utenlandsk rett og norsk rett Slik vi forstår unntaket for finansielle tjenester i norsk rett er det ikke motstrid mellom norsk og dansk rett, som uriktig lagt til grunn av fylkesskattekontoret.

4. Tilleggsavgift For så vidt gjelder uttak er det ilagt en tilleggsavgift på 20 prosent. Innstillingen unnlater å drøfte det faktum som påvist i klagen på side 15, nemlig at uttaksreglene er foreslått opphevet da Finansdepartementet finner reglene urimelige. Anvendelse av tilleggsavgift forsterker ytterligere denne urimeligheten.

Når det gjelder corporate finance-oppdraget er tilleggsavgift ilagt med 10 prosent og i innstillingen uttales kategorisk at dette ”synes som rimelig i denne saken”. Satsen er ikke videre begrunnet, men i innstillingen synes fylkesskattekontoret å legge til grunn at det uaktsomme bestod i ikke å ta kontakt med fylkesskattekontoret. Dette standpunkt er ikke tilstrekkelig til å begrunne den – i dette tilfellet – høye tilleggsavgiften og fremstår som eiendommelig.

5. Avslutning Ordningen med en skriftlig redegjørelse til en klagenemnd stiller særlige krav til innstillingens innhold. Dette kan vi vanskelig se gjennomføres da fylkesskattekontoret i innstillingen kun summarisk tilbakeviser klagers anførsler. Skal behandlingen i klageorganet være en reell rettssikkerhetsgaranti, vil det i en sak som denne sette krav til saksfremstillingen og drøfting av anførsler. Manglende drøfting og begrunnelse utover det rent summariske fratar også Klager muligheten til å avklare så vel faktiske som rettslige spørsmål knyttet til konserninterne belastninger samt ileggelsen av tilleggsavgift.

De bærende prinsipper i merverdiavgiftsloven innebærer blant annet at avgiften skal være konkurransenøytral. Flere uttalelser i forarbeidene viser at merverdiavgiften skal være nøytral i forhold til næringsstruktur, forbruksvalg og konkurranseevne overfor utlandet. Fylkesskattekontorets fortolkning av reglene om snudd avregning og uttak fører til en merverdiavgiftsbelastning på intern-kompetanse i Klager. Dette er klart i strid med merverdiavgiftsloven.

Når det gjelder corporate finance-tjenester, og oppdraget overfor EFG, er det vår oppfatning at de utførte tjenester er omfattet av unntaket for finansielle tjenester.”

Skattedirektoratets bemerkninger

Klageren er kritisk til saksbehandlingen under klagebehandlingen. Skattedirektoratet kan ikke se at den påståtte manglende drøftelse av klagerens anførsler kan tillegges betydning så lenge alle klagers anførsler fremkommer og kravet til kontradiksjon må anses oppfylt.

Skattedirektoratet slutter seg i det alt vesentlige til fylkesskattekontorets anførsler og vil foreslå fastsettelsen stadfestet. Vi ser imidlertid et behov for å oppsummere og presisere enkelte punkter i avgiftsmyndighetenes forståelse av avgiftsreglene for omsetning av finansielle tjenester.

Ved innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester ved Merverdiavgiftsreformen 2001, innførte man i likhet med de fleste andre OECD-land unntak for finansielle tjenester. Erfaringen fra andre land er at unntakene reiser enkelte til dels kompliserte avgrensingsspørsmål. Departementet vurderte å avgrense unntakene i forskrifts form, men etter innspill fra høringsinstansene fant man ikke grunnlag for å gi en nærmere generell avgrensing i forskrift. I sin tolkingsuttalelse av 15. juni 2001 har likevel departementet på generelt grunnlag gitt sitt syn på tolkingen av unntaket for omsetning av finansielle tjenester.

Unntakene er i utgangspunktet artsbestemte i den forstand at tjenesten etter sin art må være en finansiell tjeneste. Det er således tjenestens art, f. eks. kredittytelse, som er avgjørende for om unntaket kommer til anvendelse, ikke om tjenestene ytes av nærmere angitte aktører innen finansnæringen som banker etc.

Unntakene skal generelt avgrenses mot rådgivningsvirksomhet av administrativ, juridisk og økonomisk art. Blant annet som en følge av dette, vil mange aktører innen den finansielle sektor ha såkalt delt virksomhet, det vil si både omsetning som er unntatt og omsetning som er avgiftspliktig. Dette er presisert flere steder i departementets tolkingsuttalelse. Av interesse i nærværende sak er særlig Kap. 1. Innledning, innledningen til Kap. 2. Nærmere om unntaket og Kap. 4. Tilknyttede tjenester og tjenester levert fra underleverandører. 

På den annen side foreligger det på sentrale felt innen området særlovgivning som stiller krav om offentlig godkjennelse eller tillatelse for å utøve de aktuelle tjenester. For flere av unntakene vil derfor definisjoner og begreper i disse særlovene stå sentralt i tolkingen av unntakets omfang. Dette gjelder ikke minst unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr. 4 bokstav e for omsetning av finansielle instrumenter og lignende og meglertjenester ved slik omsetning, hvor lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel får betydning.

Skattedirektoratet finner det åpenbart at det foregår en utstrakt utveksling av analysetjenester mellom klager og de utenlandske selskapene i konsernet, og slutter oss til fylkesskattekontorets begrunnelser og fastsettelse på dette punkt. Analysetjenester er avgiftspliktige og fjernleverbare, noe som medfører plikt til å beregne avgift ved kjøp fra utlandet, jf. merverdiavgiftsloven § 65a og forskrift nr. 121. Siden selskapet også omsetter rådgivningstjenester til de andre selskapene, vil analysetjenester til eget bruk i klagers virksomhet utenfor loven, måtte avgiftsberegnes etter uttaksreglene.

Finansdepartementet har i innledningen til fortolkingsuttalelsen spesielt pekt på at uttaksreglene vil kunne gi utilsiktede virkninger for virksomheter som i hovedsak omsetter unntatte finansielle tjenester. Noe av virkningene er søkt avverget ved det omtalte fritaket som er gitt med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 70. Klagerens omsetning av analysetjenester overstiger imidlertid den fastsatte 20 % -grensen for omsetningen, og fritaket kommer således ikke til anvendelse. Avgiftsplikten er følgelig her et direkte utslag av merverdiavgiftslovens generelle uttaksregler som departementet ikke har funnet grunn til å hindre.

Når det gjelder tjenestene omsatt til EFG, vil det med henvisning til det som er uttalt innledningsvis ovenfor, først måtte vurderes om disse er finansielle tjenester etter sin art. 

Det dreier seg om tjenester som i bransjen, betegnes som corporate finance. Om hva som ligger i begrepet vises det til Knut Bergo ”Børs- og verdipapirrett” Oslo 1998 Kap. 7.4 Rammebetingelser for verdipapirforetak hvor det i gjennomgangen av tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven § 8-1 (side 260) heter: ”Også ”… rådgivning med hensyn til foretaks kapitalstruktur, industrielle strategi og lignende spørsmål…” er tilknyttede tjenester (første ledd nr. 2), og det samme gjelder for ”… tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av selskaper…” (nr. 3) og ”… tjenester tilknyttet fulltegningsgaranti…” (nr. 4). De tre sistnevnte kategorier utgjør sammen med tilrettelegging av emisjoner av omsettelige verdipapir (som er konsesjonspliktig tjeneste etter vphl. § 1-2 første ledd nr. 1, jf. nr. 4) det som kalles ”corporate-tjenester”. Denne virksomheten har vært det segment av verdipapirforetakenes virksomhet som har hatt sterkest vekst de senere årene, men her er man altså ikke vernet mot konkurranse fra banker, revisorer og finansrådgivere m.m.”

Corporate finance omfatter således tjenester som ikke etter sin art er finansielle tjenester. For at slike tjenester skal omfattes av unntaket for finansielle tjenester, må de derfor utgjøre integrerte deler av en finansiell hovedytelse. Hva som skal til for at en ytelse skal ses som integrert i en hovedytelse, er bl.a. behandlet i den såkalte CCP-saken som klager også viser til i sine bemerkninger. I avsnitt 30 uttaler EU-domstolen følgende om denne problemstillingen i dansk versjon: ”Det bemærkes, at der er tale om en enkelt ydelse, navnlig i den foreliggende sag, hvor et eller flere elementer skal anses for at udgøre hovedleveringen, mens omvendt et eller nogle elementer skal anses for sekudær i forhold til en hovedydelse, når den ikke for kunderne udgør et mål i seg selv, men et middel til at udnytte tjenesteyderens hovedydelse på de bedst mulige betingelser (dom af 22. 10. 1988, forenede sager C-308/96 og C-94/97, Magett og Baldwin, Sml I, s.6229, præmis 24).”

På dette grunnlag har man i svensk rett, slik klager anfører, lagt til grunn at corporate finance-tjenester må anses som integrert i et meglerforetaks avgiftsfrie oppdrag i forbindelse med gjennomføringen av en emisjon. Dette er også lagt til grunn i norsk rett. Det vises til Finansdepartementets tolkingsuttalelse Kap 5.1 Tjenester knyttet til omsetning av verdipapirer, hvor den svenske bindende forhåndsuttalelsen fra 1999 er omtalt. Poenget her er imidlertid at det i det tilfellet foreligger en hovedytelse i form av en finansiell tjeneste etter sin art, dvs. salg eller formidling av aksjer. Corporate finance-tjenestene inngår her i den finansielle hovedytelsen. Det gjør det ikke i nærværende sak. Oppdraget for EFG omfatter bare corporate finance-tjenester og andre rådgivningstjenester. En oppregning av hva klager leverte er gitt i klagers brev til oppdragsgiver av 21. januar 2003, vedlegg 11 til bokettersynsrapporten. At det vesentligste av tjenestene samsvarer med det som inngår i et oppdrag om å gjennomføre en emisjon, kan dermed ikke tillegges betydning.

Skattedirektoratet vil også vise til at Finansdepartementet i sin tolkingsuttalelse har uttalt klart at tilknyttede tjenester etter vphl § 8-1 er eksempler på tjenester som ikke kan anses som del av en finansiell hovedytelse. Bestemmelsen omfatter som kjent bl.a. tjenester i forbindelse med fusjoner og oppkjøp av selskaper (nr. 3).

Klager påberoper konkurransehensyn og hevder i den forbindelse at tilsvarende tjenester er ansett omfattet av unntaket for finansielle tjenester i dansk og svensk rett. Det vises til klagers brev av 30. september 2005 med kommentarer til fylkesskattekontorets forslag til innstilling i saken.

Skattedirektoratet forstår, i likhet med fylkesskattekontoret, klagerens sitat fra den danske ”Momsvejledningen” slik at det etter dansk rett stilles krav om at leverandør av corporate finance-tjenester, som ikke i seg selv er finansielle tjenester, må ha fullmakt til å fastsette vilkår eller på nærmere vilkår ha fullmakt til å inngå avtale om en unntatt finansiell transaksjon. Slike corporate finance-tjenester må, som etter norsk rett, fremstå som en tilknyttet tjeneste, underordnet en finansiell tjeneste. Da klageren i en fotnote henviste til en tidligere ikke omtalt dansk kollega som skulle bekrefte klagers syn, tok Skattedirektoratet telefonisk kontakt med klager for å få nærmere opplysninger om vedkommende. I brev av 27. januar 2006 med vedlegg opplyses det at vedkommende var medlem av en arbeidsgruppe som utarbeidet et sirkulære om fritaket for finansielle tjenester. Sirkulæret er senere innarbeidet i ”Momsvejledningen” kap. 11.11 som klager siterte i brev av 30. september 2005.

Klager hevder at sitatet bare omtaler eksempler og at det ikke er vanlig med slike fullmakter ved fusjoner. Vi er innforstått med det, men kan fortsatt ikke lese sitatet annerledes enn at det i annet kulepunkt stilles vilkår for at corporate finance-tjenester som ikke i seg selv er finansielle tjenester, skal kunne omsettes uten avgift. Påfølgende avsnitt gir så eksempler på hva som menes med corporate finance-tjenester generelt, ikke hvilke slike som anses som unntatte finansielle tjenester. Vi kan heller i se at klagerens fremlagte korrespondanse med den danske advokaten i klartekst imøtegår dette. Skattedirektoratet finner det, slik saken står, vanskelig å ta stilling til hvordan corporate finance-tjenester behandles i dansk rett. Vi konstaterer imidlertid at det ikke er fremlagt noen saker som underbygger klagerens syn.

Klageren varslet også at man ønsket å fremlegge ytterligere materiale om svensk rett på området. I elektronisk post av 17. mars 2006 oversendte klager en kopi av Norges Fondsmeglerforbunds brev av 8. desember 2004 til Finansdepartementet med en betenkning fra professor dr. juris Anders Hultqvist. Dokumentene vedlegges saken etter anmodning fra klageren.

Skattedirektoratet er kjent med forbundets henvendelse. Vi oppfatter forbundet og professor Hultqvist dit hen at de mener de norske avgiftsreglene avviker fra de svenske på området. Med den, etter vår mening, klare løsning som Finansdepartementet har valgt med hensyn til de såkalte tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven § 8-1, må departementet, slik også meglerforbundet synes å legges til grunn, eventuelt endre sitt syn dersom det skal oppnås harmonisering med de svenske reglene. Det generelt uttalte prinsipp om å se hen til praktiseringen i Danmark og Sverige kan ikke alene begrunne en tolkning i strid med den som er nedfelt i Finansdepartementet tolkingsuttalelse av 15. juni 2001. Vi tilføyer at det så langt vi kan se, heller ikke er dokumentert noen svenske saker som underbygger klagerens syn. 

For øvrig vil det føre til åpenbar konkurransevridning om en tillatelse etter vphl § 7-1 til å drive investeringstjenester etter §1-2 skulle være kriteriet for om slike corporate finance-tjenester som i nærværende sak, skal være unntatt avgiftsplikt eller ikke. Det ville også føre til et klart brudd på det grunnleggende prinsipp at det er tjenestens art som er avgjørende, ikke hvilket subjekt som omsetter dem. Et unntak for tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven generelt, vil etter Skattedirektoratets vurdering være i strid med forutsetningene for innføring av generell avgiftsplikt på tjenester. Systemteknisk er det ønskelig at reglene fører til færrest mulig delte virksomheter. Dette innebærer at også sentrale aktører i omsetningen av finansielle instrumenter, som fondsmeglerne blir avgiftspliktige for noen av sine tjenester. Rent konkurransemessig mener vi derfor at Finansdepartementets avgrensning mot de tilknyttede tjenester etter verdipapirhandelloven, gir en bedre løsning enn det klageren hevder er avgrensningen etter dansk og svensk rett.

Når det gjelder tilleggsavgiften vil vi bemerke at det ikke er riktig at det er benyttet en sats på 20 % for den del av fastsettelsen som gjelder uttak av analysetjenester. Fylkesskattekontoret har også her varslet 10 % tilleggsavgift. På grunn av en teknisk feil i beregningen av fradragsberettiget inngående avgift vedrørende analysetjenestene kjøpt fra utlandet – som for øvrig også er gjenstand for etterberegning av utgående avgift etter reglene om snudd avregning – er imidlertid tilleggsavgiften på dette punkt blitt bare på ca 4 %. (kr 192 021 av et grunnlag på kr. 4 855 446 gir 3,95 %)

Dette skyldes at fylkesskattekontoret i realiteten har innrømmet dobbelt fradrag for inngående avgift ved beregning av grunnlaget for tilleggsavgiften på dette punkt. Det vises til fastsettelsen (Dok. 4) side 13. Her økes utgående avgift på 4. termin 2003 med kr 4 855 446 pga manglende uttaksberegning. Det er riktig å gi fradrag for beløpet, men det skal ikke inn i beregningen over etterberegnet avgift av uttakene. Feilen påvirker kun grunnlaget for tilleggsavgift, ikke selve avgiftsfastsettelsen, se oppstillingen for 4. termin 2003 på side 2 ovenfor. Der ser man at grunnlaget for tilleggsavgift på dette punkt i realiteten skulle vært kr 7 790 685 – kr 2 935 239 = kr 4 855 446. 10 % tilleggsavgift av dette ville utgjort kr 485 546.

Skattedirektoratet er imidlertid enig med klager i at uttaksreglene for tjenester rammer hardt slik virksomheten har innrettet seg. Reglene må dessuten kunne karakteriseres som relativt vanskelig tilgjengelige. Vi har således etter en samlet vurdering kommet til at tilleggsavgift bør frafalles på dette punkt.     Når det gjelder tilleggsavgiften på den manglende avgiftsberegning på oppdraget for EFG i forbindelse med fusjonen (Corporate finance-tjenestene) mener vi den bør opprettholdes. Etter vår vurdering kommer det klart frem i Finansdepartementets tolkingsuttalelse at slike tjenester ikke er ment omfattet av unntaket for finansielle tjenester. Den anvendte sats er dessuten lav.   Skattedirektoratets innstilling til vedtak

Skattedirektoratet viser til ovenstående og foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgift kr 192 021 henført på 4. termin 2003 frafalles. For øvrig stadfestes den påklagede del av fastsettelsen.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE Nemndas medlem Langballe har votert slik: ”1.  Kjøp av analysetjenester fra utelandske døtre: Enig. Omsetning avanalysetjenester omfattes ikkeav unntaket for finansielle tjenester og snudd avregning må benyttes.

2.  Uttaksmoms analysetjenester: Enig under sterk tvil. Frmelt omsettes mer enn 20 % av analysetjenestene til utenlandske døtre, slik at § 70-fritaket ikke gjelder. Men jeg er enig med klager i at regelen skaper skjevhet mellom finansforetak med utenlandske døtre og rene norske finansforetak.

3  Corporate Finance ved fusjon. Enig, men også her under tvil.

4.  Tilleggsavgift. Uenig. MVA på finansielle tjenester er nytt og tolkningsproblemene mange. På grunn av dette og min tvil om selve etterberegningene stemmer jeg mot tilleggsavgift.”

Nemndas formann Dons Heinfjell og medlemmene Nordkvist og Omdal sluttet seg alle til Langballes votum.

V e d t a k:

Tilleggsavgiften frafalles. For øvrig som innstilt.