Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av utgående avgift med utgangspunkt i skjønnsfastsatt økning i virksomhetens omsetning. (Tillegsavgiften er ikke påklaget)    Samlet påklaget beløp utgjør kr 112 500.

Stikkord: Utgående avgift. Spørsmål om holdbarheten av skjønn ølomsetning, basert på vareforbruk. Beregning svinn.

Bransje:  Næringskode

Mval:    § 3-1, nr. 1 (1969: § 13, 1. ledd) Mval:    § 18-1, 1. ledd. bokstav b (1969: § 55, 1. ledd, nr. 2)

 

 

Innstillingsdato: 8. mars 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT  

Avgjørelse ved skriftlig votering 15. april 2013 i sak KMVA 7541 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager AS ble stiftet 05.04.2005 med næringskode 56 101 – Drift av restauranter og kaféer. Virksomheten har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra og med 3. termin 2005. Klager AS driver restaurant i leide lokaler i Sgata på A. Lokalene består av restaurantlokaler, pub-lokaler, kjøkken, lager og ett kontor.

Selskapets aksjekapital er på kr 100 000 fordelt på 100 aksjer pålydende kr 1 000. B AS er eneaksjonær. Aksjonærene i B AS er HG (42%), MG (29%) og GG (29%).   Klagen gjelder: Skatt x’s vedtak av 22.07.2011 utgjorde følgende: 2008  - Utgående avgift: kr    57 500 2009  - Utgående avgift: kr    55 000  Sum:      kr  112 500  Renter:        kr      9 185  Tilleggsavgift:    kr    56 250  Total fastsettelse: kr  177 935

Saken er ikke innbrakt for domstolene. Det er ikke inngitt politianmeldelse i saken.

Den etterberegnede utgående avgift hadde sitt grunnlag i et skjønnsmessig påslag på virksomhetens omsetning med hhv kr 233 667og kr 223 280 for de angjeldende år. Skjønnsutøvelsen hadde blitt foretatt med utgangspunkt i en beregning av teoretisk bruttofortjeneste på bakgrunn av virksomhetens opplysninger om priser for 2008 og priser jf. prislister og kassaruller for 2009. Det ble hensyntatt et svinn på 3%. Uteholdt omsetning ble beregnet til å utgjøre kr 230 000 for inntektsåret 2008 og kr 220 000 for inntektsåret 2009. Teoretisk beregnet omsetning bygger på regnskapet når det gjelder varekjøp og selskapets opplysninger om utsalgspriser for 2008 og 2009.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok nr Dokument Dato 1 Pålegg om medvirkning til bokettersyn / varsel om bokettersyn 15.10.2009 2 Bokettersynsrapport 27.05.2010 3 Varsel om økning av avgift, samt ileggelse av tilleggsavgift   15.12.2010 4 Tilsvar fra virksomheten med vedlegg 15.02.2011 5 Vedtak om etterberegning av utgående avgift m tilleggsavgift  22.07.2011 6 Klage til Klagenemda for merverdiavgift  05.09.2011 7 Bekreftelse på mottatt klage  14.09.2011 8 Brev med spm om klagen fastholdes 01.11.2011 9 Forespørsel om original dokumentasjon  11.11.2011 10 Tilsvar på forespørsel av original dokumentasjon  21.11.2011 11 Forespørsel om ytterligere dokumentasjon  09.12.2011

Sakens faktum: Det er avholdt bokettersyn i selskapet Klager AS for inntektsårene 2008 og 2009. Bokettersynsrapporten er datert 27.05.2010. I rapporten ble det beregnet en teoretisk bruttofortjeneste med utgangspunkt i varekjøp iht regnskapet, virksomhetens opplysninger om priser/prislister for 2008 og 2009, samt kassaruller for 2009. Det ble på denne bakgrunn konkludert med en betydelig svikt i omsetningen av øl.

På bakgrunn av det som fremkom i bokettersynsrapporten ble virksomheten i brev av 15.12.2010 varslet om etterberegning av utgående avgift for 2008 og 2009 med totalt kr 112 500, samt mulig ileggelse av tilleggsavgift.

Skatt x fant ikke å ville hensynta de innkomne innsigelser. I vedtak av 26.10.2010 ble det således fastsatt utgående avgift i samsvar med varselet, dvs med totalt kr 112 500. Videre ble det fastsatt renter med kr 9 185 og ilagt tilleggsavgift etter en sats på 50 %, med kr 56 250. Den samlede fastsettelse utgjorde således kr 177 935.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse: Fra Skatt x’s vedtak hitsettes: ”I svarbrevet tar regnskapsfører for seg beregningen av den teoretiske omsetningen og mener at flere forhold ikke er hensyntatt bl.a retur av fat med innhold, som ikke blir kreditert, og at beregning av svinn er for lavt. Videre tar regnskapsfører opp at det kun er Ringnes som leverandør som beregningen er basert på, og det nevnes også at 2009 var et unntaksår i forhold til ”den økonomiske krisen.

Skattekontoret har vært i kontakt med regnskapsfører og bedt om en nærmere dokumentasjon av returleveranser, samt bedt om en dokumentasjon/sannsyneliggjøring av påstanden om 10% svinn.

Regnskapsfører har ikke kunnet gi noen konkret dokumentasjon av disse spørsmål, men kun gitt uttrykk for påstanden om at det er en større returleveranse som ikke er kredittert og at et svinn på 3% er for lite.

Skattekontoret på sin side er av den oppfatning at det i de foretatte skjønn er hensyntatt det som normalt skal hensyntas ved beregning av en teoretisk omsetning.

Klager AS har i 2008 og 2009 inntektsført en lavere omsetning enn den beregnede omsetningen av mineralvann og øl basert på medgått varemengder og teoretiske beregninger.

Skattekontoret kan ikke se at en gjennomgående svinnprosent på 3% er lavt på drikke. På bakgrunn av det svar som foreligger i saken, har skattekontoret ingen konkrete holdepunkter for å endre den skjønnsmessige fastsettelse på øl, som er beregnet i rapporten og gjengitt i varselbrev av 15.12.2010.

Teoretisk beregnet bruttofortjeneste på øl er beregnet til 63% for 2008 og 60% for 2009. Det legges til grunn en lik bruttofortjeneste på begge årene med 60% eller en avanse på 150%. I tillegg beregnes en gjennomgående svinnprosent på 3%.”.

Klagers anførsler: Klagers anførsler er fremmet av klagers regnskapsfører ved C AS  (Vedlegg 6). Klagers fullmektig anfører at en svinnprosent på 3 % som skattekontoret innrømmer ikke representerer det som faktisk må sies å være svinn. Klager har gjennomgått relevante fakturaer og bilag og sammenliknet med lister hvor Klager AS løpende har dokumentert svinn på øl. På bakgrunn av disse beregningene mener klager det er mer nærliggende å beregne et svinn på 8 %.

Dette medfører i følge klager at påstått omsetningssvikt reduseres betydelig til henholdsvis kr 191 730 i 2008 og kr 186 988 i 2009.

Skatt øst's merknader: Klagefristen er oversittet. Vedtak ble fattet 22.07.2011 med tre ukers klagefrist. Klage ble fremsatt 05.09.2011. Skattyter har i utgangspunktet tapt sin klagerett, jf forvaltningsloven § 29.

Etter forvaltningsloven § 31 skal avgiftsmyndighetene vurdere om klagen likevel skal realitetsbehandles. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på skattyters forhold, om det av særlige grunner er rimelig atklagen blir prøvd og endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.

Skattyter anfører i sin klage at det har tatt tid å fremskaffe nødvendig dokumentasjon. Skatt x  finner etter en helhetsvurdering å kunne behandle klagen.

Endringsadgang: Det følger av merverdiavgiftsloven § 18-1, første ledd bokstav b, at beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift kan fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

I vedtaket er det lagt avgjørende vekt på at det dreier seg om store beløp som ikke har kommet til beskatning og at saken er avdekket gjennom kontrolltiltak iverksatt av skattekontoret.

Bokettersynet avdekket forhold som gjorde at virksomheten ble gitt bokføringspålegg. Blant annet var kassaruller ikke oppbevart i kontrollperioden. Skattekontoret har beregnet teoretisk bruttofortjeneste med utgangspunkt i virksomhetens opplysninger om priser for 2008 og priser jf. prislister og kassaruller for 2009. Det er hensyntatt 3 % svinn.

Skattekontoret har avdekket en betydelig svikt i omsetning av øl, og finner på denne bakgrunn det klart sannsynlig at ikke all omsetning er bokført og innberettet i selvangivelser og omsetningsoppgaver.

Skattekontoret legger til grunn at det foreligger avgiftsmessig skjønnsadgang for årene 2008 og 2009.

I klagen anfører virksomheten at et svinn på 3 % ikke representerer det som faktisk må sies å være svinn. Klager mener det er mer nærliggende å beregne et svinn på nærmere 8 %. Dette begrunnes med at inngående fakturaer og bilag er gjennomgått og sammenlignet med lister hvor Klager fortløpende har dokumentert svinn på øl. Et svinn på 8 % vil angivelig føre til en betydelig reduksjon i den omsetningssvikten skattekontoret har beregnet.

I denne forbindelse kan det være  grunn til å henvise til et vedtak i Klagenemda for merverdiavgift av 29.05.2006 (KMVA- 2006-5597), som gjaldt skjønnsmessig fastsettelse av merverdiavgift for en restaurant som solgte drikkevarer. Det ble her uttalt hva som er normalt svinn for drikkevarer i utelivsbransjen:

”Fylkesskattekontoret har gjennom sin forvaltningspraksis og i tråd med langvarig klagenemdspraksis, jfr. blant annet klagesak fra Klagenemda for merverdiavgift nr. 4501 (KMVA-2001-4501) og 4592 (KMVA-2001-4592), lagt til grunn et svinn med 0,5 % ved salg av flaskeøl og 3 % ved salg av tank- og fatøl. Dette anses som et normalt svinn i bransjen, jfr. uttalelse fra Forbundet for servering og overnatting (FOS) i 1991.”.

Videre ble det i samme vedtak uttalt hva dette sjablonberegnede svinnet skal anses å omfatte:

”Det er nettopp skifte av fat, skum ved tapping, ujevn tapping, overmål, urene glass og ølstein som de 3 % svinn som er gitt er ment å fange opp. Denne prosenten er et normaltall kontrollmyndighetene har kommet frem til etter undersøkelser i bransjen. Da er det tatt hensyn til svinnkildene som nevnt ovenfor.”.

Det ble videre uttrykt at hver sak må vurderes konkret, og at det kan forekomme tilfeller hvor svinnet må anses å være høyere enn 3 %:

”Det vil si at et svinn på 3 % er satt for å favne de fleste driftsformer, men det må likevel i hvert tilfelle vurders konkret om forhold ved driften tilsier at svinnet overstiger dette utgangspunktet.”.

Da klager anfører en svinnprosent på så mye som 8 % er virksomheten forespurt om å redegjøre for hvilke rutiner den har for dokumentasjon av svinn. Den svinnprosenten som påstås er langt over hva som regnes som ”normalt svinn” i bransjen. Det er klager som må sannsynliggjøre at svinn ut over det normale skal hensyntas. Klager har ikke fremlagt noen rutiner for dokumentasjon av svinn.

Det er heller ikke redegjort for konkrete forhold ved driften som kunne sannsynliggjøre at virksomheten skal innrømmes et svinn ut over det man kan regne som ”normalt svinn”. Skattekontoret har kun mottatt identisk utfylte svinnlister, foruten mengde liter øl, hvor svinnet er registrert av samme person, daglig leder MG.

Svinnlistene som er fremlagt gjelder perioden august – desember 2010.

Klager har ikke dokumentert svinnlister for kontrollperioden, tiltross for at dette er etterspurt. Skattekontoret er av den oppfatning at svinnlister for 2010 ikke kan legges til grunn ved beregning av svinn i 2008 og 2009. Dersom det skal innrømmes et svinn ut over det som regnes som ”normalt svinn” må det i utgangspunktet foreligge en klar dokumentasjon for dette. Konklusjon: Skattekontorets vedtak av 26.10.2010 om etterberegning av utgående avgift med kr 112 500 fastholdes i sin helhet.

Klagers merknader til innstillingen: I brev av 20.01.2012 ble redegjørelsen sendt klager for eventuelle kommentarer. Frist ble satt til den 17.02.2012. Det har ikke innkommet noen merknader fra klager på skattekontoret redegjørelse.

Skattekontorets innstilling til vedtak: Skattekontoret anbefaler etter dette at det treffes slikt

V e d t a k:

Den påklagede delen av skattekontoret's vedtak av 22.07.2011 stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.