Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7719

Publisert: 08.10.2013
Avgitt 16.06.2013

Saksnummer KMVA 7719

Klagenemndas avgjørelse av 17. juni 2013

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av utgående avgift ved omsetning av vedlikehold og reparasjon av motorvogner pga lav bruttofortjeneste. 60 % tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 389 975

Stikkord: Utgående avgift - lav bruttofortjeneste. - Ikke bokført omsetning Tilleggsavgift

Bransje: Vedlikehold og reparasjoner av motorvogner, unntatt motorsykler

Mval: § 18-1 første ledd nr. 2 § 21-3

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring Tilleggsavgift.

Innstillingsdato: 22. mai 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 17. juni 2013 i sak KMVA 7719 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 5. termin 2009.

Selskapet driver vedlikehold og reparasjon av motorvogner.

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2009 til 3. termin 2011, jf. bokettersynsrapport av 29. mars 2012, fattet skattekontoret den 18. desember 2012 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

Klage fra advokat A i advokatfirmaet B DA er mottatt 18. januar 2012. Det fremgår av klagen av vedtaket er mottatt hos advokaten 27. desember 2012. Klagefristen anses dermed overholdt.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken. Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig i brev av 30. april 2013. Det har pr. 21. mai 2013 ikke kommet merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Bokettersynsrapport 29. mars 2012 2 Varsel om etterberegning 12. april 2012 3 Tilsvar på varsel 26. juni 2012 4 Innsyn i skattekontorets vedtak 22. november 2012 5 Tilsvar på innsyn 04. desember 2012 6 Skattekontorets vedtak 18. desember 2012 7 Klage på skattekontorets vedtak 17. januar 2013 8 Minkingsvedtak 30. april 2013 9 Oversendelse av innstilling 30. april 2013

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende to forhold: 1. Skjønnsmessig økning av utgående avgift med kr 87 611 i 2009, kr 73 042 i 2010 og 76 949 i 2011 vedrørende ikke bokført omsetning vedrørende vedlikehold og reparasjoner av kjøretøy, unntatt motorsykler.

2. Tilleggsavgift vedrørende skjønnsmessig økning av vedlikehold og reparasjoner av motorkjøretøy, unntatt motorsykler, 60 %, kr 47 250 i 2009, kr 39 450 i 2010 og kr 41 550 i 2011.

1.1 Sakens faktum Det ble avholdt bokettersyn i Klager i perioden september 2011 til mars 2012 for inntektsårene 2009, 2010 og 1. til 3. termin 2011. Det ble under kontrollen påvist at virksomheten har hatt omsetning som ikke er hensyntatt ved fastsettelse av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift.

Skattekontoret fant under kontrollen at det var uteholdt avgiftspliktig omsetning med kr 350 445 i 2009, kr 292 169 i 2010 og kr 307 794 i 2011 ved at ikke all avgiftspliktig omsetning var oppgitt i omsetningsoppgavene. Utgående merverdiavgift ble fastsatt til henholdsvis kr 87 611, kr 73 042 og kr 76 949. Tilsammen utgjorde økning i utgående merverdiavgift kr 237 602

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Det siteres fra vedtaket: ”Etter skatteloven § 5-1 nr. 1 anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet som skattepliktig inntekt. Fordel vunnet ved virksomhet omfatter blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer eller tjenester, realisasjon av formuesobjekter i virksomheten og avkastning av kapital i virksomheten, jf. skatteloven § 5-30. Kontrollen har påvist at virksomheten har hatt omsetning som omfattes av bestemmelsene.

I forbindelse med kontrollen er det foretatt en gjennomgang av virksomhetens utgående fakturaer i det innhentede regnskapsmaterialet for 2009, 2010 og 1.- t.o.m. 3.-termin 2011. Fakturanummerserien som er benyttet er en direkte videreføring av nummerserien som ble benyttet i aksjeselskapet hvor innehaver var daglig leder og styreleder. Det er benyttet en fakturanummerserie for kontantomsetning, og en annen for kredittomsetning.

I følge innhentet kontospesifikasjon med tilhørende bilag for 2009, er det bokført kredittomsetning f.o.m. faktura nr. 12012 t.o.m. faktura nr. 12036 på konto 3010 ”Salgsinntekter”. Det er bokført kontantomsetning f.o.m. faktura nr. 505879 t.o.m. faktura nr. 505930. 4 ordre som ikke er fakturert er bokført. Det er ordre nr. 9009800, 9009803, 9009825 og 9009880. Disse 4 ordre utgjør kr 22 152 og inngår i beløp som er bokført på grunnlag av dokumenter som er kalt ”rettelser”, for eksempel bilag nr. 270 og 271. Det er ikke mulig å finne hva som er grunnlaget for det resterende bokførte beløp salgsinntekter som fremkommer av ”rettelser”.

Bokført omsetning på konto 3010 ”Salgsinntekter” i 2009 fordeler seg som følger:

Tabell 6.1

I følge innhentet kontospesifikasjon med tilhørende bilag for 2010, er det bokført kredittomsetning f.o.m. faktura nr. 12037 t.o.m. faktura nr. 12125 på konto 3010 ”Salgsinntekter”. Faktura nr. 12075 og 12078 mangler i nummerserien. Det er bokført kontantomsetning f.o.m. faktura nr. 505931 t.o.m. faktura nr. 506331. 3 ordre som ikke er fakturert er bokført. Det er ordre nr. 9009906 (bilag 106), 9010263 (bilag 444) og 9010265 (bilag 481). Ordre nr. 9010265 som er bokført, erstatter manglende faktura nr. 12078. Bokførte ordre utgjør kr 13 322 og inngår i beløp som er bokført på grunnlag av dokumenter som er kalt ” rettelser”, for eksempel bilag nr. 525, 526 og 527. Det er ikke mulig å finne hva som er grunnlaget for det resterende bokførte beløp salgsinntekter som fremkommer av ”rettelser”.

Bokført omsetning på konto 3010 ”Salgsinntekter” i 2010 fordeler seg som følger:

Tabell 6.2

I følge innhentet kontospesifikasjon med tilhørende bilag for 1.- t.o.m. 3.-termin 2011, er det bokført kredittomsetning f.o.m. faktura nr. 12126 t.o.m. faktura nr. 12175, og kontantomsetning f.o.m. faktura nr. 506332 t.o.m. faktura nr. 506607 på konto 3010 ”Salgsinntekter”. Det er bokført på grunnlag av dagsjournal og fakturajournal. I 1.- og 2.-termin er kontant- og kredittomsetning bokført som samleposteringer pr. termin. For 3.-termin er kontant- og kredittomsetning bokført som samleposteringer pr. måned.

Bokført omsetning på konto 3010 ”Salgsinntekter” 1.- t.o.m. 3.-termin 2011 fordeler seg som følger:

Omsetning i følge ordre:

Virksomheten benytter systemet Mechtech X ved fakturering både av kontant- og kredittomsetning. Innehaver opplyste i samtale den 20.12.2011 at det først legges inn tilbud/ordre i Mechtech X ved forespørsel fra en kunde. Dette må gjøres for å finne riktige deler, og kunne gi et pristilbud til kunden. Ordre som blir lagt inn blir ikke slettet, selv om kunden ikke aksepterer tilbudet. De blir korrigert i forhold til hva kunden ønsker utført, og ved aksept fra kunden utstedes faktura.

Det er innhentet elektronisk lagret dokumentasjon fra faktureringssystemet for kontrollperioden fra leverandøren E. Her fremkommer alle ordre og fakturaer som virksomheten har opprettet i kontrollperioden. Det er som nevnt i pkt. 1 i bokettersynsrapporten også innhentet utskrifter fra det databaserte ordre- og faktureringssystemet hos virksomheten, som viser en oversikt over ordre som er fakturert og ordre som ikke er fakturert.

Innhentet elektronisk lagret dokumentasjon er kopiert over i Excel for systematisering, se vedlegg nr. 3. Ordre som ikke er fakturert er i all hovedsak tekstet som at oppdraget er utført. Alle ordre fra kontrollperioden er sortert etter registreringsnummer på bil, og ved gjennomgang er det funnet enkelte ordre som er opprettet nær i tid og som fremstår som like. Ved summering av alle ordre, er en av de som fremstår like slettet.

Ordre som er tekstet med pristilbud er også tatt ut, bortsett fra 2 ordre. Dette er ordre nr. 9009719 på kr 15 000, og ordre nr. 9009771 på kr 9 341 i 2009, som er betalt ved overføring til innehavers private bankkonti 8398.10.XX og 6049.10.XX hhv. den 30.06.2009 og 25.09.2009. Disse ordre er ikke fakturert eller bokført.

I perioden 02.06.2009 til 03.09.2009, som er før oppstart av virksomheten i følge innehaver, er det utstedt 25 utgående fakturaer som ikke er bokført. Disse fakturaene er heller ikke bokført i G AS. Det er faktura nr. 11608 t.o.m. 11614, 11616 t.o.m. 11618, 12001 t.o.m. 12011 og 505875 t.o.m. 505878 og utgjør til sammen kr 128 654 eks. utg. mva. Faktura nr. 12008 på kr – 6 169 og 12010 på kr – 3 963 i 2009 er kreditfakturaer, som krediterer hhv. faktura nr. 12001 og 12005 som er betalt ved overføring til bankkonto 8398.10.XX.

Ved gjennomgang av innehavers bankkonti, er det ikke funnet at beløp er tilbakebetalt til kunder. Kreditfaktura nr. 12008 og 12010 er derfor trukket ut ved summering av omsetning iht. ordre som er fakturert. Innehaver er registrert som mekaniker på alle ordre og fakturaer som er opprettet i perioden 02.06.2009 til 02.09.2009.

Oversikten nedenfor omfatter ovennevnte fakturaer som ikke er bokført.

Avstemming av bokført omsetning mot omsetning i følge utarbeidede ordre viser som følger:

Tabell 6.4

Bankinnskudd:

Virksomheten opprettet bedriftskonto med kontonummer 6060.05.XX og skattetrekkskonto med kontonummer 6060.86.XX i Nordea den 21.09.2009. Innehaver har private bankkonti i Nordea og Handelsbanken. I forbindelse med kontrollen er det foretatt en gjennomgang av virksomhetens og innehavers bankkonti for kontrollperioden. På sluttmøte ble det fremlagt en oversikt over bankinnskudd som kan knyttes til virksomheten og skattyter ble bedt om en forklaring. Skattekontoret har ikke mottatt noen forklaring fra skattyter. Innskudd/overførsler til bankkonti Ved gjennomgang av innehavers bankkonto 6049.10.XX, 6049.56.XX og 8398.10.XX er det funnet overføringer/innskudd som kan knyttes til virksomheten.

Overførsler/bankinnskudd er kontrollert mot bokført omsetning. Disse overførsler og innskudd kan ikke knyttes til bokført omsetning. Navn på personer som har overført beløp til innehavers bankkonti, fremkommer av innhentet oversikt over ordre og de er kunder i virksomheten.

I følge tabell 6.5 er det i 2009 funnet at 8 overføringer til innehavers bankkonti er betaling for ordre som ikke er fakturert og bokført, og 2 overføringer er betaling av fakturaer som ikke er bokført.

I følge tabell 6.6 er det i 2010 funnet at 5 overføringer kan knyttes til ordre som ikke er fakturert og bokført. Det er avvik mellom beløp ordre og beløp overføring bank.

I følge tabell 6.7 er det funnet at 1 overføring kan knyttes direkte til ordre som ikke er fakturert og bokført. Ordre nr. 9010744 på kr 34 230 fra mars 2011 gjelder bil med reg. nr. BN XX. Eier av denne bilen i dag MH, og han har innbetalt kr 20 000 til konto 6049.56.XX den 17.03.2011.

Ved gjennomgang av virksomhetens bankkonto 6060.05.XX for 1.- t.o.m. 3.-termin 2011 er det funnet at overførsel på kr 10 500 den 01.06.2011 og kr 8 567 den 27.06.2011 er betaling for hhv. ordre nr. 9010922 og 9010970. Dette er ordre som ikke er fakturert.

Kontroll av bokført kontantomsetning mot innskudd bank 2010:

Det er foretatt en avstemming av bokført kontantomsetning mot overførsler bankaxcept og kontante innskudd på virksomhetens bankkonto 6060.05.XX.

Virksomheten har i følge pkt. 6.2.1 i rapporten bokført omsetning på grunnlag av bilag kalt rettelser. Det fremkommer ikke om dette er kontant- eller kredittomsetning. Ved avstemming av bokført kontantomsetning mot overførsler bankaxcept og kontante innskudd, er det lagt til grunn at omsetning bokført som rettelser er kontantomsetning. Beløp kontantomsetning er fremkommet ved at bokført kredittomsetning er trukket fra beløp totalomsetning iht. omsetningsoppgaver.

Tabell 6.8

Tabell 6.8 viser et høyere beløp overførsler bankaxcept og innskudd kontanter i 2.- og 5.-termin 2010, enn bokført kontantomsetning. Dette kan indikere at virksomheten har hatt kontantomsetning som ikke er bokført.

Sum avvik i 2.-termin er kr – 11 460. I 5.-termin er det satt inn et kontantbeløp på kr 61 500 den 06.10.2010. Klager mottok en bankremisse på dette beløpet som er datert den 05.10.2010. Dette er betaling for salg av bil som er bokført på konto 3020 ”Salg bruktbil” den 31.10.2010. Sum overførsler bankaxcept og kontantinnskudd 5.-termin må reduseres med kr 61 500, og sum avvik blir kr – 82 248.

I møte den 05.09.2011 opplyste innehaver at varekjøp til virksomheten betales med kontanter eller bankkort ved henting. D.v.s. at kontanter som kommer inn ved kontantbetaling benyttes til varekjøp, og det medfører at beløp kontantinnskudd blir lavere enn bokført kontantomsetning.

I sluttmøte den 06.03.2012 opplyste innehaver at han har satt inn kontanter på bankkonto en gang i uka. Det kunne bli store beløp. Han har ikke oppbevart kontanter utover en uke.

........................

I tilsvaret anføres det vedrørende sannsynlig inntekt at RL har vært igjennom en opprivende skilsmissesak med fem rettslige prosesser noe som gjorde at RL var svært langt nede både personlig og arbeidsmessig. Det er enormt krevende å starte opp ny virksomhet, og man har ikke muligheten til å drive for full maskin før det har gått lang tid. Man må skaffe seg nye kunder.

Skattekontoret viser til at det ble åpnet konkurs i firmaet G AS 26.06.2009 og konkursbehandlingen ble avsluttet 07.03.2011. G og Klager har holdt på med samme type virksomhet, samme drift. Det har imidlertid skjedd et bytte av næringslokaler. Skattekontoret viser til at RL selv opplyste i åpningsmøte 05.09.2011 at han har hatt de samme kundene i mange år og at han har hatt minimalt med utgifter til reklame. Han opplyser at det er jungeltelegrafen som gjelder etter 40 år i bransjen, jf. signert referat fra åpningsmøtet. I sluttmøtet 06.03.12 bekrefter han dette ved at han opplyser at han skaffer kunder via FINN og ved at faste kunder melder sin interesse, jf. signert referat fra sluttmøte.

Videre viser skattekontoret til at det fremgår av bokettersynsrapporten pkt 6.2.3.1, tabell 6.5 at virksomheten har hatt omsetning før enkeltpersonforetaket startet 01.08.2009. Ved gjennomgang av RL sin private konto, jf. bokettersynsrapporten tabell 6.5, fremgår det at det blant annet er overført kr 7 711 fra D AS, faktura nr 12001 den 14.07.2009. Videre er det overført fra MB kr 4 954, faktura nr 12005 den 23.07.2009. Til sammen foreligger det 11 overførsler/innskudd på RLs privatkonto i perioden etter konkurs i H AS 26.06.2009 og frem til enkeltpersonforetaket Klager startet opp 01.08.2009 som kan knyttes til virksomhet. Dette indikerer at enkeltpersonforetaket Klager i realiteten er en videreføring av G AS og at RL har hatt kunder/ oppdrag før virksomheten startet.

I kommentarer til utkast til skattekontorvedtak anfører advokat A at store deler av kundegrunnlaget for G ble overtatt av de ansatte i dette selskapet, og selv om han har hatt kontakter fra tidligere har det aldri vært tale om noen direkte videreføring av virksomhet. Skattekontoret viser i den forbindelse til at skattyter/virksomheten på åpningsmøtet 05.09.2011, opplyste at enkeltpersonforetaket startet 01.08.2009. Han opplyste videre at han tidligere drev et aksjeselskap i de samme lokalene fra påsken 2009 og frem til dette aksjeselskapet gikk konkurs. Skattyter har altså drevet enkeltpersonforetaket og aksjeselskapet i samme lokaler og disse lokalene ble tatt i bruk før enkeltpersonforetaket formelt sett ble startet opp. Virksomheten flyttet til L før aksjeselskapet gikk konkurs. Skattekontoret legger til grunn at dette underbygger det som er nevnt ovenfor om at Klager i realiteten er en videreføring av G AS.

Det anføres på vegne av virksomheten at bokettersynsrapporten tar utgangspunkt i forespørsler som er lagt inn i RLs oppkobling mot Es database. Her kan kunder som gjør forespørsel om pris få ut et tilbud basert på deler og arbeid. Dette gjorde RL fra starten av, men han var ikke fullt ut kjent med hvordan systemet fungerte. I de tilfeller hvor forespørsel ikke munner ut i et arbeidsoppdrag skal forespørselen slettes fra systemet. Hos RL er imidlertid alle forespørsler blitt liggende enten disse har resultert i en jobb eller ikke. Det er derfor ikke formålstjenelig å bruke oversikten som grunnlag for et skjønn. Det vil for det første alltid bli lagt inn kilometerstand for biler hvor det faktisk blir gjort en jobb. Grunnen til det er at kundens garanti vil avhenge av dette. Er det ikke registrert kilometerstand, er det heller ikke gjort noen jobb.

Skattekontoret har gjennomgått ordrene på nytt. Det er funnet ordre uten faktura både med og uten oppgitt kilometerstand. Gjennomgangen av ordre og bankutskrifter viser at det er 9 overførsler bank/ betalinger hvor oppgitt kilometerstand i ordre uten faktura er 0.

For inntektsåret 2009 er det funnet 29 ordre som ikke er fakturert hvor antall kilometer er oppgitt og 48 som ikke er fakturert hvor oppgitt kilometerstand er 0.

Tilsvarende for inntektsåret 2010 er det funnet 64 ordre uten faktura med oppgitt kilometerstand og 59 ordre uten faktura med kilometerstand 0.

For inntektsåret 2011 er det 67 ordre uten faktura med oppgitt kilometerstand 2011. Noen av disse er ordre til I AS som er fakturert i ettertid. Det er 29 ordre uten faktura med kilometerstand 0.

Når det gjelder ordre med faktura, er det funnet 34 ordre med faktura med km stand 0 av til sammen 103 ordre med faktura for inntektsåret 2009.

For inntektsåret 2010, er det funnet 120 ordre med faktura med km stand 0 av til sammen 492 ordre med faktura.

Tilsvarende for inntektsåret 2011 er det funnet 71 ordre med faktura med km stand 0 av til sammen 320 ordre med faktura.

Denne gjennomgangen viser at selv om det ikke er registrert kilometerstand på ordrene, har det skjedd overførsler via bank og det har blitt sendt ut fakturaer. Skattekontoret legger derfor til grunn at virksomhetens anførsel på dette punkt ikke kan føre frem.

Det anføres videre at kunden i en del tilfelle vil beslutte seg for å ikke reparere bilen. Det er funnet tilfelle på biler hvor det ligger forespørsel i RLs system hvor bilen har blitt kondemnert fordi eieren ikke har funnet det regningssvarende å reparere bilen. Skattekontoret anser denne påstanden for ikke godt nok dokumentert.

Videre hevdes det at RL også har kjøpt biler hvor det på forhånd har vært laget tilbud til kunden.

Det anføres at stikkprøvekontrollen tilsier dessuten at det sannsynligvis er flere upresisheter i tallene. Det er mange tilfeller hvor det ikke har latt seg gjøre å gjenfinne spor etter et eventuelt oppdrag. Det bør følgelig foretas en ekstra reduksjon som følge av den store sannsynligheten for at disse oppdragene ikke er utført.

Skattekontoret viser til at det er kun bil med reg. nr. DH XX som er dokumentert solgt til SS, den 06.08.2011. Dette er nesten to år etter dato på ordre 9009854. Det er ingen av de andre bilene i følge innhentede opplysninger fra Statens vegvesen og finn.no som er kjøpt eller videresolgt av Klager.

I kommentarer til utkast til skattekontorvedtak anfører advokat A at det er en misforståelse av talloppstilling i tilsvaret til rapporten. Oppstillingen refererer seg både til tilfeller hvor kunden har besluttet seg for å ikke reparere bilen og hvor RL har kjøpt bilen hvor det på forhånd har vært laget tilbud til kunden. Tabellen ovenfor gjelder begge disse typer forhold. Det anføres at av disse gjelder 9009854 SS. 9009826 gjelder J, og denne er kondemnert. 9009854 er ikke reparert, men solgt Klager. For de øvrige av de nevnte tilfellene er det ikke utført arbeid. Det fastholdes således at det er sannsynliggjort upresisheter i tallene, og at man må legge til grunn et noe mer forsiktig skjønn.

Skattyters advokat A anfører at ordre 9009826 gjelder J og at denne er kondemnert. Skattekontoret viser til at ordrenummer dato er 29.10.2009. Denne bilen ble første gang registrert i 1995 og opplysninger fra statens vegvesen viser at J kjøpte denne bilen 07.11.2000. 05.12.2009, etter dato for ordre, ble bilen registrert på en annen kjøper. Forøvrig har bilen aldri vært registrert på RL. Dette viser at bilen ikke ble kondemnert, men ble solgt videre og den står fortsatt registrert på en eier hos statens vegvesen.

Når det gjelder ordrenummer 9009854 datert 23.11.2009, anfører skattyters advokat A at denne bilen ikke ble reparert, men solgt til Klager. I følge statens vegvesen ble DH xx registrert på rl 26.07.2011, etter kontrollperioden. rl kjøpte bilen av ih. Dato for ordre er altså to år før bilen ble registrert på rl. Denne bilen ble videresolgt til SS 06.08.2011. Skattekontoret legger til grunn at det er sannsynlig at ordre ble gjennomført siden ordren er datert to år før bilen ble registrert på RL. Skattekontoret anser det ikke godt nok dokumentert at disse ordrene ikke har blitt noe av.

Det anføres at det heller ikke foreligger opplysninger om bestilling av deler i det omfanget skjønnet tilsier, noe som bør medføre en ekstra reduksjon av skjønnet.

Skattekontoret viser til at når det gjelder opplysninger om bestilling av deler, så er det ikke innhentet leverandørspesifikasjoner. Det er virksomhetens egne tall i henhold til innlevert regnskap som er lagt til grunn når det gjelder kostnader, jf bokettersynsrapport. Skattekontoret viser også til at virksomheten i sluttmøte ble gjort oppmerksom på at hvis virksomheten skal få ytterligere fradrag for kostnader til deler så må dette dokumenteres, jf referat fra sluttmøte som RL selv har signert.

Det anføres at det er klart at listen inneholder tilfeller hvor arbeidet er utført, men hvor det ikke er utstedt faktura, og hvor pengene har gått inn på privat konto.

Skattekontoret viser til at det ved utøvelse av næringsvirksomhet stilles krav til utstedelse av salgsdokument og at virksomhetens inntekt ikke skal gå inn på privat konto. Det er ikke angitt ordrenummer eller når pengene har gått inn på privat konto. Skattekontoret har gjennomgått innehavers bankkonti, jf rapport pkt.6.2.3.1,og ovenstående beløp på kr 9 431 er ikke registrert som innskudd/overførsel for inntektsåret 2009 eller 2010. Denne overførselen kan ikke knyttes til bokført omsetning.

Videre anføres det at enkelte oppdrag er fakturert i ettertid.

Skattekontoret har gjennomgått fakturaene og finner ikke at ordre nummer 9009794 og 9009858 er fakturert. Det er ikke angitt fakturanummer. Skattekontoret finner at denne påstanden ikke er godt nok dokumentert slik at anførselen ikke kan føre frem.

Det foreligger avvik mellom omsetning i henhold til ordre og bokført omsetning på kr 350 445 for inntektsåret 2009 og kr 292 169 for 2010, jf tabell 6.4.

Det er i følge tabell 6.5 og 6.6 avdekket at det er overført beløp til innehavers private bankkonti i 2009 og 2010 som kan knyttes til næringsvirksomhet. Det er kontrollert at disse overførsler ikke kan knyttes til bokført omsetning. Gjennomgangen har avdekket at noen overførsler kan knyttes til ordre som ikke er fakturert og bokført.

Videre er det under avsnittet; kontroll av bokført kontantomsetning mot innskudd bank 2010, avdekket at beløp overførsler bankaxcept og kontante innskudd i 2.- og 5.-termin 2010 overstiger beløp bokført kontantomsetning for samme periode.

Dette gjør at virksomhetens omsetning økes med kr 350 445 og kr 292 169 i hhv. 2009 og 2010.

På bakgrunn av de opplysningene som er fremkommet gjennom kontrollen legger skattekontoret til grunn at virksomhetens omsetning økes med henholdsvis kr 350 445 og kr 292 169 for inntektsårene 2009 og 2010.

-Kostnader Etter skatteloven § 6-1 gis det fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt. Utgifter skattyter har hatt i forbindelse med utøvelsen av næringsvirksomheten vil etter denne bestemmelsen kunne føres til fradrag i omsetningen.

Det gis ikke fradrag for ytterligere kostnader i kontrollperioden.

........................

Næringsinntekt – oppsummering

Det er ikke sendt inn næringsoppgave for 2009, og innehaver har ikke oppgitt næringsinntekt i innlevert selvangivelse. Næringsinntekt iht. regnskap på kr 5 232 legges til ved beregning av økning næringsinntekt.

Skattekontoret legger til grunn at næringsinntekten økes som følger:

..............................

Merverdiavgift

Innledningsvis bemerkes det at skattekontoret forholder seg til både den tidligere merverdiavgiftsloven av 19.06.1969 nr. 66 og den nye merverdiavgiftsloven av 19.06.2009 nr. 58. Ny merverdiavgiftslov trådte i kraft 01.01.2010 og er i hovedsak kun en lovteknisk revidering. Skattekontoret vil i det følgende, med unntak for avsnitt vedrørende skjønnsadgang, vise til nye lovbestemmelser, med tidligere bestemmelser angitt i parentes.

Skjønnsadgang Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd kan avgiftsmyndighetene fastsette beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift ved skjønn når a) omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene, b) mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Virksomheten har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 14.04.2010, med oppgaveplikt fra og med 5.termin 2009. Det er levert omsetningsoppgaver for alle terminer fra og med 5. termin 2009.

Det er imidlertid under bokettersynet påvist at virksomheten har hatt omsetning knyttet til utøvelse av avgiftspliktig virksomhet for 2009, 2010 til og med 3.termin 2011 som ikke fremgår av innsendte omsetningsoppgaver.

Det vises til de forhold som er påvist gjennom kontrollen og som er lagt til grunn ovenfor ved vurdering av skjønnsadgang etter ligningsloven § 8-2 nr. 1. Skattekontoret legger til grunn at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 18-1 nr.1 bokstav b, er oppfylt.

Skjønnsutøvelse Skattekontoret skal etter en samlet og fri bevisbedømmelse finne frem til det mest sannsynlige beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift.

Omsetning – beregning av grunnlaget for utgående avgift Bokettersynet har påvist at virksomheten omsetter avgiftspliktige varer og/eller tjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1 (tidligere § 13).

I følge merverdiavgiftsloven § 3-1 er verkstedtjenester avgiftspliktig omsetning, og det skal beregnes merverdiavgift.

Det er som beskrevet i pkt. 6.2.2 avdekket avvik mellom bokført omsetning og omsetning iht. utarbeidede ordre i kontrollperioden.

Det bemerkes at skjønnsmessig fastsettelse av omsetning bruktbil ikke medfører avgiftsmessige konsekvenser, fordi omsetning av bruktbil er fritatt for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 6-6, 2. ledd. Fritaket gjelder kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om omregistreringsavgift, og som har vært registrert her i landet tidligere.

Beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift for 2009 og 2010 foreslås fastsatt på grunnlag av virksomhetens skjønnsfastsatte økning av omsetning, jfr. bokettersynsrapporten pkt. 7.1.1. Det foreslås at beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift for 1.- t.o.m. 3.-termin 2011 fastsettes på grunnlag av avdekket avvik mellom bokført omsetning og omsetning iht. utarbeidede ordre, jfr. bokettersynsrapporten pkt. 6.2.2.

På grunnlag av ovenstående økes beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og utgående avgift som følger:

Tabell 8.1

I kontrollperioden er beløp bokført omsetning høyere enn beløp fakturert omsetning, og det betyr at det er bokført ordre som ikke er fakturert. I 2009 og 2010 er det bokført samlebeløp på konto 3010 ”Salgsinntekter” som er dokumentert med bilag i form av håndskrevne A-4 ark som er kalt rettelser. Det er ikke mulig å finne hvilke ordre u/faktura som er bokført.

På denne bakgrunn er ordre u/faktura summert pr. termin, og det er beregnet en prosentvis andel pr. termin i forhold til total omsetning iht. ordre u/faktura i 2009, 2010 og 1.- t.o.m. 3.-termin 2011. Den beregnede prosentandelen er benyttet for å kunne fordele avvik omsetning, som er endring beregningsgrunnlag utgående merverdiavgift, pr. termin.

I 2009 utgjør utgående fakturaer som ikke er bokført i 3.- og 4.-termin hhv. kr 97 070 og kr 31 584 av endring i beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift på til sammen kr 350 445, jfr. tabell 8.1. Restbeløp fordelt etter beregnede prosentandeler pr. termin og utgjør kr 221 791 (350 445 – 97 070 – 31 584).

Prosentvis andel pr. 3-, 4.-, 5.- og 6.-termin 2009 er beregnet til hhv. 25 %, 30 %, 32 % og 13 %.

På grunnlag av ovenstående økes beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og utgående avgift pr. termin 2009 som følger:

Tabell 8.2

Prosentvis andel pr. 1.-, 2.-, 3-, 4.-, 5.- og 6.-termin 2010 er beregnet til hhv. 10,6 %, 9,1 %, 14,5 %, 16 %, 26,6 % og 23 %.

På grunnlag av ovenstående økes beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og utgående avgift pr. termin 2010 som følger:

Tabell 8.3

Prosentvis andel pr. 1-, 2.-, og 3.-termin 2011 er beregnet til hhv. 4,1 %, 64,7 % og 31,2 %.

På grunnlag av ovenstående økes beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og utgående avgift pr. termin 2009 som følger:

Tabell 8.4

Skattekontoret legger til grunn at grunnlaget for beregning av utgående merverdiavgift totalt økes med henholdsvis kr 350 445, kr 292 169 og kr 307 795 for årene 2009, 2010 til og med 3. termin 2011. Økning utgående merverdiavgift utgjør henholdsvis kr 87 611, kr 73 042 og kr 76 949 for årene 2009, 2010 og 2011.

Tabell 8.5

Omsetningsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret på kr 50 000 er hensyntatt i beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift i 5.-termin 2009. Det er ikke foretatt korrigering av dette til 3.-termin.

Renter Det skal beregnes rente etter skattebetalingsloven § 11-2 av økning i avgift som fastsettes ved vedtak om endring etter mval. § 18-1 (1) bokstav b. Renten er beregnet fra forfallstidspunktet for kravet etter skattebetalingsloven § 10-30, fram til det treffes vedtak om endring. Rentesatsen er regulert i skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd. Rentesatsen for rente etter § 11-2 tilsvarer den pengepolitiske styringsrenten fastsatt av Norges Bank per 1. januar det aktuelle året, tillagt ett prosentpoeng".

1.3 Klagers innsigelser

Klagen er sendt av virksomhetens advokat, advokat A i advokatfirmaet B DA.

Fra klagen siteres;

"Det vises til vedtak datert 18. desember 2012, mottatt her 27. desember 2012. Med dette påklages vedtaket. Klagen gjelder både skatt, avgift, tilleggsskatt og tilleggsavgift. Når det gjelder grunnlaget for klagen vises til hva som er sagt tidligere.

Klager har nå fått en ny regnskapsfører som er i ferd med å skaffe seg oversikt over sakskomplekset. Undertegnede vil i samarbeid med ham komme med supplerende bemerkninger til denne klagen. Disse bemerkningene ventes innen 8. februar".

Det har pr. 23. april 2013 ikke kommet ytterligere innsigelser fra klager. Det siteres derfor fra tidligere tilsvar på varsel og fra tilsvar på innsyn i innstilling slik:

Fra tilsvar på varsel av 26. juni 2012:

"1. GENERELT

Jeg viser til varsel datert 12.04.2012 samt bokettersynsrapport.

Undertegnede har blitt bedt om å besvare varsel. Jeg beklager at svaret kommer noe sent.

Mitt arbeid med saken har dessuten foranlediget at jeg må bringe ytterligere avklaringer av faktum. Det gis således dette foreløpige svaret, som jeg ønsker å supplere i løpet av sommeren.

2. KORT OM VIRKSOMHETEN Som det skrives i rapporten ble virksomheten etablert høsten 2009, med registrering i Brønnøysund 07.09.2009.

Virksomheten ble etablert etter at firmaet G som drev på K ikke lot seg videreføre. Dette firmaet gikk konkurs og ble slettet i mars 2011.

RL var i disse årene gjennom en opprivende skilsmissesak, og var svært langt nede både personlig og arbeidsmessig. Det har til sammen vært fem rettslige prosesser mot hans tidligere ektefelle, og dette tømte han for ressurser, både personlig og økonomisk.

Klager sto dermed omtrent på bar bakke da virksomheten tok til høsten 2009. Hans arbeidskraft var i denne perioden svært begrenset, og han hadde få personer til å hjelpe seg med å få det nye bilverkstedet i gang.

Det er enormt krevende å starte opp ny virksomhet, og man har ikke muligheten til å drive for full maskin før det har gått lang tid. Man må skaffe nye kunder. Man må få på plass rutiner, noe som er svært krevende og som involverer en rekke private og offentlige instanser som skatte- og avgiftsmyndigheter, arbeidstilsynet og vegvesenet, i tillegg til bank, forsikring, og forskjellige leverandører mv. Dessuten må man få på plass medarbeidere og få disse til å fungere.

Dette bør man ha for øye ved vurdering av sannsynlig inntekt fra virksomheten.

3. FORMELLE MERKNADER

Alle merknader vedrørende formelle forhold som er tatt opp i rapporten er nøye gjennomgått av RL.

Bokføringspålegg er tatt til etterretning, og RL er i gang med å bygge opp en bedre bokførings- og regnskapsfunksjon for foretaket.

4. MATERIELLE FORHOLD

4.1 Privatforbruksberegning

Vi har gjennomgått privatforbruksberegningene. Det fremgår på side 16 i rapporten at RL er spurt om han har mottatt gaver mv. noe som han skal ha svart benektende.

Det synes imidlertid klart at hans foreldre har bidratt til hans livsopphold i de aktuelle årene, etter skilsmissen og etter at virksomheten på K gikk over ende. RL hadde i perioden svært liten arbeidsevne, og tilsvarende lite mulighet til egne inntekter.

For øvrig innebærer poster som er godtatt i løpet av bokettersynet, blant annet når det gjelder bilsalg og manglende fakturering av oppdrag, at privatforbruksberegningen bedres.

4.2 Kontroll av omsetning — vedlegg nr 3 til rapporten — utført arbeid Vår fremste innsigelse til bokettersynsrapporten er oppstillingen som fremgår av vedlegg 3 og som danner grunnlag for skjønnsutøvelsen.

Som det er redegjort for i rapporten tar oppstillingen utgangspunkt i forespørsler som er lagt inn i RLs oppkobling mot Es database. Her kan kunder som gjøre forespørsel om pris få ut et tilbud basert på deler og arbeid.

Dette gjorde RL fra starten av, men han var ikke fullt ut kjent med hvordan systemet fungerte. I de tilfeller hvor forespørsel ikke munner ut i et arbeidsoppdrag skal forespørselen slettes fra systemet. Hos RL er imidlertid alle forespørsler blitt liggende enten disse har resultert i en jobb eller ikke. Det er derfor ikke formålstjenlig å bruke oversikten som grunnlag for et skjønn.

Bedriften har gjennomgått vedlegg 3 uten å ha hatt mulighet til å etterprøve alle postene som er omtalt. Denne gjennomgangen vil derfor være basert på stikkprøver.

Det er flere typetilfeller av hendelser som kan forårsake slike feil.

For det første vil det alltid bli lagt inn kilometerstand for biler hvor det faktisk blir gjort en jobb. Grunnen til at kilometerstand alltid registreres er at kundens garanti vil avhenge av dette. Er det ikke registrert kilometerstand er det heller ikke gjort noen jobb.

Dessuten vil kunden i en del tilfelle beslutte seg for å ikke reparere bilen. Det er funnet tilfelle på biler hvor det ligger forespørsel i RLs system hvor bilen er blitt kondemnert fordi eieren ikke har funnet det regningssvarende å reparere bilen.

RL har også kjøpt bilen hvor det på forhånd har vært laget tilbud til kunden. Slike eksempler er:

9008685 4.843 9009725 6.250 9009733 10.942 9009760 11.752 9009763 7.750 9009812 4.725 9009826 23.716 9009854 10.642

Skjønnet bør reduseres direkte med disse postene.

Stikkprøvekontrollen tilsier dessuten at det sannsynligvis er flere upresisheter i tallene. Det er mange tilfeller hvor det ikke har latt seg gjøre å gjenfinne spor etter et eventuelt oppdrag. Det bør følgelig foretas en ekstra reduksjon som følge av den store sannsynligheten for at disse oppdragene ikke er utført.

Det foreligger heller ikke opplysninger om bestilling av deler i det omfanget skjønnet tilsier, noe som bør medføre en ekstra reduksjon av skjønnet.

Det er klart at listen inneholder tilfeller hvor arbeidet er utført, men hvor det ikke er utstedt faktura, og hvor pengene har gått inn på privat konto. Dette gjelder:

9009771 9.431

Enkelte oppdrag er fakturert i ettertid:

9009794 11.016 9009858 8.433

Jeg ber om at dette anses som en foreløpig besvarelse, slik at vi vil supplere denne i løpet av sommeren.

Vi ber uansett om å få oversendt utkast til vedtak i saken for kommentarer."

Det kom ikke ytterligere kommentarer fra advokaten før skattekontorets vedtak ble sendt på innsyn 22.11.2012, slik virksomhetens advokat hadde bedt om.

Advokat A kom med kommentarer til ukast til skattekontorvedtak i epost av 07.12.2012. I kommentaren opprettholdes anførslene vedrørende skattyters beløp til privat forbruk.

Det anføres også at store deler av kundegrunnlaget til G ble overtatt av de ansatte i dette selskapet, og selv om han har hatt kontakter fra tidligere har det aldri vært tale om noen direkte videreføring av virksomhet.

Det anføres at det i utkast til vedtak på side 21 synes å være en misforståelse av talloppstilling i tilsvaret til rapporten. Oppstillingen refererer seg både til tilfeller hvor kunden har besluttet seg for å ikke reparere bilen og hvor RL har kjøpt bilen hvor det på forhånd har vært laget tilbud til kunden. Tabellen nedenfor gjelder begge disse typer forhold. Tabellen gjentas her:

9008685 4.843 9009725 6.250 9009733 10.942 9009760 11.752 9009763 7.750 9009812 4.725 9009826 23.716 9009854 10.642

Av disse gjelder 9009854 SS som er nevnt i utkast til vedtak.

9009826 gjelder J, og denne er kondemnert. 9009854 er ikke reparert, men er solgt til Klager.

For de øvrige av de nevnte tilfellene er det ikke utført arbeid. Det fastholdes således at det er sannsynliggjort upresisheter i tallene, og at man må legge til grunn et noe mer forsiktig skjønn.

Det anføres til slutt at det ut fra RLs personlige forhold som er omtalt i tilsvar til rapport, at det ikke er grunnlag for å bruke forhøyet sats for tilleggsskatt for både 2009 og 2010.

1.4 Skattekontorets vurderinger av klagen I skattekontorets vedtak er det foretatt en skjønnsmessig økning av næringsinntekt basert på gjennomgang av ordre samt fortjeneste på biler som ikke er bokført. Det er ilagt utgående merverdiavgift på den skjønnsmessige økningen av næringsinntekt som ikke gjelder salg av biler.

Det er i virksomhetens klage kun sagt at «klagen gjelder både skatt, avgift, tilleggsskatt og tilleggsavgift». Av dette tolker skattekontoret klagen slik at den ikke gjelder skjønnsadgangen, men hele skjønnsutøvelsen og ileggelse av tilleggsavgift.

Under bokettersynet har skattekontoret gått igjennom utgående fakturaer i det innhentede regnskapsmaterialet for 2009, 2010 og 1. til 3. termin 2011.

Fakturaserien som er benyttet er en direkte videreføring av nummerserien som ble benyttet i aksjeselskapet hvor innehaver var daglig leder og styreleder. Det er benyttet en fakturaserie for kontantomsetning og en annen for kredittomsetning.

Det er under kontrollen gjort en sammenligning av kredittomsetning og kontantomsetning som er bokført mot faktiske fakturaer. Det er funnet avvik ved at det er kontantomsetning som ikke er bokført, kredittomsetning som ikke er bokført samt at det er funnet bokføringer som ikke relaterer seg til utstedt faktura. Det er gjort en sammenligning med de arbeidsordre som er laget i det ordre- og faktureringssystem virksomheten bruker, Es eget system, X office. Det er funnet at det er lagt inn arbeidsordre i X office som ikke er fakturert.

Det er også foretatt en privatforbruksberegning for 2009 og 2010 der det fremgår at virksomhetsutøver har hatt kr - 177 923 i 2009 og kr 112 546 i 2010 til privat bruk. Dette er et avvik på henholdsvis kr 409 032 og kr 124 263 i forhold til gjennomsnittet utarbeidet av statistisk sentralbyrå. I gjennomsnittet utarbeidet fra statistisk sentralbyrå er det fjernet de kostnader (vedlikehold og reparasjon og andre tjenester) som gjelder bolig siden RL ikke eier bolig. Dette betyr at beregnet forbruk også skal dekke leiekostnader. Uansett vil virksomhetseier komme ut med et negativt privatforbruk i 2009 og et lavt privatforbruk for 2010. Privatforbruksberegningen er ikke benyttet som grunnlag for økning av avgiftspliktig omsetning, men kun som et moment som underbygger at det foreligger uteholdt avgiftspliktig omsetning.

RL har i sine tilsvar opplyst at hans foreldre har bidratt til hans livsopphold de aktuelle årene, etter skilsmissen og etter at virksomheten på K gikk over ende. RL hadde i denne perioden svært liten arbeidsevne og tilsvarende liten mulighet til egen inntekter. Det er også anført at poster som er godtatt i løpet av bokettersynet, blant annet når det gjelder bilsalg og manglende fakturering av oppdrag gjør at privatforbruksberegningen forbedres.

Til dette vil skattekontoret bemerke at det ikke er dokumentert at foreldrene har bidratt til hans livsopphold. Godtatte poster under bokettersynet gjør at privatforbruksberegningen endres noe, men den vil fortsatt være for lav. Skattekontoret innstiller derfor overfor skatteklagenemnda på at det ikke anses bevist at foreldrene eller andre har bidratt i stor grad til hans livsopphold.

Da privatforbruksberegningen kun er benyttet som et moment for å underbygge at det foreligger uteholdt avgiftspliktig omsetning, er det etter skattekontorets oppfatning ikke lagt frem nye bevis som gjør at privatforbruksberegningen blir betydelig endret.

Da omsetning av biler ikke vil ha avgiftsmessig betydning, vil det bli foretatt en ny gjennomgang av den foretatte økning i omsetning som gjelder inntekt fra verkstedvirksomhet.

Bokført omsetning konto 3010 I følge innhentet kontospesifikasjon med tilhørende bilag for 2009, er det bokført kredittomsetning f.o.m. faktura nr. 12012 t.o.m. faktura nr. 12036 på konto 3010 ”Salgsinntekter”. Det er bokført kontantomsetning f.o.m. faktura nr. 505879 t.o.m. faktura nr. 505930. 4 ordre som ikke er fakturert er bokført. Det er ordre nr. 9009800, 9009803, 9009825 og 9009880. Disse 4 ordre utgjør kr 22 152 og inngår i beløp som er bokført på grunnlag av dokumenter som er kalt ” rettelser”, for eksempel bilag nr. 270 og 271. Det er ikke mulig å finne hva som er grunnlaget for det resterende bokførte beløp salgsinntekter som fremkommer av ”rettelser”.

Bokført omsetning på konto 3010 ”Salgsinntekter” i 2009 fordeler seg som følger:

Tabell 6.1

Bokført omsetning på konto 3010 ”Salgsinntekter” i 2010 fordeler seg som følger:

Tabell 6.2

Bokført omsetning på konto 3010 ”Salgsinntekter” 1.- t.o.m. 3.-termin 2011 fordeler seg som følger:

Tabell 6.3

Omsetning i følge ordre Det er innhentet elektronisk lagret dokumentasjon fra faktureringssystemet for kontrollperioden fra leverandøren E. Her fremkommer alle ordre og fakturaer som virksomheten har opprettet i kontrollperioden. Dette er sammenholdt med innhentede utskrifter fra det databaserte ordre- og faktureringssystemet hos virksomheten som viser en oversikt over ordre som er fakturert og som ikke er fakturert.

Ordre som ikke er fakturert er i all hovedsak tekstet som om oppdraget er utført. Innhentet dokumentasjon er overført til Excel for systematisering og det er sortert etter registreringsnummer på bilene. Der det er funnet flere ordre som fremstår som like og er nære i tid. I disse tilfellene har en blitt slettet. I de tilfeller ordren er merket pristilbud, er den tatt ut av beregningen, med unntak av to steder, der det fremkommer at ordrene er betalt ved overføring til innehavers private bankkonti. Følgende fordeling fremkommer etter gjennomgangen;

I tilsvar på rapport og varsel er det av virksomhetseier anført at han har vært igjennom en opprivende skilsmissesak med fem rettslige prosesser. Han har derfor vært langt nede både personlig og arbeidsmessig. Det er enormt krevende å starte opp en ny virksomhet, og man har ikke mulighet for å drive for full maskin før det har gått lang tid.

RL ble separert 07.07.2005 og skilt 07.06.2007. Konkurs ble åpnet i G AS 26.06.2009, fire år etter separasjon og to år etter skilsmissen. Det anføres ikke hvor mye tid som er benyttet i retten i forbindelse med fem prosesser vedr. skilsmissen. Det er imidlertid sannsynlig at skattyter har vært i retten en til to uker fem ganger i løpet av disse årene, og at det derfor har vært tid og mulighet for å gjøre andre ting innimellom, til tross for at slike prosesser kan være svært belastende både fysisk og mentalt.

Skattekontoret har i sitt vedtak pekt på at G AS, der virksomhetseier var aksjonær, drev samme type virksomhet på samme sted. Det er under kontrollen oppgitt at virksomheten har hatt de samme kundene i mange år og jungeltelegrafen er god nok reklame etter 40 år i bransjen.

Det er også sagt i skattekontorets vedtak at virksomheten har hatt omsetning før den ble registrert (virksomhetsinntekt fom. 3. termin men registrering først fra 5. termin). Dette er sagt å være en indikasjon på at enkeltpersonforetaket Klager er en direkte videreføring av G AS.

Det er videre anført at bokettersynsrapporten tar utgangspunkt i kundeforespørsler som er lagt inn i databasen som er oppkoblet mot E (X office). Her kan kunden gjøre en forespørsel om tilbud basert på deler og arbeid. Det anføres at virksomheten i begynnelsen ikke var fullt ut kjent med hvordan systemet fungerte, og at ordre som ikke ble noe av dermed ikke ble slettet slik de skulle. Alle forespørsler har blitt liggende, enten de førte til jobb eller ikke. Det vil uansett alltid bli lagt inn kilometerstand på alle biler hvor det faktisk er gjort en jobb. Grunnen til dette er at kundens garanti avhenger av dette.

På bakgrunn av ovennevnte påstand er det, ved utarbeidelse av skattekontorets vedtak, foretatt en ny gjennomgang av bilagene av bokettersynsrevisor. Det er funnet ordre uten faktura både med og uten oppgitt kilometerstand. Gjennomgangen av ordre og bankutskrifter viser at det er 9 overførsler bank/ betalinger hvor oppgitt kilometerstand i ordre uten faktura er 0.

For inntektsåret 2009 er det funnet 29 ordre som ikke er fakturert hvor antall kilometer er oppgitt og 48 som ikke er fakturert hvor oppgitt kilometerstand er 0.

Tilsvarende for inntektsåret 2010 er det funnet 64 ordre uten faktura med oppgitt kilometerstand og 59 ordre uten faktura med kilometerstand 0.

For inntektsåret 2011 er det 67 ordre uten faktura med oppgitt kilometerstand 2011. Noen av disse er ordre til I AS som er fakturert i ettertid. Det er 29 ordre uten faktura med kilometerstand 0.

Når det gjelder ordre med faktura, er det funnet 34 ordre med faktura med km stand 0 av til sammen 103 ordre med faktura for inntektsåret 2009.

For inntektsåret 2010, er det funnet 120 ordre med faktura med km stand 0 av til sammen 492 ordre med faktura.

Tilsvarende for inntektsåret 2011 er det funnet 71 ordre med faktura med km stand 0 av til sammen 320 ordre med faktura.

Denne gjennomgangen viser at det ikke er sammenheng mellom registrert kilometerstand på ordren og om oppdrag er utført eller ikke. Heller ikke er det konsekvent i forhold til når faktura er utstedt og bokført og når det ikke er det.

-ordre hvor det hevdes at det ikke har vært utført arbeid Det er hevdet at RL i en del tilfeller har kjøpt biler hvor det på forhånd har vært laget tilbud til kunden. Det anføres at stikkprøvekontroller tilsier at det er flere upresisheter i tallene. Det er mange tilfeller hvor det ikke har latt seg gjøre å gjenfinne spor etter eventuelt oppdrag. Det er anført at det som følge av dette bør foretas en ekstra reduksjon som følge av den store sannsynligheten for at disse oppdragene ikke er utført.

Skattekontoret har i sitt vedtak vist til at det kun er bil med reg.nr. DH XX som er dokumentert solgt til SS den 06.08.2011. Dette er to år etter dato for ordre 9009854 på samme bil. Det er ingen andre biler som ifølge innhentede opplysninger fra statens vegvesen og finn.no er kjøpt eller videresolgt fra Klager i kontrollperioden. I tilsvar til utkast til skattekontorets vedtak har advokat A anført at det er en misforståelse av tilsvaret vedr. talloppstillingen i rapporten. Oppstillingen refererer seg både til biler hvor kunden har besluttet å ikke reparere bilen og hvor RL har kjøpt bilen hvor det på forhånd er laget tilbud om reparasjon til kunden. Skattyters advokat A anfører at ordre 9009826 gjelder J og at denne er kondemnert. Skattekontoret viser til at ordrenummer dato er 29.10.2009. Denne bilen ble første gang registrert i 1995 og opplysninger fra statens vegvesen viser at J kjøpte denne bilen 07.11.2000. 05.12.2009, etter dato for ordre, ble bilen registrert på en annen kjøper. Forøvrig har bilen aldri vært registrert på RL. Dette viser at bilen ikke ble kondemnert, men ble solgt videre og den står fortsatt registrert på en eier hos Statens vegvesen.

Når det gjelder ordrenummer 9009854 datert 23.11.2009, anfører skattyters advokat A at denne bilen ikke ble reparert, men solgt til Klager. I følge statens vegvesen ble DH XX registrert på RL 26.07.2011, etter kontrollperioden. RL kjøpte bilen av IH. Dato for ordre er altså to år før bilen ble registrert på RL. Denne bilen ble videresolgt til SS 06.08.2011. Skattekontoret legger til grunn at det er sannsynlig at ordre ble gjennomført siden ordren er datert to år før bilen ble registrert på RL. Skattekontoret anser det ikke godt nok dokumentert at disse ordrene ikke har blitt noe av.

Det har ikke kommet inn nye opplysninger i virksomhetseiers klage som gir ny informasjon om omsetning basert på utarbeidede ordre. Det foreligger derfor ingen nye opplysninger som skulle tilsi at omsetning basert på ordre skulle reduseres. Skattekontoret innstiller derfor overfor klagenemnda for merverdiavgift på at omsetning i følge ordre skal fastholdes uendret.

Bankinnskudd Ved gjennomgang av innehavers bankkonto 6049.10.XX, 6049.56.XX og 8398.10.XX er det funnet overføringer/innskudd som kan knyttes til virksomheten.

I følge tabell 6.6 er det i 2010 funnet at 5 overføringer kan knyttes til ordre som ikke er fakturert og bokført. Det er avvik mellom beløp ordre og beløp overføring bank.

I følge tabell 6.7 er det funnet at 1 overføring kan knyttes direkte til ordre som ikke er fakturert og bokført. Ordre nr. 9010744 på kr 34 230 fra mars 2011 gjelder bil med reg. nr. BN XX. Eier av denne bilen i dag er MH, og han har innbetalt kr 20 000 til konto 6049.56.XX den 17.03.2011.

Det er foretatt en avstemming av bokført kontantomsetning mot overførsler bankaxcept og kontante innskudd på virksomhetens bankkonto 6060.05.XX.

Følgende fremgår av avstemmingen for 1.- t.o.m. 6.-termin 2010:

Tabell 6.8

I sluttmøte den 06.03.2012 opplyste innehaver at han har satt inn kontanter på bankkonto en gang i uka. Det kunne bli store beløp. Han har ikke oppbevart kontanter utover en uke.

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift å at dette er et moment som er med på å underbygge at det er uteholdt omsetning i virksomheten.

2. Tilleggsavgift 2.1 Sakens faktum Det vises til ovennevnte vedrørende selve skjønnet. Det ble i skattekontorets vedtak ilagt 60 % tilleggsavgift av kr 315 000 i 2009, kr 263 000 i 2010 og kr 277 000 i 2011. Samlet tilleggsavgift utgjorde henholdsvis kr 47 250, kr 39 450 og kr 41 550.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse Fra vedtaket siteres: "Tilleggsavgift Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Dersom overtredelsen av merverdiavgiftsreglene har vært uaktsom, er beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift klar sannsynlighetsovervekt. Har overtredelsen vært grovt uaktsom eller forsettlig, må vilkårene for tilleggsavgift bevises utover enhver rimelig tvil.

Både de objektive og subjektive vilkårene i mval. § 21-3 må være oppfylt for at tilleggsavgift kan ilegges. Beviskravet knytter seg således til begge vilkårene, dvs. faktum, herunder beregningsgrunnlaget og skyldkravet.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Det fremgår av merverdiavgiftsloven § 11-1 at avgiftssubjektet skal beregne og betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak.

Det er ovenfor konkludert med at det etterberegnes merverdiavgift med henholdsvis kr 87 611, kr 73 042 og kr 76 949 for årene 2009, 2010 til og med 3. termin 2011. Skattekontoret viser til at det skal beregnes og betales merverdiavgift av all merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak. Skattekontoret konkluderer med at regelverket er overtrådt på grunn av manglende innberetning av merverdiavgift.

Grunnlaget for utgående merverdiavgift skal beregnes for den avgiftspliktige omsetning eksklusiv selve merverdiavgiften, jf. mval §§ 4-1 og 4-2 (tidligere lovs § 18).

Inntektstillegget/ skjønnet i nærværende sak er basert på et avvik mellom bokført omsetning og omsetning i henhold til ordre, beregnet disponibelt beløp til privatforbruk viser et negativt beløp i 2009, og et lavt beløp i 2010, overførsler/ innskudd på skattyters bankkonti som kan knyttes til næringsvirksomhet, ordre som ikke er fakturert og bokført, høyere beløp innskudd kontanter/ overførsler bankaxcept enn bokført kontantomsetning og salg av bruktbil som ikke er bokført.

Tilleggsavgift kan kun ilegges dersom overtredelsen ”har eller kunne ha påført staten tap”, jf. mval. § 21-3. Vilkåret er oppfylt dersom overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten tap.

Som følge av overtredelsen er staten unndratt avgift.

Det subjektive vilkåret I tillegg til at overtredelsen har eller kunne ha påført staten tap, må det fra avgiftssubjektets side foreligge forsett eller uaktsomhet for at tilleggsavgift skal kunne anvendes. Ved vurderingen av om tilleggsavgift skal anvendes, er det ikke nødvendig å ta stilling til graden av skyld, så lenge det foreligger uaktsomhet hos avgiftssubjektet. Skyldgraden er imidlertid et forhold av betydning ved fastsettelsen av satsen for tilleggsavgift.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder beregning av avgift for sin egen virksomhets del, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klandreverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven ved for eksempel enten å ha sendt en uriktig oppgave, eller at han bevisst har unnlatt å sørge for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret til tross for at han har avgiftspliktig omsetning. Forsett foreligger også når avgiftssubjektet velger å sende inn en oppgave han vet det er en liten, men reell mulighet for at kan inneholde feil, men leverer oppgaven uten å ha forespurt skattekontoret eller redegjort for sin forståelse i oppgaven.

Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet må være at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i regler som gjelder beregning og innberetning av avgift for sin virksomhet. I dette tilfellet har RL drevet samme type virksomhet i flere år. Virksomheten har levert omsetningsoppgaver og må således ha vært klar over sin plikt til å levere og at all omsetning skulle medtas. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for den som driver avgiftspliktig virksomhet. På bakgrunn av den erfaring den avgiftspliktige har med å drive virksomhet, må han ha vært klar over at merverdiavgiftsloven ble overtrådt ved ikke å innberette all omsetning. Skattekontoret finner i samsvar med faktum i saken at de nevnte overtredelser er å anse som forsettlig.

Unntak fra tilleggsavgift Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt.

Skattekontoret finner ikke at det foreligger omstendigheter i denne saken som berettiger noe unntak for ileggelse av tilleggsavgift. Overtredelsen av regelverket er så klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Der avgiftssubjektets overtredelse anses som grovt uaktsom eller forsettlig, skal satsen for tilleggsavgift som hovedregel være 40 % eller 60 %. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valget av sats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter.

Det er ovenfor konkludert med at virksomheten ved forsett har overtrådt sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven ved utholdt omsetning i næringsvirksomhet. Det unndratte beløp er betydelig ut fra virksomhetens art og omfang. I tillegg har regnskapsmangler vanskeliggjort kontrollen. Det er gjennomgående feil og mangelfulle rutiner. Forholdet er kvalifisert til anmeldelse, men forholdet er ikke anmeldt. Dette anses som skjerpende forhold, og etter en konkret helhetsvurdering av overtredelsens art, varighet og avgiftsbeløpets størrelse, finner skattekontoret å ilegge tilleggsavgift med 60 % for forsettlig å ikke innberette all omsetning. Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Skjønnet i nærværende sak er basert på et avvik mellom bokført omsetning og omsetning i henhold til ordre, overførsler/ innskudd på skattyters bankkonti som kan knyttes til næringsvirksomhet, ordre som ikke er fakturert og bokført og høyere beløp innskudd kontanter/ overførsler bankaxcept enn bokført kontantomsetning.

Det foreligger, som beskrevet ovenfor, strengere beviskrav for å ilegge tilleggsavgift enn for selve fastsettelsen etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd. Forskjellen mellom disse ulike beviskravene gjør at skattekontoret finner å måtte redusere grunnlaget for beregning av tilleggsavgift. Dette fordi den vedtatte fastsettelsen er basert på skjønnsmessige vurderinger som ikke i sin helhet kan bevises utover enhver rimelig tvil.

Grunnlaget for beregning av tilleggsavgift reduseres med kr 35 000 for 2009, kr 29 000 for 2010 og kr 31 000 for 2011.

Beregningsgrunnlaget for tilleggsavgift blir etter dette kr 350 445 – kr 35 000= kr 315 445, avrundet til kr 315 000 for 2009. For 2010 blir beregningsgrunnlaget kr 292 169 – kr 29000= kr 263 169, avrundet til kr 263 000 og for 2011 kr 307 794- 31 000= kr 276 794, avrundet til kr 277 000.

Skattekontoret legger til grunn at det er bevist utover enhver rimelig tvil at selskapet har hatt omsetning som ikke har blitt innberettet og grunnlaget for beregning av merverdiavgift økes totalt med kr 315 000 for 2009, kr 263 000 for 2010 og kr 277 000 for 2011.

Skattekontoret finner at det for kontrollperioden er bevist utover enhver rimelig tvil at virksomheten har unnlatt å innberette netto fastsatt avgift med kr 78 750, kr 65 750 og kr 69 250 for 2011. Overtredelsen av regelverket har vært forsettlig og det ilegges 60 % tilleggsavgift for forholdet, jf. foregående punkt. Ilagt tilleggsavgift for dette forholdet utgjør med dette kr 47 250, kr 39 450 og kr 41 550".

Skattekontoret fattet minkingsvedtak vedrørende dette punktet den 30. april 2013. Det siteres fra vedtaket:

"Virksomheten ble registrert i avgiftsmanntallet fra og med 5. termin 2009, men har fra og med 3. termin 2009 fakturert med merverdiavgift.

Hjemmel for en skjønnsmessig økning av merverdiavgift før registrering er mval § 18-2 som sier at "dersom beløp uriktig betegnet som merverdiavgift ikke er oppgitt i omsetningsoppgave, kan avgiftsmyndighetene fastsette beløpet".

I dette tilfellet er det oppkrevet beløp uriktig betegnet som merverdiavgift for 3. termin og 4. termin 2009, til tross for at virksomheten ikke registrerte seg før 5. termin. Det er foretatt en økning av utgående merverdiavgift for 3. og 4. termin 2009 med henholdsvis kr 38 130 og kr 24 530 etter mval § 18-1.

Riktig hjemmel for økningen er mval § 18-2.Det er ilagt tilleggsavgift med 60 % på disse beløpene. Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd. Det vil si at det ikke er hjemmel for å ilegge tilleggsavgift på økning av merverdiavgift etter mval § 18-2. Dette medfører at grunnlaget for tilleggsavgift har blitt kr 62 660 for høyt".

......................................

"Grunnlaget for beregning av 60 % tilleggsavgift nedsettes med kr 62 660 fra kr 315 445 til kr 252 785. Reduksjon i tilleggsavgift vil utgjøre kr 37 596".

2.3 Klagers innsigelser Det vises til ovennevnte der virksomheten ikke har kommet med nye opplysninger, men kun henvist til tilsvar til varsel av 25. juni 2012 samt at det skal komme ytterligere bemerkninger. Disse bemerkningne kan, ifølge klagen, ventes innen 8. februar 2013. Det er pr. utgangen av april ikke mottatt slike bemerkninger.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Klagen gjelder ileggelse av 60 % tilleggsavgift av økning i utgående merverdiavgift med henholdsvis kr 71 946 i 2009, kr 73 042 i 2010 og kr 76 949 i 2011. Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som ”forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap” kan ilegges tilleggsavgift med inntil 100 % som en reaksjon på overtredelsen.

Objektive vilkår Det første vilkåret for bruk av tilleggsavgift er at det rent faktisk foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven eller tilhørende forskrifter.

Virksomheten har ikke oppgitt all avgiftspliktig omsetning til avgiftsmyndighetene. Skattekontoret innstiller derfro overfor klagenemnda for merverdiavgift på at Staten dermed med klar sannsynlighetsovervekt har blitt påført et tap ved overtredelsen.

Skyldkravet referer seg kun til overtredelsen av lov eller forskrift, og ikke følgen – ”har eller kunne ha påført staten tap”.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift.

Det foreligger grov uaktsomhet der overtredelsen av lov eller forskrift anses som kvalifisert klandreverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Grov uaktsomhet er typisk aktuelt der det ikke foreligger dokumentasjon for forsettlig overtredelse, men den avgiftspliktige måtte forstå at handlingen/unnlatelsen medførte overtredelse av lov eller forskrift.

Virksomhetseier har jobbet innen næringen i over tjue år og har vært aksjonær i selskapet han tidligere arbeidet i, G AS. Han anses å ha erfaring innen næringsvirksomhet og å være kjent med at all avgiftspliktig omsetning skal innberettes til avgiftsmyndighetene. Skattekontoret innstilller overfor klagenemnda på at han derfor, med klar sannsynlighetsovervekt, minst grovt uaktsomt, må ha overtrådt merverdiavgiftsloven ved ikke å oppgi all avgiftspliktig omsetning i innsendte terminoppgaver.

Skattekontoret kan ikke se at det er oppgitt unnskyldelige forhold i denne saken og innstiller derfor overfor klagenemnda for merverdiavgift på at det ikke foreligger unntak fra tillleggsavgift. Overtredelsen er å anse som så klandreverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass.

Satser for tilleggsavgift Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som er eller kunne vært påført staten tap. Satsen skal vurderes særskilt for det enkelte forhold.

Det følger av Skattedirektoratets retningslinjer av 10. januar 2012 at satsen for tilleggsavgift som hovedregel skal være 20 % der overtredelsen anses som uaktsom.

Skattekontoret innstilte ovenfor på at virksomhetseier minst grovt uaktsomt har overtrådet merverdiavgiftslovens regler ved ikke å oppgi all avgiftspliktig omsetning i innsendte omsetningsoppgaver. I tillegg har regnskapsmangler vanskeliggjort kontrollen. Dette kombinert med at det har skjedd over flere år og at beløpene er til dels betydelige, finner skattekontoret å skulle innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift på at tilleggsavgiften skal fastholdes til 60 %, men av det reduserte beløp, jf. minkingsvedtak for 2009.

Ilagt tilleggsavgift Grunnlaget for tilleggsavgiften er det beløp som skattekontoret utover enhver rimelig tvil kan fastsette etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd.

Det foreligger, som beskrevet ovenfor, strengere beviskrav for å ilegge tilleggsavgift enn for selve fastsettelsen etter mval. § 18-1 eller § 18-4 første og andre ledd. Forskjellen mellom disse ulike beviskravene gjorde at skattekontoret i sitt vedtak reduserte grunnlaget for beregning av tilleggsavgift til henholdsvis kr 315 000 i 2009, kr 263 000 i 2010 og kr 277 000 i 2011. Dette fordi den vedtatte fastsettelsen er basert på skjønnsmessige vurderinger som ikke i sin helhet kan bevises utover enhver rimelig tvil.

I skattekontorets minkingsvedtak ble grunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift redusert med kr 62 660. Grunnlaget for beregning av tilleggsavgift for 2009 er dermed redusert til kr 252 340.

Skjønnset er basert på avvik mellom utarbeidede ordre og bokført omsetning. Dette er underbygget med at det er gjort store kontantinnskudd på bank og at det er et lavt/negativt privatforbruk. Skattekontoret kom i sitt vedtak til at det forelå en viss usikkerhet med hensyn til beløpenes størrelse og reduserte derfor grunnlaget for beregning av tilleggssavgift noe. Skattekontoret kan ikke se at det har kommet nye opplysninger om forhold det knytter seg usikkerhet til og er av den oppfatning at det er tatt tilstrekkelig hensyn til usikkerhet med hensyn til beløpets størrelse. Skattekontoret innstiller derfor overfor klagenemnda for merverdiavgift på at beløpene for beregning av tilleggsavgift skal fastholdes til kr 252 340 i 2009, kr 263 000 i 2010 og kr 277 000 i 2011.

Skattekontoret innstiller overfor klagenemnda for merverdiavgift på at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift foreligger og at den ilagte prosent, 60 % er i tråd med skattedirektoratets retningslinjer. Det innstilles derfor på å fastholde ilagt tilleggsavgift uforandret.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist har alle sluttet seg til skattekontorets innstilling

V e d t a k:

Som innstilt.