Viktig informasjon

Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno.

Klagenemnda for merverdiavgift

KMVA 7924

  • Publisert:
  • Avgitt 09.12.2013
Saksnummer KMVA 7924

Klagenemndas avgjørelse ved skriftlig votering 10. desember 2013.

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:  Etterberegning av merverdiavgift    Ileggelse av tilleggsavgift    Påklaget beløp kr 252 540 

 

Stikkord:  E-handel Drift av web-baserte e-handelssystemer og konsulentvirksomhet og omsetning i tilknytning Tilleggsavgift

 

Bransje:  62.010 – Programmeringstjeneste

 

Mval:   Lov av 2009    Lov av 1969    § 3-1    § 13    § 18-1 (1) nr. 2  § 55 (1) nr. 2    § 6-21    § 16    § 21-3    § 73    

Skatteetaten.no:  E-handel, konsulentvirksomhet

 

 

         Innstillingsdato:  19. november 2013

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 10. desember 2013 i sak KMVA 7924 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 10.10.1998. Selskapet ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 15.05.2001 med oppgaveplikt fra 4.termin 2001.

A er eier av enkeltpersonforetaket, som er hjemmehørende i B kommune. Virksomheten er registrert med næringskode "62.010 – programmeringstjenester". Virksomheten består i drift av web-baserte tjenester og konsulentvirksomhet. 

På bakgrunn av bokettersyn for årene 2007 til 2011, jf. bokettersynsrapport av 13.11.2011, fattet skattekontoret vedtak i saken den 03.07.2013 om avgiftsmessig etterberegning av utgående avgift med totalt kr 169 158. Det ble ilagt 60 % tilleggsavgift.

Klage fra A er mottatt 23.07.2013. Klagefristen er overholdt.

Påklaget beløp utgjør:

  

Saken er ikke anmeldt til politiet eller innbrakt for domstolene.

Skattekontorets innstilling ble sendt på innsyn til klager den 22.10.2013. Det ble gitt frist til 05.11.2013 for å komme med kommentarer. Skattekontoret har mottatt merknader til innstillingen 29.11.2013. Disse er innarbeidet under punkt 3 i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter følger innstillingen: Dok.nr Dokument Dato 1 2 3 Bokettersynsrapport Vedlegg 1 Vedlegg 2 13.11.2012 4 Varsel om endring av avgift og ligning 29.04.2013 5 Kommentarer til varsel om etterberegning av merverdiavgift og endring av ligning 23.05.2013 6 Anmodning om ytterligere opplysninger – skattekontorets brev 28.05.2013 7 Tilsvar med vedlegg/bilag fra A 13.06.2013 8 Oversendelse vedtak endring u/klage 03.07.2013 9 Klage 23.07.2013 10 Bekreftelse av mottatt klage 31.07.2013 11 Avtale/bekreftelse fra C  05.2007 12 Rapport fra bokettersyn av 2007 25.04.2007 13 Oversendelse vedtak endring u/klage (2007) 11.12.2007 14 Kommentarer til forslag til innstilling 28.10.2013

Klagen gjelder

1. Opphevelse av skattekontorets vedtak og med det etterberegning av merverdiavgift med kr 169 158. 2. Tilleggsavgift

1.  Opphevelse av skattekontorets vedtak

1.1 Sakens faktum Klager ble registeret i Enhetsregisteret 10.10.1998 med næringskode 62.010 – programmeringstjenester, og i Merverdiavgiftsregisteret 15.05.2001, med oppgaveplikt fra 4. termin 2001. Virksomheten består i drift av web-baserte e-handelssystemer og konsulentvirksomhet innen data og IT-systemer. A er også involvert i salg av "D" kurs, et språkkurs via teksthefte og CD.

Klager er As enkeltpersonforetak hjemmehørende i Åaten 41 i B kommune.

A har opplyst at han oppholder seg store deler av året i E. Han er registrert bosatt i Ågaten 41, B, hvor også Klager er registrert.

Skatt x har gjennomført kontroll knyttet til As virksomhet. Varsel om kontroll ble sendt 02.07.2012. Det ble avholdt bokettersyn for årene 2007 til 2011. Ifølge rapport ble det ved gjennomgang av innhentede kontoutskrifter, sammenholdt med innlevert regnskap, avdekket betydelige beløp som ikke er innrapportert til skatte- og avgiftsmyndighetene. Av rapport etter bokettersyn fremkommer at virksomheten hadde avgiftspliktig omsetning med forslag om etterberegning av merverdiavgift for 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011.

Selskapet ble varslet i brev av 12.12.2011 om etterberegning av merverdiavgift knyttet til omsetning av web-baserte e-handelssystemer og konsulentvirksomhet innen data og IT-systemer

I samsvar med bokettersynsrapporten foreslo skattekontoret å legge følgende omsetning til grunn for etterberegning av merverdiavgift:

År Omsetning ekskl. mva. Utgående merverdiavgift 2007 116 702 29 176 2008 140 845,64 35 211,41 2009 152 854,54 38 213,63 2010 136 385,02 34 096,26 2011 129 848,31 32 462,08    Sum 676 635,51 169 158,87

Totalt ble det varslet i brev av 29.04.2013 om at skattekontoret vurderte å etterberegne merverdiavgift med kr 169 158 for perioden 2007-2011. Klager ble også varslet om bruk av tilleggsavgift for forholdet. Det ble gitt tilsvar med vedlegg til de varslede endringene i brev mottatt 23.05.2013. Han ble deretter tilskrevet på nytt 28.05.2013, og anmodet om å komme med ytterligere opplysninger om sin virksomhet i E, blant annet bilag og avtale/kontrakt med F. Henvendelsen er besvart i brev mottatt 13.06.2013. Den 03.07.2013 ble det fattet vedtak i saken med etterberegning av avgift. Vedtaket ble fattet i samsvar med rapport og varsel. Det ble ilagt tilleggsavgift med 60 %.  

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak siteres avsnittet om etterberegning av merverdiavgift for årene 2007-2011, samt punkt om tilleggsavgift under punktet "skattekontoret bemerker": " 1. Etterberegning av merverdiavgift

3.1 Skjønnsadgang

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2) kan grunnlaget for avgift fastsettes ved skjønn når det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller regnskapet som oppgavene bygger på ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Høyesterettsdom i Rt. 2000 side 402 (Vest Kontorutvikling AS) gjelder gyldigheten av et vedtak truffet av Klagenemnda for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 55 første ledd nr. 2. I forbindelse med prinsippet om at det skal foretas en objektiv vurdering av alle opplysninger som foreligger i saken, viser Høyesterett til blant annet ligningsloven § 8-1 nr. 1 når det gjelder formues- og inntektsligning, og tvistemålsloven § 183 når det gjelder sivile rettssaker. Når det gjelder anvendelsen av merverdiavgiftsloven § 18-1 først ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2) og ligningslovens bestemmelser, er dette også omtalt i Borgarting Lagmannsretts dom av 29. mai 2006 inntatt i Utvalg 2006 side 1003. Her mener lagmannsretten at ligningsloven § 8-2, nr. 1 gir veiledning også når det gjelder adgangen til skjønnsfastsettelse etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2).

Etter ligningsloven § 8-2 nr. 1 kan grunnlaget fastsettes ved skjønn når:   a) oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet, b) oppgavene viser en dårligere bruttofortjeneste enn hva andre skattytere under sammenlignbare forhold har oppnådd, eller som det var grunn til å vente at skattyteren kunne oppnå, og skattyteren ikke kan forklare det unormale resultatet eller, c) det ikke er rimelig sammenheng mellom skattyterens oppgitte inntekt, sannsynlige privatforbruk og eventuell formuesbevegelse.

Under bokettersynet er det avdekket både formelle og materielle feil. Dette gjør at det ikke kan føres kontroll med hvorvidt all omsetning og inntekter er bokført og innrapportert, og dette svekker tilliten til regnskapet i sin alminnelighet, jf. ligningsloven § 8-2, nr. 1, og merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2).

1.2 Skjønnsutøvelse

Ved utøvelse av skjønn har Høyesterett uttalt at ligningsmyndighetene skal fastsette det faktiske grunnlaget etter en fri bevisbedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger. Målet er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og resultatet må ikke fremstå som vilkårlig eller åpenbart urimelig.

Skattekontoret skal legge mest sannsynlig faktum til grunn for avgjørelsene, jf. også ligningsloven § 8-1 nr. 1.

Under bokettersynet er det innhentet kontoutskrifter for følgende konti i Nordea Bank ASA:    6138.04.XX – valutakonto USD  6263.05.X – bedriftskonto  6263.10.XXX – personkonto

Videre er det innhentet kontoutskrifter for følgende konti i Skandiabanken AS NUF:

 9710.10.XXXX 9710.29.XXXXX  9713.40.YY  9722.10.YYY

I tilsvar fra A mottatt 28.05.2013 og 13.06.2013 anfører han at konto 6263.05.X, 9710.29.XXXXX og 9713.40.YY er kontoer han kun har opprettet for bekjente som driver virksomhet i E, og at dette ikke gjelder hans virksomhet. Han anfører at dette også gjelder USD-kontoen. Vedlagt tilsvarene følger oppstillinger over innskudd og uttak. Til tross for at A flere ganger, både under bokettersynet og den etterfølgende behandlingen, er anmodet om å komme med skriftlige avtaler/kontrakter og bilag knyttet til disse anførslene, er dette ikke sendt inn. Kopi av bankutskrifter er ikke bilag, jf. punkt 2 ovenfor om krav til regnskapsdokumentasjon. Skattekontoret legger her betydelig vekt på at samtlige kontoer tilhører A, og det kun er han som har disposisjonsretten på disse. As anførsler om at disse er opprettet på vegne av andre personer, tillegges ingen vekt. Skattekontoret legger til grunn, med alminnelig sannsynlighetsovervekt, at alle innskudd på disse kontoene gjelder A og hans virksomhet i Norge og E. Det er avdekket betydelige beløp som ikke er innrapportert til skatte- og avgiftsmyndighetene.

1.2.1 Virksomhetens avgiftspliktige omsetning

Ordinær omsetning av varer og tjenester inkludert omsetning knyttet til endring av web-sider, serverleie, årsgebyr domene, webadministrasjon og salg av D kurs til/for norske kunder, er avgiftspliktig virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 1-2, jf. § 3-1 (§ 13).

Ved gjennomgang av kontoutskriftene er det avdekket betydelige beløp som ikke er innrapportert som avgiftspliktig omsetning. A ble varslet om endringene i brev av 29.04.2013. I tilsvar mottatt 28.05.2013 har A forklart at faktura for D kurs datert 07.04.2007 på kr 12 600 er innrapportert. Det er korrekt at A har innrapportert denne omsetningen. Den er imidlertid innrapportert som avgiftsfri omsetning. Som det fremgår ovenfor anses omsetning av D kurs til norske kunder som avgiftspliktig omsetning. Det medfører at det etterberegnes utgående merverdiavgift med kr 2 520  for 2007 i tillegg til det som fremgår av tabellen nedenfor. På den annen side vil etterberegnet merverdiavgift "redusere" skattepliktig omsetning ved beskatningen.  Når det gjelder omsetning av D kurs forøvrig, viser skattekontoret til sin vurdering av denne under punkt 1.2 - Avgiftsplikt - ovenfor.

2007: Termin Sum kontoutdrag Utgående merverdiavgift Omsetning ekskl. mva. 1 24 804,89 4 960,98 19 843,91 2 19 267,63 3 853,53 15 414,10 3 24 644,95 4 928,99 19 715,96 4 18 780,82 3 756,16 15 024,66 5 41 756,35 8 351,27 33 405,08 6 4 023,00 804,60 3 218,40 Sum 133 277,64 26 655,53 106 622,11

2008: Termin Sum kontoutdrag Utgående merverdiavgift Omsetning ekskl. mva. 1 54 815,17 10 963,03 43 852,14 2 14 858,40 2 971,68 11 886,72 3 23 464,36 4 692,87 18 771,49 4 5 314,00 1 062,80 4 251,20 5 67 415,12 13 483,02 53 932,10 6 10 190,00 2 038,00 8 152,00 Sum 176 057,05 35 211,41 140 845,64

 

2009: Termin Sum kontoutdrag Utgående merverdiavgift Omsetning ekskl. mva. 1 31 277,05 6 255,41 25 021,64 2 35 695,62 7 139,12 28 556,50 3 8 209,12 1 641,82 6 567,30 4 37 640,38 7 528,08 30 112,30 5 39 570,53 7 914,11 31 656,42 6 38 675,47 7 735,09 30 940,38 Sum 191 068,17 38 213,63 152 854,54

2010: Termin Sum kontoutdrag Utgående merverdiavgift Omsetning ekskl. mva. 1 57 218,77 11 443,75 45 775,02 2 48 699,40 9 739,88 38 959,52 3 9 260,00 1 852,00 7 408,00 4 19 394,60 3 878,92 15 515,68 5 13 060,12 2 612,02 10 448,10 6 22 848,39 4 569,68 18 278,71 Sum 170 481,28 34 096,26 136 385,02

2011: Termin Sum kontoutdrag Utgående merverdiavgift Omsetning ekskl. mva. 1 23 451,12 4 690,22 18 760,90 2 34 704,88 6 940,98 27 763,90 3 36 281,89 7 256,38 29 025,51 4 19 210,04 3 842,01 15 368,03 5 18 232,86 3 646,57 14 586,29 6 30 429,60 6 085,92 24 343,68 Sum 162 310,39 32 462,08 129 848,31

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b (§ 55 første ledd nr. 2), jf. § 3-1 (§ 13) etterberegnes utgående merverdiavgift med:

1.termin 2007: kr    4 961 2.termin 2007: kr    6 374 3.termin 2007: kr    4 929 4.termin 2007: kr    3 756 5.termin 2007: kr    8 351 6.termin 2007: kr       805

1.termin 2008: kr  10 963 2.termin 2008: kr    2 971 3.termin 2008: kr    4 693 4.termin 2008: kr    1 063 5.termin 2008: kr  13 483 6.termin 2008: kr    2 038

1.termin 2009: kr    6 255 2.termin 2009: kr    7 139 3.termin 2009: kr    1 642 4.termin 2009: kr    7 528 5.termin 2009: kr    7 914 6.termin 2009: kr    7 735

1.termin 2010: kr  11 444 2.termin 2010: kr    9 740 3.termin 2010: kr    1 852 4.termin 2010: kr    3 879 5.termin 2010: kr    2 612 6.termin 2010: kr    4 569

1.termin 2011: kr    4 690 2.termin 2011: kr    6 941 3.termin 2011: kr    7 256 4.termin 2011: kr    3 842 5.termin 2011: kr    3 647 6.termin 2011: kr    6 086

Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 (§ 21), jf. § 8-2 (§ 23), jf. § 15-10 (§ 25) er det fradragsrett for legitimert inngående merverdiavgift på anskaffelser til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten. I forbindelse med bokettersynet og den etterfølgende behandlingen er det ikke fremkommet bilag eller fakturaer som kan dokumentere inngående merverdiavgift utover det som A allerede har innrapportert på omsetningsoppgaver.

2. Tilleggsavgift

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (§ 73) kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

Tilleggsavgift skal behandles etter Skattedirektoratets retningslinjer av 10.01.2012.

For at tilleggsavgift skal ilegges, må både de objektive vilkårene (at merverdiavgiftsloven er overtrådt og at dette har medført/kunne ha medført unndratt avgift), og de subjektive vilkårene (forsett eller uaktsomhet) være bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

Ved ileggelse av tilleggsavgift med en høyere sats enn 20 %, er det lagt til grunn i en avgjørelse fra Sivilombudsmannen 24.01.2012 at det er det straffeprosessuelle beviskravet som gjelder: ”bevist ut over enhver rimelig tvil”.

De objektive vilkår:

Spørsmålet er om merverdiavgiftsloven og/eller dens forskrifter er overtrådt, og om lovovertredelsen har medført at statskassen er eller kunne vært unndratt avgift.

A omsetter varer og tjenester i form av endring av web-sider, serverleie, årsgebyr domene, webadministrasjon og salg av D kurs til norske kunder. Dette er avgiftspliktig omsetning, og det skal beregnes merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-1 (§ 13).

Bokettersynet har avdekket at A ikke har innrapportert all avgiftspliktig omsetning for 1. termin 2007 til og med 6. termin 2011. Beløpene er avdekket gjennom bankutskrifter på kontoer tilhørende A.

Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at det ikke er innrapportert korrekt merverdiavgift i forbindelse med avgiftspliktig omsetning. Skattekontoret finner det bevist utover enhver rimelig tvil at unndratt merverdiavgift knyttet til disse forholdene utgjør kr 169 158.

Etter dette finner skattekontoret at de objektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt og er bevist utover enhver rimelig tvil.

De subjektive vilkår:

For at skattekontoret skal ilegge tilleggsavgift, må avgiftssubjektet har utvist forsett eller uaktsomhet i forhold til overtredelsene av lov/forskrift.

Den nedre grensen for uaktsomhet er simpel uaktsomhet. Simpel uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen/unnlatelsen kunne medføre overtredelse av lov/forskrift. Utgangspunktet er at enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de reglene som gjelder for beregning av avgift for den virksomheten de driver. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlatelse av å sørge for å engasjere nødvendig hjelp, kan i seg selv anses uaktsomt. Skyldgraden simpel uaktsomhet må bevises med klar sannsynlighetsovervekt.

For å kunne ilegge tilleggsavgift med en avgiftssats høyere enn 20 %, må handlingen karakteriseres som grov uaktsom eller forsettlig. Skattekontoret legger til grunn at skyldgraden må bevises utover enhver rimelig tvil, jf. Sivilombudsmannens sak 2011/871. Grov uaktsomhet foreligger når overtredelsen av lov/forskrift anses som kvalifisert klanderverdig og avgiftssubjektet er sterkt å bebreide for den manglende aktsomheten. Forsett foreligger når avgiftssubjektet er klar over at han har overtrådt loven.

Skattekontoret viser til at registrering og innrapportering av omsetning er hovedregler innenfor merverdiavgiftslovgivningen. Det forventes at enhver næringsdrivende har satt seg inn i de avgiftsreglene som kommer til anvendelse for den virksomheten de driver.

Bokettersynet har avdekket at A har hatt betydelig omsetning som han ikke har innrapportert og beregnet utgående merverdiavgift av.

A har drevet virksomhet siden 1998, og skattekontoret legger til grunn av A er kjent med plikten til å beregne merverdiavgift og innrapportere omsetning.

Etter en helhetsvurdering er skattekontoret av den oppfatning av det er bevist ut over enhver rimelig tvil at A har handlet grovt uaktsomt hvor forsett ikke kan utelukkes. De subjektive vilkårene for tilleggsavgift er oppfylt.

Tilleggsavgiftens størrelse:

Etter gjeldende retningslinjer er satsen for overtredelser som anses som grovt uaktsomme eller forsettlige, 40 % eller 60 %. Skattekontoret ser det som skjerpende at de unndratte beløp er betydelige, samt omfanget, og at unndragelsene har foregått over flere år. Tilleggsavgift ilegges med 60 %. Tilleggsavgift utgjør kr 101 494.

3. Renter

Ved etterberegning av merverdiavgift skal det beregnes renter etter merverdiavgiftsloven § 37 frem til 01.01.2008. Fra og med 01.01.2008 beregnes renter etter skattebetalingsloven § 11-2, jr. § 11-6. Renter er beregnet frem til 03.07.2013 og utgjør kr 21 353. Se vedlagte renterapport."   

1.3 Klagers innsigelser Klager A hevder vedtaket om etterberegning av merverdiavgift er feil og ber om at vedtaket blir opphevet.  A begrunner påstanden med at det feilaktig er beregnet merverdiavgift av en avgiftsfri tjeneste. Han hevder han aldri har solgt fysiske produkter og de angjeldende D kurs har blitt produsert, solgt og sendt fra Eske firmaer som han ikke har eierinteresse i. Videre skriver A at han ikke har solgt disse kursene selv og den tjenesten som han har ytet er formidling av betaling for angjeldende kurs. Klager mener betalingsformidling som tjeneste for utenlandske selskaper er fritatt for merverdiavgift.

A viser til et tidligere avholdt bokettersyn i 2007. Han hevder samme forhold var oppe til behandling, der konklusjonen ble at det ikke skulle beregnes merverdiavgift. Klager mener det virker ulogisk at saksbehandler i første instans  går mot hva som er vedtatt under tidligere bokettersyn, da det ifølge klager ikke har endret seg noe siden den gang.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

1.4.1 Klageadgang Vedtak i saken er fattet 03.07.2013. Fristen for å klage er 3 uker fra vedtaket ble mottatt, jf. fvl. § 29, jf. merverdiavgiftsloven  § 13-1 (forskrift nr. 17 § 10 til merverdiavgiftsloven av 1969). Klagen i brev av juli 2013, ble mottatt på skattekontoret 23.07.2013. Klagen er med det rettidig og tas opp til realitetsbehandling.

1.4.2 Skattekontorets skjønnsadgang Klagen gjelder etterberegninger på bakgrunn av forhold avdekket i perioden 2007 – 2011. Merverdiavgiftsloven regulerer området som saken gjelder. Merverdiavgiftsloven fikk en teknisk omgjøring i 2009 som trådte i kraft 01.01.2010 og avløste merverdiavgiftsloven av 1969. Dette medførte ingen endring i det materielle innhold. Siden saken berører år både før og etter 2009, henvises det til gammel lov av 1969 i parentes ved lovangivelse.

Etter merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav a (55-første ledd nr. 2) kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig.

1.4.3 Skattekontorets skjønnsfastsettelse Klagen knytter seg til omsetning generert ved salg av språkkurs, "D kurs". Det er avdekket innskudd på A sine konti.

1.4.3.1 Det oppstår  spørsmål om innbetalingene er; a) As omsetning eller b) andre virksomheters/personers omsetning hvor A kun er en mellommann, altså at det foreligger en avtale om betalingsformidling                         1.4.3.2 Dersom skattekontoret kommer til at dette skal anses å være del av Klager sin  omsetning, blir spørsmålet videre om                                            a) omsetningen er en finansiell tjeneste og dermed unntatt jf. mval § 3-6, eller b) om omsetning har skjedd til kunder i utlandet og dermed er fritatt, jf. § 6-21, eller til kunder i Norge som da utløser ordinær avgiftsplikt etter § 3-1

1.4.3.3 Avslutningsvis drøftes forholdet til tidligere vedtak av 2007.

1.4.3.1a) Spørsmål om innskudd på konti er å regne som omsetning i Klager Vurdering Utgangspunktet er at samtlige konti tilhører A, og det kun er han som har disposisjonsretten på disse. As tidligere anførsler om at disse er opprettet på vegne av andre personer, tillegges ingen vekt. I tillegg har A for samtlige kontrollår, 2007-2011 selv oppgitt  deler av omsetningen knyttet til salg av D kurs i hovedbok.

Hvis A mener han bare var behjelpelig med å stille sine konti til disposisjon som  betalingsformidler, setter skattekontoret spørsmålstegn ved at han har tatt omsetningen med i sitt enkeltpersonforetak (Klager) sitt regnskap, dog som avgiftsfri. Skattekontoret mener dette bygger opp under at omsetningen tilhører Klager.

Delkonklusjon Skattekontoret mener det er stor sannsynlighet for at omsetningen tilhører Klager.

Skattekontoret vil likevel, på bakgrunn av A sin anførsel om han kun er en mellommann og at omsetningen tilhører andre, se på;

1.4.3.1b) Spørsmålet om innskuddene er andre virksomheters/personers omsetning,   altså at det foreligger en avtale om betalingsformidling    

Innledning A har under saksgangen hevdet at beløpene i sin helhet tilhører andre og at alt som er innbetalt A sine konti, er overført "angjeldende" X bedrift. (Skattekontoret legger til grunn at det refereres til C). A mener videre at overføringene er ledd i betalingsformidlingsavtalen han utfører på vegne av utenlandske virksomheter.

For at skattekontoret skal godta at innskuddene på konti stammer fra avtaler om betalingsformidling og da ikke tillegges som Klager sin omsetning, må det sannsynliggjøres at pengene som er kommet inn på konti er gått ut igjen til rette vedkommende og med den fordelingsnøkkel som er bevist/sannsynliggjort i tråd med avtaler.

A har ikke opplyst hvor mye han evt. får i provisjon e.l. for den betalingsformidlingstjenesten han hevder han tilbyr. Med unntak av én bekreftelse, vedlegg 13, er det ikke lagt frem noen betalingsformidlingsavtaler.

Skattekontoret bemerker at all den tid det ikke er fremlagt klare avtaler om betalingsformidling og påfølgende avtale om provisjon/fordelingsnøkler, hvem pengene skal overføres til i E etc., legger skattekontoret til grunn at det ikke foreligger slike avtaler om betalingsformidling. 

Nærmere om undersøkelser av konti og avtaler Selv om det ikke er fremlagt klare betalingsformidlingsavtaler, mener skattekontoret man må se om kontibevegelsene evt. kan bekrefte påstanden om betalingsformidling og evt. si noe om den ene bekreftelsen som foreligger.

Når det gjelder de ulike transaksjonene/ pengestrømmen har vi sett om det er mulig å følge beløp som knytter seg til betaling av D kurs. Skattekontoret har sett på om enkeltbeløp eller samlesummer overføres internt på As konti og om det igjen skjer overføringer videre til utlandet.  Det er undersøkt hvor pengene kommer fra og hvem de går til, samt beløpenes størrelse og overføringstidspunkt.

Når det gjelder avtaler er det gjentatte ganger gjennom bokettersynet og ved den etterfølgende saksbehandlingen av vedtaket, etterspurt om A har avtaler med partene han hevder han utfører betalingsformidlingstjenester for. Det er lagt frem én avtale/bekreftelse av samarbeid av mai 2007, vedlegg 13.  Dette dokumentet er en bekreftelse på samarbeid med Klager, underskrevet av G- mannen bak virksomheten C. Kurset selges bl.a. via dette nettstedet. Dokumentet beskriver hva slags samarbeid Klager og C har hatt. Det står følgende:

"Klager har designet og vedlikeholdt våre websider. A har vært behjelpelig med å tilrettelegge en løsning for hvordan våre i hovedsak norske kunder kunne bestille og betale for kurset. Vi har hatt en muntlig avtale og vi har kommet fram til en ordning hvor vi har mottatt i kontanter her i E kompensasjon for de kurs som er solgt via internett og A en kompensasjon for utviklingsarbeidet."

Videre:

"Vi har trukket fra kursets kostnader på 500 Baht pluss porto/forsendelsesomkostninger på 130 Baht. Resterende har da blitt fordelt 50/50. (...) (...) Kursene har i sin helhet vært utviklet, produsert, markedsført og solgt fra E av oss for egen regning og risiko."

Det er ikke lagt fram ytterligere avtaler/bekreftelser.

Nærmere om gjennomgangen av konti Skattekontoret har funnet at pengene som kan knyttes til salg av D kurs går inn på konti.nr 9722.10.YYY, 9713.40.YY og 9710.29.XXXXX. (Vedlegg til rapporten, " Skatte- og avgiftspliktig omsetning"),  vedlegg 3.  Fra disse konti ser vi overføringer til navngitte personer. Videre ser vi en del overføringer internt mellom egne konti. Sist har vi sett at det skjer overføringer til utlandet. Sistnevnte overføringer skjer fra konti 6138.04.XX og 6263.05.X.

Overføringer til navngitte personer Skattekontoret har fulgt overføringer ut av A sine konti for alle kontrollårene 2007-2011. Det er ingen overføringer til G, den ene det er fremlagt en bekreftelse om samarbeid. Dette gjør at skattekontoret stiller spørsmåls om denne er reell. Videre ser vi overføringer til navngitte personer, navnene fremgår av innhentede kontoutskrifter. Disse personene er det ikke fremlagt betalingsformidlingsavtale med. Skattekontoret bemerker i denne sammenheng at en betalingsformidlingsavtale burde vært inngått med selskapet som skal ha solgt kursene. Etter skattekontoret sin vurdering er det følgelig ingen sammenheng mellom at A skal ha formidlet kursene til norske kunder fra det X selskapet, mens hans overføringer fra sine konti går til helt ukjente privatpersoner.

Overføringer internt mellom egne konti og til utlandet Gjennomgang av overføringer fra konto nr.  9722.10.YYY viser at A overfører beløp til egne konti. Overføringene går til kontinr. 9710.10.XXXX, 9710.29.XXXXX,  9713.40.YY, 9722.16.Y og 9723.13.YYYY. Skattekontoret har undersøkt om det er mulig å følge inntektene fra salget av kursene som har gått inn på kontonr. 9722.10.YYY via de interne overføringene, til overføringer til utlandet. Dette er viktig for å kunne si noe om sannsynligheten for at det foreligger en betalingsformidlingsavtale der A skal besørge at betaling for kursene kommer til rette vedkommende virksomhet i E.   Overføringene fra A til utlandet skjer via konti nr 6138.04.XX og 6263.05.X. Etter hva skattekontoret kan se, går det ikke penger direkte fra konto nr 9722.10.YYY (kontoen inntektene fra kurset kommer inn) til konti nr 6138.04.XX og 6263.05.X.

Skattekontoret har forsøkt å se om de interne overføringene til slutt, via-via, ender opp på kontonr. 6138.04.XX og 6263.05.X, som det igjen skjer overføringer til utlandet fra.  Dette er en analyse som ikke har vært mulig å gjennomføre slik at man får et resultat som kan legges til grunn som det mest sannsynlige faktum.

Nærmere om vurderingen av pengestrømmen Vi ser tidvis  at beløpene ved de interne overføringene blir lavere desto lenger ut i kjeden vi kommer. Dette kan indikere at A mottar kompensasjon for en betalingsformidlingstjeneste. Men på bakgrunn av at det ikke foreligger avtaler som kan bekrefte dette, verken med hensyn til avtaleparter, størrelse på provisjon og annen informasjon, finner skattekontoret ikke å kunne legge dette til grunn som sannsynlig.

Skattekontoret bemerker likevel at vi ved gjennomgang av konti har sett at noen av overføringene til utlandet går til A selv. Dette kan være med på å underbygge påstanden fra A om at pengene overføres til utlandet, tas ut i E kontant og gis til virksomhetene (bl.a. C) som "kompensasjon for de kurs som er solgt via internett", ref. avtalen sitert over. Skattekontoret har imidlertid ikke fått noen dokumentasjon på at så er gjort. Det er ikke fremlagt kontoutskrifter som viser evt. kontantuttaks størrelse. Det er heller ikke sannsynliggjort hvem som evt. har fått kontanter. I tillegg vet vi ikke hvor stor kompensasjon som skulle vært delt partene seg imellom evt. har vært. Dette gjør det tilnærmet umulig å kontrollere påstanden og skattekontoret mener at dette ikke er det mest sannsynlige faktum. Avgiftspliktige må bære risikoen med at påstanden ikke er mulig å etterprøve.

Etter tilbakemeldinger fra A etter innsyn, vil skattekontoret  i denne sammenheng gjenta at Klager har oppgitt  deler av omsetningen fra D kurs for samtlige kontrollår. Dette gjelder i både merveriavgiftsoppgaver og i næringsoppgaver. Omsetningen er oppgitt som avgiftsfri.

Begrunnelsen fra A i tilsvar etter innsyn, på hvorfor denne er oppgitt som avgiftsfri, er at de er kommet inn på konto som del av den tjenesteyting som det reelt sett er til bl.a C. Skattekontoret stiller spørsmål ved at omsetningen som er oppgitt, kan alle beløp deles på kr 280, som tilsvarer kursets kostnad og man får ett "rundt" tall. Eks. omsetning avgiftsfri 30.03.2009 er ifølge hovedbok kr 1 400. Dersom man tar  kr 1 400 og deler på kr 280 får vi 4. Dette tallet indikerer etter skattekontorets sin vurdering at inntekten gjelder 4 kurs som er solgt til kr 280. Dersom påstanden til A om at den omsetning han sitter igjen med er provisjon av salget og ikke inntekt fra selve salget, skulle vi hatt andre summer, gjerne desimaltall. Skattekontoret mener det er påfallende at hver enkelt sum som er merket D kurs kan deles og gi hele tall som vist over. Dette taler mot at han beholder noe som provisjon og at resten av inntektene går til "rette vedkommende".

Oppsummering Skattekontoret har ikke funnet det sannsynliggjort at innskuddene har kommet inn på konti som ledd i betalingsformidlingsavtale og med det at innskuddene er andre virksomheter/personers omsetning.  Dette skyldes for det første at det ikke foreligger noen dokumentasjon på at avtaler om betalingsformidling er inngått. Det er heller ikke fremlagt annen dokumentasjon som kan underbygge påstanden. Videre har skattekontoret funnet det svært vanskelig å følge pengestrømmen. Vi ser at det går penger ut av konti til utenlandske konti, men ingen klare mønster der beløp overføres til rette vedkommende, med fordelingsnøkkel i tråd med avtaler. Det er ingen nærhet i tid med tanke på når pengene går inn og når de går ut. Dette vanskeliggjør muligheten for å følge pengene. Videre er ikke beløpenes størrelse like inn på konti som ut, til fortrinnsvis utenlandske konti, jf. As påstand om betalingsformidlingsavtale med X  selskaper.  Det er vanskelig å følge pengestrømmen all den tid vi ikke har noen opplysninger om beløpene i sin helhet har blitt overført eller om beløp er hensyntatt evt. provisjon. Det legges til grunn at det ikke finnes øvrige avtaler. 

Skattekontoret mener i tillegg at det ikke vil være sannsynlig at noen, verken selskaper eller personer, ønsker at inntekt som er generert fra deres virksomhet skal innbetales på en utenforstående sine konti; her A, uten at det er skriftlig regulert hvordan disse pengene skal videreformidles/håndteres.

Konklusjon Skattekontoret mener pengene har sin opprinnelse i omsetning i A sin virksomhet, og skal tilordnes Klager sin omsetning for årene 2007-2011. Skattekontoret mener det ikke er sannsynliggjort  at A driver betalingsformidlingstjeneste.

Skattekontoret vil følgelig vurdere hvordan omsetningen skal behandles avgiftsmessig.

1.4.3.2  Spørsmål om hvordan omsetningen skal behandles avgiftsmessig

a) Er omsetningen en finansiell tjeneste og dermed unntatt jf. mval § 3-6?

A hevder betalingsformidlingen er en tjeneste som er unntatt merverdiavgiftsberegning.

Vurdering Etter mval. § 3-6 er finansielle tjenester, herunder utføring av betalingsoppdrag jf. § 3-6 bokstav c), unntatt fra loven.

Etter skattekontorets vurdering anses ikke pengeoverføringene  å være resultat av en betalingsformidlingstjeneste, finansiell tjeneste etter § 3-6. Påstanden om at omsetningen på denne bakgrunn skal være unntatt merverdiavgift imøteses ikke, og begrunnes med følgende;

Formidling av finansielle tjenester omfatter tjenester fra forskjellige selvstendige mellommenn innen ulike deler av finansnæringen som fonds- og aksjemeglere, valutameglere, forsikringsmeglere etc. Banker og utstedere av betalingskort og kredittkort utfører betalingsformidling. Formidling eller megling ved omsetning av finansielle instrumenter omfatter etter departementets tolkingsuttalelse tjenester definert som investeringstjenester i den tidligere verdipapirhandelloven (lov 19. juni 1997 nr. 79) § 1‑2 første ledd. Se nærmere om avgrensningen i Ot.prp. nr. 2 (2000–2001)

Skattekontoret mener A ikke faller inn under denne tolkningen, da han ikke kan sammenlignes med de grupper som etter lovens mening driver med betalingsformidling. Dette underbygges også av at det ikke er fremlagt avtaler som sier noe om slike betalingsformidlingssamarbeid.

Konklusjon Omsetningen anses ikke å være en finansiell tjeneste og er ikke unntatt merverdiavgiftsberegning etter § 3-6.

b) Er omsetning skjedd til kunder i utlandet og dermed er fritatt, jf. § 6-21, eller til kunder i Norge som da utløser ordinær avgiftsplikt etter § 3-1?

A hevder omsetningen av kurs uansett skjer utenfor avgiftsområdet og med det er fritatt.

Skattekontoret har sett at nettsiden, thai-norway.com, der man bestiller kurset henvender seg kun til norske kunder, eller de som behersker det norske språk. Denne nettsiden er for øvrig registrert med A som " Registrant Name" og "Registrant Organization", med adresse i Norge. Det legges ikke avgjørende vekt på dette i denne sammenheng, men kan indikere at A er involvert i omsetningen. Videre er annonsen og dens betalingsinformasjon  skrevet på norsk. Dette, sammenholdt med informasjon ved innskudd på A sin konto, tilsier at det for det meste er norske kunder som bestiller via denne nettsiden. Dette taler for at omsetningen skjer i Norge.

Noe som kan tale imot dette er at det i bekreftelsen fra C som sier om kursene at de er solgt fra E av "oss" (C),  for egen regning og risiko.

Skattekontoret mener det er på det rene at kursene er produsert og utviklet i E. Men det avgjørende for å avgjøre avgiftsplikten er hvor siste ledds omsetning skjer. Så selv om kursene er produsert og sendt fra E, er de tatt inn til Norge og solgt til norske kunder til bruk i Norge. Dette blir derfor å regne som ordinær omsetning og er derfor avgiftspliktig.

Konklusjon Omsetningen er ordinær omsetning og er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven, jf. § 2-1,§ 3-1, (§13). 3  Ad påstand om at vedtak i første instans går imot tidligere fattet vedtak i 2007.

A anfører at tidligere vedtak av 11.12.2007, vedlegg 15, omhandler samme forhold som ved dette bokettersyn (2013). Videre at det virker ulogisk å gå imot vedtak som er fattet under tidligere bokettersyn.

Vurdering Skattekontoret konkluderte i vedtak av 2007 med at det ikke skulle beregnes merverdiavgift på omsetning ved D kurs da omsetningen skjedde utenfor merverdiavgiftsområdet. Under saksgangen til vedtaket av 2007 ble det lagt til grunn at salget av kurs ikke var omsetning i virksomheten til A. Videre ble det lagt til grunn at omsetningen anses å være tjenester levert til utlandet og som det da ikke skulle beregnes merverdiavgift av, jf. mval § 16 (ny lov § 6-21).

I vedtaket fra 2007 ble det ikke vurdert om det forelå en betalingsformidlingstjeneste. Det ble foretatt en vurdering av om dette var omsetning av tjenester til bruk i utlandet, jf. § 6-21, hvilket det også ble konkludert med.

I vedtaket fra 2013 ble det konkludert med at fritaket etter § 6-21 ikke kom til anvendelse og omsetningen skulle behandles som en ordinær avgiftspliktig omsetning. Skattekontoret la til grunn at A har mottatt betaling fra de norske kundene. Videre anså skattekontoret dette for å være omsetning fra A sin virksomhet, til norske kunder, og med det omsetning til bruk i Norge.

Den konkrete bedømmelsen av faktum slik det forelå for vedtaket i 2013 var at siste ledds omsetning skjer i Norge, ikke i utlandet. Videre mente skattekontoret det ikke var sannsynliggjort at pengene hadde gått ut av A sine konti som ledd i avtale om betalingsformidling.

Skattekontoret vil etter innsyn nevne at tidligere vedtak av 2007 beskrev for A hvordan det ville være riktig å viderefakturere det han mente var betalingsformidling og da den evt. provisjon av denne. Dette har ikke A gjennomført.  A oppgir selv at han positiv har hatt kun 2 kunder med 2 bilag i 2007 og 2008 som er innrapportert. Dette samsvarer dårlig med A sin påstand om at han i perioden 2007-2011 driver betalingsformidling og med det skulle fakturert for provisjonsarbeidet og hatt betraktelig flere bilag.

Skattekontoret har i klageomgangen foretatt en grundig gjennomgang av faktum, herunder gjennomgang av kontobevegelser og pengestrøm opp mot øvrig faktum i saken. Skattekontoret har i klageomgangen vurdert faktum annerledes enn hva som ble gjort ved vedtak av 2007.

Konklusjon På bakgrunn av det overstående mener skattekontoret at anførsel om at vedtak av 2013 går imot vedtak av 2007 ikke fører frem.

2. Tilleggsavgift Klagen anses også å gjelde ilagt tilleggsavgift. Denne blir vurdert i det følgende.

Det vises til punkt 1.1 " Sakens faktum" og punkt 1.2 "Skattekontorets vedtak og begrunnelse" sitert over når det gjelder gjennomgang av sakens faktum og hva som ble fastsatt ved det påklagede vedtak.

2.1 Regelverk Det følger av § 21-3 (§ 73) at den som forsettelig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av den, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift, ilegges tilleggsavgift med inntil 100 %.

For at tilleggsavgift skal ilegges, må både de objektive vilkårene (at merverdiavgiftsloven er overtrådt og at dette har medført/kunne ha medført unndratt avgift), og de subjektive vilkårene (forsett eller uaktsomhet) være bevist med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

Ved ileggelse av tilleggsavgift med en høyere sats enn 20 %, er det lagt til grunn i en avgjørelse fra Sivilombudsmannen 24.01.2012 at det er det straffeprosessuelle beviskravet som gjelder: ”bevist ut over enhver rimelig tvil”.

2.2 Vurdering A er ilagt tilleggsavgift med 60 %, kr 101 494. Skattekontoret i første instans fant det bevist utover enhver rimelig tvil at merverdiavgiftsloven var overtrådt og at det var bevist utover enhver rimelig tvil at unndratt merverdiavgift knyttet til disse forholdene utgjorde kr 169 158. Videre konkluderte skattekontoret med at de var av den oppfatning av det var bevist ut over enhver rimelig tvil at A har handlet grovt uaktsomt hvor forsett ikke kunne utelukkes.

Skattekontoret har i klageomgangen funnet å opprettholde vedtak i førsteinstans av 2013, og kommet til at omsetning av kursene er Klager sin omsetning og at denne er avgiftspliktig.  Det er avdekket differanser mellom A sin oppgitte "avgiftsfri" omsetning og bankinnskudd. Merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at all omsetning ikke er innrapportert. De objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift er med det oppfylt.

Etter skattekontoret sin vurdering i klageomgangen, finnes det i forhold til det subjektive vilkåret, ikke bevist utover enhver rimelig tvil at A har handlet grovt uaktsomt hvor forsett ikke kan utelukkes. A har forholdt seg til et vedtak fattet i 2007, der det ble konkludert med at det ikke var å regne som hans omsetning. Videre at omsetningen anses å være tjenester levert til utlandet og det skal da ikke beregnes merverdiavgift etter mval § 16 (§ 6-21). At A ikke har innrapportert omsetningen for årene 2007- 2011 som avgiftspliktig omsetning kan i en viss grad bero på konklusjon i vedtak av 2007.

Etter tilbakemeldinger fra klager etter innsyn finner skattekontoret at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt.

2.3 Konklusjon Ilagt tilleggsavgift bortfaller.

3.  Klagers kommentarer til forslag til innstilling etter innsyn Skattekontoret har mottatt kommentarer til forslag til innstilling den 29.10.2013. De er mottatt innen tilsvarsfristen 05.11.2013.

Skattekontoret har valgt å innta klagers kommentarer i sin helhet, og disse siteres i det følgende;

"Jeg har følgende kommentarer å komme med: Skatteetatens vedtak om å etterberegne merverdiavgift og tilleggsavgift bygger på feil faktum. Skatteetatens fremstilling om at betydelige beløp ikke er innrapportert er feil da alt som er relatert til driften av Klager er oppgitt og korrekt regnskapsført. Det er tatt med innbetalinger på konti som ikke tilhører Klager og lagt til som omsetning og som grunnlag for etterberegning av merverdiavgift. Det er likeledes fremsatt en påstand om at Klager har omsatt D kurs og at siste ledds omsetning er i Klager sin regi som er feilaktig.

Anmodninger om å levere skriftlige avlater/kontrakter og bilag knyttet til skatteetatens anførsler er ikke etterkommet av den enkle grunn at de ikke finnes. Det er ikke opprettet avtaler/kontrakter da det ikke har vært behov for det. Likeledes finnes det ikke bilag å legge frem da jeg ikke har noe som helst med drift av de angjelde firmaer som beløpene er overført til. Jeg kan da kun legge frem bankutskrifter som viser overføringer til angjeldende firma og dets vareleverandører hvor jeg har overført penger på vegne av. Saksbehandler nevner Klager sin virksomhet som omfatter salg av varer og tjenester i form av endring av web-sider, serverleie, årsgebyr domene, webadministrasjon og tar feilaktig med salg av D kurs til norske kunder som et punkt for å kunne vise at det finnes omsetning som det skal beregnes merverdiavgift av. I årene 2007 og 2008 var det pliktig omsetning for kun 2 kunder med 2 bilag. Samlet pliktig omsetning i 2007 var kr 2680 og i 2008 samme beløp kr 2680. Totalt for årene 2007 tit 2011 var altså merverdiavgiftspliktig omsetning samlet på kr 5360. Dette er også korrekt innrapportert.

Skattekontorets påstand at det er bevist utover enhver rimelig tvil at merverdiavgiftsloven er overtrådt ved at det ikke er innrapportert korrekt merverdiavgift i forbindelse med avgiftspliktig omsetning medfører ikke riktighet. At det skulle være unndratt merverdiavgift knyttet til disse forholdene som beløper seg til 169 158 medfører heller ikke riktighet. Total omsetning Klager for årene 2007 til 2011 var på 341 119, altså mindre en 70 tusen pr. år. Påstått unndratt merverdiavgift skulle da utgjøre nesten 50 % av totalomsetningen. I tillegg ble det initiellt beregnet tilleggsavgift som sammen med krav og tillegg utgjorde 294 414, altså nesten alle års omsetning skulle da betales i merverdiavgift og tilleggsavgift i tillegg til det som allerede var betalt inn i skatter og avgifter!

Skattekontoret setter spørsmålstegn ved at innbetalinger for kurs er tatt med i regnskapet til Klager og bruker det som argument for at kurset er en del av omsetningen til Klager. Det er en merkelig fremstilling. Innbetalingene kunne jo ikke vært unntatt å tas med og de har heller aldri vært holdt utenfor regnskapet. Det var det som blant annet ble påpekt i bokettersynet i 2007. Innbetalingene er en del av den avgiftsfrie tjenesteomsetningen til Klager hvor tjenester til C blir motregnet mot samme innbetalinger. Det at det kommer innbetalinger på en konto er ikke det samme som omsetning av kurs i Klager sin regi. Det hevdes at angjeldende kurs er varer omsatt i Klager sin regi og at sisteledds omsetning skjer i Norge, noe som er feil. Skattekontoret skal også godta at innskuddene på konti stammer fra avtaler om betalingsformidling og da ikke tillegges Klager sin omsetning. Dette er jo også en merkelig fremstilling da alle kursinnbetalinger er tatt inn og ført som omsetning i Klager sitt regnskap, dog som merverdiavgiftsfri omsetning da det er regnet som en del av den tjenesteyting som det reelt sett er til bl.a. C. At det ikke er fremlagt noen avtaler om betalingsformidling eller fordelingsnøkkel er jo ikke relevant for å bedømme om omsetningen er avgiftsfri eller ikke. All tjenesteyting til utenlandske bedrifter er jo unntatt merverdiavgift.

Som argument brukes også at websiden kursene bestiller fra er skrevet på Norsk og at det for det meste er Norske kunder som bestiller via denne nettsiden. Det påstås videre at omsetningen skjer i Norge noe som er helt feil. Om websiden er på norsk styrker ikke påstanden. Hvilket språk skulle websiden ellers være på om en henvender seg i stor grad til Nordmenn? Websiden var eid og driftet av C som var et X selskap drevet av en utflyttet nordmann. G drev et bungalowanlegg, taxivirksomhet, sightseeing og hotellbooking, alt med X personale. I tillegg hadde han utviklet et nybegynner språkkurs som henvendte seg til X som ønsket enkel innføring i Norsk og nordmenn som ønsket enkel innføring i X. Dette har blitt solgt fra Gs lokaler direkte eller via websiden tilhørende C. Skatteetatens påstand om at kursene er "tatt inn til Norge" medfører ikke riktighet. Kurset kommer kunden i hende ved at det er brakt frem til kundens postkasse i Norge eller E. Kurset er innlevert på et X postkontor av X ansatte i Gs X firma. Kurset er utviklet og produsert hos Gs X firma. Kurset bestilles via en webside tilhørende Gs Eske firma. Betaling kunne skje kontant til angjeldende X firma eller til dets bankkonto. I tillegg var det lagt til rette for innbetaling til Norsk bankkonto for å gjøre det lettere for Norske kunder. Å hevde at innbetaling for kurs er det samme som sisteledds omsetning blir feil. Klager har ikke tatt inn, lagret og solgt kurs for egen regning. Klager har heller ikke i egen regi solgt kurs direkte til kunder i Norge så noen sisteledds omsetning kan ikke påberopes.

Skatteetatens konklusjon om at det er drevet ordinær omsetning av fysiske produkter er feil. Klager har drevet med immaterielle ting som design, utvikling og drifting av websider. At betalingsløsningen er uortodoks er så, men det er en avgiftsfri tjeneste ytet til et X firma og ikke omsetning av kurs som sådan. Jeg vil derfor be om opphevelse av vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift da vedtaket bygger på feil faktum."

Skattekontorets vurdering av kommentarer etter innsyn Skattekontoret kan ikke se at klager kommer med nye opplysninger eller anførsler i sine kommentarer til forslag til innstilling. Kommentarene er inntatt i sin helhet, og viser samme anførsler som tidligere er fremsatt. Skattekontoret mener anførslene er vurdert og kommentert i forslag til innstilling.

Det vil i løpet av kort tid fattes minkingsvedtak der ilagt tilleggsavgift bortfaller. For øvrig fastholdes vedtaket.

Skattekontoret legger til grunn, som mest sannsynlig faktum, at innbetalingene knytter seg til Klager sin avgiftspliktige omsetning.

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.