KMVA 7946

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Etterberegning av uriktig tapsført merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift som en konsekvens av feilen.  Påklaget beløp kr 66 512

Stikkord:  Tap på krav. Tilleggsavgift

Bransje:  Utvikling, produksjon og salg av turboprodukter

Mval:   § 4-7 (tap på krav) § 21-3 (tilleggsavgift) 

Skatteetaten.no: Avgiftsgrunnlaget. Tilleggsavgift og andre reaksjoner.   

 

          Innstillingsdato: 22. november 2013

                                   KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 10. desember 2013 i sak KMVA 7946 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

Innstilling:

Klager AS, organisasjonsnummer xxx xxx xxx, ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra og med fra 2. termin 1985.

Virksomheten er registrert med å utvikle og produsere og selge artikler innen turboindustrien samt foreta konsulentvirksomhet i sammenheng hermed og deltagelse i andre selskaper som formål.

I henhold til lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval) § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne, anses endelig konstatert tapt. Forskrift 15. desember 2009 til merverdiavgiftsloven (fmva) § 4-7-1 oppstiller nærmere vilkår for når en fordring kan anses for å være endelig konstatert tapt.

Spørsmålet i denne saken er om det var riktig av skattekontoret å etterberegne tapsføringene Klager AS har foretatt på 6. termin 2012, og om det var riktig av skattekontoret å ilegge tilleggsavgift.

I vedtak av 7. mai 2013 ble merverdiavgift fastsatt med kr 55 427 for 6. termin 2012. Samtidig ble det ilagt tilleggsavgift med kr 11 085.

I brev av 15. mai 2013 påklagde virksomheten vedtaket.

Det er skattekontorets vurdering at klagefristen er overholdt.  Saken er ikke anmeldt til påtalemyndigheten.

Klagen gjenstand utgjør:

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som har kommentert denne i e-post av 25. oktober 2013. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: Dok. nr.  Beskrivelse av dokument Dato 1 Varsel om kontroll 14.02.2013 2 Redegjørelse for tapsføringen 28.02.2013 3 Spesifikasjon av tapsførte fordringer del 1  28.02.2013 4 Spesifikasjon av tapsførte fordringer del 2 28.02.2013 5 Spesifikasjon av tapsførte fordringer del 3 28.02.2013 6 Varsel om fastsettelse 20.03.2013 7 Tilsvar til varselet 16.04.2013 8 Skattekontorets e-post til klager 18.04.2013 9 Brev fra klager vedrørende tapsføring 23.04.2013 10 Vedtak om fastsettelse 07.05.2013 11 Klage på vedtak om etterberegning  15.05.2013 12 Skattekontorets oversendelse av innstilling 20.09.2013 13 Klagers kommentarer til innstillingen 25.10.2013

Klagen gjelder Klagen omfatter følgende forhold: 1. Fastsetting av merverdiavgift med kr 55 427 2. Ileggelse av tilleggsavgift med kr 11 085

1. Tap på krav – tilbakeført inngående avgift 1.1 Sakens faktum Den 11. februar 2013 mottok skattekontoret omsetningsoppgave for 6. termin 2012 hvor Klager AS hadde kr 7 281 til gode i merverdiavgift. Utgående merverdiavgift var innberettet med kr 276 700, mens det var fradragsført kr 283 981 i inngående merverdiavgift. I merknad på oppgaven skrev virksomheten "tap på krav kunder".

Skattekontoret tok ut omsetningsoppgaven til kontroll den 14. februar 2013, og varslet virksomheten om kontrollen i brev samme dag, dok 1. I varselet etterlyste skattekontoret grunnlaget for tapsføringen, og ba virksomheten sende inn dokumentasjon i henhold til gjeldende krav som viser at utestående fordringer kunne anses endelig konstatert tapt. I tillegg etterlyste skattekontoret regnskapsførers opplysninger om når avgiftsbeløpene iht. de respektive fakturaene ble innberettet.

I brev av 28. februar 2013 sendte virksomheten inn den etterlyste dokumentasjonen, dok. 2. I tillegg til en forklaring til oppgaven ble lister med de enkelte tapsførte fordringer sendt inn. Listene inneholdt oversikt over de enkelte bilagene med angivelse av kjøper, fakturadato, netto fakturasum, mva-beløp og årsak til manglende betaling.

Etter å ha kontrollert omsetningsoppgaven mot de innsendte opplysningene sendte skattekontoret den 20. mars 2013 varsel til virksomheten om at fastsettelse av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift ville bli vurdert.

I brev fra virksomheten av 16. april 2013 ble det anført at vilkårene for tapsføring var oppfylt, og at det ikke kunne være tvil om at kravene var tapt.

I skattekontorets e-post av 18. april 2013 ble det stilt spørsmål ved årsakene til at det ikke var oppnådd betaling av de tapsførte fordringene. Samtidig ble det åpnet for at flere av fordringene skulle vært kreditert (og ikke tapsført) med korrigering av beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift som følge.  

I brev av 23. april 2013 fra virksomheten svarte virksomheten på skattekontorets e-post av 18. april 2013. Skattekontoret mener det er hensiktsmessig å sitere klagers svar:

"Håper du forstår oss at vi absolutt ikke ønsker, å komme i den situasjonen både med tap og tilbakeføring av moms, men en slik "ryddejobb" må gjøres i blant, når det bedømmes som ikke regningssvarene å fortsette disse krav. Det er nok også så at vi under noen år (som blant annet dette handler om), hadde ansatt en selger/daglig leder, som i blant var litt for ivrig å fakturere, og er noen av de poster du nevner. Dette avsluttes i 2011, og var i mot våre rutiner. Samtidig kan jeg med lang fartstid i Sverige, også se en betydelig større kreativitet i Norge for å slippe å betale, om kreditt har blitt gitt til kunde. Dette er ofte mindre firmaer, som sannsynligvis har trang økonomi, og har også resultert i at vi har tilsatt en person som i hovedsak arbeider med disse inndrivninger, (siden 2011) men også der, blir det stopp, da vi har våre kunder spredt i hele landet, og vi kan ikke reise land og strand rundt i alle mulige forliksråd. Dette avhenger selvfølgelig av størrelse på beløp/faktura og hva tvisten består av. Uansett tror jeg du kan være trygg på at vi gjør dette på beste måte, og etter gjeldende regler. Det som ikke har vært bra, er at moms tilbakeføring/avdrag har blitt gjort for sent, noe som har kostet oss en del momsutlegg."   Skattekontoret fattet den 7. mai 2013 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 55 427. Etter at vedtak ble fattet fremmet virksomheten sin skriftlige klage i brev av 15. mai 2013.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse I vedtak av 7. mai 2013 fastsatte skattekontoret merverdiavgift med kr 55 427.

Fra skattekontorets vedtak siteres følgende begrunnelse:   "Det er en forutsetning for å kunne føre et krav som tapt etter merverdiavgiftsloven § 4-7, at det foreligger en fordring. Er kravet foreldet, foreligger det ikke lenger en fordring som er gjenstand for tapsføring på omsetningsoppgaven. Videre er det for de fordringene som ikke er foreldet, krav om at det er på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne, og ikke betalingsvilje, at de anses som tapt. I forskrift § 4-7-1 er det nærmere definert hva som må til for at en fordring skal anses som tapt.

I denne saken er de fleste fakturaene foreldet. Det er videre opplyst at det har vært reklamasjonssaker, feil leverte varer, dobbeltfakturering og fakturering for ikke innleverte returobjekter. Det er opplyst at disse er purret på, men det fremkommer ikke at det er debitors manglende betalingsevne som er årsak til manglende betaling. Det er tvert imot opplyst at disse fordringene skulle vært kreditert.

Viser til vår epost sendt 18.04.2013 hvor vi opplyser at vi godkjenner to poster som er ført som tap på krav. Disse utgjør kr 1 620 (deb.nr. 13192 og 13271). Videre vil kr 5 732,50 kunne godkjennes når kreditnota er utstedt og føres på den terminen som kreditnotaens dato viser (deb.nr. 13264, 13162, 13034 og 13138). Resterende beløp godkjennes ikke som tap på krav, da vi anser disse som foreldet."

1.3 Klagerens innsigelser I sin klage av 15. mai 2013 redegjør virksomheten for sitt syn på retten til å tapsføre utestående fordringer. Skattekontoret finner det hensiktsmessig å sitere klagen i sin helhet: "Bakgrunn Vi ser at dere fremdeles har fokus rundt ordet "foreldet" som blir feiltolket, og vi mener dette ikke har med tilbakeføring av MVA-utlegg å gjøre, når betaling for en faktura ikke er mottatt. Klinisk bakgrunn til hvorfor en kunde ikke har betalt, varierer i et stort komplekst perspektiv. For oss som kreditor ønsker vi å få betalt av kunden, først for vår leverte vare, også for å få inn den MVA som vi har betalt og lagt ut til staten. MVAsystemet har en generell feil, med redovisning etter kontant - metoden, hvor vi som selskap arbeider i hovedsak med faktura og kreditt til våre kunder. Altså når MVA avregnes blir en faktura ført som innkommende MVA, uten hensyn til om penger har kommet inn, eller ikke. For at urette ikke skal bli for stor, gir MVA-loven og forskrifter åpning for å tilbakeføre et MVA utlegg etter (90) 180 dager, men krever at en viss inndrivnings aktivitet har blitt gjort. Her kan det også oppstå div gråsoner, om en faktura blir partielt betalt over lengre tidsrom, som igjen blir en ekstra "urette" for kreditor. Det må igjen være kreditor som setter grenser for hvor lang tid og hvor mye inndrivning eller inkasso, som skal iverksettes. Det blir meget urovekkende om staten eller skatte-etaten skal gjøre disse bedømmelsene.

Årsaker til at en betalning ikke har blitt mottatt har uendelige og forskjellige årsaker, hvor det ikke finnes, eller ikke kan utvikles regler for, for alle disse situasjoner. Det er ikke så enkelt som 4,7 indikerer med insolvens, eller hvordan man med sikkerhet igjen kan konstatere dette, og ikke minst til hvilken kostnad. Altså blir 4,7 en paragraf man må leve med og etter beste evne. Det er heller ikke så ment i lovtekst at det finnes en ytre tidsgrense for inndrivning av en faktura/krav, om denne holdes ved liv og er aktiv, mellom handelsmenn. Forbrukerloven har andre forutsetninger.

Misvisende info fra oss Når deres første forespørsel ble mottatt, så vi ikke helt klart, hva som var ment. Følgelig oversendes lister/med "gamle" krangle-kunder som ikke hadde betalt, og som vi hadde betalt inn moms for. Bakgrunnskommentarer til faktura/kundelister, (informasjon) er hva kunden har for begrunnelse, eller oppfatning for ikke å betale. Disse listene representerer ikke vår syn og mening. Denne kunde info bruker vi ved vurdering for videre tiltak, og er en sammenfatning gjort for ledelse, som igjen må gjøre en utvurdering av hva som er mest lønnsomt, angående videre inndrivning, balansert mot kostnader med tid og rom vi har til rådighet.

Eldre fakturaer Dette begrepet "eldre" oppstår når et krav/faktura er over 90 dager, og må settes på andre inkasso-tiltak, som blir individuelle avhengig av kundens oppgitte årsak for ikke å betale. Som for eksempel hvem er kunden, (viktig eller ikke) hvordan er dennes "rating" (har han lav rating, vil han slåss mye, pga dårlig likviditet = mye tid og arbeide). Osv.

[...]

Dobbel fakturering Det finnes en post på innsendte kunde infoliste, som har oppgitt grunn for ikke å betale, (at det er en dobbel fakturering), altså at han muligens har betalt på annen måte. Dette er til nå ikke verifisert. Derimot om vi skulle ha gjort en dobbelfaktura, så blir denne umiddelbart kreditert, og ikke oppstå på disse kravlister.

Kreditering Det blir helt feil, å sende ut krediteringer til kunder som ikke har betalt, for at kunne tilbakeføre MVA. Altså kan vi ikke la kunder som ikke har betalt, over lang tid bli premiert ved en kreditfaktura (få varen gratis). Derimot gjør vi en regnskapsmessig kreditering ved en slik ajourføring.

Innføring/tilbakeføring av MVA Det er praksis og rutine for oss å aktivere MVA (Betale inn) når en kunde "omsider" betaler, etter et, to eller flere år. Det som her kan være interessant er å få klarhet i hvordan kunden har registrert vår faktura, og om han har gjort avdrag for MVA som han ikke har betalt. (Mer enn 90 dager/MVA periode). Dette kan være et nytt interessant oppslag for oss, som pressmidler for betaling. (Interessant tema).

Avslutningsvis ber vi at skatte-etaten med bakgrunn av dette brev og informasjon hever sitt vedtak (7.5.2013) mottatt i brev 8. mai 2013, samt regulerer vår innsendte MVA oppgave."

I e-post av 25.oktober har klager kommentert skattekontorets innstilling. Klager krever rett til å tapsføre all merverdiavgiften de ikke har klart å kreve inn fra sine debitorer. Klager mener tapsføring kan skje uavhengig av de opprinnelige kravenes alder og i inntil ti år. Det anføres at merverdiavgiftsloven ikke angir noen ytre tidsgrense for tapsføringen. Merverdiavgiftsloven må anses å være utfyllende, og har ikke innhold om ytre tidsfrister. Dersom loven hadde ment å ha slike tidsfrister ville dette ha vært med i loven. Vurderingen av om et krav er tapt må og skal gjøres av virksomheten. Det anføres videre at skattekontoret ikke har rett til å overprøve en slik vurdering, og at tapsføringen på ingen måte har påført staten et tap.

Under henvisning til merverdiavgiftsloven §§ 1-1 og 1-3 (1) bokstav a mener klager at det ikke skal beregnes merverdiavgift når "omsetning mot vederlag" ikke har funnet sted, jf. mval § 1-1. Det henvises videre til merverdiavgiftsloven § 4-2 (1) og formuleringen "oppfyllelsen av avtalen". Dersom avtalen (kjøpet) ikke har blitt oppfylt oppstår heller ikke merverdiavgiftsplikten.

Klager mener merverdiavgiftsloven § 4-7 med tilhørende forskrift ikke kan ses på som absolutte betingelser for tapsføring. Skattekontoret kan heller ikke legge seg opp i hvordan en privat virksomhet velger å innrette sin inndrivning av utestående fordringer og hvilke ressurser som benyttes i den forbindelse.

Klager henviser til reglene for periodisering i merverdiavgiftsloven § 15-9 (1). Det anføres at dette angir tidspunktet for når et eventuelt tap har blitt registrert og bokført i selskapet, og at bestemmelsen ikke henviser videre til annet regelverk. Klager henviser også til plikten til å oppbevare dokumentasjon i 10 år, slik dette følger av merverdiavgiftsloven § 15-10 (4). Det anføres at dette er den eneste ytre tidsgrense merverdiavgiftsloven angir.

Klager henviser videre til avgiftspliktiges lojalitetsplikt i merverdiavgiftsloven § 15-1 (8). Klager sier at bestemmelsen er en viktig lojalitetsregel, som klart beskriver et samarbeid mellom selskap og skattemyndighet, med formål at rett merverdiavgift blir regulert, altså korrigert, om feil har oppstått.

Klager mener reglene for foreldelse av fordringer i foreldelsesloven ikke uten videre kan tolkes slik at 36 måneder er "standard" foreldelsesfrist. Klager anfører at reglene om foreldelse først kommer til anvendelse dersom debitor aktivt henviser til disse. Det anføres at regelen er “dispositiv”, og har andre betingelser. Det er ikke opp til skattekontoret å forelde eller på annen måte rå over en virksomhets krav og fordringer.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Klagen gjelder skattekontorets vedtak av 7. mai 2013 om tilbakeføring av uriktig tapsført merverdiavgift med kr 55 427 for 6. termin 2012. I foreliggende sak har klager tapsført en rekke utestående fordringer på 6. termin 2012. De tapsførte fordringene er av varierende alder, det eldste kravet er opprinnelig fra 10. november 2006 mens det nyeste kravet er fra 31. mars 2011. Skattekontoret skal vurdere retten til tapsføring på 6. termin 2012.

Skattekontorets utgangspunkt er at tapsføring i forhold til merverdiavgiften først kan skje når en fordring er endelig konstatert tapt, og at tapet skyldes debitors manglende betalingsevne; jf. mval § 4-7 (1). Skattekontoret mener videre at tapsføringen skal skje på den terminen vilkårene for tapsføringen er oppfylt. Vanlige formuerettslige krav vil normalt foreldes etter tre år, og fordringen går da tapt. Skattekontoret mener tapsføring i forholdt til merverdiavgiften teoretisk sett senest kan skje den terminen fordringen blir foreldet etter foreldelsesloven. Skattekontoret mener dermed at krav som oppsto før 1. november 2009 nødvendigvis ikke kan tapsføres på omsetningsoppgaven for 6. termin 2012 eller senere. Det er skattekontorets vurdering at alle fakturaer som er sendt før dette tidspunkt vil være foreldet etter de ordinære foreldelsesreglene på et tidspunkt før 6. termin 2012. Tapsføring for fordringer oppstått før 1. november 2009 skulle dermed skjedd på et tidligere tidspunkt enn 6. termin 2012. For disse kravene vil det i beste fall bli snakk om en feilperiodisering. Skattekontoret mener derfor at det bare er krav oppstått etter 1. november 2009 som teoretisk sett kan tapsføres på 6. termin 2012. Skattekontoret mener vårt vedtak om å etterberegne merverdiavgift på alle tapsførte fakturaer utstedt før 1. november 2009 må fastholdes.

Når det gjelder fakturaer utstedt etter 1. november 2009 har klager gitt følgende informasjon (sortert etter fakturadato):

Debitor nr.  Debitor Fakturadato Netto Mva Årsak 11353 A 17.11.2009 2975 744 Returob. Ikke levert 11353 A 17.11.2009 2975 744 -"- 12867 B 23.11.2009 4120 1030 Vare i retur 11409 C 29.12.2009 807 202 Avbest.gebyr - nekter 10033 D 06.01.2010 4125 1031 Returobj. Er innlev. Iflg kunde 11345 E 10.02.2010 5001 1250 Feil turbo levert 11409 C 01.03.2010 5016 1254 Kunden ikke best. 11409 C 25.03.2010 5189 1297 Feil kunde 10002 F 19.04.2010 4905 1226 Rekl.sak kunden nekter å bet. 11409 C 19.04.2010 4551 1138 Feil vare levert 13034 G 19.04.2010 1134,5 284,5 Rekl.sak. 13146 H 30.06.2010 1000 250 Lovet u/anf. Tap 13138 I.  28.06.2010 8105 2026 Reklamasjon 13167 J 12.07.2010 5950 1487,5 Ikke hentet - tap 13264 K 20.09.2010 380 95 Feil fakturert - tap 13192 L 24.09.2010 4080 1020 Får ikke tak i kunde - tap 13297 M 24.09.2010 2400 600 Får ikke tak i kunde - tap 13264 K 19.10.2010 4950 1238 Feil fakturert - tap 10836 N 17.01.2011 462,4 115,6 Frakt kunden nekter 13162 O 31.03.2011 8354 2089 Reklamasjon Skattekontoret mener tapsføringen må vurderes konkret i forhold til hver enkelt faktura. Virksomheten har beskrevet hvilken aktivitet som er utvist i forbindelse med innkrevingen av kravene, men det er ikke dokumentert hva som er gjort i hver enkelt sak. En forutsetning for å kunne tapsføre er at retten til tapsføring kan dokumenteres, og da gjennom å vise hvilken aktivitet som er utført for å kreve dekning av kravene. Skattekontoret mener allikevel at vilkårene for tapsføring ikke er oppfylt, da det etter skattekontorets mening er skyldners manglende betalingsvilje i de fleste tilfellene som er årsaken til at betaling ikke har skjedd.

Det er bare noen få fakturaer der vilkårene for tapsføring kunne vært oppfylt, og det er der det ikke oppnås kontakt med kunden. For at tapsføring skal kunne skje i de tilfellene må forholdene rundt innkrevingen dokumenteres.

Skattekontoret mener det må legges vekt på hva som er begrunnelsen for at klager ikke har fått betaling for sitt krav i hver enkelt sak, da kravet i merverdiavgiftsloven § 4-7 er at manglende betaling må skyldes debitors manglende betalingsevne. I klagen opplyses det at begrunnelsen som fremgår av deres egen oversikt ikke er Klager AS' eget syn på saken, men kundenes begrunnelse for ikke å betale. Oversikten er først og fremst ment å være en støtte for virksomheten i forbindelse med innkreving av kravene. Skattekontoret finner det vanskelig å skulle akseptere klagers vurdering av klagers betalingsevne uten samtidig å vurdere debitors begrunnelse for ikke å betale. Skattekontoret må følgelig legge til grunn at det er strid om kravet i de tilfellene uenighet er oppgitt som grunn i oversikten. Følgelig mener vi det også må legges til grunn at det er debitors manglende betalingsvilje som er årsaken til at kravene ikke er betalt. Vilkårene for tapsføring vil da ikke være oppfylt.    

Når det gjelder krav som ikke er gjort opp som følge av feilfaktureringer er det ikke riktig å tapsføre disse med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 4-7. Feil skal rettes opp ved utstedelse av kreditnota, og ved at beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift deretter korrigeres i tråd med kreditnotaen. Kravene skal ikke føres som tapt i omsetningsoppgavens post for inngående merverdiavgift.

Til klagers kommentarer til innstillingen skal skattekontoret bemerke at flere av anførslene synes å være uten relevans i foreliggende sak. Skattekontoret kan ikke se at bestemmelsene det henvises til i merverdiavgiftsloven §§ 1-1, 1-3 og 4-2 eller bestemmelsene i kapittel 15 gir særskilt veiledning i vurderingen av adgangen til å tapsføre utestående fordringer.

Skattekontoret mener videre at merverdiavgiftsloven § 4-7 angir klare betingelser for hva som skal til for å kunne føre en utestående fordring for tapt. Det må være snakk om en ordinær kundefordring, fordringen må være endelig konstatert tapt, og tapet må skyldes debitors manglende betalingsevne.

Skattekontoret mener ellers at klager har feil forståelse av reglene for foreldelse av pengekrav og da særlig kravet til skylderens aktivitet. Skattekontoret mener klager skulle gått lenger i å sannsynliggjøre at vilkårene for tapsføring er oppfylt. Særlig savner skattekontoret en sannsynliggjøring av at vilkåret om debitors manglende betalingsevne er oppfylt. 

2. Ileggelsen av tilleggsavgift

2.1 Sakens faktum Skattekontoret viser til fremstillingen av sakens faktum i innstillingens pkt 1.1.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse I vedtak av 7. mai 2013 ila skattekontoret tilleggsavgift med kr 11 085. 

Fra skattekontorets vedtak siteres følgende begrunnelse:

"Kontrollen [av omsetningsoppgaven for 6. termin 2012] viser at det er ført fradrag på tap på krav uten at vilkårene er oppfylt. Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurderes ut fra et subjektivt grunnlag.

Skattekontoret finner ut fra sakens opplysninger at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har ført tap på krav, med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap. Videre finner vi at det med klarsannsynlighetsovervekt er framkommet at dere har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet/forsett knyttet til denne overtredelse av merverdiavgiftsloven. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt."

2.3 Klagers innsigelser I sin klage av 15. mai 2013 redegjør virksomheten for sitt syn på ileggelsen av tilleggsavgift. Skattekontoret siterer den delen av klagen som er knyttet til ileggelsen av tilleggsavgiften:

"Det må nok høre til uvanligheter at man blir straffet for at man har betalt inn for mye MVA til staten. Videre at man også skal straffes for å ajourføre bokføring med rett MVA balanse. Vi formoder her at det foreligger en misforståelse."

I e-post av 25.oktober har klager kommentert skattekontorets innstilling. Klager anfører at tilleggsavgift bare kan ilegges når en virksomhet opptrer uaktsomt eller forsettlig OG har påført staten tap. Klager anfører at staten på ingen måte er påført et tap. Klager hevder det er motsatt, altså at staten har mottatt merverdiavgift som ikke skulle vært innbetalt. Klager hevder at den innbetalte avgiften er lånt ut til staten, uten at virksomheten pliktet å gjøre dette.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen For å kunne ilegge tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21-3 (1) stilles det som vilkår at det foreligger en uaktsom eller forsettlig overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og at overtredelsen har eller kunne ha påført staten et tap.

Skattekontoret finner det bevist ut over enhver rimelig tvil at Klager AS har tapsført utgående merverdiavgift på de nevnte fordringer med kr 55 427 i omsetningsoppgaven for 6. termin 2012. Skattekontoret mener det også er bevist at flertallet av de fradragsførte kravene er foreldet, eller at manglende betaling skyldes debitors manglende betalingsvilje. 

Skattekontoret viser til denne innstillingens punkt 1.4 hvor det ble konkludert med at vilkårene for tapsføring etter merverdiavgiftsloven § 4-7 ikke var oppfylt. Skattekontoret mener dermed at merverdiavgiftsloven § 4-7 er overtrådt og at tapsføringen har påført staten et tap.

Aktsomhetsvurderingen bygger på hva som kan anses som forsvarlig opptreden, der det er avviket fra det som kan forventes som utgjør det uaktsomme. Utgangspunktet er at kravene til aktsomhet avhenger av hvor sentral den aktuelle regel er. Fradragsreglene generelt, og regelen om tap på krav spesielt stiller etter praksis strenge krav til aktsomhet, ettersom regelen innebærer et avgiftstap for staten ved at både selger og kjøper får fradragsrett for merverdiavgiften. Aktsomhetsnormen pålegger derfor avgiftssubjektene å sette seg godt inn i regelverket på dette området.

Når klager har tapsført foreldede fordringer og fordringer som ikke er betalt på grunn av debitors manglende betalingsevne, anser skattekontoret dette som et tilstrekkelig avvik fra det som kan forventes ved praktiseringen av regelverket til at uaktsomhet kan konstateres.

Til klagers kommentarer til innstillingen skal skattekontoret bemerke at det ved den uriktige tapsføringen har oppstått fare for tap for staten, da mottakerne av de utstedte fakturaene kan ha fradragsført den oppgitte merverdiavgiften. Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

Vedtak:

Det påklagede vedtaket stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Kloster, Stenhamar og Nordkvist sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.