Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 1) Etterberegning av skjønnsmessig fastsatt uttaksmerverdiavgift     ved oppføring av privat hytte 2)  Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift på  grunnarbeid som virksomheten ikke omsetter 3)  20 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1 og pkt 2

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 140 050

 

Stikkord:  Utgående avgift    - Uttaksmerverdiavgift - Oppføring av privat hytte    Inngående avgift    - tjenester som virksomheten ikke omsetter Tilleggsavgift

 

Bransje:  Snekkerarbeid

 

Mval:   § 18-1 første ledd bokstav b    §§ 3-21 og 3-22    §   8-1     § 21-3

 

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse og endring

 

  Innstillingsdato: 6. mars 2014

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 7. april 2014 i sak KMVA 8074 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager org.nr. xxx xxx xxx, ble registrert i avgiftsmanntallet fra 3. termin 1992.

Virksomheten er registrert med næringskode 43.320 – snekkerarbeid.

På bakgrunn av bokettersyn for året 2011, jf. bokettersynsrapport av 23. november 2012, fattet skattekontoret vedtak om etterberegning av merverdiavgift, tilleggsavgift og renter den 28. oktober 2013.

Klage fra advokat A er mottatt 29. november 2013. Etter forespørsel fra klager ble klagefristen utsatt til 29. november 2013. Klagefristen er overholdt.

Det påklagede beløpet utgjør:

 

 

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler. Det vises til vedtaket.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 24. februar 2014. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato 1 Faktura nr. 10152 31. desember 2011 2 Rapport etter bokettersyn 23. november 2012 3 Vedlegg 2 til bokettersynsrapport 23. november 2012 4 Varsel om etterberegning 12. juni 2013 5 Tilsvar fra klager m/vedlegg 1. august 2013 6 Tilsvar  19. august 2013 7 Vedtak  28. oktober 2013 8 Klage m/vedlegg  29. november 2013 9 Bompasseringer, arbeidsbil 10. januar 2014 10 Oversendelse av innstilling 11. februar 2014 11 Merknader til innstilling 24. februar 2014

Klagen gjelder

Klagen omfatter følgende tre forhold:

1. Etterberegning av utgående avgift med kr 75 992 etter skjønnsmessig fastsatt uttaksmerverdiavgift i forbindelse med oppføring av boligprosjekt i egenregi. 2. Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 36 500. 3. 20 % tilleggsavgift vedrørende pkt 1 og pkt 2.

1. Skjønnsmessig fastsatt uttaksmerverdiavgift

1.1 Sakens faktum Som det fremgår av bokettersynsrapporten har foretaket i kontrollperioden 2011-2012 oppført en privat hytte.

Det er ikke ført prosjektregnskap eller timelister i forbindelse med oppføring av hytta. Alle varekjøp knyttet til hytta er heller ikke bokført i regnskapet. 

Det er kun beregnet merverdiavgift på deler av uttak av varer og tjenester ved oppføring av hytta.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Virksomheten har ført opp en privat hytte i egen regi. Igangsettingstillatelse ble gitt 30.06.2011 og ferdigattest den 16.03.2012. Fritidsboligen har et bruksareal på 161 kvadratmeter, i tillegg til en frittliggende bod.

I henhold til mval. § 3-22 første ledd skal en registreringspliktig næringsdrivende beregne utgående avgift når det tas ut tjeneste til privat bruk. Dette medfører at en personlig næringsdrivende snekker må beregne uttaksmerverdiavgift når han utfører arbeid på egen private bolig. Dette gjelder selv om arbeidet utføres etter ordinær arbeidstid. Det skal også beregnes merverdiavgift på materialer mv. som medgår, jf. mval. § 3-21 første ledd. Formålet bak bestemmelsen om avgiftsbelastning ved oppføring av bygg i egenregi er at den skal bli så lik som mulig avgiftsbelastningen i fremmedregi. Det skal føres timelister over utførte timer for arbeid i egenregi etter bokføringsforskriften § 8-4-1, og disse skal spesifiseres pr dag fordelt på intern tid og på den enkelte kunde eller oppdrag. Uttaksmerverdiavgift skal tas med på omsetningsoppgaven etter hvert som arbeidet på bygget skrider fram.

Merverdiavgift beregnes bare av arbeid og materialer innenfor eget fagområde. For materialer mv. utenfor eget fagområde gis det ikke fradrag for inngående merverdiavgift ved innkjøpet. Det avgrenses mot rent private, dagligdagse gjøremål.

Uttak til privat bruk må avgrenses mot private dagligdagse gjøremål, jf. lovforarbeidene i Ot.prp. nr. 59 (2006-2007) kap. 5.2.5.1. Departementet legger til grunn at det må forutsettes at ferdighetsutnyttelsen i forbindelse med gjøremålet ikke kunne ha skjedd omtrent like godt om vedkommende ikke hadde drevet næring på grunnlag av ferdigheten. Det kreves med andre ord en viss bruk av spesialkompetanse for at det skal foreligge avgiftspliktig uttak av tjenester fra avgiftspliktig virksomhet til privat bruk. Se også Finansdepartementets kommentarer i Brev av 15.05.2002 og Skattedirektoratets Brev av 29.05.2002.

Merverdiavgiften skal beregnes av alminnelig omsetningsverdi (den prisen som brukes overfor kunder), jf. mval. § 4-9 første ledd.

Kontrollen har funnet at det kun er beregnet merverdiavgift på deler av uttakene av varer og tjenester ved oppføring av privat hytte på B i C. Videre er ikke alle varekjøp knyttet til hytta bokført i regnskapet. Det foreligger følgelig grunnlag for skjønnsfastsettelse etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b.

Virksomheten har ikke ført prosjektregnskap eller timelister i forbindelse med oppføringen av hytta. Regnskapet viser uttaksberegninger på hytta tilsvarende kr 421 175 inkl. mva. I følge dine opplysninger til skattekontoret var dette alle fakturaene knyttet til hytta. På ny forespørsel fra skattekontoret har du imidlertid lagt fram ytterligere fakturaer knyttet til oppføringen av hytta, som ikke er bokført i regnskapet, med tilsammen kr 1 042 675 inkl. mva.

Den oppførte hytta kom som byggesett, med prekuttede materialer til komplett hytte ferdig utvendig, inkludert isolasjon og fuktsperre. I tillegg ble det levert panel til vegger og tak i stue, kjøkken og gang, samt materiell til "kistetak". Du har i samtale med skattekontoret uttalt at det tar ca. 800 – 1 200 timer å bygge en slik hytte ferdig ut- og innvendig. En lignende større hytte skal ha vært bygd av deg og D på 400 – 500 timer. Den aktuelle hytta skal ha blitt oppført utvendig av deg og D på 182 timer. I tillegg skal du ha brukt ytterligere 50 timer til snekkerarbeid, mens resten av snekkerarbeidet skal være utført av din ektefelle, barn, svigersønn, stebarn og foreldre. I tilsvar til varsel har du uttalt at din ektefelle har ryddet, isolert, malt, fuget, snekret og vært håndlanger i totalt ca. 150 timer. Du har også lagt ved bekreftelse fra 7 familiemedlemmer som skal ha utført dugnadsarbeid med tilsammen 490 timer. Total hjelp tilsvarer da 640 timer, og total oppføringstid 822 timer.

Skattekontoret finner det lite trolig at du har mottatt så mange timer med dugnadshjelp fra din familie, og vi kan ikke legge til grunn bekreftelsene fra familiemedlemmene som dokumentasjon for utført arbeid. Det anses heller ikke reelt at familiemedlemmene har utført snekkerarbeid, mens du selv har gjort andre ting som du ikke normalt sett omsetter i virksomheten.

I henhold til dine opplysninger er hytta oppført utvendig i perioden fra 11.07.2011 til 14.07.2011 og fra 08.08.2011 til 11.08.2011, tilsammen 182 timer. Som dokumentasjon på dette har du lagt ved 4 bilder av progresjonen ved oppføringen av hytta. Bildene er tatt mandag 11.07.2011 kl. 20.56, torsdag 14.07.2011 kl. 13.56, mandag 08.08.2011 kl. 18.29 og torsdag 10.08.2011 kl. 18.29. Du har opplyst at du hadde ferie og var på F camping i perioden 15.07.2011 til 08.08.2011.

Skattekontoret er av den oppfatning at du jobbet på hytta også før 11.07.2011. Første levering av radonsperre var 10.06.2011, mens første leveranse av betong var 14.06.2011 og neste den 27.06.2011. Da virksomheten også utfører betongarbeid for andre, vil arbeidet med støpning av sålen og forskaling også inngå i hva som skal uttaksberegnes, jf. mval. § 3-22. Dette er arbeid som er utført før 11.07.2011, og inngår ikke i de 182 timene som er oppgitt til oppføringen.

I tilsvar til varselet har du lagt ved en bekreftelse fra E som sier at du har vært på F i G fra 04.07.2011 til 06.08.2011. Bekreftelsen viser at du var på F også den første perioden du jobbet på hytta (11.07.2011 – 14.07.2011). Skattekontoret finner ikke å kunne legge til grunn denne bekreftelsen som dokumentasjon for at du ikke har vært og jobbet på hytta i din oppgitte ferie.

Skattekontoret har sett og vurdert bildene som er framlagt av oppføringen av hytta. Det første bildet skal være hva som er utført den første dagen, hvor det skal ha vært arbeidet to mann i tilsammen 25 timer. Utfra så mye arbeid som på det tidspunktet er utført, finner vi å legge til grunn at du også har jobbet på hytta før 11.07.2011. Selv om du hevder å ha hatt ferie i tre uker, kan vi heller ikke legge dette helt til grunn. Vedlagt bekreftelse fra E anses ikke å dokumentere dette.

Som følge av at det ikke er ført timelister, og forklart timeforbruk ikke anses dokumentert eller sannsynliggjort, har skattekontoret hjemmel til å øke ditt timeforbruk for arbeid på hytta etter skjønn. Avgiftsmyndighetenes overordnede mål er å komme frem til riktig avgiftsberegning. Skjønnet skal være forsvarlig og ikke vilkårlig. Du har uttalt at det normalt tar 800 - 1 200 timer å føre opp en slik hytte. Skattekontoret kan se seg enig i dette. Ved å øke med 600 timer, som varslet, for utvendig og innvendig arbeid, utgjør det totalt 782 timer (182 + 600).

Skattekontoret finner, på bakgrunn av rapporten og gjennomgangen ovenfor, grunnlag for å øke timetallet skjønnsmessig med 600 timer. Med en timepris på kr 430 utgjør det kr 258 000 (600 x kr 430). Utgående merverdiavgift av dette er kr 64 500 (kr 258 000 x 25 %). Skattekontoret har etter dette besluttet følgende etterberegning:

Skjønnsfastsettelse Utgående avgift 25 % 6. termin 2011 64 500 

På rapportens side 9 og 10 fremgår en tabell over vareinnkjøp til hytta (som inngår i tømrervirksomheten) som ikke er bokført. Byggeprosjektet i egen regi er å anse som avgiftspliktig uttak. Beregningsgrunnlaget vedrørende prosjektet skal settes til omsetningsverdien, mval. § 4-9.

Det skal tas utgangspunkt i påløpte kostnader, med et normalt påslag til dekning av administrasjon og andre indirekte kostnader, samt fortjeneste. For å komme frem til den alminnelige omsetningsverdi legges det til grunn at uttak av varer som utgangspunkt må verdsettes på grunnlag av virksomhetens vanlige kalkulasjonsmetode ved omsetning til andre. Når en ikke har mulighet til å kontrollere dette er man nødt til å anvende skjønn.

Det fremgår ikke av bokettersynsrapporten hvilke påslag virksomheten har benyttet ved arbeid for andre i ettersynsperioden. Du har heller ikke på annen måte dokumentert eller sannsynliggjort hvilke påslag du har benyttet ved arbeid for andre i den angjeldende periode. Skattekontoret må derfor fastsette påslaget ved skjønn. I tilsvarende saker som har vært behandlet i klagenemda for merverdiavgift er normalt påslagsprosenten på materialer 10 %. I mangel av andre opplysninger finner vi grunnlag for å sette påslagsprosenten til 10 % i denne saken også.

I 2011 er det materialer for kr 560 045 eks mva. Et påslag på 10 % utgjør kr 56 005. Utgående merverdiavgift av dette er kr 14 001 (kr 45 005 x 25 %). I 2012 er det materialer for kr 114 622. Påslag på 10 % utgjør kr 11 462, og utgående merverdiavgift er kr 2 866 (kr 11 462 x 25 %).

Skattekontoret har etter dette besluttet følgende etterberegning:

Endringsfastsettelse Utgående avgift 25 % 4. termin 2011 14 001 Endringsfastsettelse Utgående avgift 25 % 2. termin 2012   2 866"

1.3 Klagers innsigelser Klager er uenig i skattekontorets vedtak når det gjelder skjønnsmessig uttaksberegning av merverdiavgift tilknyttet snekkerarbeid. Grunnlaget for uttaksberegning må nedsettes til 50 timer. Det er heller ikke grunnlag for uttaksberegning av varer.

Klager er også av den oppfatning at vedtaket tydelig preges av en grunnleggende mistro, også for så vidt gjelder fremlagte erklæringer fra tredje personer, at vedtaket ikke oppfyller grunnleggende krav til bevisbedømmelse og objektivitet i henhold til gjeldende rett.

De faktiske forhold Oppførelse av den private familiehytten er basert på følgende eksterne anskaffelser: Tomt, grunnarbeider, betong/andre innsatsvarer for utførelse av grunnmur og såle, byggesett for hytte, VVS arbeid/tilhørende vareleveranse, elektrisk materiell/tilbehør, kjøkken og baderominnredning/badstue, vedovn med pipe/tilbehør, sentralstøvsuger/tilbehør og diverse panel, terrassebord, listverk, maling, etc.

Foretaket har aldri utført grunn-, forskalings-, betong-, støpe-, flise- eller malerarbeid for egen regning og risiko, da virksomheten ikke har hatt den nødvendige fagkompetanse for dette.

Når det gjelder varekjøp oppnås de samme leveringsbetingelser fra leverandør ved privat bestillinger som ved bestilling gjennom foretaket, med unntak av 5 % bonusavregning tilknyttet foretakets konto hos leverandør. Foretaket beregner ikke påslag ved viderefakturering av vare- og tjenesteleveranser til ordinære kunder.

Det er utført en betydelig dugnadsinnsats fra klagers familie i tilknytning til oppføring av hytta. Klagers sønn, som er elektriker hjalp til med støpning av grunnmur og såle, inkl. legging av varmekabler, montering av hele det elektriske anlegget og diverse annet, tilsammen 120 timer. Klagers datter og svigersønn arbeidet annenhver helg i perioden august 2001 til mars 2012, tilsammen 180 timer. Klagers foreldre arbeidet 70 – 80 timer i perioden august 2011 til februar 2012. Klagers søster og svoger som selv har hytte i området arbeidet 120 timer i perioden august 2011 til februar 2012. Klagers ektefelle har arbeidet 150 timer. Til sammen utgjør dette 650 timer dugnadsarbeid. Dette skyldes det sterke og nære samholdet i klagers familie.

Klager selv forestod støpning av grunnmur og såle, inklusiv legging av varmekabler, sammen med sin sønn i juni 2011.

I løpet av 8 intense arbeidsdager i juli/august 2011 oppførte klager hytta ferdig utvendig sammen med innleid snekkerkollega, D. De brukte 182 timer på dette arbeidet.

Klager arbeidet 150 timer på hytta i perioden august 2011 – februar 2012. Arbeidet bestod i flislegging, montering av kjøkken og annen fast innredning, samt montering av ovn med pipe. I tillegg ledet han det øvrige arbeidet og foretok finsnekringen. Hans snekkerrelaterte arbeid er anslått til 50 timer.

Samlet er det nedlagt i størrelsesorden 1 000 arbeidstimer, i tillegg til støpning av grunnmur og såle.

Verken klager eller hans familie arbeidet på hytta i sommerferien (16.07.2011 – 06.08.2011). I denne perioden ferierte de i campingvogn på F camping.

Som dokumentasjon og sannsynliggjøring av ovennevnte forhold vises det til tidligere fremlagt bekreftelser vedrørende utført dugnadsarbeid, klagers effektivitet og arbeidskapasitet, ferieopphold på F camping, samt bilder av fremdriften under reisingen og utvendig ferdigstillelse av Hytta. Det er også innhentet uttalelse fra to andre, faste medferierende campingnaboer på F camping. Den ene uttalelsen er fra klagers søster/svoger som også underbygger det sterke og nære samholdet innen familien.

Klager har også innhentet utskrift av bompasseringer i tidsrommet 04.07.2011 – 11.08.2011 for privatbilen, som benyttes til privatkjøring. Utskriften viser at privatbilen nærmest uten unntak har vært i G-området i den oppgitte ferieperiode på F camping. Det opplyses videre at arbeidsbilen står parkert på foretakets forretningsadresse (bopel), når den ikke benyttes i virksomheten, også i sommerferien.

Skattekontorets konkrete bevisbedømmelse Klager er av den oppfatning at skattekontorets konkrete bevisbedømmelse er tydelig preget av en grunnleggende mistro og at vedtaket klart ikke oppfyller grunnleggende krav til bevisbedømmelse og objektivitet i henhold til gjeldende rett. Det vises her til uttalelse som fremkommer i siste avsnitt på side 5 til og med femte avsnitt på side 6 i vedtaket, som gjengis på side 4 i klagen.

Bilde fra mandag 11.07.2012 viser fremdrift ved reising av hytta etter 25 timers jobbing. Det må tas i betraktning at dette var et byggesett med nøyaktig tilpasset reisverk og at Klager og D er kjent for en usedvanlig arbeidskapasitet og effektivitet.

Dette var også første bygningsmessige snekkerarbeid som ble utført, etter at støpearbeidet var ferdigstilt. Siste betongleveranse var den 27.06.2011 med etterfølgende herding og klargjøring.

Det ble ikke utført arbeid på hytta i ferieperioden fra 16.07 – 06.08.2011. Det vises her til bilder som dokumenterer fremdriften, uttalelser fra tidligere oppdragsgivere, bekreftelse fra faste medferierende på F camping og bekreftelse fra Klager.

I perioden fra midten av august 2011 til februar/mars 2012 ble hytta ferdigstilt innvendig og det ble nedlagt til sammen i størrelsesorden 800 timer. Dette timeantallet anses som reelt, da det normalt tar fra 800 – 1 200 timer å oppføre og innrede en komplett hytte av denne aktuelle størrelse. Klager og D har tidligere gjort dette på 400 – 500 timer. I tillegg har Klager og ektefellen parallelt arbeidet i størrelsesorden 150 timer hver.

Klager finner skattekontorets uttalelse på side 5, siste avsnitt svært lite skjønnsomt:

"Skattekontoret finner det lite trolig at du har mottatt så mange timer med dugnadshjelp fra din familie, og vi kan ikke legge til grunn bekreftelsene fra familiemedlemmene som dokumentasjon for utført arbeid."

Når det gjelder den kvantitive fordelingen av Klagers 150 arbeidstimer, hvor han har utført i størrelsesorden 50 timer med finsnekring, uttaler skattekontoret i første avsnitt på side 6 i vedtaket:

"Det anses heller ikke reelt at familiemedlemmene har utført snekkerarbeid, mens du selv har gjort andre ting som du ikke normalt sett omsetter i virksomheten."

Klager anfører at ligningsmyndighetene i utgangspunktet må forholde seg til hvordan Klager og hans familie selv har valgt å legge opp dugnadsarbeidet, uavhengig av hva som fremstår som mest hensiktsmessig eller "normalt" for skattekontoret. Videre er det klart at størstedelen av snekkerarbeidet innvendig, under ledelse av en fagkyndig, er enklere å utføre for folk flest enn flislegging, montering av kjøkken og annen fast innredning av ovn og pipe. Det vil stille seg annerledes med legging av listverk og annen finsnekring.

Klagers forklaring må således legges til grunn.

Skattekontorets rettsanvendelse  Grunnlaget for uttaksberegning av merverdiavgift tilknyttet snekkerarbeid må nedsettes til 50 timer, jf. det som fremkommer ovenfor under faktiske forhold.

Det beror på en misforståelse, når det i vedtaket legges til grunn: " Da virksomheten også utfører betongarbeid for andre, vil arbeidet med støpning av sålen og forskaling også inngå i hva som skal uttaksberegnes, jf. mval. § 3-22." Det er følgelig ikke grunnlag for uttaksberegning av merverdiavgift tilknyttet dette arbeidet.

Det er heller ikke grunnlag for uttaksberegning av merverdiavgift tilknyttet vareleveranser, utover 5 % bonusavregning tilknyttet foretakets konto hos sin faste byggevareleverandør. Dette da anskaffelsesbetingelsene for vareleveransen er uavhengig av om kunden er Klager eller foretaket. Foretaket beregner heller ikke påslag ved viderefakturering av vareleveranser til kunden.

Klagers kommentarer til forslag til innstillingen Skattekontorets innstilling har vært forelagt klagers fullmektig som har kommentert denne i brev datert 24. februar 2014.

Ved klagebehandlingen skal det foretas en fullstendig, fornyet, nøytral og ikke minst selvstendig vurdering av saksforholdet. I innstillingsforslaget er det gjennomgående vist til at vurderingstemaet er om tidligere skjønnsutøvelse i etterberegningsvedtaket er forsvarlig, noe som medfører at den konkrete vurdering og resultatet blir av underordnet betydning. En slik avgrensning av vurderingstemaet under den administrative klagebehandlingen, som tilsvarer de rettslige rammer for en eventuell etterfølgende domstolsprøvelse av et skjønnsvedtak, blir helt feil.

a) Hovedvurderingstemaet er hvor mange timer Klager har nedlagt i tilknytning til oppføringen av hytta. I innstillingsforslaget fremkommer det at skattekontoret ikke bestrider at klager i perioden 16.07.2011 – 06.08.2011 har hatt sommerferie og at han og hans familie har oppholdt seg på F camping i G i denne perioden. Den åpenbare endring i det faktiske grunnlaget for skjønnet som må ses i sammenheng med innsendt utskrift av bomplasseringer for både privatbil og arbeidsbil for perioden 16.07.2011 – 06.08.2011, som dokumenterer at privatbilen nærmest ikke har vært utenfor G kommune og at arbeidsbilen ikke har vært utenfor H kommune i den aktuelle perioden, er ikke kommentert nærmere i innstillingsforslaget. Skattekontoret har endret det faktiske grunnlag til å være fullt ut i overensstemmelse med tidligere forklaring fra Klager. Det var skattekontoret som etterlyste utskriften av bompasseringer for arbeidsbilen, noe som klart viser hvor stor vekt skattekontoret tidligere hadde lagt på dette forholdet.

Det uttales i innstillingsforslaget at skattekontoret ikke er uenig i at det normalt tar 800 – 1 200 timer til å føre opp en slik hytte. Skattekontoret har kun vektlagt et generelt timeestimat, uten noen konkret vurdering av Klagers oppgitte arbeidstimer som grunnlag for uttaksberegning tilknyttet utvendig ferdigstillelse eller etterfølgende innvendig snekkerarbeid. Det fremstår  ikke naturlig å dokumentere dugnadsarbeid fra familie ved oppføring av en familiehytte, før dette eventuelt aktualiserer seg ved td. kontroll fra skattemyndighetene.

Klager har innlevert kopi av timelister i virksomheten for hele perioden, som viser at han kun hadde anledning til å arbeide på hytta i helgene, ved siden av andre fritidsaktiviteter. Skattekontoret legger til grunn at Klager ved siden av sin snekkervirksomhet har utført 600 timer uttakspliktig arbeid, i tillegg til ikke uttakspliktige arbeider på hytta, noe som er en praktisk umulighet i forhold til den fritid han hadde til rådighet i perioden frem til ferdigstillelse av hytta i februar 2012.

b) Hvor mange av Klagers timer omfattes av merverdiavgiftslovens uttaksregler- det vil si er direkte relatert til den typen tjenester han omsatte i sin personlige snekkervirksomhet? Overfor den enkelte byggherre forestår Klager kun snekkerarbeid for egen regning og risiko , mens alle andre leveranser, slik som betong-, murer-, elektriker-, og rørleggerarbeid samt kjøkken og annen fast innredning, forestås av andre virksomheter med selvstendig ansvar overfor byggherre. Han påtar seg således ikke oppdrag som totalleverandør, med tilhørende ansvar for alle elementer som inngår i leveransen.

I enkelte tilfeller har Klager mottatt fakturaer fra andre leverandører, slik som det aktuelle tilfelle med I AS (org.nr. X) som utfører betongarbeid, tilknyttet oppdrag for J AS (org.nr. X), som han av praktiske årsaker viderefakturerte uten påslag til J som byggherre, ved faktura nr 10152 av 31.12.2011.

Klager har kun ansvarsrett for snekkerarbeid og han må søke særskilt for hvert enkelt oppdrag dersom han skal forestå andre typer tjenester, i motsetning til dersom han hadde vært formelt godkjent byggmester som kunne påta seg oppdrag som totalleverandør. Denne realiteten må også legges til grunn i tilknytning til Klagers oppføring av familiehytta, hvor han som byggherre søkte særskilt om å stå ansvarlig også for betongarbeider – noe som aldri har vært aktuelt i tilknytning til eksterne byggherrer, slik at han ikke har hatt lovlig adgang til å påta seg annet enn snekkeroppdrag.

Det er ikke juridisk holdbart å opprettholde uttaksberegning i tilknytning til støpning av grunnmur, såle, inklusive legging av varmekabler, som Klager har utført sammen med sin sønn. Tilsvarende må gjelde flislegging og montering av badstue, vedovn med pipe og sentralstøvsuger med røropplegg som er utført av Klager. Det vil heller ikke være juridisk holdbart å opprettholde uttaksberegning i tilknytning til Klagers montering av kjøkken og annen fast innredning. Dette da Klager ikke påtar seg dette ovenfor eksterne byggherrer. Det vil ikke være regningssvarende for kunden i forhold til å ha monteringsavtale med sin kjøkken-, baderoms- og garderobeleverandør, eller eventuelt at kunden  montere dette selv. I tillegg er det allment kjent i bransjen at montering av kjøkken- og baderomsinnredning er problematisk med hensyn til avgrensing mot rørlegger ansvarsrett.

Det er kun adgang til uttaksberegning av 50 timer innvendig snekkerarbeid.

c) Beregning av uttaksmerverdiavgift for varekjøp som ikke er bokført, basert på 10 % påslag Skattekontoret støtter seg også her på generelle betraktninger, uten å foreta noen konkret vurdering i forhold til Klagers virksomhet. Det er opplyst at han aldri beregner påslag på materialleveranser til sine kunder og at han anser 5 % bonus fra sin faste byggeleverandør som tilstrekkelig.

Dette må ses i sammenheng med konkurransesituasjonen, det fagmessige omdømmet og sikring av fremtidige oppdrag, også i vanskelige perioder i byggebransjen, for en liten snekkervirksomhet som den til Klager.

Det er således ikke tilstrekkelig juridisk grunnlag for uttaksberegning i tilknytning til det aktuelle varekjøp.

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen Klager anfører at vedtaket preges av en grunnleggende mistro og at vedtaket ikke oppfyller grunnleggende krav til bevisbedømmelse og objektivitet i henhold til gjeldende rett. Videre er klager uenig i skattekontorets vedtak når det gjelder skjønnsmessig beregning av timeantall for egenregiprosjektet. Det anføres at grunnlaget for uttaksberegningen må nedsettes til 50 timer. Det er heller ikke grunnlag for uttaksberegning av varer.

Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det er sikker rett at skattekontoret må foreta en fri bevisvurdering av alle foreliggende opplysninger for å kunne fastsette det mest sannsynlige faktum for fastsetting av beregningsgrunnlaget for utgående- og inngående merverdiavgift.

Kontrollen har avdekket at det kun er beregnet merverdiavgift på deler av uttak av varer og tjenester ved oppføringen av den private hytta. Videre er ikke alle varekjøp knyttet til hytta  bokført i regnskapet. Det er heller ikke ført prosjektregnskap og timelister for medgått tidsbruk som oppfyller kravet til kontrollerbarhet. Det vises her til rapportens punkt 5.1 og 5.2 med henvisning til bokføringsforskriftens §§ 8-1-3, 8-1-4, 8-1-2 og 8-4-1. Vilkåret for skjønnsfastsettelse etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b anses derfor oppfylt.

Spørsmålet blir således om skattekontoret har foretatt et forsvarlig skjønn.

I henhold til mval. § 3-22 skal en registrert næringsdrivende beregne merverdiavgift når en tjeneste tas ut fra den registrerte virksomheten til privat bruk. Tilsvarende skal det i henhold til mval. § 3-21 beregnes merverdiavgift på materialer som tas ut fra den registrerte virksomheten. Merverdiavgift skal beregnes av alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. § 4-9 første ledd.

Det er bare tjenester av samme art som omsettes i den registrerte virksomheten som er gjenstand for uttaksberegning etter mval.§ 3-22. Det er følgelig et krav om tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten som drives.

Vurderingen av hvilke type tjenester som skal uttaksberegnes vil stille seg annerledes når uttaksvurderingen gjelder et totalprosjekt med oppsetting av en hytte. Et slikt prosjekt vil klart fordre spesialkompetanse av snekkerkyndig person, og vil adskille seg vesentlig fra enklere oppgaver knyttet til vedlikehold på en ferdig hytte. Dersom en snekker påtar seg et slikt prosjekt vil alle typer tjenester som naturlig inngår i levering av prosjektet medgå i beregningsgrunnlaget for uttak.

Etter skattekontorets oppfatning må også tid medgått til montering av kjøkken, annen fast innredning og finsnekring være gjenstand for uttaksberegning. Dette er arbeid som inngår som en naturlig del av snekkertjenesten og skattekontoret legger til grunn at denne type tjenester også omsettes i klagers avgiftspliktige virksomhet.

I klagen opplyses det at foretaket aldri har utført grunn-, forskalings-, betong-, støpe-, flise- eller malerarbeid for egen regning og risiko.

Skattekontoret viser her til fakturanummer 10152  med fakturadato 31.12.2011, utstedt til J AS  (dok.nr.1) hvor det er fakturert for betongarbeid. Skattekontoret legger til grunn at denne type tjenester også omsettes i Klager sin avgiftspliktige virksomhet, slik at arbeid med støpning av sålen og forskaling også skal uttaksberegnes.   Det er opplyst at det samlet er nedlagt 1 000 arbeidstimer i tillegg til støpning av grunnmur og såle og at 650 av disse timene er dugnadsarbeid utført av klagers familie. Det er under saksbehandlingen lagt frem bekreftelser fra familiemedlemmer på dette. Videre er det opplyst at det ikke er utført arbeid i sommerferien (16.07.2011 – 06.08.2011). Det er fremlagt uttalelser fra andre ferierende på F camping, bilder, samt utskrift av bompasseringer for privatbilen i perioden 04.07.2011 – 11.08.2011 som bekreftelse på dette. Det er også fremlagt bekreftelse på klagers effektivitet.

Skattekontoret bestrider ikke at klager i perioden 16.07.2011 – 06.08.2011 har hatt sommerferie og at han og familien oppholdt seg på F camping i G i denne perioden.

Videre er skattekontoret ikke uenig i at det normalt tar 800 – 1 200 timer å føre opp en slik hytte, slik klager har uttalt.

Spørsmålet er hvor mange uttakspliktige timer klager har arbeidet på hytta i tidsrommet fra igangsettelse (juni 2011) og frem til ferdigstillelse (februar/mars 2012).

Skattekontoret legger til grunn at betongarbeid (støpning av såle/forskaling) som ble utført før den 11.07.2011, også må inngå i uttaksberegningen. I tillegg kommer innvendig arbeid som ble utført i perioden august 2011 til februar/mars 2012.

Som det fremkommer ovenfor må også arbeid med montering av kjøkken, annen fast innredning, arbeidsledelse og finsnekring inngå i uttaksberegningen.

Når det gjelder fremlagte bekreftelser fra familiemedlemmer på utført dugnadsarbeid med 650 timer, vil skattekontoret påpeke at bekreftelsene er skrevet i juni/juli 2013 og ble fremlagt i forbindelse med skattekontorets behandling av bokettersynsrapporten, det vil si etter at bokettersynet var avsluttet. Først etter at varsel/rapport ble sendt foretaket, ble bekreftelsene fremlagt. Dette svekker dugnadsbekreftelsenes dokumentasjonsverdi. I henhold til rettspraksis vil bekreftelser og opplysninger som fremlegges i ettertid ha mindre bevisverdi, med mindre dette underbygges på annen måte. Det samme gjelder forklaringer om vennetjenester mv.

At skattekontoret ikke finner det dokumentert at dugnadsarbeidet utgjør 650 timer, medfører ikke at vedtaket ikke oppfyller grunnleggende krav til bevisbedømmelse og objektivitet i henhold til gjeldende rett.   Skattekontoret er av den oppfatning at det fastsatte skjønn på 600 timer også hensyntar at klager har fått hjelp av familien i byggeprosessen. Et uttak på totalt 782 timer (600 + 182) ligger under et normalt timeforbruk for oppføring av en slik hytte som er oppgitt til 800 – 1 200 timer. Det fremkommer også i klagen at det samlet er nedlagt 1 000 arbeidstimer, i tillegg til støpning av grunnmur og såle.   Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer nye opplysninger som skulle medføre en reduksjon i timeantallet på 600 timer som skjønnsmessig er lagt til grunn ved uttaksberegningen. Det foretatte skjønnet anses som rimelig og forsvarlig.

Ved beregning av uttaksmerverdiavgift for varekjøp som ikke er bokført, har skattekontoret lagt til grunn et påslag på 10 %. 

Klager anfører at det ikke er grunnlag for uttaksberegning av merverdiavgift tilknyttet aktuelle vareleveranser, utover 5 % bonusavregning tilknyttet foretakets konto hos sin faste byggeleverandør. Dette da  anskaffelsesbetingelsene for vareleveransen er uavhengig av om kunden er Klager privat eller foretaket. Foretaket beregner heller ikke påslag ved viderefakturering av vareleveranser til kunden.

Etter mval. § 3-21 skal det beregnes merverdiavgift når en vare tas ut fra den registrerte virksomheten.

Klager er innehaver av et avgiftspliktig og avgiftsregistrert enkeltpersonforetak. Enkeltpersonforetak defineres vanligvis som en næringsvirksomhet som drives for en enkeltpersons egen regning og risiko. Innehaveren og virksomheten er ett og samme rettssubjekt. For klager betyr dette blant annet at når han kjøper varer privat, som også omsettes i virksomheten, så anses dette i merverdiavgiftssammenheng som et uttak fra denne virksomheten og det skal beregnes utgående merverdiavgift, jf. mval.§ 3-21. Grunnlaget for avgiftsberegningen er den alminnelige omsetningsverdi, jf. mval. § 4-9 første ledd.

Skattekontoret legger til grunn at en næringsdrivende håndverker forutsetningsvis vil dekke inn direkte og indirekte kostnader, samt fortjeneste ved videresalg av materialer ved et fremmedregiprosjekt. Selv om det ikke er meningen at klager skal ha noen fortjeneste på salg av varer til egen privat hytte, så har det formodningen mot seg at en som driver næringsvirksomhet ikke vil kalkulere inn sine indirekte kostnader og fortjeneste når han gjør innkjøp for andre.

Ved beregning av uttaksmerverdiavgift på varekjøp, har skattekontoret skjønnsmessig lagt til grunn et påslag på 10 % som det er beregnet uttaksmerverdiavgift av.

Skattekontoret kan ikke se at det i klagen fremkommer nye opplysninger som tilsier at benyttet  påslagssats på 10 % vil være urimelig. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som viser at evt. bonusavregninger fra byggeleverandøren påvirker påslaget.

Skattekontorets vurdering av klagers kommentarer Skattekontoret har under klagebehandlingen foretatt en fullstendig  behandling, der alle forhold i saken er vurdert, herunder bevisvurderingen, rettsanvendelsen og skjønnsutøvelsen. Det er således ikke foretatt en avgrensning av vurderingstemaet under klagebehandlingen.

Utskrift av bompasseringer for privatbilen viser at bilen i perioden 15.07.2011 – 04.08.2011 har passert bomstasjonen i K  flere ganger. Det er i denne perioden klager og hans familie har feriert i G. Arbeidsbilen har i perioden 15.07.2011 – 05.08.2011 (kl 07:56) ikke passert noen bomstasjoner. Utover dette gir ikke bompasseringene noe mer informasjon. Det kan også bemerkes at klager kan kjøre fra H til B og fra G til B uten å passere noen bomstasjoner. Klager har også opplyst at han har vært 1 dag på hytta (B) i ferien for å hentet søppel, uten at dette kan leses av bompasseringene.

Som det fremkommer ovenfor er det ikke ført prosjektregnskap eller timelister for medgått tidsbruk til oppføring av hytta, som oppfyller kravet til kontrollerbarhet. Dette vanskeliggjør  en konkret vurdering av antall timer som er medgått til utvendig ferdigstillelse og til innvendig snekkerarbeid og tidspunktet for utførelsen. Klager har innlevert kopi av timelister i virksomheten for perioden mai 2011 – mars 2012, men disse er, ifølge klager, skrevet etter at han hadde vært i konferanse med skattekontoret. Det kan således ikke med bakgrunn i timelistene konkludere  med at klager kun har hatt anledning til å jobbe på hytta i helgene.

Klager har opplyst at han omsetter tømrertjenester, men også noe malerarbeid og betongarbeid i fremmedregi. På faktura nr 10152 av 31.12.2011 er det fakturert for betongarbeid. Skattekontoret kan ikke se at det er fremlagt dokumentasjon som viser at han ikke omsetter betongarbeid.

Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som viser at klager ikke påtar seg montering av kjøkken og annen fast innretning ovenfor eksterne byggherrer.

Når det gjelder opplysninger om at klager ikke beregner påslag, foreligger det ikke tilfredsstillende dokumentasjon på dette.

Skattekontoret kan for øvrig ikke se at det i klagen har fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi at skjønnet skal reduseres. Skattekontoret har kommet til at det foreligger skjønnsadgang og at det foretatte skjønnet fremstår som rimelig og forsvarlig.

2 Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift

2.1 Sakens faktum Foretaket har fradragsført kr 36 500 (kr 41 250 – kr 4 750) i inngående merverdiavgift som refererer seg til innkjøp av grunnarbeid på hyttetomta, jf. regning fra L med fakturadato 07.07.2011. Denne fakturaen var på kr 206 250 inkl. mva. på kr 41 250. Foretaket hadde beregnet uttak med kr 23 750 inkl. mva kr 4 750.

Grunnarbeid på tomt er ikke en tjeneste som foretaket omsetter og det foreligger således ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift jf. mval. § 8-1. Det skal heller ikke beregnes uttaks merverdiavgift.

Etter at virksomheten ble tatt ut til kontroll og sluttsamtale ble gjennomført den 23.11.2012, utstedte foretaket en faktura til Klager på kr 182 500 (kr 206 250 – kr 23 750) med fakturadato 27.11.2012. Egenrettingen ble ikke godkjent og fradragsført inngående merverdiavgift ble tilbakeført med kr 36 500 (kr 41 250 – kr 4 750). 

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Når det gjelder fradragsført inngående merverdiavgift i forbindelse med grunnarbeid på hyttetomta, jf. regning L, ble virksomheten varslet om tilbakeføring av dette, da det er tjenester som virksomheten ikke omsetter, jf. rapportens tabell på side 10. Det foreligger ikke fradragsrett på tjenester som leveres av andre når tjenestene ikke anses å være til bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten, jf. mval. § 8-1.

I tilsvar til varsel er det lagt ved kopi av faktura utstedt til deg den 27.11.2012 pålydende kr 182 500. Dette er etter at virksomheten ble tatt ut til kontroll og også etter at sluttsamtale i saken ble gjennomført den 23.11.2012. Det følger av forvaltningspraksis at egenretting er avskåret når virksomheten er tatt ut til kontroll. Grunnarbeidene utgjør kr 182 500, hvorav fradragsført inngående merverdiavgift utgjør kr 36 500.

Skattekontoret har etter dette besluttet følgende etterberegning:

Endringsfastsettelse Inngående avgift 25 % 4. termin 2011 - 36 500"

     2.3 Klagers innsigelser Ved en glipp i første omgang fradragsførte foretaket kr 36 500 for mye i inngående merverdiavgift for 4. termin 2011. På bakgrunn av spørsmål under skattekontorets kontroll ble dette korrigert for 6. termin 2012, ved at det ble utsendt en formell faktura fra foretaket til Klager, datert den 27.11.2012. Det bes om at etterberegningsvedtaket omgjøres på dette punkt. Etter innsyn uttaler klagers fullmektig at det fremstår svært firkantet å gjennomføre tilbakeføringen.

Dersom tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 36 500 for 4. termin 2011 allikevel opprettholdes, må dette medføre at virksomheten kan tilbakeføre utgående merverdiavgift med tilsvarende beløp i tilknytning til egenretting som ble gjennomført i 6. termin 2012.

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter  mval. § 8-1 er det ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift på tjenester som leveres av andre når tjenestene ikke anses å være til bruk i den merverdiavgiftspliktige virksomheten.

Praksisen knyttet til avgiftssubjektets egenretting ble lovfestet i merverdiavgiftsloven § 18-3, som trådte i kraft 1. januar 2011. Bestemmelsen gir adgang til å kreve endring av merverdiavgiftsoppgjør for tidligere terminer ved å sende endringsoppgave. Endringsoppgave som er sendt inn etter at det er varslet om bokettersyn, vil ikke bli godtatt.

Skattekontorets varsel om kontroll ble sendt den 13.08.2012 og det ble avholdt sluttkonferanse på telefon den 23.11.2012. Klagers korrigering for  6. termin 2012 godkjennes derfor ikke.

Som det anføres av klagers fullmektig etter innsyn, kan virksomheten tilbakeføre utgående merverdiavgift med tilsvarende beløp i tilknytning til egenretting som ble gjennomført i 6. termin 2012.

3 Tilleggsavgift

3.1 Sakens faktum  Det vises til punktene ovenfor. Skattekontoret har med hjemmel i mval § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 %. Tilleggsavgiften utgjør kr 22 498.

3.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket: "Skattekontoret har også besluttet å ilegge tilleggsavgift. Når noen forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, og statskassen derved er eller kunne vært unndratt avgift, kan skattekontoret ilegge tilleggsavgift med inntil 100 %, jf. mval. § 21-3 første ledd. Det vises også til Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift datert 24.01.2012. For at tilleggsavgift skal ilegges må vilkårene være oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt, jf. rettspraksis.

Det objektive vilkår for å ilegge tilleggsavgift, er at staten enten er eller kunne ha vært påført tap. Bokettersynet har avdekket for lav uttaksberegning av varer og tjenester ved oppføring av privat hytte. Alle varekjøp knyttet til hytten var heller ikke bokført i regnskapet. Fakturaene knyttet til dette ble holdt tilbake under kontrollen og ikke framlagt før i avslutningsmøte. I tillegg er det ført fradrag for grunnarbeid, som ikke omsettes i virksomheten. Staten er således unndratt avgift, og det objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift vurderes å være oppfylt.

Når det gjelder det subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet. Uaktsomhet foreligger når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Den registrerte næringsdrivende plikter å kjenne og følge det gjeldende regelverk, unnlatelse av å søke kunnskap om avgiftsreglene kan i seg selv være uaktsomt. Den avgiftspliktige er også ansvarlig for eventuelle medhjelperes handlinger. For å konstatere forsett må den avgiftspliktige være klar over at merverdiavgiftsloven blir overtrådt som følge av handlingen eller unnlatelsen. Det er ikke krav om at avgiftspliktige har til hensikt å overtre loven. Skjønn timeforbruk Grunnlaget for vurdering av tilleggsavgift er at timeforbruket virksomheten har uttaksberegnet ved oppføring av hytta på B i C, har vært for lavt. Dette sett i forhold til hva som bør anses som normalt på et slikt prosjekt. Virksomheten har ikke ført timelister ved oppføring av hytta. Skattekontorets vurdering er at timeforbruket har vært satt for lavt, og at virksomheten burde forstått at dette kunne føre til overtredelse av lov eller forskrift. På bakgrunn av dette finner skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har handlet uaktsomt. Tilleggsavgift ilegges dermed med 20 % av 64 500.

Uttak materialer Grunnlaget for vurdering av tilleggsavgift er at ikke alle vareinnkjøp til hytta er bokført. Materialene er ikke uttaksberegnet og det er heller ikke beregnet påslag. Skattekontoret anser det for i det minste uaktsomt og ikke uttaks- å påslagsberegne materialene. Virksomheten burde forstått at dette kunne føre til overtredelse av lov eller forskrift. På bakgrunn av dette finner skattekontoret med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har handlet uaktsomt. Tilleggsavgift ilegges dermed med 20 % av 16 867.

Fradragsført grunnarbeid Grunnlaget for vurdering av tilleggsavgift er at det er ført fradrag for grunnarbeid, som virksomheten ikke selv omsetter i virksomheten. Forholdet er forsøkt rettet opp i, jf. tilsvar til varsel som viser utfakturering til deg den 27.11.2012. Dette er etter at saken er varslet og sluttsamtale gjennomført. Egenretting kan ikke godkjennes da det er foretatt etter kontroll. Etter skattekontorets oppfatning burde virksomheten forstått at uriktig fradragsføring kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Tilleggsavgift ilegges med 20 % av 36 500."

3.3 Klagers innsigelser  Klager påpeker at glippen tilknyttet behandlingen av faktura fra M AS (TL) må anses som så unnskyldelig at det uansett ikke bør ilegges tilleggsavgift.

Etter innsyn uttaler klagers fullmektig at det vil være urimelig å ilegge tilleggsavgift med 20 %.

3.4 Skattekontorets vurdering av klagen Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 kan tilleggsavgift med inntil 100 % ilegges dersom noen

”… forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten tap, …”

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne skal vurderes på grunnlag av den enkelte forsømmelse. Tilleggsavgift kan ilegges med inntil 100 % av det unndratte beløp, avhengig av den utviste skyld og omstendighetene ellers.

Skattekontoret finner det for øvrig ikke tvilsomt at både de subjektive og objektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift etter mval. § 21-3 er oppfylt. Det vises i denne forbindelse til begrunnelsen i skattekontorets vedtak. Spørsmålet er om det foreligger forhold som kan frita for tilleggsavgift.

Klager påberoper at glippen tilknyttet behandlingen av faktura fra M AS (L) må anses som så unnskyldelig at det uansett ikke bør ilegges tilleggsavgift.

Skattedirektoratets retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift tilsier at tilleggsavgift ikke skal ilegges når feil i tidligere innsendt omsetningsoppgave rettes av avgiftssubjektet selv, og retting skjer uten at han hadde grunn til å regne med at forholdet ville ha blitt oppdaget av avgiftsmyndighetene ved kontroll eller lignende. Endringsoppgave som er sendt inn etter at det er varslet om bokettersyn, vil ikke bli godtatt.

Her er forholdet forsøkt rettet opp etter at kontroll er varslet og sluttsamtale gjennomført.

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger forhold som bør frita for tilleggsavgift.

Skattekontorets innstilling til vedtak Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.