Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: 
Tap på krav
Ileggelse av tilleggsavgift

Samlet påklaget beløp utgjør kr 80 901

Stikkord:  
Inngående merverdiavgift  
- tap på krav  
Tilleggsavgift

Bransje:  
Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers    
Eiendomsforvaltning

Mval:   § 4-7    § 21-3

Forskrift:   § 4-7-1 første ledd

Skatteetaten.no: 
Skjønnsfastsettelse og endring    
Tilleggsavgift og andre reaksjoner 

 

 

          Innstillingsdato: 30. oktober 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8361 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxxMVA (heretter aksjeselskapet) ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 1. termin 2008.

Virksomheten er registrert med følgende formål i Merverdiavgiftsregisteret:

"Drift, forvaltning og kjøp av næringseiendom."

På bakgrunn av kontroll av omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 fattet skattekontoret den 12. juni 2014 vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsavgift. Samlet etterberegning inkludert tilleggsavgift utgjør kr 80 901.

Skattekontoret mottok foreløpig klage på vedtaket den 17. juni 2014, og utfyllende dokumentasjon til klage den 26. juni 2014.

Klagen er rettidig, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.

Klagen gjelder følgende beløp:   

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok. nr. Dokument Dato
1 Varsel om oppgavekontroll 18.03.2014
2 Dokumentasjon oppgavekontroll  28.03.2014
3 Varsel om etterberegning 16.05.2014
4 Vedtak om etterberegning 12.06.2014
5 Fastsettelse 12.06.2014
6 Foreløpig klage 17.06.2014
7 Forespørsel om dokumentasjon i forbindelse med klage 24.06.2014
8 Klage, oppstilling av tapsførte fordringer 26.06.2014

Klagen gjelder

Etterberegning av inngående merverdiavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b for tapsførte fordringer.

Ileggelse av tilleggsavgift med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3 i forbindelse med ovenstående etterberegning.

Sakens faktum

Skattekontoret mottok hovedoppgaven for 6. termin 2013 den 11. mars 2014. Oppgaven viste kr 70 627 i fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

Skattekontoret tok omsetningsoppgaven ut til kontroll og sendte varsel om avgrenset kontroll den 18. mars 2014.

Etterspurt dokumentasjon i forbindelse med kontroll ble mottatt 28. mars 2014.

I brev av 16. mai 2014 varslet skattekontoret om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 67 418, samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 13 483.

Skattekontoret mottok ikke noen merknader til varsel, og fattet vedtak i tråd med varsel den 12. juni 2014.

Innstillingen har vært oversendt klager for høring. Det er ikke innkommet merknader til skattekontorets innstilling.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 12. juni 2014 siteres det:   "Vedtak Skattekontoret har etterberegnet avgift med kr 67 418 samt ilagt tilleggsavgift med 20% kr 13 483.

Saksforholdet Skattekontoret har avholdt avgrenset kontroll for 6. termin 2013. Virksomheten ble varslet om kontroll den 18.03.2014. I brev av 16.05.2014 ble virksomheten varslet om følgende endringer: Nedenfor gjengis fra varselet:

"I henhold til merverdiavgiftsloven §4-7, kan fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.

En fordring anses endelig tapt dersom •foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves •fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier •offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning •fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon el.

Virksomheten har krevd fradrag for tap på kundefordringer med kr 67 418. Skattekontoret har i e-post av 22.04.2014 bedt virksomheten dokumentere fradraget i henhold til kravene i merverdiavgiftsloven. Videre har skattekontoret forsøkt å ringe virksomheten og lagt igjen beskjed på telefonsvarer. Skattekontoret har ikke mottatt svar fra virksomheten. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1, 1. ledd bokstav b, foreslår derfor skattekontoret å tilbakeføre for mye fradragsført inngående merverdiavgift med kr 67 418."

Virksomheten ble også varslet om ileggelse av tilleggsavgift.

Virksomhetens anførsler Skattekontoret har ikke mottatt merknader til varselet.

Begrunnelse for vedtaket Etter merverdiavgiftsloven § 4-7, kan fordringer som tidligere er beregnet med utgående merverdiavgift korrigeres dersom fordringen på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt, se kravene i varsel av 16.05.2014 gjengitt ovenfor.

Det er krevd fradrag for tap på kundefordringer med kr 67 418. Skattekontoret har i e-post av 22.04.2014 bedt virksomheten dokumentere fradraget i henhold til kravene i merverdiavgiftsloven. Videre har skattekontoret forsøkt å ringe virksomheten og lagt igjen beskjed på telefonsvarer. Skattekontoret har ikke mottatt svar fra virksomheten. Fradrag for tap på krav kan derfor ikke gis når det ikke foreligger dokumentasjon for dette.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven §18-1, 1. ledd, bokstav b, vil fradragsført inngående avgift bli tilbakeført med kr 67 418

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20%, som utgjør kr 13 483.

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift. Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

I) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent tilleggsavgift.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger. Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at virksomheten har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold. Avgiftssystemet er basert på at det er avgiftssubjektet selv som beregner og innberetter merverdiavgiften. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av merverdiavgiften.

Mval. § 21-3 er en “kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har fradragsført for mye inngående merverdiavgift, ved at det er fradragsført inngående avgift for tap på krav uten at det foreligger dokumentasjon for kravene til tapsføring, og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne blitt påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Reglene om fradragsrett for inngående avgift er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent for virksomheten. Skattekontoret finner ut ifra faktum i saken at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har opptrådt uaktsomt, når virksomheten har fradragsført inngående avgift for tap på krav uten at det foreligger dokumentasjon for kravene til tapsføring.

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt og ilegges med 20 %. Tilleggsavgiften beregnes til kr 13 483."

Klagers anførsler

Fra klage av 17. juni 2014 gjengis følgende: "Vi beklager på det sterkeste at deres e-post av 22.04.2014 ikke har blitt besvart. Det har dessverre oppstått en intern misforståelse om hvem som skulle svare og de involverte har trodd at den andre har sendt inn svar på deres spørsmål. Vi mener at alle poster som er korrigert er konstatert som endelig tapt og velger derfor å klage på deres vedtak datert 12.06.2014.

Følgende poster er endelig konstanters som tap på kundefordringer i Klager AS:

A med Personnummer: XX

Totalbeløp: NOK 293 821,58

B AS kjøpte Klager AS av C i desember 2007. Klager AS består bl.a. noen næringsseksjoner på D hvor A var en av leietakerne. A leide lokalet personlig og bedrev virksomhet innen salg av malerier/kunst. A hadde husleierestanser i Klager AS før vi kjøpte selskapet. C informerte oss i forbindelse med transaksjonen at A hadde forlatt lokalene uten varsel og har vært svært vanskelig å få tak i. C har etter det vi har kjennskap til gjort sitt ytterste for å få inn skyldige husleierestanser uten å lykkes. Han er purret gjentatte ganger per telefon da vi ikke har hatt adressen hans. Både i 2008 og i 2009 har A hatt null i inntekt og null i skatt. Klager AS betraktet i liket med C at A ikke er søke god og konstaterte tapet allerede i 2008/2009. Restansen har ved en feiltakelse blitt stående igjen i regnskapene. I forbindelse med bytte av regnskapsfører ble det gjort en gjennomgang av hva som skulle tapsføres. Denne posten ble derfor regnskapsmessig besluttet endelig konstatert tapsført først nå.

Utdrag fra skattelistene:

Skattelister Inntektsåret 2008 A

 

Født 1969 (45 år). Bosatt på D i E kommune (F).
• 0 i inntekt
• 0 i formue
• 0 i skatt

Skattelister Inntektsåret 2009

A

 

Født 1969 (45 år). Bosatt på 2003 D i E kommune (F).
• 0 i inntekt
• 1.222 i formue
• 0 i skatt

G H (I AS) og G J (K AS).

Begge disse selskapene var en del av L systemet da det gikk konkurs. Selskapene tegnet en franchiseavtale med B AS i begynnelsen av 2010. Beløpene som nå er konstatert som endelig tapt er i utgangspunktet utestående franchiseavgift. I slutten av 2011/begynnelsen av 2012 ble selskapene kjøpt opp av O. I forbindelse med oppkjøpet måtte de respektive selskapene kjøpe seg ut av franchiseavtalen de hadde med B AS. Kjøpesummen ble innbetalt som fullt og endelig oppgjør mellom partene, og vi hadde dermed ikke mulighet til å innkreve utestående franchiseavgift i tillegg til avtalt utkjøpssum.

M AS

Dette er et lite og gammelt krav på NOK 3500,02. Vi har valgt å ikke legge ressurser på å inndrive disse og har valgt å avskrive dette som tap på fordringer.

N

Dette er et lite og gammelt krav på NOK 271. Vi har valgt å ikke legge ressurser på å inndrive disse og har valgt å avskrive dette som tap på fordringer."

Fra brev datert 26. juni 2014, mottatt 30. juni 2014 gjengis følgende: 

"Under følger spesifikasjon av fradragsført beløp, inngående avgift kr 67 418.

Avskrevet kundeposter Beløp inkl mva Beløp ekskl. mva mva
M AS -kr 3.500,02 -kr 2.800,02 -kr 700
A kr 293.821,58 kr 235.057,26 kr 58.764,32
N kr 271,00 kr 216,80 kr 54,20
G H kr 23.001,20  kr 18.400,96 kr 4.600,24
G J  kr 23.501,00   kr 18.800,80  kr 4.700,20
Sum kr 337.094,76 kr 269.675,81 kr 67.418,95

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret har vurdert klagers anførsler, men kan ikke se at det er grunnlag for å omgjøre skattekontorets vedtak.

Etterberegningen Skattekontoret har i sitt vedtak lagt til grunn at det ikke er fremlagt tilstrekkelig med dokumentasjon for å kunne tapsføre fordringene. I forbindelse med klagebehandlingen har skattekontoret mottatt en oversikt og en forklaring over hva de tapsførte fordringene gjelder. Det er derimot ikke fremlagt kopi av faktura eller noen form for dokumentasjon som viser at det er foretatt forsøk på inndrivelse av kravene. Skattekontoret fremholder derfor, som sin prinsipale anførsel, at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for tapsføring. 

Subsidiært finner skattekontoret at det heller ikke er grunnlag for å tapsføre fordringene med de undernevnte begrunnelser.

Fordringen som gjelder A på kr 293.821,58 er, i henhold til innsendt regnskapsmateriale, fra 31.05.2008. Den alminnelige foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 2 er 3 år. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon som tilsier at virksomheten har forsøkt å inndrive kravet eller at det er foretatt andre handlinger for å forhindre foreldelse. Etter foreldelsesloven vil fordringen dermed  være foreldet 31.05.2011. Skattekontoret har ingen opplysninger som tilsier at fordringen eller deler av denne kan ha en senere foreldelsesfrist, og anser derfor fordringen for å være foreldet. Som følge av at fordringen er foreldet vil det dermed ikke være grunnlag for å tapsføre fordringen etter merverdiavgiftslovens bestemmelser.

De øvrige fordringene er datert 31.08.2011, og var således ikke foreldet etter foreldelsesloven da hovedoppgaven for 6. termin 2013 ble mottatt skattekontoret den 11. mars 2014.

I henhold til lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 4-7 første ledd kan beregningsgrunnlaget korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt. I henhold til Forskrift 15. desember 2009 til merverdiavgiftsloven (fmval.) § 4-7-1 anses en utestående fordring som endelig tapt dersom foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, dersom den ikke er innfridd seks måneder etter forfall og etter minst tre purrekrav, dersom offentlig konkursbehandling gjør det klart at bomidlene ikke gir eller vil gi fordringen dekning eller dersom fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

Ordningen med korreksjon for tapte krav er et unntak fra symmetrisystemet og velter avgiftstap over på staten fordi manglende betaling av kravet ikke fratar debitor fradragsrett for inngående avgift. Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør fra sin skyldner.

Hva gjelder fordringen mot M AS og N fremkommer det at aksjeselskapet anser disse kravene som så små at det er valgt å ikke sette inn ressurser for å inndrive disse. Det er heller ikke fremlagt noen dokumentasjon som tyder på at aksjeselskapet har forsøkt å inndrive kravet. Når virksomheten ikke har foretatt seg noe for å inndrive kravet kan det etter skattekontorets mening synes som at virksomheten har valgt å oppgi kravene. Skattekontoret finner derfor at det ikke er grunnlag for å tapsføre fordringene etter mval. § 4-7, jfr fmval. § 4-7-1.

Fordringen mot M AS er i oppstillingen oppgitt med negativt fortegn. Etter en gjennomregning av oppstillingen så viser det seg at virksomheten har trukket kravet fra totalbeløpet for tapsføringen, i stedet for å tapsføre denne. Dersom virksomheten har gjort dette ved en feil mener skattekontoret likevel at det ikke foreligger rett til tapsføring av fordringen etter mval. § 4-7, jfr fmval. § 4-7-1 som følge av at virksomheten ikke har forsøkt å inndrive kravet. 

Vedrørende fordringene mot G H og G J fremkommer det at disse skriver seg fra utestående franchiseavgift. Det er opplyst at selskapene ble kjøpt opp av O. I forbindelse med oppkjøpet måtte de respektive selskapene kjøpe seg ut av franchiseavtalen de hadde med B AS. Kjøpesummen ble innbetalt som fullt og endelig oppgjør mellom partene, og det var ikke mulig til å innkreve utestående franchiseavgift i tillegg til avtalt utkjøpssum.

Skattekontoret vil først bemerke at vi gjentatte ganger forsøkt å få virksomheten til å dokumentere kravene og inndrivelsesforsøk på disse uten at det er fremlagt dokumentasjon. Når det ikke er fremlagt dokumentasjon på forsøkt inndrivelse eller avtaler om det omtalte kjøpsforholdet, har ikke skattekontoret tilstrekkelig med opplysninger til å vurdere hvorvidt det er grunnlag for å kunne anse fordringene som konstatert tapte.

Videre vil vi bemerke at det fremkommer at kjøpesummen som ble avtalt i forbindelse med oppkjøpet var å anse som endelig oppgjør mellom partene. Skattekontoret finner ut fra disse opplysninger at det kan synes som om det er godtatt et endelig oppgjør mellom partene og at virksomheten derfor kan sies å ha oppgitt den utestående franchiseavgiften. Dersom fordringen er ansett som oppgitt, foreligger det ikke lenger et krav mellom partene. Konsekvensen av dette er etter skattekontorets vurdering at fordringen er bortfalt og at det derfor heller ikke foreligger en fordring å tapsføre etter mval. § 4-7.

Etter dette fastholder skattekontoret sitt standpunkt om det ikke foreligger rett til å tapsføre noen av de overnevnte kundefordringene.

Tilleggsavgift

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21 3 at: 

"(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18 1 og § 18 3 første og annet ledd. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.”

Det er på det rene at virksomheten svarer for medhjelperes handlinger, jfr. merverdiavgiftsloven § 21-3 (2). I det følgende vil dermed vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift vurderes som om handlingene var foretatt av virksomheten. 

Skattekontoret vil videre slå fast at de objektive vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt. Det er på et rene at det foreligger en overtredelse av merverdiavgiftsloven da omsetningsoppgaven for 6. termin 2013 er uriktig. Kontroll av oppgaven viste at kr 67 418 i post 8, fradragsberettiget inngående merverdiavgift, skrev seg fra tap på kundefordringer som var foreldet eller ikke fylte vilkårene for tapsføring i mval. § 4-7, jfr. fmval. § 4-7-1.

Det er videre på det rene at innsendelse av uriktig oppgave "har eller kunne ha påført staten tap". Skattekontoret bemerker at det er tilstrekkelig at overtredelsen objektivt sett har eller kunne ha påført staten et tap, og at overtredelsen anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. Skattekontoret finner således at vilkåret var oppfylt per 11.03.2014 da den uriktige omsetningsoppgaven ble levert.  

I tilknytning til det subjektive vilkåret om at den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av denne, er det tilstrekkelig at det foreligger simpel uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Det er ikke et vilkår for ileggelse av tilleggsavgift at virksomheten eller dennes regnskapsfører har hatt unndragelseshensikt.

Hva gjelder kravet til aktsomhet er det skattekontorets vurdering at det er uaktsomt å fradragsføre inngående merverdiavgift på omsetningsoppgaven uten å ha kontrollert grunnlaget for fradragsføringen. Reglene om tapsføring av fordringer er sentrale bestemmelser i merverdiavgiftsloven som det forventes at virksomheten setter seg inn i. Skattekontoret vil bemerke at merverdiavgiftssystemet er et selvdeklareringssystem hvor det er virksomheten selv som må sørge for at riktig merverdiavgift innrapporteres. Dette hensynet gjør seg særlig gjeldende for ordningen med korreksjon for tapte krav, da dette er et unntak fra symmetrisystemet og velter avgiftstap over på staten. Skattekontoret anser det etter dette for å være uaktsomt at det ble tapsført fordringer som var foreldet eller ikke fylte vilkårene for tapsføring etter merverdiavgiftsloven.

Skattekontoret finner på bakgrunn av dette at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har sendt inn en uriktig omsetningsoppgave med det resultat at staten er eller kunne ha vært unndratt og tapt avgift. Videre finner skattekontoret at det er sannsynliggjort med klar sannsynlighetsovervekt at klager har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet i denne forbindelse. Det er videre skattekontorets vurdering at det ikke foreligger noe grunnlag for allikevel å unnlate å ilegge tilleggsavgift. Den anvendte sats antas dessuten å være i samsvar med Skattedirektoratets retningslinjer.

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede etterberegningen av merverdiavgift og ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum: "Enig i resultat. Vedrørende kravet mot A skriver skattekontoret:

"Som følge av at fordringen er foreldet vil det dermed ikke være grunnlag for å tapsføre fordringen etter merverdiavgiftslovens bestemmelser".

Denne generelle formuleringen er jeg uenig i. Dersom kreditor har gjort det som kan forventes i inndrivingsøyemed vil foreldelse av fordringen etter mitt syn være grunnlag for tapsføring. Man skal ikke måtte pådra kostnader til inkasso, utleggsforretning eller dom dersom utsiktene til dekning er dårlige. I denne saken har klager etter mitt syn ikke dokumentert at har foretatt tilstrekkelige innfordringsskritt."

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum: "Enig i innstilling, men støtter ikke skattekontorets generelle uttalelser om at foreldelse og minnelig oppgjør i seg selv er diskvalifiserende for tapsføring. Dette er uansett ikke avgjørende for mitt standpunkt i denne saken."

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.