KMVA 8407

Klagenemnda endret tilleggsavgiften.

Saken gjelder: 
Klage på skattekontorets vedtak vedr. skjønnsfastsatt merverdiavgift. Deler av den skjønnsfastsatte avgiftspliktig omsetning anføres å være lån. Tilleggsavgiften er dermed også satt for høyt. Påklaget beløp utgjør kr 18 000. I tillegg kommer ilagt tilleggsavgift med kr 10 800 (60 %). Samlet påklaget beløp utgjør således kr 28 800

Stikkord:  
Delvis uteholdt omsetning.
Tilleggsavgift.

Bransje:  Renhold

Mva:   Merverdiavgiftsloven §§ 18-1 bokstav b, 3-1(1), 4-1(1) og 21-3.

Skatteetaten.no: 
Skjønnsfastsettelse og endring.    
Tilleggsavgift og andre reaksjoner

 

  Innstillingsdato: 21. november 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. desember 2014 i sak KMVA 8407 – Klager.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Klager, org. nr. xxx xxx xxx, er oppført under kode 81.210 rengjøring av bygninger. Innehaver av enkeltpersonforetaket er A.

På bakgrunn av bokettersyn ved X kemnerkontor, fattet skattekontoret den 16.06.2014 vedtak om å øke den utgående merverdiavgift og tilbakeføre inngående merverdiavgift for 2011. Det ble ilagt 60 % tilleggsavgift på den utgående merverdiavgift og 20 % tilleggsavgift på inngående merverdiavgift. Inngående merverdiavgift ble tilbakeført grunnet uriktig innberettet kostnader vedr. underentreprenører, kontantoppgjør av kostnader over kr 10 000 samt fradragsførte private kostnader. Siden den inngående merverdiavgift ikke er påklaget omtales ikke dette nærmere under saksforholdet, nærmere redegjørelse fremgår i rapportens punkter 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.5.

Følgende etterberegnet beløp ble vedtatt:

 

 

Skattekontoret har mottatt klage den 27.08.2014 fra Advokatfirmaet B DA ved advokatfullmektig C datert 25.08.2014. Siden klagefristen ble utsatt til den 26.08.2014,  anses klagen som innkommet innenfor klagefristen.

Påklagede beløp eksklusiv renter utgjør:

Tremin/år  Utgående
merverdiavgift Inngående
merverdiavgift Tilleggsavgift Sum påklaget beløp
3/11 18 000  10 800 28 800

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

 

Dok. nr. Dokument Dato
1 Bokettersynsrapport 2011 og 2012 med 8 vedlegg 18.10.2013
2 Rolleoversikt  
3 Tilsvar vedr. rapport 29.11.2013
4 Midlertidig boinnberetning 31.10.2012
5 Fakturajournal 2011 
6 Faktura og kreditnota 
6 Varsel om endringssak merverdiavgift, ligning og arbeidsgiveravgift 12.02.2014
7 Tilsvar til brev 12.02.2014 23.04.2014
8 Oversendelse vedtak endring.. 16.06.2014
9 Klage til klagenemnda for merverdiavgift - etterkontroll 25.08.2014
10 Tilsvar til utkast til innstillingen 13.11.2014
A1 Utv. 1999 s 810 

Klagen gjelder

Gyldigheten av skattekontorets vedtak av 16.06.2014. Det anføres at kr 72 000 av den økte avgiftspliktig omsetningen i realiteten er et kortsiktig likviditetslån fra D til virksomheten. Det anføres derfor at skattekontoret skjønnsfastsatte utgående avgift må reduseres med kr 18 000 og at tilleggsavgiften må reduseres med kr 10 800. Hvis skjønnet utgående merverdiavgift opprettholdes anføres det at det verken er klart sannsynlig eller bevist utover enhver rimelig tvil at kr 72 000 er avgiftspliktig omsetning.

Sakens faktum

Om foretaket Enkeltpersonforetaket
Klager ble registrert i Enhetsregisteret 20.09.2008. I henhold til Enhetsregisteret var forretningsadressen fram til 29.10.2012 innehaverens bostedsadresse. Deretter har adressen vært Bveien 20 B. Enkeltpersonforetaket ble slettet i Enhetsregisteret 03.03.2014. Foretaket har drevet i bransjen for renhold. E (NUF) med daglig leder AT har vært registrert som foretakets forretningsfører fra 29.10.2012 og har bokført foretakets regnskap. Verken E eller AT er i følge Regnskapsførerregisteret autorisert som regnskapsfører.

Foretaket ble 15.01.2009 registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 2008 med årsoppgave. I brev av 14.03.2011 ble foretaket varslet om at tillatelsen til å levere årsoppgave ble trukket tilbake fra og med 2. termin 2011, da den avgiftspliktige omsetningen hadde passert over en million. Foretaket har levert pliktige omsetningsoppgaver for alle terminene i kontrollperioden. Samtlige oppgaver er levert av AT. Samlet innberettet omsetning for 2011 utgjør kr 2 122 350, utgående avgift utgjør kr 530 585 og inngående avgift kr 159 616, hvorav høy sats utgjør kr 157 123.

Om bokettersyn og varsel X kemnerkontor avholdt bokettersyn i Klager (heretter foretaket) i tidsrommet 06.12.2012 til 18.10.2013 for kontrollperioden 2011 og 2012. I følge rapporten sluttet foretaket med renholdsoppdrag i 2012, da foretakets innehaver registrerte et nytt selskap, F AS i 2012 under næringskode 81.210 – Rengjøring av bygninger.

Kontrollen ble derfor begrenset til 2011.

Foretakets regnskapsfører, AT har vært virksomhetens representant under kontrollen. I avsluttende samtale med regnskapsfører fremgikk det at han var klar over sin manglende autorisasjon.

Ettersynet har omfattet lønningsområdet, foretakets salgsinntekter og enkelte kostnadsposter. Under kontrollen ble det foretatt gjennomgang av virksomhetens bankkonto for 2011 og 2012. Skatt x har vurdert nærmere rapportens opplysninger både avgifts- og skattemessig. Skattekontoret omtaler nedenfor bare den avgiftsmessige delen vedrørende den utgående merverdiavgift. Skattekontorets vedtak om endring av ligningen har også blitt påklaget, men dette drøftes ikke nærmere her.

Følgende forhold kom fram i X kemnerkontors rapport av 18.10.2013 og i skattekontorets varsel om endring av 12.02.2014:

Rapportens punkt 4.3 - Regnskapets formelle sider X kemnerkontor avdekket at det fremlagte regnskapet ikke var i samsvar med kravene til grunnleggende regnskapsprinsipper. Regnskapet tilfredsstilte ikke kravene til fullstendighet, realitet, nøyaktighet, ajourhold og sporbarhet, jf. bokføringsloven § 4. Dette har vanskeliggjort kontrollen.

Ved gjennomgang av regnskapet for 2011 ble det påvist at det inneholdt en rekke feil og mangler og at det ga uriktige og ufullstendige opplysninger jf. rapportens punkt 4.3. Det ble påvist at det ikke var samsvar mellom bokført omsetning og omsetning innberettet i omsetningsoppgavene for 2011. Driftskontoen viste et innskudd og en overførsel til D som ikke var bokført. Det ble avdekket at regnskapet inneholdt private utgifter. Dokumentasjon vedrørende utbetalinger til underleverandører manglet. Det var ikke samsvar mellom bankutskriftene og det som var bokført og en rekke uttak i bank var ikke bokført i regnskapet, samt at bokførte uttak i regnskapet ikke fremgikk av bankutskriftene.

Rapportpunkt 4.3.1 og 4.3.4 – Salgsinntekter X kemnerkontor foreslo å øke foretakets inntektsgrunnlag med følgende beløp:

1)Avgiftspliktig omsetning - feilpostering av fremmedtjenester jf. pkt. 4.3.1 kr 659 355
2) Annen inntekt- innbetaling fra D) jf. pkt. 4.3.4     kr   90 000
Totalt           kr 749 355

1)Feilpostering av fremmedtjenester
Under rapportens punkt 4.3.1 er det påpekt at salgsinntekter i omsetningsoppgavene for 2011 er innrapportert med totalt kr 2 122 351, mens salgsinntektene ifølge saldobalansen og hovedbok for 2011 utgjør kr 2 778 506,48, se rapportens vedlegg 1. Bokførte salgsinntekter i hovedboken er fordelt på to kunder slik:

 

konto 3010 G u/mva    kr 1 938 777,98
konto 3020 H u/mva     kr    839 728,50
Totalt       kr 2 778 506,48

Salgsinntekter i omsetningsoppgavene fremkommer i henhold til rapporten slik: Avgiftspliktig omsetning u/mva   kr 2 778 506
+Leieinntekter, konto 3620    kr        3 200
-Fremmedtjenester u/mva     kr   (659 355)
Totale salgsinntekter jf. omsetn. oppg.  kr  2 122 351

Oppstillingen viser at omsetningen er blitt redusert med kr 659 355 (kr 684 355÷kr 25 000). Dette beløpet tilsvarer ifølge rapporten summen av innkomne fakturaer fra fire underleverandører for utførte renholdsoppdrag, bokført i regnskapet på konto 3080. Deler av fremmedtjenestene er først bokført på kostnadskonto 4510, Innleid hjelp, men er senere ført som en reduksjon av omsetningen på salgskontoen 3080. Gjenstående saldo på konto 4510 utgjør kr 25 000.

I henhold til rapporten har regnskapsføreren forklart at "bokføringen var gjort med bakgrunn i at det er underleverandørene som har utført arbeidet og skal ha dette til inntekt hos seg".

I vedlegg 8 til rapporten har regnskapsføreren gitt ytterligere forklaring: "Selv om kostnad for fremmedtjenester er bokført på konto 3080-3 i stedet for 4510-1 har dette ingen utslag på selve momsoppgjøret – beløpet som skal betales er beregnet og betalt".

Skattekontoret har under saksbehandlingen sett nærmere på "Saldobalanse hovedbok" fra 03.12.2012 (vedlegg 1 til rapporten). Grunnlaget for avgiftspliktig omsetning på konto 2734, er bokført med kr 2 873 018, mens det på salgskontoene 3010, 3020, 3080 og 3620 er bokført henholdsvis kr 1 938 778+kr 839 728÷kr 659 355+kr 3 200=kr 2 122 351.

Skattekontoret har med bakgrunn i saldobalansen og kontoutskrift for kunder (vedlegg 5)  funnet at foretaket har utfakturert følgende kunder i 2011, etter fradrag for kreditnotaer:  

 

100000 I AS, org.nr. X  kr 482 900
100001 H AS, org.nr. X  kr 970 066
100003 I AS    kr   35 640
100006 J (NUF), org.nr. X  kr     3 200
100007 G, N    kr 556 800
100008 K AS, org.nr. X  kr   55 800
100009 L, org.nr. X   kr            0
100010 G, org.nr. X   kr 562 000 
100011 M AS    kr   65 800
100012 G, O    kr   49 500
Totalt     kr 2 781 706

Samtlige fakturaer og kreditnotaer til kunden L ovenfor er i henhold til kontoutskriften for kunder utstedt i perioden 31.01-28.02.2011. Fakturaene lyder samlet på kr 60 937 med avgift, det vil si kr 48 750 uten avgift. Tilsvarende beløp er utstedt ved kreditnotaer slik at omsetning til kunden L blir kr 0.

Det ble åpnet konkurs i L den 18.10.2012 (se vedlegg 4). Konkursbegjæring ble fremsatt av Staten v/Skatt x grunnet skyldig merverdiavgift. I boinnberetningen følger det at selskapet ble stiftet av D og innehaver av Klager den 03.07.2010 med 50 % eierandel. Regnskapsfører i Klager, AT var styreleder i L og D var daglig leder. I henhold til AT hadde aksjonærene bidratt med store beløp for å få satt lokalet i stand, BN var imidlertid ansvarlig for opprettelsen av cafeen. Selskapet ble senere solgt til BN. Både styreleder og daglig leder trakk seg i august/september 2011 viser rolleutskriftene (se vedlegg 2). Daglig leder og innehaver på konkurstidspunktet var BN. Han har i boinnberetningen forklart at han kjøpte selskapet for kr 200 000 og at det ikke ble utarbeidet noe kjøpekontrakt. kr 10 000 ble betalt ved overtagelsen og resten skulle betales med kr 10 000 pr. mnd. For bobestyrer er det uklart hvor mye av kjøpesummen som er betalt. Tidligere styreleder AT fortsatte å fungere som regnskapsfører i virksomheten etter at han trakk seg som styreleder. Han har forklart at D og innehaver av Klager sa stopp og forlangte at BN skulle ta over tidlig i 2011, da de følte seg lurt.

2)Innbetaling fra D I rapporten er det foreslått å øke inntektene med ytterligere kr 90 000 grunnet en gjennomgang av foretakets sin driftskonto 1503.08.41007 som viste innskudd fra og overførsel til D på følgende datoer:

24.03.2011   100 000
28.03.2011   -10 000
Ovennevnte innskudd og overførsel er ikke bokført i det fremlagte regnskapet.

Ifølge regnskapsføreren var dette et privat likviditetslån fra D. Regnskapsfører forklarte videre at innehaver av, A, samarbeider tett med D. Samarbeidet innebærte blant annet at de lånte penger av hverandre. Det er ifølge brev fra regnskapsfører (vedlegg 8 til rapporten), tilbakebetalt kr 50 000 kontant fra driftskontoen per 25.03.2011. Dette er ikke bokført, og det ligger ingen annen dokumentasjon i regnskapet på at pengene er utbetalt til D.

I møte med X kemnerkontor den 02.09.2013, fikk Kemnerkontoret forståelsen av at det forelå et gjeldsbevis på lånet mellom innehaver og D.

Gjeldsbeviset skulle ettersendes Kemnerkontoret. Fristen ble satt til fredag 20.09.2013. Dette ble aldri mottatt. I brev fra regnskapsfører (vedlegg 8 til rapporten) skriver regnskapsføreren   «Kemnerkontoret ønsker et lånebevis for beløp kr 100 000. Siden kr 60 000 ble overført dagen etter, er vel dette selvforklarende nok. Dette er som sagt likviditetslån for noen få dager».

Videre skriver regnskapsfører at innbetaling på konto fra D gjelder privat lån som ikke har med driften å gjøre, og som ikke er relevant for dette ettersynet.

D har vært daglig leder i J NUF, J AS og L NUF (se vedlagt rolleoversikt vedlegg 2). J og L har vært kunder til Klager. Ifølge foretakets regnskapsfører deler J og innehaver av Klager samme kontor.

I tilsvar av 29.11.2013 til rapport (se vedlegg 3) fra Advokatkontoret P v/Q fremkom følgende vedr. lånet: "D har altså den 24.03.2011 overført kr 100 000 til Klagers driftskonto, og allerede 28.03.2011 ble det tilbakeført kr 10000, hvilket gir en netto innbetaling på kr 90000. At ovennevnte innskudd og overførsel ikke er bokført i regnskapet, er rett og slett én av flere regnskapsmessige feil som bare må innrømmes fra Klagers side. Dette er i muntlig møte med kemneren forklart å være et privat likviditetslån fra D.

Regnskapsfører har videre forklart til kemneren 21.09.2013 at det allerede et par dager senere ble tilbakebetalt 50 000 kroner kontant fra driftskontoen, jf. uttak 25.03.2011. At dette ikke ble bokført, har sin bakgrunn i at regnskapsfører oppfattet dette som et helt privat forhold. Og siden det var så stor nærhet i tid, ble det heller ikke den gang laget noen formell avtale.

Men dette er nå ordnet i ettertid, og dermed er både lånet og tilbakebetalingen til D å anse som en legitim rekke av transaksjoner."

I brev av 12.02.2014 varslet skattekontoret om at foretakets omsetning ble vurdert fastsatt til:

Omsetning iht. fakturaer og kreditnotaer    kr 2 781 706
Leieinntekter        kr        3 200
Ikke bokført omsetning D   
( kr  90 000 inkl. mva – kr 18 000 mva)    kr      72 000

Sum omsetning                                = kr 2 856 906

Det ville medføre en økning i tidligere innrapportert omsetning med kr 734 556 (kr 2 856 906÷kr 2 122 351) og at utgående merverdiavgift ville bli etterberegnet med flg. beløp :

Utgående avgift av kr 2 856 906=    kr 714 226
÷Innberettet utgående avgift av kr 2 122 350=  kr 530 585
Mulig etterberegning      kr 183 641

Foretaket ble i varselet bedt om å sende inn kopi av utgående fakturaer til L, nr. 86, 88, 90, 96, 89 og 97 og redegjøre for forholdet til denne kunden og gi en begrunnelse for de utstedte kreditnotaene.

Til slutt ble det varslet om 60 % tilleggsavgift på den utgående merverdiavgift.

Tilsvar til varsel

Den 23. april 2014 mottok skattekontoret tilsvar fra R i S DA etter utsettelse av tilsvarsfristen. Han mente at omsetningsøkningen vedrørende å unnta fremmedtjenestene fra bruttoomsetningen var diskutabel. Foretaket hadde funnet dette forsvarlig basert på "kontrakt" med underleverandøren. En konsekvens av dette var at fremmedtjenester ikke ble medtatt i mva-regnskapet.

Når det gjaldt omsetningsøkningen knyttet til overføringen fra D ble det hevdet at dette var et lån gitt som en vennetjeneste grunnet anstrengt likviditet. Långiver hadde ingen øvrige relasjoner til foretaket, og få dager etter at låneforholdet var etablert, ble det via bank tilbakebetalt kr 60 000 (kr 10 000 +kr 50 000). Det ble hevdet at det ikke var naturlig å sette opp en formell låneavtale på grunn av de personlige forholdene mellom foretakets innehaver og långiver.

Om faktureringen av L opplyste foretakets fullmektig at restauranten ved oppstart hadde hatt et umiddelbart behov for en kokk. Av praktiske grunner ble vedkommende ansatt i Klager som så inngikk en avtale med L om utleie av vedkommende kokk. Restauranten gikk dårlig og ingen av de utstedte fakturaene ble betalt. Det ble utstedt kreditnotaer med påfølgende fradragsføring av tap.

Når det gjaldt de bokførte leieinntektene med kr 3 200 ble det hevdet at dette var omsetning som ikke var avgiftspliktig.

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Skattekontorets vedtak av 16.06.2014 la til grunn at foretakets oppgitte omsetning i innleverte omsetningsoppgaver for perioden 2011 var uriktig. Skattekontoret mente at foretaket hadde uriktig fratrukket kostnader vedr. fremmedytelser i beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift. Dessuten mente skattekontoret at bankoverføring fra D på kr 100 000 redusert med kr 10 000 var avgiftspliktig omsetning. Andre leieinntekter med kr 3 200 ble ikke ansett som avgiftspliktig omsetning.

Det siteres fra vedtaket:
"1.3.1 Omsetning og utgående avgift I henhold til merverdiavgiftsloven § 15-1 (2) a og c skal omsetningsoppgaven vise samlet omsetning og utgående avgift.

I henhold til omsetningsoppgavene har foretaket innberettet samlet omsetning med kr 2 122 350. Foreliggende utskrift av "saldobalanse hovedbok" viser at foretaket på konto 2734, konto for grunnlag avgiftspliktig omsetning, har bokført kr 2 873 018. Saldobalansens post 3010, 3020 og 3620 viser bokført omsetning og leieinntekter med kr 1 938 778+kr 839 728+kr 3 200 = kr 2 781 706. På den inntektsreduserende kontoen, konto 3080, er det bokført kr 659 355 for underleverandører/fremmedtjenester. Dette gir en nettoomsetning på kr 2 122 35(skrivefeil i vedtaket korrektbeløp skal være 2 122 351) som samsvarer med innberettet omsetning. Foretakets fullmektig sier i tilsvaret at foretakets nettoomsetning var kr 2 122 351, men at det kan diskuteres om det var korrekt å unnta fremmedtjenestene fra bruttoomsetningen og at en konsekvens av denne bokføringen er at fremmedtjenestene, kr 659 355, ikke er medtatt i mva-regnskapet. Til dette vil skattekontoret påpeke at foretakets bokføring er lite tillitvekkende og ikke i tråd med grunnleggende bokføringsprinsipper, jf. bokføringsloven § 4, som blant annet krever at alle transaksjoner skal bokføres fullstendig og nøyaktig.

Skattekontoret vil legge kontoutskrift for kunder til grunn for vurdering av omsetningen. Kontoutskriften viser at foretaket har utfakturert 10 forskjellige kunder. Etter fradrag for kreditnotaer utgjør dette samlet utfakturert med kr 2 781 706. I tillegg tas det hensyn til bokførte leieinntekter, kr 3 200. Virksomheten er enig i at dette er omsetning, men at beløpet ikke er avgiftspliktig.

Når det gjelder innbetalingen fra D med kr 100 000 godtas det at det er tilbakebetalt kr 10 000. Skattekontoret vil påpeke at det bare er innbetalingen 24.03.2011 på kr 100 000 og utbetalingen 28.03.2011 på kr 10 000 som kan spores. Bankutskriften viser riktignok at det er foretatt et kontantuttak 25.03.2011, men hvem som faktisk har fått dette beløpet eller hvordan det er benyttet, er det ikke mulig å fastslå. I den forbindelse vil skattekontoret påpeke at når virksomheten velger å bruke kontante utbetalinger som en del av sin forretningsmetode, må virksomheten sikre dokumentasjon med hensyn til næringstilknytningen. Foretakets regnskapsfører har under kontrollen uttalt at innehaveren samarbeidet tett med D, og at dette også innebar at de lånte penger av hverandre. Til dette vil skattekontoret påpeke at D gjennom J (NUF) også var en av foretakets kunder. For øvrig vil skattekontoret påpeke at innbetalingen er gjort til foretakets driftskonto. Når det innbetales til en konto som foretaket benytter i driften uten at det blir angitt hva innbetaling gjelder, må foretakets innehaver bære risikoen for å dokumentere om innbetalingen gjelder noe annet enn virksomhetens drift. Slik dokumentasjon foreligger ikke, og skattekontoret finner det mest sannsynlig at innbetalingen gjelder virksomhetsinntekt og legger til grunn at kr 90 000, dvs. kr 72 000 uten avgift, er en del av foretakets omsetning.

Om L sier foretakets fullmektig at restauranten ikke var regningssvarende, og at den derfor ble lagt ned. Siden ingen av de utgående fakturaene ble betalt, ble det utstedt kreditnotaer. Det foreligger ingen opplysninger om at kravet ble forsøkt inndrevet. Skattekontoret har ikke fått tilsendt de etterspurte fakturaene og heller ingen kontrakt mellom virksomheten og L. Denne forespørselen er for øvrig ikke kommentert i tilsvaret. Skattekontoret vil påpeke at samtlige fakturaer i henhold til kontoutskriften for kunder er utstedt i 1. termin i 2011, samme termin som L ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret. I tillegg vil skattekontoret påpeke at AT, regnskapsfører i Klager, var styreleder i L, og at D var daglig leder i selskapet. Det har følgelig vært forretningsmessig forbindelse mellom Klager og D også her. Skattekontoret stiller seg undrende til at foretaket "av praktiske grunner" ansatte en kokk for så og å leie ut vedkommende til L med mindre foretakets innehaver også hadde en rolle i dette selskapet. Skattekontoret stiller seg dessuten tvilende til om kreditnotaene utstedt til L er reelle. Men siden selskapet ble tatt under konkursbehandling i 2012, finner skattekontoret å kunne legge til grunn at fakturaene ikke er betalt. Det gjøres derfor ingen økning av omsetning.

Skattekontoret øker foretakets totale omsetning med kr 734 556 til kr 2 856 906. Av denne omsetningen anses kr 2 853 706 avgiftspliktig. Utgående merverdiavgift, fastsettes til 25 % av kr 2 853 706=kr 713 426. Det er innberettet omsetning med kr 2 122 350, og utgående avgiften økes med kr 182 841.

I henhold til merverdiavgiftsloven § 18-1 (2) kan fastsetting ved skjønn for mer enn en termin foretas samlet. Økningen henføres til 3. termin 2011. Det vedtas etter dette følgende endring:

Termin/år Utgående merverdiavgift
3/11 182 841

Totalt ble etterberegnet merverdiavgift i vedtaket skjønnsfastsatt til følgende beløp, jf. merverdiavgiftsloven § 18-2 (2):

Termin/år Utgående merverdiavgift  Inngående  merverdiavgift  Etterberegnet beløp 3/11 182 841 ÷64 350 247 191

Tilleggsavgift
Når det gjaldt tilleggsavgiften ble det ilagt 60 % tilleggsavgift på den utgående merverdiavgiften. Fra vedtaket hitsettes det:

"Punkt 1 – etterberegnet utgående avgift På bakgrunn av foreliggende opplysninger anser skattekontoret det for klart sannsynliggjort at foretakets innehaver har unnlatt å innberette faktisk utfakturert avgiftspliktig omsetning og ved det unndratt avgift med kr 182 841. Merverdiavgiftsloven § 15-1 (2) bokstav a er ved dette overtrådt, og staten er påført et avgiftstap. Den uteholdte omsetningen, kr 659 355, er hentet fra foretakets kontoutskrift for kunder og dessuten fra saldobalanse hovedbok og innbetalingen på netto kr 72 000 er gjort til foretakets driftskonto. Skattekontoret anser overtredelsen og samlet beløp bevist utover enhver rimelig tvil. Skattekontoret anser overtredelsen begått ved forsett da det i saldobalanse hovedbok, på omsetningsreduserende post, uriktig er bokført et beløp på kr 659 355 benevnt fremmedytelser, og innbetaling, netto kr 72 000, er unnlatt oppført som omsetning. Tilleggsavgift ilegges med 60 % av kr 182 841."

Totalt ilagt tilleggsavgift ble i vedtaket vedtatt med flg. beløp: Termin/år Tilleggsavgift 60 % av utgående avgift 
Tilleggsavgift 20 % inngående avgift 3/11 109 704 12 870

Den 27.10.2014 ble utkast til innstillingen sendt ut på innsyn. Det ble gitt utsatt tilsvarsfrist til den 13.11.2014. Skattekontoret mottok på e-post av 13.11.2014 anførsler til innstillingen som er referert nedenfor under klagers anførsler.

Klagers anførsler

I klagen aksepteres det at foretakets regnskap legges til grunn for fastsettelsen av foretakets avgiftspliktige omsetning, videre aksepteres den tilbakeførte inngående merverdiavgift samt tilleggsavgift knyttet til tilbakeføringen. Klagers fullmektig påklager derimot overføringen fra D samt tilleggsavgiften knyttet til denne overføringen.

Det anføres at det ikke er korrekt når skattekontoret synes å hevde at overføringen gjelder noe annet enn foretakets drift. Overføringen var et kortsiktig likviditetslån, ikke omsetning. Overføringen skulle følgelig ha blitt bokført som lån i foretakets regnskap. Dette ble imidlertid ikke gjort. Det anføres at regnskapsføreren til foretaket ikke hadde autorisasjon og at bokettersynsrapporten har påvist at regnskapsføreren har begått flere feil ved føringen av regnskapet, videre var det ved flere tilfeller kommunikasjonssvikt mellom regnskapsføreren og innehaveren. Siden lånet ble tilbakebetalt i sin helhet i løpet av 2011, har imidlertid den manglende bokføringen ikke medført at foretakets ligning for 2011 har blitt uriktig.

Klagers fullmektig anfører at overføringen fra D ikke må blandes sammen med transaksjoner fra foretakets kunde J (NUF) som D har vært involvert i. Alle transaksjoner fra J (NUF) har skjedd via dette foretakets sin egen bankkonto. Kontrollen har ikke avdekket annen omsetning som ikke oppgitt i regnskapet. Med unntak for overføringen fra D, har skattekontoret lagt til grunn at foretaket ikke har omsatt renholdstjenester ut over det som går fram av regnskapet.

Foretaket har hele tiden påpekt at foretaket hadde en anstrengt likviditet da pengene ble overført. Den anstrengte likviditeten kan bekreftes av bankutskriften. Når likviditetsbehovet sammenholdes med at transaksjonene vedrørende J (NUF) har skjedd via foretakets egen bankkonto og at det for øvrige ikke er avdekket omsetning utover det bokførte, mener foretaket det er feil bevisvurdering når skattekontoret legger til grunn at det er mer sannsynlig at overføringen fra D gjelder avgiftspliktig omsetning enn at overføringen er et lån.

Det anføres derfor at vedtatte økning av utgående merverdiavgift må reduseres med kr 18 000.

I tilsvar til skattekontorets utkast til innstilling, har klagers fullmektig gitt nærmere opplysninger om L. BN drev en annen kafe som også het L, med samme konsept, som ble opplyst av BN å gå bra. BN tilbød A og D å drive L på X i X som en avdeling av den opprinnelige L som en form for franchise. A og D kjøpte cafeen for kr 200 000. I tillegg til kjøpesummen investerte de en del midler for å klargjøre lokalene. Da cafeen trengte en kokk og dette ikke var en eksklusiv restaurant som hadde behov for en utdannet kokk, ble en av renholderne i Klager som kunne lage mat og hadde erfaring fra tidligere cafedrift utleid som kokk.

Da A og D var usikre på om driften av cafeen ville gi høye nok inntekter til å betale lønn til en kokk, valgte de å leie ham ut fra Klager, da dette foretaket ville ha nok likvide midler til å betale lønn.

Kort tid etter at cafeen ble overtatt viste seg at cafeen omsatte dårlig, i tillegg til at det var mye rot fra BN sin side i forhold til hva han skulle bidra med i franchise-avtalen som var inngått. Etter kun noen måneders drift valgte derfor A og D å heve avtalen med BN. BN gikk med på å tilbakebetale kjøpesummen han hadde fått. A har forklart at de aldri mottok fullt oppgjør for hevingsoppgjøret/tilbakesalget av cafeen. A og D var kun involvert i driften fra ca. januar til april 2011.

I den tiden A og D driftet cafeen, ble omsetningen aldri høy nok til å betale fakturaene fra Klager for leie av kokk. De valgte derfor å utstede kreditnotaer i forbindelse med hevingen av avtalen, siden de mente at cafeen aldri kom til å gi overskudd. De  anså kravet som tapt.

I boinnberetning har AT forklart at BN sto for driften også i den perioden A og D var eier. Dette mener klager ikke stemmer.

I tilsvaret har klager kommentarer til to punkter i innstillingen når det gjelder skjønnsfastsettelsen:

1. De utstedte og krediterte fakturaene for kokketjenester
2. Overdragelsen av L

  1. De utstedte og krediterte fakturaene for kokketjenester
Klagers fullmektig hevder det kan godt være at tapet ikke skulle vært akseptert for inntektsåret 2011, men på grunn av den etterfølgende konkursen må vilkårene for tapsføring anses oppfylt i 2012. Dersom dette forholdet skal rettes opp i mva-oppgjøret for 2011, må det også skje en endring for oppgjøret for 2012.

Det anføres videre at fakturert beløp for utleie av kokk er lavere enn kr 100 000. Klagers fullmektig har forstått innstillingen slik at skattekontoret er av den oppfatning at det ikke kan utelukkes at fakturajournalen viser uriktig tall, og at omsetningen for utleie av kokk i realiteten var høyere.

Innehaver av Klager avviser skattekontoret oppfatning, og at betalingen for tjenestene ble forsøkt skjult ved at oppgjøret kom direkte fra D.

Det anføres at skattekontoret ikke har gjort noe for å underbygge at betalingen var vederlag for utleie av kokk. At innbetalt beløp overstiger utfakturert utleie av kokk tyder på at skattekontoret teori er uriktig. Det anføres at skattekontoret ikke har lagt fram noe som underbygger at omsetningen i fakturajournalen er lavere enn reell omsetning.

2. Overdragelse av L
Innehaveren av Klager har bemerket at det ikke er korrekt at BN sto for den reelle driften alene slik AT har forklart i boinnberetningen. Eierne opplevde imidlertid innblanding fra BNs sin side i den tiden de skulle drifte cafeen som en avdeling av den opprinnelige L. Uttalelsen fra AT om at BN byttet ut inventaret i avdelingen X med gammelt inventar fra sin egen avdeling underbygger dette.

Klagers fullmektig anfører på denne bakgrunn at det enten er snakk om en virksomhetsoverdragelse eller et aksjesalg. Aksjesalg er unntatt for merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav c.

Ut i fra ovennevnte anføres det at skattekontoret lanserer to alternative teorier. Den ene er avgiftspliktig salg knyttet til utleie av kokk og det andre er overføring av vederlag for salg av virksomhet/aksjer. Det anføres at det ikke er sannsynliggjort at bokført utleie av kokk er for lav i forhold til reell omsetning og heller ikke sannsynliggjort at overføringen gjelder salg av virksomhet/aksjer, men dette er i så fall unntatte/fritatte transaksjoner. Det anføres til slutt at det er skattekontoret som har bevisbyrden for at innbetalingen fra D er avgiftspliktig omsetning og ikke er kortsiktig likviditetslån. For at etterberegning av merverdiavgift kan finne sted, må det fremstå som mer sannsynlig at innbetalingen gjelder avgiftspliktig omsetning enn at overføringen gjelder noe annet. Det anføres at det er ikke tilfelle i denne saken.

Tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt 60 % tilleggsavgift som en følge av at overføringen fra D er blitt ansett som avgiftspliktig omsetning.

For å ilegge 60 % tilleggsavgift må det være bevist utover enhver rimelig tvil at overføringen ikke er lån, men avgiftspliktig omsetning. Etter foretakets oppfatning er det klart at dette strenge beviskravet ikke er oppfylt i dette tilfellet. Det anføres at det ikke engang foreligger klar eller alminnelig sannsynlighetsovervekt for at den aktuelle overføringen var avgiftspliktig omsetning og ikke et lån. Følgelig mener klagers advokat at beviskravet for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt.

For det tilfelle at Klagenemnda for merverdiavgift opprettholder at overføringen fra D anses som avgiftspliktig omsetning, gjør foretaket gjeldene at vedtaket om tilleggsavgift på denne delen av etterberegningen må oppheves.

I tilsvar til skattekontorets utkast til innstillingen opprettholdes ovennevnte anførsler.

Skattekontorets vurdering av klagen

1. Skjønnsmessig avgiftspliktig omsetning Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 (1) bokstav b kan beregningsgrunnlaget for utgående og inngående avgift fastsettes ved skjønn når mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som finnes ikke å være ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Det overordnede prinsipp er at skjønnsfastsettelsen etter merverdiavgiftsloven § 18-18(1) b, skal være riktig, jf. rettspraksis.

Skattekontoret vil først bemerke at foretaket ikke har fulgt de grunnleggende bokføringsprinsippene i bokføringsloven § 4. Det følger av ovennevnte saksforhold at kontrollen har avdekket en rekke feil og mangler i regnskapet som har vanskeliggjort kontrollen.

Videre følger det av bokføringsloven § 10 at bokførte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal utstedes med et korrekt og fullstendig innhold og vise de bokførte opplysningenes berettigelse.

 I bokføringsloven § 11 følger det at det skal foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige.

I merverdiavgiftsloven § 15-2(2) fremgår det videre at avgiftssubjektet skal beregne utgående merverdiavgift med mindre det ved regnskapsmateriale eller på annen måte som avgiftsmyndighetene godkjenner, kan godgjøres at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning.

I dette tilfelle hevder klagers fullmektig at deler av skattekontorets skjønnsfastsatte avgiftspliktige omsetningen er feil, da innbetaling fra D er et lån til foretaket og ikke omsetning. Denne anførselen er ikke dokumentert i form av skriftlig låneavtale. Lånet er heller ikke blitt bokført. I utv. 1999 s 810 som gjaldt en ligningssak uttalte lagmannsretten på side 813 siste avsnitt at det generelt må stilles meget strenge krav til bevis for lånetransaksjoner innenfor vennekretser (vedlegg A1).

Klager har gjennom sine fullmektiger gitt forskjellige forklaringer i løpet av kontrollen på hva innbetalingen fra D er. Først ble det oppgitt å være et privat lån, senere er denne forklaring endret til å være likviditetslån knyttet til foretaket.

Hvis foretaket hadde likviditetsproblemer finner skattekontoret det lite sannsynlig at långiver ville utbetale kr 100 000 uten noe form for skriftlig avtale som sikkerhet for å få tilbakebetalt pengene. Ved reelle låneavtaler er det vanlig at det inngås en skriftlig låneavtale der det fremgår når avdrag skal betales og hvilken rente som må betales. Klagers fullmektig hevder at lånet ble tilbakebetalt dagen etter med kr 50 000 den 25.03.2011, jf. kontantuttak i banken, videre ble det betalt kr 10 000 den 28.03.2011 over bank. Resten av lånet hevdes å være betalt kontant i løpet av 2011. Det er ikke dokumentert når restbeløpet skal ha bli oppgjort. Bankutskriften viser at det er foretatt en rekke kontantuttak, men hvem som faktisk har fått disse beløpene eller hvordan de er benyttet, er det ikke mulig å fastslå. I henhold til skatteloven § 6-51 gis det heller ikke fradrag for kostnader som betales kontant når kostnadene er kr 10 000 eller større. Skattekontoret finner det underlig at det tilbakebetales kr 50 000 kontant uten noe form for kvittering og at det ikke finnes noe korrespondanse mellom foretaket og D som kan bekrefte låneavtalen.

Skattekontoret er av den oppfatning at likviditeten heller ikke kan være så dårlig, da tilbakebetaling av kr 50 000 angivelig skal ha skjedd dagen etter at lånet ble gitt og kr 10 000 noen få dager etter på. Driftskontoen viser ingen store innskudd rundt disse datoene som skulle tilsi tilbakebetaling av kr 60 000. Skattekontoret mener anførselen om at overførselen er et lån er lite troverdig og at overførsel må være noe annet.

Innbetalingen fra D på kr 100 000 er gjort til foretakets driftskonto. Dokumentasjon for hva denne innbetalingen gjelder blir derfor viktig. Når det innbetales til en konto som foretaket benytter i driften uten at det blir angitt hva innbetaling gjelder, må foretaket bære risikoen for å dokumentere om innbetalingen gjelder noe annet enn virksomhetens omsetning. Skattekontoret er av den oppfatning at den manglende dokumentasjon og det mangelfulle og ukorrekte regnskapet kan skyldes et ønske om å skjule reelle forhold. Kommunikasjonssvikt mellom innehaveren og regnskapsføreren er ikke noe argument, da innehaveren har et kontrollansvar for at foretakets regnskapsdokumentasjon og regnskap er i orden. Rolleoversikten (vedlegg 2) viser at innehaver har drevet foretaket helt siden 2008 og burde derfor kjenne til bokføringsbestemmelsene og hva som kreves av dokumentasjon.

Foretakets regnskapsfører har under kontrollen uttalt at innehaveren samarbeidet tett med D, og at dette også innebar at de lånte penger av hverandre. D var også kunde til foretaket gjennom sin rolle i J (NUF) og L.

Foretakets fakturajournal (se vedlegg 5) viser at det er fakturert til L tjenester som angivelig skal ha vært utført av en kokk med kr 60 938 inkl. mva. Kort tid etter, ble det utferdiget kreditnota på alle de leverte tjenestene, da man ikke fikk inn pengene. L er nå konkurs, konkursåpning var den 18.10.2012. I henhold til bostyrers rapport (se vedlegg 4) eide D og innehaver av Klager 50 % hver av aksjene i L i begynnelsen av 2011. D var også daglig leder i L på det tidspunktet fakturaene ble utstedt og kreditnotaene ble utstedt. Skattekontoret finner det underlig at det utstedes en rekke faktura i januar og februar fra foretaket og deretter kreditnotaer i samme periode til L, for deretter å motta privat fra daglig leder i L kr 100 000 i mars. Skattekontoret har i sitt vedtak godkjent kreditnotaene som tap da L var konkurs. Etter en ny vurdering mener skattekontoret at overføringen fra D kan stamme fra oppgjør for avgiftspliktig omsetning til L vedr. utleie av kokken samt annen avgiftspliktig omsetning. Foretakets regnskapsfører AT som også var styreleder i L har forklart til bobestyrer i brev av 26.20.2012 (se vedlegg 4) at aksjonærene bidro med store beløp for å få satt lokalet i stand, innredning, inventar, kjøkken, kassasystemer osv. Skattekontoret mener det ikke kan utelukkes at avgiftspliktig omsetning fra foretaket har skjedd utover det fakturajournalen for 2011 viser til L. Verken fakturaene eller kreditnotaene til L ble fremlagt etter forespørsel i skattekontorets varsel, men er under klagebehandlingen gjenfunnet i sakspapirene hos skatteoppkreveren (se vedlegg 5). Det finnes ingen dokumentasjon på at de leverte tjenestene er forsøkt innkrevd og skattekontoret registrerer at kreditnotaene er utferdiget kort tid etter at fakturaene er utstedt og tjenesten synes å ha blitt levert.

I merverdiavgiftsloven § 4-7 følger det at beregningsgrunnlaget for merverdiavgift kan korrigeres dersom fordringen anses endelig tapt.

I merverdiavgiftsforskriften § 4-7-1 fremgår det når en fordring skal anses endelig tapt. I paragrafens første ledd følger det at en utestående fordring anses endelig tapt dersom a) foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, b) fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, c) offentlig gjeldmegling, konkurs, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d) fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.

Ettergivelse av fordringer gir ikke rett til tapsføring. Skattekontoret kan ikke se at det er dokumentert at fordringene til L anses endelig tapt i 2011. I boinnberetningen fremgår det at D og innehaveren av foretaket i begynnelsen av 2011 var i dialog med den nye eier av L om overdragelse av virksomheten. Den nye eieren har oppgitt at han kjøpte L av D og innehaver av Klager for kr 200 000, i denne kjøpesummen mener skattekontoret det kan ligge oppgjør av utestående avgiftspliktige fordringer. Siden kjøpekontrakt ikke er blitt utferdiget kan dette ikke dokumenteres. I vedlegg til boinnberetningen viser Ls saldobalanse hovedbok for 2011 vedr. innleie av kokk debet 55 537,28 og kredit kr 48 750. Saldo ved periodens slutt er kr 6 787,28. Skattekontoret mener kreditnotaene er blitt utstedt for å skjule et senere oppgjør av avgiftspliktig omsetning. I boinnberetningen har tidligere styreleder AT forklart at BN skulle tilby en ferdig innredet cafe til aksjonærene som skulle drive stedet for egen regning, som en form for franchise, dette skjedde

imidlertid aldri da det ble bare rot. Tidligere styreleder har videre forklart at det var BN og hans selskap som reelt drev cafeen, da han skrev under leieavtalene, hadde nøklene, tilgang til lokalene og bevillingen. Han valgte derfor å ta over selskapet, da han allerede stod for driften. Skattekontoret mener derfor det her ikke dreier seg om en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse, jf. merverdiavgiftsloven § 6-14. Vilkårene for avgiftsfritak kan ikke anses oppfylt, da BN allerede drev virksomheten i sitt navn.

Skattekontoret registrerer også at T AS ble opprettet kort tid etter at det ble åpnet konkurs i L. Her står innehaver av Klager registrert som daglig leder og styreleder og D som styremedlem den første tiden.

Skattekontoret finner etter en helhetsvurdering at innbetalingen fra D på kr 100 000 fratrukket kr 10 000 gjelder avgiftspliktig omsetning, dvs. kr 72 000 uten avgift.

Skattekontoret finner ikke klagers anførsel om lån troverdig og det er heller ikke tilfredsstillende dokumentert. Regnskapet er mangelfullt og ukorrekt og skattekontoret mener at dette kan skyldes et ønske om å skjule reelle forhold. Foretaket må da bære risikoen for å dokumentere om innbetalingen gjelder noe annet enn virksomhetens omsetning. Bevisene for at dette er avgiftspliktig omsetning styrkes ved at foretaket har hatt et nært kundeforhold til D gjennom hans roller både i L og J (NUF). Foretakets uautoriserte regnskapsfører har vært involvert i alle foretakene. Det overførte beløpet er akkurat det samme beløpet som er oppgitt som oppgjør for L AS av BN. Tidligere styreleder har forklart at det var BN som reelt drev L AS, noe reell virksomhetsoverdragelse kan det derfor etter skattekontorets vurdering ikke være.

I tilsvar til utkast til innstilling fremkommer det at det ble besluttet å leie ut kokk fra Klager til L, da man var usikker på om cafeen ville gi høye nok inntekter til å betale lønn. Skattekontoret vil her bemerke at denne forklaringen ikke er i overensstemmelse med forklaring om at Klager måtte låne penger på grunn av likviditetsproblemer.

I tilsvaret er det videre anført vilkårene for å tapsføre fordringene på kokketjenester må anses oppfylt i 2012, da L gikk konkurs. Skattekontoret vil her bemerke at Klager ikke hadde noe krav mot konkursboet i 2012, da fakturert beløp ble kreditert i 2011. Klager hadde ingen utestående fordringer på kokketjenestene til L i 2012, da cafeen gikk konkurs.

Det anføres videre at fakturajournalen viser at fakturert beløp for utleie av kokk er lavere enn kr 100 000 og at skattekontoret forklarer differansen med at det ikke kan utelukkes at fakturajournalen viser uriktig tall, og at omsetningen for utleie av kokk i realiteten var høyere. Til dette vil skattekontoret bemerke at det fremgår i boinnberetningen at aksjonærene bidro med store beløp for å få satt lokalet i stand, innredning, inventar, kjøkken, kassasystemer osv. Skattekontoret mener det ikke kan utelukkes at klager kan ha ytt andre avgiftspliktige tjenester/varer utover det fakturajournalen for 2011 viser. Det kan også være utestående fordringer i 2010 som ikke har blitt oppgjort. Hva slags type avgiftspliktig omsetning dette er, er ikke dokumentert. Pengene er beviselig innkommet på driftskontoen. Klagers forklaring på at innskuddet er et lån er ikke troverdig, beløpet må derfor være noe annet. D har gjennom sine roller hatt et kundeforhold til klager, skattekontoret mener derfor det er sannsynlig at dette beløpet er omsetning. Den avgiftspliktige omsetningen kan både være knyttet til utleie av kokk, renholdstjenester eller annen type omsetning. Skattekontoret mener de forklaringer som er gitt i boinnberetningen vedrørende L sammenholdt med tidspunktet for overførselen, de utstedte fakturaene og kreditnotaene til L og de roller D har hatt, beviser utover enhver rimelig tvil at kr 72 000 uten avgift må anses som avgiftspliktig omsetning. Det overførte beløpet stemmer med den oppgitte kjøpesummen i boinnberetningen. I boinnberetningen ble det aldri avklart hvordan kjøpesummen reelt sett ble oppgjort. I tilsvaret fremgår det bare A ikke har mottatt fullt oppgjør. Hva han har mottatt i oppgjør er verken opplyst eller dokumentert. Skattekontoret vil imidlertid påpeke at kr 10 000 er fratrukket den opprinnelige overførselen med kr 100 000.

I tilsvaret fremgår det at klagers fullmektig har oppfattet at skattekontoret mener overføringen alternativt kan være oppgjør for salg av virksomhet. Det bemerkes her at skattekontoret ikke mener det dreier seg om en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse. Dette temaet er i innstillingen drøftet grunnet BN sine opplysninger i boinnberetningen om at han overtok driften med kr 200 000. I brev fra AT den 26.10.2012 er det opplyst at BN var ansvarlig, han skulle sette stedet i stand, han skrev under leieavtalen, han hadde nøklene og tilgangen til lokalene. Det er ikke dokumentert at disse opplysningene er uriktig av klager.

Skattyters fullmektig har anført alternativt til virksomhetsoverdragelse at det dreier seg om et aksjesalg. L var registrert som et NUF. I boinnberetningen følger det at L ble drevet som et enkeltpersonforetak. Det følger ikke i boinnberetningen at det er skjedd et aksjesalg. Klager har heller ikke dokumentert at det dreier seg om et aksjesalg. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at det ikke dreier seg om et aksjesalg.

Skattekontoret vil til slutt minne om merverdiavgiftsloven § 15-2 (2) der det fremgår at et avgiftssubjekt skal beregne utgående merverdiavgift med mindre det ved regnskapsmateriale eller på annen måte som avgiftsmyndighetene godkjenner, kan godgjøres at det ikke skal beregnes merverdiavgift ved omsetning.

2. Tilleggsavgift

Klagers fullmektig anfører at de strenge beviskravet for å ilegge 60 % tilleggsavgift ikke er oppfylt i dette tilfellet. Det anføres at det ikke engang foreligger klar eller alminnelig sannsynlighetsovervekt for at den aktuelle overføringen er avgiftspliktig omsetning. Følgelig mener klagers fullmektig at beviskravet for å ilegge tilleggsavgift ikke er oppfylt.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 21-3 at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 % avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist simpel uaktsomhet. Aktsomhetsnormen vurderes strengt. Plikten til å levere korrekte omsetningsoppgaver er helt sentral for foretak som driver avgiftspliktig virksomhet. Det er en grunnleggende plikt for foretaket å sette seg inn i det regelverk som gjelder for avgiftsplikten på sitt område. Foretaket hefter også for medhjelpers feil.

For å ilegge 60 % tilleggsavgift i dette tilfelle må den avgiftspliktige omsetning bevises uten rimelig tvil å være unndratt grovt uaktsomt eller forsettlig.

Skattekontoret mener ovennevnte momenter under punktet 1 beviser uten rimelig tvil at overførselen fra D på kr 100 000 inkl. mva korrigert med kr 10 000, må anses som avgiftspliktig omsetning. Klagers forklaring på at overførselen gjelder et lån er ikke troverdig og da må overførselen gjelde noe annet. Pengene er beviselig innkommet på driftskontoen og D har gjennom sine roller hatt et kundeforhold til klager. Skattekontoret mener de forklaringer som er gitt i boinnberetningen vedrørende L sammenholdt med tidspunktet for overførselen, de utstedte fakturaene og kreditnotaene til L og de roller D har hatt, beviser utover enhver rimelig tvil at kr 72 000 uten avgift må anses som avgiftspliktig omsetning. Det overførte beløpet stemmer med oppgitt kjøpesum i boinnberetningen. I boinnberetningen ble det aldri avklart hvordan kjøpesummen reelt sett ble oppgjort.

Innehaveren av foretaket har drevet virksomheten i flere år og kan umulig være ukjent med dokumentasjonskravene i bokføringsloven, spesielt når det gjelder så store innskudd på bankkontoen. Skattekontoret registrerer at innehaver fortsatt benytter samme uautoriserte regnskapsfører til å godkjenne omsetningsoppgaver i sitt nye selskap F AS, der innehaver er daglig leder og styreleder. Det tette båndet mellom partene, det rotete regnskapet, manglende dokumentasjon, endrede forklaringer, innskudd og store kontant uttak uten dokumentasjon, mener skattekontoret beviser at klager har hatt et ønske om å skjule reelle forhold. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at det kan bevises uten rimelig tvil at unndragelsen er gjort grovt uaktsomt der forsett ikke kan utelukkes.

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

V e d t a k :

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:
"Uenig i sats på tilleggsavgift. Etter mitt syn kan det ikke ilegges forhøyet tilleggsavgift da forholdet ikke er bevist utover enhver rimelig tvil. 

Forslag til vedtak:

Tilleggsavgiften settes til 20 %, ellers som innstilt."

Nemndas medlemmer Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til Frøystad sitt votum.

Nemndas medlemmer Rivedal og Ongre sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Tilleggsavgiften settes til 20 %, ellers som innstilt.