KMVA 8572: Ileggelse av tilleggsavgift med 40% for utettmessig fradragsføring av inngående merverdiavgift. Mval. § 21-3 (1)

Klagedato: 15. desember 2014

Saken gjelder: Ileggelse av tilleggsavgift med 40% for utettmessig fradragsføring av inngående merverdiavgift.

Påklaget beløp utgjør kr. 12 797

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Næringskode 70.220 Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

Mval.: § 21-3 (1)

 

　

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse den 11. mai 2015 i KMVA 8572 vedrørende NN.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15　000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

NN har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra første termin 2012.

Enkeltpersonforetaket står registrert med følgende formål: "Konsulentvirksomhet: Bedriftsrådgiving og opplæring innenfor området internasjonalisering, ledelse, omstrukturering og internasjonal forretningsutvikling".

På bakgrunn av oppgavekontroll for 1. termin 2014 fattet skattekontoret den 19. november 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr　104　397, samt ileggelse av tilleggsavgift med 40 % knyttet til ett av forholdene.

Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 15. desember 2014.

Klagen gjelder ileggelsen av tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager, som ikke har kommet med merknader til innstillingen.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om kontroll	14.04.2014
2	Redegjørelse for virksomheten	01.07.2014
3	E-post-forklaring	03.07.2014
4	Ny e-post-forklaring	17.07.2014
5	Varsel om fastsettelse	21.10.2014
6	Vedtak	19.11.2014
7	Klage	15.12.2014

 

Klagen gjelder

Ilagt tilleggsavgift med 40 %, kr 12 797, grunnet utettmessig fradragsføring av inngående merverdiavgift for 1.　termin 2014.

 

Sakens faktum

NN leverte 11. april 2014 omsetningsoppgave for 1. termin 2014, som viste kr 7 000 i avgift å betale. Oppgaven inneholdt kr 47 500 som utgående avgift, og kr 40 500 som inngående avgift.

Skattekontoret varslet i brev av 14. april 2014 om en avgrenset kontroll av omsetningsoppgaven.

29. april 2014 ble det levert en korrigert oppgave til 1. termin 2014, som viste kr 37 000 i avgift å betale. Utgående avgift var her kr 47 500, mens inngående avgift var kr 10 500.

25. juni 2014 leverer virksomheten tilleggsoppgaver til alle terminer i 2013. Alle terminer inneholder reduksjon av tidligere fradragsført inngående avgift, med opplysninger i merknadsfeltene om at det i hovedoppgaven ble krevd for mye fradrag. For noen av terminene er det også innberettet mer utgående avgift.

1. juli 2014 ble det levert en ny korrigert oppgave til 1. termin 2014, som viste kr 38 992 i avgift å betale. Utgående avgift var fremdeles kr 47 500, men inngående avgift nå var kr 8 508.

Virksomheten besvarte skattekontorets kontroll i brev av 1. juli 2014. Det ble her opplyst at enkeltpersonforetaket drev med bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning. Omsetningen består av konsulenthonorar.

I e-post av 3. juli 2014 viste skattekontoret til innsendte tilleggsoppgaver for alle terminer i 2013 og korrigerte oppgaver for 1. termin 2014. Skattekontoret ønsket en forklaring på hvorfor de innsendte oppgavene inneholdt feil.

I e-post av 3. juli 2014 fra regnskapsfører opplyses følgende:

"Det er fordi NN pga mye reising ikke får levert oss tidsnok alle inng.fakturaer. Vi får beskjed av han hva som skal innberettes. (utgående fakturaer sender han på mail)

Dette har vi måttet korrigere nå vi har mottatt alle bilagene, da han har trodd han hadde rett på mer fradrag for inngående mva enn han faktisk hadde.

Men fra 2014 kommer det til å bli mindre reising sier han, og han kommer til å levere bilag tidsnok.

Utgående avgift er korrigert grunnet en fakturadato i feil termin samt en utg.faktura i desember som vi ikke hadde fått." 

I e-post av 17. juli 2014 viste skattekontoret til at fradrag opprinnelig hadde blitt krevd med hele tall, og ønsket svar på om fradraget tidligere ikke var basert på regnskap siden de ikke hadde motatt de inngående fakturaene.

I e-post av 17. juli 2014 fra regnskapsfører siteres følgende:

"Vi fikk kun tilsendt de utgående fakturaene ja, de inngående fakturaene ble ettersendt og derfor måtte vi korrigere mva oppgavene.

Vi fikk opplyst om den inng.avgiften fra NN ut i fra hva han satt med av fakturaer, dette pleide han å oppgi i ca. beløp.

Jeg vet ikke helt hva han trodde han fikk fradrag for, men vi gjorde en forholdsmessig beregning av strømkostnadene, pluss at det lå med en del private fakturaer som vi ikke har tatt med." 

Skattekontoret varslet i brev av 21. oktober 2014 om etterberegning av merverdiavgift med til sammen kr 104 397, i tråd med de innsendte oppgavene. Skattekontoret varslet også om ileggelse av tilleggsavgift med 40 % av for mye fradragsført inngående avgift i 1. termin 2014, der det hadde blitt ført kr 31 992 i for mye fradrag.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak av 19. november 2014 gjengis:

"Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges med inntil 100 prosent av fastsatt avgift etter § 18-1 dersom en forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Det vises til begrunnelsen for etterberegningen vedrørende hvorfor den urettmessige fradragsføringen innebar en overtredelse av §§ 8-1 jf. 15-10 første ledd. Skattekontoret mener den uriktige fradragsføringen kunne påført staten tap.

Spørsmålet blir da om fradragsføringen var uaktsom. I e-post av 17. juli 2014 ba skattekontoret om en redegjørelse for årsaken til at det opprinnelig ble krevd fradrag med "runde tall", og hvorfor det ble levert korrigerte oppgaver med lavere fradrag.

I e-post av 17. juli 2014 svarte regnskapsfører følgende:

"Vi fikk kun tilsendt de utgående fakturaene ja, de inngående fakturaene ble ettersendt og derfor måtte vi korrigere mva oppgavene.

Vi fikk opplyst om den inng.avgiften fra NN ut i fra hva han satt med av fakturaer, dette pleide han å oppgi i ca. beløp.

Jeg vet ikke helt hva han trodde han fikk fradrag for, men vi gjorde en forholdsmessig beregning av strømkostnadene pluss at det lå med en del private fakturaer som vi ikke har tatt med."

Skattekontoret tar utgangspunkt i at det stilles strenge krav til praktiseringen av fradragsreglene i et selvdeklareringssytem, og at opptreden til virksomheten må bedømmes i lys av denne strenge normen.

I dette tilfellet har virksomheten fradragsført inngående avgift knyttet til "cirkabeløp" opplyst fra NN til regnskapsfører, før fakturaene var levert til regnskapsfører. Denne praksisen pågikk fra og med 1. termin 2013 til og med 1. termin 2014, og det er levert korrigerte oppgaver som til sammen viser at virksomheten har fradragsført kr 73 435 i for mye inngående avgift, samt innberettet kr 30 962 for lite i utgående avgift.

Skattekontoret mener en praksis med å fradragsføre "cirkabeløp", uten å være klar over at man fradragsfører riktige tall eller at det foretas en vurdering av om anskaffelsen er fradragsberettiget, utgjør et markant avvik fra de krav som stilles til aktsom opptreden ved praktiseringen av regelverket.

Bare i 1. termin 2014 ble det fradragsført kr 31 992 for mye i inngående avgift, jf. den korrigerte oppgaven som ble levert da inngående fakturaer kom frem til regnskapsfører. Skattekontoret mener dette viser at virksomheten har levert omsetningsoppgaven for 1. termin uten at kontrollen over tallene har vært i nærheten at det som må kreves.

Skattekontoret mener den urettmessige fradragsføringen som ble foretatt i 1. termin 2014 må karakteriseres som grovt uaktsom. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift anses derfor oppfylt, og har ilagt en tilleggsavgift på 40 % av tilbakeført avgift, som utgjør kr 12 797." 

　

Klagers innsigelser

Fra klage av 15. desember 2014 gjengis:

"NN har en noe spesiell arbeidshverdag med rundt 300 reisedøgn i året, i tillegg til at han begynner å nærme seg pensjonsalder.

Dette har da medført at han har måttet maile oss alle utgående fakturaer samt opplyse om fradragsberettiget inng.mva for å få innlevert omsetningsoppgavene innen fristen, noe som har vært viktig for han.

Av dette ble det følgelig differanser da Steinar kun oppga cirka beløp i inng. mva. Dette ble korrigert gjennom korrigerte mva-oppgaver så fort differansen var et faktum. 1. termin 2014 var imidlertid differansen svært høy, dette skyldtes dessverre en feilføring som ble rettet med en gang Steinar Ask Magnussen så betalingsoppgaven og gjorde meg oppmerksom på feilen.

Her ble gunnlaget for fradragsberettiget inngående avgift ført som fradragsberettiget inng.avgift, og beløpet ble følgelig altfor høyt.

Denne oppgaven ble igjen korrigert noe når vi mottok alle bilagene som ga grunnlag for fradrag for inng.mva."

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Etter merverdiavgiftsloven § 21-3 første ledd kan tilleggsavgift ilegges dersom det foreligger en forsettlig eller uaktsom overtredelse av merverdiavgiftsloven, eller forskrifter gitt i medhold av loven, som har eller kunne ha påført staten tap.

Det er opplyst at grunnlaget for fradragsberettiget inngående avgift i 1. termin 2014 ble ført som beløpet for inngående avgift, slik at fradraget ble altfor høyt.

Skattekontoret mener det er klart at den uriktige fradragsføringen innebar en overtredelse av merverdiavgiftsloven (jf. §§ 8-1 og 15-10 første ledd) som kunne påført staten tap.

Spørsmålet i saken er om overtredelsen kan anses som grovt uaktsom.

Skattekontoret har i vedtaket lagt vesentlig vekt på at rutinene for oversendelse av tallene for inngående og utgående avgift i dette tilfellet ikke er ansett å være gode nok. Merverdiavgiftssystemet stiller strenge krav til dokumentasjon for inngående merverdiavgift i form av at avgiften skal være spesifisert i en faktura. Rutinene her bygde på at inngående avgift ble krevd uten at oppgavene bygde på et korrekt ført regnskap, ettersom bilagene ikke var oversendt. Beløpet for inngående avgift ble videre opplyst av Magnussen til regnskapsfører i "cirkabeløp", noe som ga mange runde tall i de opprinnelig leverte oppgavene. Det ble heller ikke foretatt noen vurdering av om det forelå fradragsrett etter § 8-1 før fradrag ble krevd.

Samlet sett fastholder skattekontoret at fradragsføringen i dette tilfellet må anses grovt uaktsom. Virksomheten har ikke hatt kontroll over verken beløpet for inngående avgift eller om det materielt sett forelå fradragsrett. Dette ledet til at det ble krevd et altfor høyt beløp som inngående avgift i omsetningsoppgaven for 1. termin 2014. Virksomheten reagerte heller ikke på størrelsen på tilgodeoppgaven før skattekontoret varslet om kontroll.

Dersom virksomheten hadde opptrådt aktsomt i dette tilfellet, mener skattekontoret at virksomheten måtte ha forstått at fradragsføringen innebar en overtredelse av merverdiavgiftsloven.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

 

Skattedirektoratets avgjørelse

Spørsmålet er om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Ifølge lov av 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mval.) § 21-3 første ledd, kan

"[d]en som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne påført staten et tap, [ …] ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen."

I tillegg har Skattedirektoratet den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift.

Mval. § 21-3 oppstiller tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

Det er oppstilt spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift, se retningslinjene punkt 2.3. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold.

Det er på det rene at klager med sin feilaktige innberetning har overtrådt loven og påført staten et tap. Vi viser til skattekontorets vurdering av klagen over og slutter oss til at forholdet i denne saken skal anses som grovt uaktsomt. Ifølge retningslinjene om ileggelse av tilleggsavgift, fremgår det at overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er levert, jf. bl. a. punkt 2.1.2 om vilkåret har eller kunne påført staten tap.

Etter Skattedirektoratets syn er vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift dermed oppfylt i foreliggende tilfelle.

Når det gjelder satsen på 40%, står det følgende i retningslinjene om ileggelse av tilleggsavgift pkt. 4.2: 

"Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av sats på 40 % eller 60 % avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold, herunder om det foreligger skjerpende omstendigheter. Bruk av sats på 60 % er særlig aktuelt der forholdet kvalifiserer til anmeldelse, men forholdet ikke anmeldes eller et anmeldt forhold returneres fra politiet.

Eksempler på forhold som anses som skjerpende: [...] -   gjennomgående feil og mangelfulle rutiner [...]

Opplistingen er ikke i prioritert rekkefølge eller uttømmende. Individuelle forhold hos avgiftssubjektet skal hensyntas når grovheten av forholdet vurderes." 

Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser forøvrig til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

 

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

 

Vedtak:

 

Den påklagede etterberegningen av tilleggsavgift stadfestes.