Klagedato: 11. mars 2015

Saken gjelder: Etterberegning av merverdiavgift med kr 9000 og ileggelse av tilleggsavgift med 20% , kr 1800.

Påklaget beløp utgjør kr 10 800

Stikkord: Avgiftspliktig omsetning. Undervisningsunntaket. Eksportfritaket. Tilleggsavgift. Uaktsomhet.

Bransje: Næringskode 70.210, PR og kommunikasjonstjenester　　

Mval.: § 18-1 første ledd bokstav b, jf. §§ 3-5 og 6-22, § 21-3 (1)

SAKEN GJELDER: KLAGE TIL KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse den 1. juli 2015 i KMVA 8632 vedrørende NN, org. nr. XXX XXX XXX.

Klagegjenstandens verdi er under kr 15　000, renter ikke medregnet, og klagen avgjøres dermed av Skattedirektoratet i henhold til merverdiavgiftsloven § 19-1 annet ledd.

NN org. nr. XXX XXX XXX, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret fra 4. termin 2001.

Virksomhetens driver virksomhet innen reiselivsnæringen.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 5. termin 2014 fattet skattekontoret den 27. februar 2015 vedtak om etterberegning av avgift, tilleggsavgift og renter.

 

Virksomheten påklaget skattekontorets vedtak i brev av 11. mars 2015.

 

Klagen gjelder etterberegnet merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

 

 

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager. Klagers merknader til innstillingen er innarbeidet i saken.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om etterberegning	02.02.2015
2	Tilsvar	14.02.2015
3	Vedtak	27.02.2015
4	Klage	07.03.2015

Klagen gjelder

Klagen gjelder skattekontorets etterberegning av utgående merverdiavgift med kr　9　000. Klager hevder at tjenestene er unntatte undervisningstjenester og at det derfor ikke skal beregnes merverdiavgift av omsetningen. Skattekontoret la i vedtaket til grunn at omsetningen var avgiftspliktig etter sin art.

Tilleggsavgiften, som er ilagt med 20 % og utgjør kr 1 800, er også påklaget.

Sakens faktum

Det er opplyst at NN arrangerer treffmøter/workshops i Norge hvor representanter for utenlandske turistkontor møter norske reiselivsarrangører. De utenlandske representantene informerer om tilbud og muligheter for norske turister i deres hjemland. Skattekontoret oppfatter at hensikten med møtene er å gi norske reiselivsarrangører mulighet til å lage best mulige reiser, gi best mulige tilbud og gi god informasjon til norske reisende i utlandet. Skattekontoret antar videre at samarbeidet mellom de norske reiselivsarrangørene og de utenlandske turistkontorene gir fordeler for de utenlandske turistkontorene ved at deres tilbud blir markedsført og etterspurt i større omfang.

 

NN får betalt fra de utenlandske representantene for deres deltagelse på møtene. Skattekontoret legger derfor til grunn at de utenlandske turistkontorene betaler for en mulighet til å markedsføre sitt land og sine tilbud og dermed kan øke egen omsetning.

 

NN har fakturert omsetningen til de utenlandske turistkontorene uten merverdiavgift. Virksomheten har videre fradragsført inngående merverdiavgift på kostnader som har vært til bruk i virksomheten.

 

Skattekontoret la i vedtaket til grunn at omsetningen var avgiftspliktig etter sin art og at eksportfritaket ikke kom til anvendelse. Skattekontoret etterberegnet derfor utgående merverdiavgift av omsetningen.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra vedtaket av 27. februar 2015 gjengir vi følgende:

"Skattekontoret har mottatt redegjørelse for hva slags virksomhet som drives og det er opplyst av regnskapsfører at innehaver arbeider som reiselivskonsulent. Dette innebærer at han har stort sett utenlandske turistkontorer som kunder og arrangerer treffmøter/workshops for disse med norske reiselivsarrangører. Det drives et nettverk hvor utenlandske operatører inviteres til å komme til Norge for å lære opp norske turoperatører til å selge turer til utlandet. Det opplyses videre av innehaver i mail datert 12.12.2014 i forbindelse med kontroll av 4. termin 2014 følgende:

 

"Dette er et nettverk av nasjonale turistkontorer der vi har ansvaret for koordineringen i Norge. Arbeidet erdels basert på en form for intensjonsavtale som ble inngått med kjernen av slike turistkontorer i Norge fornoen år siden, og så sendes det invitasjoner til hvert enkelt arrangement, som de som ønsker det bekrefter deltagelse på pr. email. Her er det snakk om opplæring, der de deltagende turistkontorene gir in-formasjon og faktakunnskap til lokale reisebyråer og turoperatører hvor arrangementet holdes. De aktuelle turistkontorene er ikke kommersielle aktører, og derfor er det ikke snakk om salg av produkter ogtjenester, men om utdanning og opplæring. Følgelig er ikke moms fakturert i disse tilfellene".

 

Det fremgår av deres beskrivelse at du mener å drive undervisning som er unntatt merverdiavgift etter mval § 3-5 første ledd.

 

Det fremgår av mval. § 3-5 første ledd at "Omsetning og formidling av undervisningstjenester er unntatt fra loven."

 

I henhold til Merverdiavgiftshåndboken for 2014 side 144, 2. avsnitt fremgår det at vederlag for deltagelse på konferanser, som f.eks. har fora for informasjons- og erfaringsutveksling, og hvor deltakerne kan ta del i debatter og analyse av konkrete problemstillinger, samt overvære fremleggelse av forskningsresultater, skal avgiftsberegnes som følge av at all informasjonsformidling er avgiftpliktig. En konferanse som beskrevet ovenfor, har som formål å legge forholdene til rette for meningsutveksling med gjensidig nytte.Formålet er ikke at tjenesteyteren skal formidle kunnskap, uten å få noen kunnskap tilbake. Informasjon om forhandlingsstrategi/-resultat anses heller ikke som undervisning, til tross for at tilhørerne får kunnskap om strategier/resultatet og kan benytte denne kunnskapen i andre sammenhenger. Formålet vil ikke i slike tilfeller være å undervise tilhørerne, men mer å informere om faktiske hendelser.

 

Skattekontoret anser det slik at deres virksomhet går ut på workshops/treffmøter hvor målet med disse er at aktørene kommer til Norge for å få informasjon og faktakunnskap til lokale reisebyråer og turoperatører. Etter en helhetlig vurdering anser skattekontoret at dette er en avgiftspliktig tjeneste, jf.mval. § 3-1. Det vil si at unntaket i mval. § 3-5 første ledd ikke kan få anvendelse på dette konkrete tilfellet.

 

Vi har mottatt agendaen til X 2014 og programmet viser følgende aktiviteter:

 

•1700: Registration of attending travel partners. Some refreshment to be served.

•1715: Opening and brief introduction of attending exhibitors. Key note speaker.

•1740: Starting of workshop by organized rotation. Approx 10 minutes per meeting.

•1930: Serving of finger food and drinks for all participants. Quiz and social gathering. Lucky draw with travel related prizes.

•2030: Closing.

 

Skattekontoret kan ikke se ut i fra dette programmet at dette er undervisningstjeneste, men en workshop hvor deltagerne får anledning til å kommunisere med hverandre og utveksle kunnskap.

 

Du skriver at dette er en unntatt undervisningstjeneste, men har allikevel fakturert og fradragsført som om virksomheten skulle vært fritatt (0-sats) på fakturaer som er stilet til utlandet og til virksomheter i Norge.

 

Skattekontoret vil kort redegjøre for fritaket for utførsel av tjenester etter mval. § 6-22 første og annet ledd.

 

Utførsel av tjenester er på visse vilkår fritatt fra loven. Det følger av mval. § 6-22 annet ledd at omsetning av fjernleverbare tjenester er fritatt for merverdiavgift når mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet.

 

Med merverdiavgiftsområdet menes det norske fastlandet og alt området innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen eller de norske bilandene, jf. mval. § 1-2 annet ledd.

 

"Fjernleverbare tjenester" er i henhold til mval. § 1-3 første ledd, bokstav i), "tjenester der utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted."

 

Bestemmelsen gjelder tjenester som kan fjernleveres, i motsetning til tjenester som faktisk blir fjernlevert. Det avgjørende for om tjenesten kan anses fjernleverbar, er om tjenesten etter sin art kan knyttes til et bestemt fysisk sted.

 

Skattekontoret anser at workshop/treffmøter skjer fysisk i Norge, på bestemte steder. Tjenesten er derfor knyttet til et bestemt fysisk sted. Tjenesten anses derfor ikke som fjernleverbar, men som stedbunden.

 

Etter mval. § 6-22 første ledd er omsetning av tjenester som helt ut er til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet fritatt for merverdiavgift. Da tjenesten ytes fysisk i Norge og benyttes til å informere og promotere aktører om Norge antar vi at første ledd ikke er anvendelig i dette tilfellet.

 

Da skattekontoret mener at ingen unntak eller fritak er anvendelig i dette tilfellet skulle tjenestene vært fakturert med merverdiavgift med ordinær sats, jf. mval. § 3-1."

 

Virksomheten hadde i den aktuelle terminen utfakturert omsetning uten merverdiavgift med totalt kr 45 000. Ved etterberegningen av merverdiavgift ble beregningsgrunnlaget satt til kr　36　000 og merverdiavgiften utgjorde da kr 9 000. Omsetningen inkludert merverdiavgift utgjorde således fremdeles kr 45 000.

 

Skattekontoret ila også tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 1 800 av netto fastsatt avgift.

 

Fra skattekontorets vedtak vedrørende tilleggsavgiften gjengir vi følgende:

"Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift

Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

(2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen.

 

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

 

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

 

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold omdet skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

 

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

 

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

 

Uaktsomhet

Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave med avgiftsfri omsetning hvor omsetningen skal være avgiftspliktig. Den uriktige avgiftsbehandlingen har eller kunne ha påført staten tap.

 

Skattekontoret finner det videre godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at det er utvist uaktsomhet ved forholdet. Det vises til at det er rapportert workshop i Norge som avgiftsfri omsetning da dette etter skattekontorets vurdering er en avgiftspliktig tjeneste, jf. mval. § 3-1. Det vil si at unntaket i mval. § 3-5 første ledd ikke kan få anvendelse på dette konkrete tilfellet. Ut ifra agendaen for Workshop 2014 går det klart frem at dette ikke representerer undervisning.

 

Enhver som driver næringsvirksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhetsdel, og en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, kan i seg selv anses som uaktsomt.

 

Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er således oppfylt. Skattekontoret kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier at det likevel ikke skal ilegges tilleggsavgift. Det er uten betydning om feilen er gjort av ansatte i firma eller hos regnskapsfører som dere har engasjert. Overtredelsen av regelverket er såklanderverdig at det er riktig å reagere med tilleggsavgift for forholdet.

 

I henhold til nevnte retningslinjer er normalsatsen for tilleggsavgift ved uaktsomhet 20 %.

 

Dersom det foreligger spesielle omstendigheter kan denne standardsatsen fravikes. Vi kan ikke se at det foreligger omstendigheter ved dette forholdet som tilsier en annen bruk av tilleggsavgift enn det som erangitt som normalsats.

 

Tilleggsavgift er derfor ilagt med 20 % for dette forholdet som utgjør kr 1 800."

Klagers innsigelser

Fra klagen mottatt 7. mars 2015 gjengir vi følgende:

"Det henvises til tidligere anke av 9. februar knyttet til vedtak i forbindelse med 4. termin, der beløpet som Skatteetaten mener å ha til gode for øvrig er innbetalt, for å unngå ytterligere tilleggsavgifter og avstraffelser, selv om det muntlig er sagt at innkreving skal avvente behandlingen av anken. Det henvises også til anke sendt 14. februar, gjeldene samme sak, men da for 5. termin, basert på tilsendt varsel datert 2. februar. Det foreligger nå et vedtak datert 27. februar, og denne klagen baserer seg følgelig på dette.

 

Siden det i prinsippet dreier seg om samme forhold som for 4. termin, vil anken langt på vei være identisk, basert på samme argumentasjon, men med noen mindre justeringer, ettersom Skatteetaten nå har innrømmet feil i sitt beregningsgrunnlag og har korrigert dette. Likevel er det gjort vesentlige feil i beregningene, men siden disse omfatter begge terminer, sendes det en separat anke/klage på dette.

Bakgrunn

Som det fremkommer av foreliggende dokumentasjon, er NN et enmannsforetak drevet av A, som startet opp allerede i 1981. Selskapet har i disse årene i perioder også hatt ansatte, men de siste årene har det vært drevet av eier alene. Arbeidet har i hovedsak vært konsentrert om to hovedområder; markedsføring og utdanning/opplæring. En stor del av kundemassen har vært internasjonale aktører, og særlig nasjonale turistkontorer fra ulike land. En medfødt synshemming har blitt ytterligere forverret de siste årene, noe som har medført at jeg for øyeblikket er på 50% arbeidsavklaring.

Prosedyre

At det foretas en periodisk kontroll er i seg selv selvsagt helt greit, og det var heller ikke noe som avstedkom noe annet problem enn at brevet kom frem svært sent i forhold til når det var datert. Imidlertid ble alle dokumenter levert som forespurt. Prosessen videre har derimot vært svært frustrerende. Uten noe forvarsel, og uten å ha blitt bedt om ytterligere dokumentasjon eller hatt anledning til å komme med min versjon av saken, ble det felt en dom. Slik jeg oppfatter det, har hele prosessen videre vært knyttet til å forsvare denne dommen. Etter flere mailer i saken, ble jeg oppringt av en jurist mens jeg befant meg på et jobbrelatert arrangement, og konklusjonen var at jeg skulle sende mine kommentarer.

Dette gjorde jeg selvsagt, uten at jeg noen gang fikk en tilbakemelding på disse.

Allerede på et tidlig tidspunkt ba jeg om et møte for å kunne forklare min sak, men dette ble enten stående ubesvart eller skjøvet ut i tid, med ulike begrunnelser, slik at det tok en måned før et slikt møte kom i stand. Samtidig ble det hele tiden forventet at vi skulle forholde oss til de gitte tidsfrister, uten noen tilsvarende utsettelse.

 

På møtet fikk jeg anledning til å fremlegge mine synspunkter, men i ettertid ser det ikke ut til at disse er tatt inn i den vurderingen som er gjort. I det nevnte brevet, som denne anken knytter seg til, er det trukket ut noen elementer fra tillegginformasjonen som ble gitt, men ikke referert til mine forklaringer forøvrig. Dette gjelder på samme måte for termin 5 som for termin 4, og det synes som om prosessen er fullstendig uavhengig av hvilke innspill som kommer fra undertegnede.

Vurdering

Slik jeg oppfatter diskusjonen med Skatteetaten, har denne dreid seg om mine oppdrag knyttet til nettverket X, der dissensen går på om dette kommer inn under definisjonen av undervisning og dermed er unntatt fra moms. I begrunnelsen sammenlignes workshop-arrangmentene for de utenlandske turistkontorene med konferanser, til tross for at disse ikke kan gjenkjennes i den beskrivelsen som er gitt av Skatteetaten. Til tross for at jeg både skriftlig og muntlig har forsøkt å forklare og utdype dette, hevdes det at aktørene "kommer til Norge for å få informasjon og faktakunnskap". Dette stemmer ikke overens med virkeligheten. De kommer tvert i mot for å gi informasjon, og for å lære opp norske reisebyråer og turoperatører og gi dem bedre kunnskaper om landet, attraksjoner og tilbud forøvrig. Dermed kan ikke disse arrangementene sies å falle inn under den beskrivelsen som gis av avgiftspliktige konferanser. Det gis også en beskrivelse av at fjernleveranser til aktører med base i andre land kan være unntatt avgift, men at dette ikke gjelder ved konkrete aktiviteter som foregår på norsk jord. Dette har da heller ikke vært bestridt eller benyttet som argument i dette tilfellet.

 

For øvrig er det nå avklart og bekrefetet fra Skatteetaten at den delen av aktiviteten til X som er knyttet til såkalt medlemsavgift, som omfatter webside og nyhetsbrev, er dette å regne som fjernleveranse og kan faktureres uten moms.

 

Jeg reagerer også ganske sterkt på den kriminalisering som ligger i denne prosessen, og som på mange måter benyttes som bakteppe og argument for ilegging av tilleggsavgift som en ytterligere forsterkning av straffen som utmåles.

Påstand

Omsetningen knyttet til virksomheten i forbindelse med nettverket X vurderes å komme inn under kriteriene for undervisning. Beslutningen i brev av 27. februar 2015 tilbakekalles derfor og kravet om tilleggsberegnet avgift bortfaller.

Subsidiært

Kravet om moms gjøres gjeldende for fakturering f.o.m. 2015, men gis ikke tilbakevirkende kraft. Dette av hensyn til de store økonomiske konsekvenser dette medfører for virksomheten, og det faktum at ikke noe av dette kan etterfaktureres til kunder, og at den kriminalisering kravet innebærer virker urimelig."

Skattekontorets vurdering av klagen

Etterberegning av merverdiavgift

Skattekontoret har etterberegnet utgående merverdiavgift av omsetningen som virksomheten har fakturert ut med tilsammen kr 45 000. Beregningsgrunnlaget er kr 36 000 og etterberegnet utgående merverdiavgiften utgjør kr 9 000.

 

Skattekontoret har pr telefon med klager/virksomhetens innehaver 22. april 2015 fått bekreftet at hans tjenester/det han har fått betalt av de utenlandske turistkontorene for, er å arrangere møter mellom de utenlandske turistkontorene og norske reiselivsaktører. Arrangeringen av møtene har bestått i å besørge møtelokaler, servering på møtene, innbydelser til møtene, program på møtene, ledelse av møtene, etc, slik at de utenlandske turistkontorene har fått mulighet til å presentere/markedsføre aktuelle reisemål i sine land overfor norske reiselivsaktører på møtene. På møtene har det blitt rotert mellom deltakerne, slik at hvert enkelt av de utenlandske turistkontorene har fått snakke med hver enkelt av de norske reiselivsaktørene i ca 10 minutter. Møtene har vart totalt i ca 2-4 timer. Klager hevder at denne omsetningen er omfattet av unntaket for undervisning i mval § 3-5 første ledd.

 

Undervisning er formidling av kunnskap. Det karakteristiske er "lærer/elev" situasjonen. Når det er snakk om omsetning av undervisningstjenester vil den som mottar undervisningen betale for at tjenesteyter formidler kunnskap.

 

I denne saken er det de utenlandske turistkontorene som betaler. Klager hevder likevel at representantene fra de utenlandske turistkontorene yter undervisningstjenester. Det er ikke mulig å yte unntatte undervisningstjenester etter merverdiavgiftsloven når den som skal yte tjenestene (selger) også er den som betaler (kjøper). For at undervisningsunntaket skal kunne kommer til anvendelse, må det være den tjenesten som klager yter som har karakter av undervisning. Skattekontoret legger således til grunn at den angjeldende omsetning har skjedd fra klageren og til de utenlandske turistkontorene, samt at de leverte tjenester i denne forbindelse består i merverdiavgiftspliktige markedsføringstjenester.

 

Ettersom kjøperne er hjemmehørende i utlandet, er det imidlertid nærliggende å vurdere om fritaket for eksport i mval § 6-22, medfører at omsetningen skal faktureres uten merverdiavgift.

 

Vilkårene for fritaket er noe forskjellige for omsetning av tjenester som er såkalt fjernleverbare og andre type tjenester.

 

Omsetning av fjernleverbare tjenester omfattes av avgiftsfritaket når mottakeren er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende i utlandet. Hvis tjenestene ikke er fjernleverbare, er vilkåret for eksportfritaket at tjenestene er helt ut til bruk utenfor merverdiavgiftsområdet.

 

Som nevnt i vedtaket er en tjeneste fjernleverbar når utførelsen eller leveringen etter tjenestens art ikke eller vanskelig kan knyttes til et bestemt fysisk sted. Når mottaker betaler for å være fysisk til stede på en samling, er ikke tjenestene fjernleverbare. Vilkåret for eksportfritaket er da at tjenestene er helt ut til bruk i utlandet.

 

Når det er deltakelsen på samlingen, og det som foregår på samlingen som er viktig, legger skattekontoret fremdeles til grunn at tjenesten ikke er helt ut til bruk i utlandet.

 

Klager anfører subsidiært at en behandling av den aktuelle omsetningen som avgiftspliktig, må gjelde fremover i tid og ikke få anvendelse på omsetning som allerede er utfakturert.

 

Kontrollen som skattekontoret har foretatt gjelder 5. termin 2014. Når skattekontoret finner at en avgiftspliktig omsetning ikke er fakturert med merverdiavgift, er den innsendte omsetningsoppgaven feil, og det foreligger hjemmel for å etterberegne, jf mval § 18-1, første ledd bokstav b. Skattekontoret kan i en slik situasjon ikke unnlate å etterberegne. Det ville i tilfelle være en usakelig forskjellsbehandling av de næringsdrivende.

 

Skattekontoret fastholder på denne bakgrunn etterberegningen av merverdiavgift med kr 9 000.

Ileggelse av tilleggsavgift

Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % som utgjør kr 1 800

 

Vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er at loven er overtrådt, at overtredelsen må anses uaktsom eller forsettlig og at staten har eller kunne ha lidd et tap på grunn av overtredelsen, jf mval § 21-3.

 

Klager har unnlatt å fakturere avgiftspliktig omsetning med merverdiavgift og loven er dermed overtrådt. Overtredelsen kunne medført et tap for staten.

 

Skattekontoret vil videre fastholde at overtredelsen må anses uaktsom. Aktsomhetsnormen er streng på dette området. En rettsvillfarelse vil ikke være unnskyldelig idet en næringsdrivende plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. Hvis den avgiftspliktige mangler kunnskap, vil en unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, i seg selv kunne være uaktsomt.

 

Skattekontoret kan ikke se at det foreligger grunner til ikke å ilegge tilleggsavgift i dette tilfelle.

 

Den anvendte satsen på 20 % anses i samsvar med retningslinjene.

 

Klagers kommentarer til redegjørelsen

Klager har kommentert skattekontorets innstilling som følger:

 

"Vi ønsker å anføre følgende:

- Vi mener at vår fortolkning av saken ikke gir grunnlag for den avstraffelse som det her legges opp til. Vi er selvsagt klar over at det er virksomhetens plikt å sette seg inn i lover og regler, noe vi også har gjort etter beste evne. Det henvises i vurderingen til interne dokumenter og håndbøker som ikke uten videre er tilgjengelig for vanlige næringsdrivende, og som det derfor er urimelig å forutsette at vi skal ha detaljert kjennskap til.

- Det reageres også sterkt på at forholdet betegnes som uaktsomhet og at vi dermed kriminaliseres for noe vi mener å ha håndtert riktig ut fra beste skjønn.

- Vi har for utfaktureringen i 2015 fulgt anvisningene fra Skatteetaten og følgelig fakturert de aktuelle tjenestene med tillegg av mva.

- Imidlertid vil vi ikke ha noen muligheter for å etterfakturere merverdiavgift for de fakturerte tjenestene i 2014, og dette påfører oss derfor et betydelig tap. Dette tapet gir særlig stort utslag, etter som undertegnede driver en enmannsvirksomhet med begrenset inntjening, dels som et resultat av helsemessige årsaker (redusert syn - ref. tidligere informasjon).

 

Ut fra det ovenfor nevnte, vil vi anmode om en vurdering som både tar hensyn til det som ligger til grunn for vår vurdering med tanke på fakturering uten mva, og de økonomiske konsekvenser saken allerede har hatt og fortsatt har for vår virksomhet. I og med at vi har etterkommet direktivene fra Skatteetaten, ber vi primært om at kravet gjeldende 2014 frafalles i sin helhet. Subsidiært vil vi be om at tilleggsavgiften frafalles, fordi vi mener at det ikke kan være rimelig og rettferdig å kriminalisere vår handling i dette tilfellet." 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret har ikke ytterligere kommentarer og foreslår at den påklagede etterberegningen stadfestes.

Skattedirektoratets avgjørelse

Skattedirektoratet fastholder etterberegningen, og viser forøvrig til skattekontorets vedtak og begrunnelse.

Skattedirektoratet har etter dette fattet slikt

 

vedtak:

Den påklagede etterberegningen stadfestes.