KMVA 8824

 

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder:

1) Etterberegning av merverdiavgift knyttet til byggeprosjekter i egenregi.  2) Fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader.

  Påklaget beløp er kr 55 745.

Stikkord:  

Utgående merverdiavgift - Egenregi - Alminnelig omsetningsverdi Inngående merverdiavgift - Dokumentasjonsplikt

Bransje:  Kjøp og salg av egen fast eiendom

Mval: § 18-1 første ledd bokstav a og b, § 3-21 og § 3-22, § 4-1, § 4-9, § 8-1, jf. § 15-10, § 8-8

Skatteetaten.no: Skjønnsfastsettelse

Innstillingsdato: 18. januar 2016

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 15. februar 2016 i sak KMVA 8824 - Klager ENK.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g:

Enkeltpersonforetaket Klager, org.nr xxx xxx xxx, ble registrert i Enhetsregisteret 7.10.2000 med næringskode 68.100 – kjøp og salg av egen fast eiendom. Som virksomhetens formål er oppgitt: "byggetjenester, eiendomsdrift, utleievirksomhet".

I Merverdiavgiftregisteret ble Klager registrert med oppgaveplikt fra 4. termin 2010, etter å ha sendt inn registreringsmelding i oktober 2010. På grunn av innsendte 0-oppgaver for 2012 ble virksomheten slettet i Merverdiavgiftregisteret med virkning fra 1.1.2013. Virksomheten ble reaktivert med oppgaveplikt fra 6. termin 2014, etter å ha sendt ny søknad om registrering som ble mottatt hos Skatt x den 25.2.2015. Søknaden ble mottatt etter varsel om kontroll, og var datert 18.12.2014.

Skatt x gjennomførte kontroll i virksomheten for årene 2012, 2013 og 2014, jf. rapport datert 24.4.2015. Kontrollen avdekket at Klager hadde drevet avgiftspliktig virksomhet og oppkrevd merverdiavgift i kontrollperioden. Det er ikke levert inn regnskap for 2012, 2013 eller 2014. Virksomheten har oppkrevd merverdiavgift uten å være registrert for deler av kontrollperioden, og uten å rapportere omsetning og merverdiavgift. På bakgrunn av funnene i kontrollen, fattet Skatt x vedtak 26.8.2015 om etterberegning av merverdiavgift. Rapport og vedtak gjaldt også endring av ligning.

Det er mottatt klage 18.9.2015 som er innenfor klagefristen.

Ileggelse av tilleggsavgift ble behandlet i eget varsel, og etterberegnet i eget vedtak den 27.10.2015. Bakgrunnen for dette var at det i saken først ble vurdert anmeldelse til påtalemyndighetene. Vedtak om tilleggsavgift er ikke påklaget. Merverdiavgift ble totalt etterberegnet med kr 250 850 (utgående mva kr 689 127 – inngående mva kr 438 277). Skattekontoret oppfatter klagen å gjelde rapportens punkt 6.1, 6.2 og 7, hvor påklaget beløp utgjør:

 

Termin/år            Utgående avgift   Inngående avgift     Sum
03/2012              261 287              227 307                33 980
05/2012                  9 375                                           9 375
02/2013              161 289               123 899               37 390
03/2013                                           12 500             -12 500
03/2014                                           12 500             -12 500
Sum                    431 951               376 206               55 745

Det er beregnet renter i samsvar med skattebetalingslovens regler.

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndighetene i saken.

Skattekontorets innstilling ble sendt på innsyn den 27.11.2015, med frist til å komme med kommentarer innen 14.12.2015. Det er ikke mottatt kommentarer til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:
Dok.nr. Dokument Dato
1 Rapport om kontroll 24.4.2015
2 Vedlegg 1A til rapport 
3 Vedlegg 1B til rapport  
4 Vedlegg 2 til rapport  
5 Varsel om endringssak skattekontor  29.4.2015
6 Tilsvar til varsel 24.6.2015
7 Spørsmål/anmodning knyttet til opplysninger i tilsvaret 8.7.2015
8 Tilsvar mottatt fra Klager i uke 32 el 33 14.8.2015
9 Oversendelse av vedtak endring u/klage skattekontor 26.8.2015
10 Vedlegg til vedtak 
11 OG30 0602 Klage vedr. mva 18.09.2015
12 Bekreftelse av mottatt klage 15.10.2015
13 Oversendelse av innstilling til uttalelse  27.11.2015
14 Vedlegg til saken ad. hytte i A
-3 brev fra x Sparebank
-2 brev fra Selskap 13 DA
-Kjøpekontrakt 26.9.2012
-Reklamasjon 20.1.2015
 
15 Vedlegg til saken ad. Hveien
-Faktura eksempler
-Kjøpekontrakt 29.4.2013
-Pristilbud oppdragsavtale 10.1.2013
-Rettsbok 20.1.2015  
16 Vedlegg til saken rettsbok  

Klagen gjelder

Klagen gjelder følgende forhold: 1. Etterberegnet merverdiavgift for to byggeprosjekt behandlet som egenregi, hvor merverdiavgift ble beregnet av uttak av varer og tjenester etter merverdiavgiftsloven §§ 3-21 og 3-22. Byggeprosjektene gjelder oppføring av hytte i A og rehabilitering av bolig i Hveien 26b. 2. Fradrag for inngående merverdiavgift og dokumentasjon av kostnader.

1. Uttak i forbindelse med byggeprosjekter

1.1 Sakens faktum

Bokettersynet avdekket at Klager har drevet avgiftspliktig virksomhet uten å være registrert i deler av kontrollperioden, og uten å innrapportere omsetning og merverdiavgift. Det er ikke levert regnskap for 2012, 2013 eller for 2014.

Hytte i A og bolig i Hveien 26 B ble i rapport og vedtak behandlet som byggeprosjekter i egenregi. Det ble beregnet merverdiavgift av uttak av varer og tjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-21 og 3-22. Grunnlag for avgiftsberegningen var alminnelig omsetningsverdi, jf. merverdiavgiftsloven § 4-9.

Hytte i A ble oppført i perioden 2011/2012 på festetomt. Festerettighetene var registrert på C - Klager sin ektefelle. Hun stod også som låntaker på byggelån. Kjøpekontrakt ble opprinnelig inngått i november 2011 før byggestart, men kjøpekontrakten ble senere kansellert av kjøper. Ferdig hytte ble endelig solgt 26.9.2012 til ny kjøper, og kjøpekontrakt er undertegnet av D som selger. Fakturaer fra byggeleverandører og underentreprenører er dels stilet til Klager og dels til C.

Klager hadde i sin selvangivelse oppgitt skattepliktig gevinst ved salg av eiendommen med kr 200 000 i 2013. Det var ikke foretatt noen beregning/innberetning av merverdiavgift ved oppføring av hytta. Skattekontoret la til grunn at oppføringen og salget av hytta avgiftsmessig ble behandlet som et egenregisprosjekt utført av enkeltpersonforetaket til Klager. Innleverte bilag vedørende oppføring av hytta er under kontrollen gjennomgått og registrert i regneark, jf. vedlegg 1a og 1b til rapporten. Det ble beregnet påslag på 10 % for materialer og underentreprenører, og fastsatt verdi for Klagers eget arbeid. Skattekontoret la til grunn følgende skjønnsmessige etterberegning:

Skjønn – hytte i A                                                 Grunnlag     mva Materialer/underentreprenører kr 848 515 + 10%
(jf. bilag - vedlegg 1a til rapporten)                        933 366 
Skjønn eget arbeid (200 timer x kr 500)                 100 000 
Sum grunnlag for utg. mva./utg. mva.                 1 033 366 258 341
Ytterligere dokumentasjon                                                      2 945
D, utg. mva.                                                                          9 375
Inng. mva. (jf. bilag - vedlegg 1b til rapporten)                   -212 129
Ytterligere dokumentasjon                                                    -2 678
Sum mva                                                                            55 854

Bolig i Hveien 26B i E er oppført i 1973, og fra 1994 var den eid av Klager sitt tidligere selskap (tvangsavviklet i 2010). I 2008 ble boligen overført fra selskapet til C. Eiendommen ble seksjonert og solgt i 2013 etter vesentlig rehabilitering i 2012 og 2013. Det er også oppført en garasje. Det var ikke gitt opplysninger om salg av boligene i selvangivelsene for 2013.

Klager har opplyst i møte at han leide inn et firma til å gjøre arbeidene på boligen, men at han også hadde utført noe selv.

Skattekontoret la til grunn at ombyggings-/oppussingsarbeidene av boligen avgiftsmessig ble behandlet som et egenregiprosjekt utført i regi av enkeltpersonforetaket til Klager. Det ble beregnet påslag på 10 % for materialer og underentreprenører, og fastsatt verdi for Klagers eget arbeid. Skattekontoret la til grunn følgende etterberegning:

 

Skjønn – bolig i Hveien                                        Grunnlag      mva
Materialer/underentreprenører kr 495 596 + 10%  545 155 
Skjønn eget arbeid (200 timer x kr 500)                100 000 
Grunnlag utg. mva./utg. mva.                               645 155  161 289
  
Innkjøp materialer (317 495 inkl.mva)                   253 996 
Innkjøp arbeid (302 000 inkl.mva)                         241 600 
Grunnlag inng./inng.mva                                       495 596 -123 899
Sum mva                                                                              37 390

Etterberegning egenregi Utgående merverdiavgift av begge prosjektene ble etterberegnet med kr 431 951 med fradrag for inngående merverdiavgift med kr 338 706, etterberegnet merverdiavgift utgjør tilsammen kr 93 245.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra vedtaket som gjelder Hytte i A og bolig i Hveien 26B (rapportens punkt 6.1 og 6.2/vedtakets punkt 4.2.1 og 4.2.2):

"3 Skattyters merknader

Tilsvar datert 24.6.2015 fra advokat F

Hytte i A: Det bestrides at oppføringen av hytta er et egenregiprosjekt da Klager aldri har vært eier av hytta med tilhørende festeareal. Det vises til at festerettighetene tilhørte ektefelle C helt frem til salget, og at det er hun som har vært byggherre. Det er opplyst at det også er hun som har tatt opp byggelån. Videre er det anført at alle håndverkstjenester er satt bort til forskjellige tjenesteleverandører.   Det vises til at det kun er et fåtall av kostnadene som er adressert til Klager, og at dette er feilfaktureringer som ektefellene ikke tenkte på å korrigere. Det er også anført at det ikke er korrekt at det er Klager som har stått ansvarlig for byggearbeidene, og at han kun har hatt byggelederansvaret. Klager har opplyst at han ikke har utført noen form for tømrertjenester på hytta og at han heller ikke har leid inn arbeidstakere til å gjøre håndverkertjenester eller andre tjenester på hytta. Det anføres at det på dette grunnlaget kun skal etterberegnes merverdiavgift på den byggeadministrasjon Klager har utført som personlig næringsdrivende. Dette er anslått til 100 timer à kr 500, totalt kr 50 000.   Videre er det opplyst at Klager oppførte skjønnsmessig kr 200 000 på sin selvangivelse for 2013 da han og ektefellen blir lignet under ett. Imidlertid anfører han at gevinsten skal være kr 149 763, og vedlegger en oppstilling over kostnadene til hytta.

Hveien 26 B: Det anføres at også denne eiendommen er hjemlet på C og at det også er hun som har tatt opp byggelån. Det er opplyst at Klager kun har stått for byggeledelsen og at omfanget av dette arbeidet er 200 timer à kr 500.   Når det gjelder salget av denne eiendommen bestrider Klager det foreslåtte inntektstillegget på kr 545 500, og viser til perm med bilag som ble levert ved oppstart av bokettersynet. Han viser til vedlagt oppstilling og anfører at salget har medført et underskudd på kr 1 461 232. Videre opplyses det at prosjektet ikke ble omtalt i selvangivelsene for 2013 på grunn av reklamasjoner og etterfølgende rettsak, og at tapsprosjektet medtas i C sin selvangivelse for 2014.

4 Skattekontorets vurdering

Det er skattekontoret som har vedtaksmyndighet etter merverdiavgiftsloven § 18-4 første ledd og ligningsloven § 9-8, jf. § 9-5.

4.1 Formelle merknader

Virksomheten er bokføringspliktig etter lov av 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 2 andre ledd. I tillegg gjelder forskrift av 1.12.2004 nr. 1558 om bokføring (bokføringsforskriften). På møte den 19.3.2015 leverte Klager 3 permer med bilag som gjelder 2 prosjekter, oppføring av hytte i A og rehabilitering av bolig i Bveien i G. Han hadde også med seg en perm med bilag som gjelder rehabilitering/ombygging av to boliger i Hveien i E, men denne permen tok han med seg igjen. Han avtalte å levere denne permen og resten av bilagene senere.

Da Klager, til tross for flere anmodninger, ikke leverte ytterligere regnskapsdokumentasjon eller bilag, ble kontrollen avsluttet og bokettersynsrapport utarbeidet og ferdigstilt 24.4.2015.

Klager ble varslet om endringer i brev av 29.4.2015. Det er mottatt tilsvar fra Selskap 1 ANS datert 24.6.2015.

Onsdag 29.6.2015 leverte Klager en ringperm inneholdende forskjellig dokumentasjon vedrørende prosjekt Hveien 26 B i E.

Onsdag 8.7.2015 leverte Klager ytterligere 3 ringpermer inneholdende generell utgiftsdokumentasjon for 2012, 2013 og 2014.

Det er ikke ført regnskap for 2012 eller 2013. Ifølge Klager er det ført regnskap for 2014. Ifølge telefon med regnskapsfører H i Selskap 2 den 1.6.2015 er det ført regnskap fra 6. termin (november) 2014. Det er imidlertid ikke levert inn noe regnskap for 2014.

Det er ikke fremlagt regnskap i samsvar med bokføringsloven § 2 annet ledd, jf. § 7.

Da det ikke er fremlagt regnskap, baserer kontrollen seg på innhentet informasjon fra bankforbindelse, kunder og leverandører. I tillegg har skattekontoret foretatt en gjennomgang og vurdering av de permene med bilag som Klager har levert etter at kontrollen var avsluttet. Skattekontoret bemerker imidlertid at disse permene i hovedsak gjelder bilag for kostnader, og at dette ikke gir et fullstendig bilde av virksomheten (omsetning/inntekter og kostnader).

4.2 Etterberegning av merverdiavgift

Ifølge merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd kan beregningsgrunnlaget for utgående avgift og beløpet for inngående avgift fastsettes ved skjønn når:

a) Omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene. Oppgave som kommer inn etter at vedtak om skjønn er truffet, anses ikke som innkommet etter denne bestemmelsen. b) Mottatt omsetningsoppgave er uriktig eller ufullstendig eller bygger på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Fastsettelse kan foretas inntil 10 år etter utløpet av den aktuelle terminen, jf. merverdiavgiftsloven § 18-1 tredje ledd.

Omsetning av byggetjenester er avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 11-1. Det er påvist at Klager har fakturert og oppkrevd merverdiavgift. Virksomheten er registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven § 2-1, og skal levere omsetningsoppgaver etter merverdiavgiftsloven § 15-1. Det gis fradrag for dokumentert inngående merverdiavgift for anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 15-10 først ledd. Kontrollen har også påvist at Klager og ektefellen har satt opp hytte i A for salg, og rehabilitert og solgt bolig i Hveien 26 B i E. Salg av eiendom er unntatt merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11. Når varer og tjenester tas ut fra virksomheten til bruk til formål utenfor virksomheten, som oppføring for salg av disse eiendommene, skal det imidlertid beregnes uttaksmerverdiavgift jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 og § 3-22 ved oppføringen.

For 1. til og med 6. termin 2012 er det levert omsetningsoppgaver uten innrapportert omsetning eller avgift, det vil si 0-oppgaver. For 2013 og 2014 er det ikke levert omsetningsoppgaver/ikke vært registrert.

Merverdiavgiften kan fastsettes med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd.  

Skjønnsadgang og skjønnsutøvelse:
Høyesterettsdom i Rt. 2000 side 402 (Vest Kontorutvikling AS) gjelder gyldigheten av et vedtak truffet av Klagenemnda for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven av 1969 § 55 første ledd nr. 2. Merverdiavgiftsloven av 2009 har tilsvarende bestemmelse i § 18-1 første ledd bokstav b, jf. ovenfor. I forbindelse med prinsippet om at det skal foretas en objektiv vurdering av alle opplysninger som foreligger i saken, viser Høyesterett blant annet til ligningsloven § 8-1 nr. 1, når det gjelder formues- og inntektsligningen, og tvistemålsloven § 183 når det gjelder sivile rettssaker. Når det gjelder anvendelse av merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b og ligningslovens bestemmelser, er dette også omtalt i Borgarting Lagmannsretts dom av 29. mai 2006 inntatt i Utvalg 2006 side 1003. Her mente lagmannsretten at ligningsloven § 8-2 nr. 1 gir veiledning også når det gjelder adgangen til skjønnsfastsettelse etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b.   Etter ligningsloven § 8-2 nr. 1 bokstav a kan grunnlaget fastsettes ved skjønn når oppgavene lider av feil eller regnskapet som oppgavene bygger på, ikke er ført i samsvar med lov og forskrifter, og disse forhold svekker tilliten til oppgavene eller regnskapet i sin alminnelighet.

Skattekontoret viser til punkt 4.1. ovenfor hvor det fremgår at det foreligger betydelige mangler ved selskapets regnskap. Avgiften kan fastsettes ved skjønn med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd.

Ved skjønnsutøvelsen har Høyesterett uttalt at ligningsmyndighetene skal fastsette det faktiske grunnlaget etter en fri bedømmelse som tar hensyn til alle foreliggende opplysninger. Målet er å komme så nær det faktisk riktige som mulig, og resultatet må ikke fremstå som vilkårlig eller åpenbart urimelig.

Når det gjelder skjønnsutøvelse der det foreligger mangler ved skattyters oppgaver og regnskap (jf. punkt 4.1 ovenfor) viser skattekontoret til dom i Borgarting Lagmannsrett inntatt i Utvalget for 2008 side 1449. Det siteres fra dommen;   ”Lagmannsretten kan uansett ikke se at den metode som ligningsmyndighetene her har anvendt, er uforsvarlig. Skjønnsmessig fastsatte inntekter vil etter sin natur sjelden være fullt ut i samsvar med de reelle forhold. Utgangspunktet fremgår av Rt-1994-260 på side 265, hvor det heter: …..det prinsipp i ligningsforvaltningen at det faktiske grunnlag for ligningen primært skal tilveiebringes av skattyteren selv…. Dette fritar sant nok ikke ligningsmyndighetene fra plikten til å fastlegge det faktiske grunnlag for ligningen etter en fri bevisbedømmelse, og med det for øye å komme frem til det ”sannsynlig riktige”. I denne forbindelse vil det etter omstendighetene kunne stilles krav om at ligningsmyndighetene innhenter og tar hensyn til opplysninger som skriver seg fra andre kilder enn skattyteren selv - også ut over slike kontrollopplysninger som omhandles i loven kap. 6. Det kan også være aktuelt å anvende erfaringssetninger, sammenligningsvurderinger m.v. Men har skattyteren forsømt seg med å gi de opplysninger som er nødvendige for å klarlegge beskatningsgrunnlaget, vil det nødvendigvis måtte få konsekvenser for hans reelle adgang til å angripe ligningen. Ligningsmyndighetene må stå tilsvarende friere, både til å ’”endre, utelate eller tilføye poster”, og ved det skjønn som eventuelt må foretas med sikte på å komme frem til det ”sannsynlig riktige”. Dette siste - at mangler ved skattyterens oppgaver eller regnskap må føre til at ligningsmyndighetene står ”temmelig fritt” ved den skjønnsmessige ligning - er fremhevet av Høyesteretts flertall i avgjørelsen i Rt-1979-630……”

Som det fremgår av punkt 4.1 ovenfor foreligger det betydelige mangler knyttet til virksomhetens regnskap, ved at det ikke er fremlagt fullstendig regnskap for 2012, 2013 og 2014. Ligningsmyndighetene står i utgangspunktet ”temmelig fritt” ved utøvelse av skjønn her. Skjønnet må imidlertid ikke være vilkårlig eller åpenbart urimelig.   Når det gjelder faktumsavklaring, skal ligningsmyndighetene legge mest sannsynlige faktum til grunn, når det tas hensyn til alle opplysninger som foreligger i saken, jf. ligningsloven § 8-1 nr. 1 - alminnelig sannsynlighetsovervekt.

4.2.1 Hytte i A - rapporten punkt 6.1

Klager har i 2011/2012 oppført en hytte på festetomt gnr. x, bnr. x, feste nr. x på I i A, i J kommune. Festerettighetene er registrert på C - Klagers ektefelle. I forbindelse med kontrollen har Klager levert to permer med dokumenter vedrørende denne eiendommen. Byggesøknad ble sendt inn i 2008, og grunnarbeider på tomta ble satt i gang høsten 2008. Arbeidet ble så stanset, og først satt igang igjen høsten 2011. Opprinnelig kjøpekontrakt med GB og LB ble kansellert. Den 26.9.2012 inngikk Klagers ektefelle ny kjøpekontrakt med K og D. Kjøpesum var kr 2 550 000 og overtakelsesdato 26.9.2012. Klager har oppført skattepliktig gevinst med kr 200 000 i sin selvangivelse for 2013.

Innleverte bilag viser at hytta hovedsakelig er oppført i perioden november 2011 - mai 2012. Byggearbeider er delvis utført at Selskap 3 DA. Fakturaene fra byggevareleverandører og underentreprenører er dels stilet til Klager, og dels til C. C er låntaker på byggelånet i X Sparebank som er benyttet til å betale leverandørene.

I samsvar med rapporten la skattekontoret til grunn at oppføringen og salget av hytta skatte- og avgiftsmessig behandles som et egenregiprosjekt utført av enkeltpersonforetaket til Klager.

Det medfører at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av byggematerialer og underentreprenører innenfor snekker-/tømrerfaget jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. På den annen side skal det beregnes uttaksmerverdiavgift med utgangspunkt i alminnelig omsetningsverdi etter merverdiavgiftsloven § 3-21 og § 3-22, jf. § 4-1 for de samme leveransene. I tillegg skal det beregnes uttaksmerverdiavgift etter § 3-22 annet ledd, jf. § 4-1 for Klagers eget arbeid med oppføring av hytta, inkludert byggeledelse.

Under bokettersynet er det foretatt en gjennomgang av innleverte bilag knyttet til oppføring av hytta. Det er foretatt en spesifikasjon av kostnader som gjelder byggematerialer og underentreprenører innenfor snekker- og tømrerfaget som gir fradragsrett for inngående merverdiavgift, og andre kostnader. Oppstillingene følger som vedlegg 1a og 1b til rapporten. Oppstillingen viser inngående merverdiavgift med kr 212 129. Skattekontoret foreslo å legge dette beløpet til grunn som fradrag for inngående merverdiavgift ved oppføring av hytta.

Uttaksverdien for materialer og underentreprenører settes til anskaffelsene med et skjønnsmessig påslag på 10 % for å komme frem til "alminnelig omsetningsverdi" jf. merverdiavgiftsloven § 4-1.

Når det gjelder verdien og omfanget av Klagers eget arbeid, foreslo skattekontoret at dette fastsettes i samsvar med bokettersynsrapporten til kr 100 000 (200 timer à kr 500). Grunnlag for utgående merverdiavgift blir beregnet til kr 1 033 366 og utgående merverdiavgift til kr 258 341.

Videre er det avdekket at D har overført tilsammen kr 46 875 til Klagers bankkonto. Klager opplyste i møte den 26.2.2015 at dette gjaldt innvendige malerarbeider i hytta. Dette er avgiftspliktig omsetning, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1, og Klager ble varslet om etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 9 375.

Virksomheten ble varslet om endringene i brev av 29.4.2015.

4.2.1.1 Vurdering av egenregi vs. fremmedregi

I tilsvar fra advokat F i Selskap 1 ANS datert 24.6.2015 bestrides det at oppføringen av hytta er i egenregi da festerettighetene tilhørte ektefelle C frem til salget. Det opplyses at det også er hun som har vært byggherre, tatt opp byggelån og leid inn arbeidstakere til å gjøre håndverkertjenester eller andre tjenester. På dette grunnlaget anføres det at Klager kun har utført byggeadministrasjon og at dette utgjør kr 50 000 (100 timer à kr 500). Videre anfører advokat F at det er feilfakturering som er årsak til at kostnader er adressert til Klager, og at ektefellene ikke har tenkt på at dette skulle korrigeres.

Som det fremgår både av rapport og varsel er skattekontoret klar over at det er ektefelle C som formelt står som eier av festekontrakten og som også er oppført som selger på salgskontrakten med K/D. Imidlertid fremgår det at fakturaene fra byggeleverandører og underentreprenører dels er stilet til Klager, og dels til C. Det er på det rene at Klager har utført byggetjenester på hytta. Det medfører, som det fremgår av rapporten side 7, at det er en blanding av roller som byggherre/entreprenør mellom de to ektefellene.

C er ansatt i L kommune, og har hatt full lønn derfra i hele perioden. I tillegg har hun hatt lønn fra G kommune. Skattekontoret legger til grunn, som mest sannsynlige faktum, at det er Klager gjennom sitt enkeltpersonforetak som har stått for byggearbeidene på hytta.

Spørsmålet blir da om oppføringen av hytta skal behandles som egenregiprosjekt for Klager, eller et fremmedregiprosjekt overfor C som kunde/oppdragsgiver.

Ved behandling av prosjektet som et egenregiprosjekt, skal Klager føre fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av byggematerialer og underentreprenører innenfor snekker-/tømrerfaget etter merverdiavgiftsloven § 8-1, jf. § 8-5. På den annen side skal han beregne uttaksmerverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-21 og § 3-22 av de samme leveransene inkludert eget arbeid med oppføring av hytta/byggeledelse. Grunnlaget er alminnelig omsetningsverdi jf. merverdiavgiftsloven § 4-9 første ledd.

Ved behandling av prosjektet som et fremmedregiprosjekt overfor ektefelle C skal Klager føre fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelse av byggematerialer og underentreprenører til prosjektet etter merverdiavgiftsloven § 8-1. På den annen side skal han fakturere C og beregne utgående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Ved fakturering skal Klager beregne utgående merverdiavgift av alminnelig omsetningsverdi ved fakturering til sin ektefelle. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 4-1, jf. § 4-4, jf. § 4-9.

Som det fremgår her vil altså den avgiftsmessige behandlingen bli den samme uansett om prosjektet behandles som et egenregi- eller fremmedregiprosjekt. Det er også bakgrunnen og hensikten med at merverdiavgiftsregelverket "likestiller" den avgiftsmessige behandlingen. Skattekontoret kan ikke se at det er fremkommet nye opplysninger som tilsier en annen vurdering, og opprettholder det standpunkt at byggearbeidene er utført i egenregi.

4.2.1.2 Oppsummering

I tilsvaret er det videre anført at Klagers arbeid utgjør 100 timer à kr 500. Det foreligger imidlertid ingen ytterligere begrunnelse eller forklaringer på hvordan dette er beregnet eller anslått. Klager har ikke ført regnskap. Det foreligger da heller ikke prosjektregnskap for hytta i samsvar med bokføringsforskriften § 8-1-3, eller timelister etter § 8-1-2. Det medfører at Klagers verdi av arbeid på hytta må fastsettes ved skjønn.

Som det fremgår av punkt 4.2 ovenfor står skattemyndigheten "temmelig fritt" ved fastsettelse av skjønn når det ikke foreligger regnskap. Skjønnet må imidlertid ikke være vilkårlig eller urimelig.

Da det overhodet ikke foreligger noen dokumentasjon som kan anslå Klagers arbeid på hytta, har skattekontoret lagt til grunn 200 timer à kr 500. Det er da tatt hensyn til at Selskap 3 DA har utført byggearbeider for kr 195 000 eksklusiv merverdiavgift. Skattekontoret kan ikke se at dette fremstår som vilkårlig eller urimelig.   Etter innlevert ytterligere dokumentasjon i august 2015 mener Klager at han skal ha fradrag for ytterligere kr 128 227 i kostnader til prosjektet. Det er lagt ved en oppstilling/dokumentasjon over kostnadene. Noe av dette er allerede tatt med i rapporten, noe er tatt med dobbelt i oppstillingen, mye er ikke dokumentert. I tillegg til det som er tatt med i bokettersynsrapport og varsel godkjenner skattekontoret følgende:  

Selskap 5 mm  kr 13 390 inkludert mva (netto kr 10 712)
Selskap 4        kr 5 786
I VA                kr 4 725

Av dette er det "Selskap 5 mm" som påvirker avgiftsberegningen. Det medfører at det gis ytterligere fradrag for inngående merverdiavgift med kr 2 678. På den annen side beregnes uttaksmerverdiavgift av et grunnlag på anskaffelsespris + påslag 10 %. Uttaksmerverdiavgift beregnes til kr 2 945.

Når det gjelder etterberegnet utgående merverdiavgift på malerarbeid for D med kr 9 375, har det ikke kommet merknader til dette forholdet.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, jf. § 3-1, jf. §§ 3-21 og 3-22, jf. § 4-1, jf. § 8-1 etterberegnes merverdiavgift slik:

 3.termin 2012: Etterberegnet utgående merverdiavgift kr  261 287    Fradrag for inngående merverdiavgift kr  214 807

 5.termin 2012: Etterberegnet utgående merverdiavgift kr      9 375

4.2.2 Hveien 26 B - rapporten punkt 6.2

Hveien 26 B er i utgangspunktet en eldre enebolig som Klagers 100 % eide selskap Selskap 6 AS kjøpte i 1994. Eiendommen ble overført fra selskapet til C 3.3.2008. Selskap 6 AS ble tvangsavviklet i 2010.

Eiendommen er seksjonert og solgt i 2013. Det fremgår av opplysninger fra Selskap 10 på internett at eiendommen er vesentlig oppusset og påkostet. Verken Klager eller C har gitt noen opplysninger om disse salgene i sine selvangivelser for 2013.

I møte 26.2.2015 forklarte Klager at byggearbeidene var uført i 2012 og 2013. Han opplyste også at han hadde leid inn et firma til å gjøre arbeidet, men at han også hadde utført noe selv. Det ble ikke lagt frem noe dokumentasjon vedrørende eiendommen i forbindelse med kontrollen. Det forelå derfor i utgangspunktet svært lite grunnlag for skjønnsmessige beregninger av merverdiavgift.

Av boligannonsene fra Selskap 10 på internett framgår det at boligen opprinnelig ble oppført i 1973, men er betydelig pusset opp i "nyere tid". I tillegg skal det være oppført dobbeltgarasje på eiendommen i 2010. Av bildene som følger annonsene framstår også begge boligene som vesentlig oppusset. Det må således legges til grunn at Klager har påkostet boligene endel før de ble solgt i 2013.

Når det gjelder anførslene om at dette ikke er et egenregiprosjekt da eiendommen er hjemlet på ektefelle C, viser skattekontoret til sine vurderinger av egenregi vs. fremmedregi i punkt 4.2.1.1 ovenfor. Skattekontoret legger til grunn, på samme måte som ved oppføringen av hytta i A, at ombyggings-/oppussingsarbeidene og salget av boligene, skatte- og avgiftsmessig behandles som et egenregiprosjekt utført i regi av enkeltpersonforetaket til Klager. Det vises i sin helhet til vurderingene egenregi vs. fremmedregi i punkt 4.2.1.1 ovenfor.

Avgiftsmessig medfører dette at det foreligger fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader til byggematerialer og underentreprenører innenfor snekker-/tømrerfaget. På den annen side beregnes det uttaksmerverdiavgift med utgangspunkt i "alminnelig omsetningsverdi" av de samme leveransene samt av Klager sitt eget arbeid, inkludert byggeledelse.

Den beregnede uttaksmerverdiavgiften er en fradragsberettiget kostnad ved beregning av skattepliktig gevinst/tap ved salg av boligene.

På møte 19.3.2015 hadde Klager med seg en perm med bilag som gjelder rehabilitering/ombygging av Hveien, men denne tok han med seg igjen for å gjennomgå og levere senere.

Klager har forklart at han hadde lånt kr 900 000 fra Selskap 7 AS for å gjennomføre ombyggingsarbeidene. Ifølge Klager skal lånet gjelde:

ca. kr 300 000 overført til Selskap 8 for utførte byggearbeider ca. kr 300 000 mottatt for kjøp av materialer ca. kr 300 000 til dekning av provisjons- og rentekostnader

I forbindelse med salgene av boligene i 2013 har Selskap 9 AS (Selskap 10) sendt brev til Skatt x hvor det framgår at Selskap 7 AS har pant i eiendommene med til sammen kr 900 000.

Av innhentede kontoutskrifter framkommer at Selskap 7 AS har overført følgende beløp til C sin bankkonto xxx:

Til sammen kr 200 000 i perioden 19.10.2012 - 28.12.2012 fordelt på 12 overføringer.
Til sammen kr 105 000 i perioden 5.4.2013 - 14.5.2013 fordelt på 4 overføringer.

Dette samsvarer (ca) med summen på kr 300 000 som Klager sier han har lånt for kjøp av materialer. Gjennomgang av kontoutskriftene viser imidlertid kun mindre betalinger til byggevareleverandører (Selskap 5 AS, Selskap 11 etc). Hovedsakelig er beløpene tatt ut av kontoen i kontanter og det framgår derfor ikke hva de er benyttet til. Kontoene viser følgende kontantuttak i perioden Selskap 7 har overført penger til C:

Til sammen ca kr 145 000 i perioden 19.10.2012 - 21.12.2012 fordelt på 19 uttak.
Til sammen ca kr 90 000 i perioden 5.4.2013 - 14.5.2013 fordelt på 5 uttak.

Det er innhentet kontoutskrifter fra Selskap 5 AS for kontoen til Klager (Selskap 12 v/Klager). Denne viser at det er kjøpt varer for ca kr 180 000 inkludert merverdiavgift registrert på kontoen i oktober-desember 2012 og ca kr 20 000 i april-mai 2013. Klager ble spurt om kontoen hos Selskap 5 AS og han forklarte da at den i stor grad ble benyttet av andre enn han selv for at de skulle oppnå hans rabatter ved kjøp av byggevarer. Det kan derfor ikke legges til grunn at alt kjøp registrert på hans konto gjelder hans virksomhet.

Ved å sammenligne kontoutskriften fra Selskap 5 AS med bankkontoene framkommer at endel av kjøpene er betalt over bankkontoen (antakelig med bankkort), mens mange ikke gjenfinnes på bankkontoene. Dette kan enten bety at Klager har betalt kjøpene med kontanter eller at det er andre som har benyttet hans konto.

Dette gir derfor lite grunnlag for å fastslå omfanget av materialkjøpene til boligen i Hveien.

I samsvar med bokettersynsrapporten la skattekontoret til grunn at det er innkjøpt materialer for ca. kr 300 000 inkludert merverdiavgift og at det er innleid hjelp til byggearbeidene fra Selskap 8 for kr 300 000. Det legges til grunn at Klager selv har utført arbeid inkludert byggeledelse for kr 50 000 inkludert merverdiavgift.

Som nevnt ovenfor, la skattekontoret til grunn et påslag på 10 % på materialer og underentreprenører for å komme frem til "alminnelig omsetningsverdi" jf. merverdiavgiftsloven § 4-1.

Virksomheten ble varslet om de foreslåtte endringene i brev av 29.4.2015.   Etter at bokettersynsrapporten var ferdigstilt og Klager var varslet om endringer i merverdiavgift og ligning, leverte han inn en perm med diverse dokumentasjon vedrørende prosjektet og et sammendrag av kostnader og inntekter.

I den forbindelse ble Klager v/advokat F tilskrevet den 8.7.2015 med anmodning om å levere ytterligere dokumentasjon knyttet til Hveien 26 B. Skattekontoret ba om:

- Originalfaktura for garasjeanlegg kr 300 000,
- Originalfaktura for utbetaling til M kr 30 000,
- Renteberegning med betalingsbilag for renter til N med kr 300 000,
- Originalfaktura og betalingsbilag knyttet til betaling til advokat O kr 163 673,
- Ytterligere opplysninger og dokumentasjon knyttet til reklamasjonsfond på kr 85 000
- Låneavtale, renteberegninger og betalingsbilag for renter med kr 550 000.

Innleverte permer, bilag og oppstillinger er gjennomgått. Skattekontoret legger til grunn at innkjøp av byggematerialer utgjør kr 317 495 inkludert merverdiavgift. Beløpet er spesifisert og følger som eget vedlegg til vedtaket.

Dette gir følgende skjønnsmessige beregning av merverdiavgift:  

Inngående merverdiavgift
Innkjøp materialer    kr 317 495 (inkl. mva)
Innleid arbeid           kr 302 000 (inkl. mva)
Sum                        kr 619 495 (inkl. mva) - kr 495 596 eks. mva
 
25 % fradragsberettiget inngående merverdiavgift utgjør kr 123 899
 
Utgående merverdiavgift
Materialer/underentreprenører kr 495 596 + 10%  kr 545 155
Verdi av Klagers eget arbeid (200 timer á 500)      kr 100 000
Grunnlag utgående merverdiavgift                        kr 645 155
 
25 % utgående merverdiavgift kr 161 289

 

Til tross for henvendelse i brev av 8.7.2015, samt senere innleverte permer med kostnadsbilag, fremgår det ingen opplysninger eller dokumentasjoner som tilsier at Klager har betalt disse beløpene/"erstatningene".
 
Arbeid utført av M uten dokumentasjon kr 30 000 (2013)
Kostnader til garasje uten dokumentasjon kr 300 000 (2013)
Renter Selskap 7 AS uten dokumentasjon kr 303 735 (2013)
Beregnede rentekostnader XX Sparebank kr 550 000 (2013?)
Penger holdt tilbake fra kjøperne pga mangler etc kr 220 000 (2013?)
Kostnader advokat/takstmann i forbindelse med rettsak kr 32 350 (2015?)
Erstatning P iflg. dom kr 85 000 (2015?)

Arbeid utført av M og kostnader til garasje foreligger det ingen dokumentasjon for. Det er ikke levert ytterligere opplysninger vedrørende renter til Selskap 7 AS. Beregnede renter til XX Sparebank inngår i de rentefradragene som ektefellen har fått fradrag for tidligere. Når det gjelder penger som er holdt tilbake, kostnader til takstmann eller erstatning, foreligger det ingen opplysninger som tilsier at Klager har erkjent eller betalt disse kostnadene/"erstatningene".

Det tas derfor ikke hensyn til disse kostnadene ved oppføring og omsetning av Hveien 26 B i E.   Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a, jf. §§ 3-21 og 3-22, jf. § 4-1, jf. § 8-1 etterberegnes merverdiavgift slik:

 2.termin 2013: Etterberegnet utgående merverdiavgift kr 161 289    Fradrag for inngående merverdiavgift kr 123 899

1.3 Klagers innsigelser

Hytte A Klager bestrider at hytte i A er egen-regi prosjekt. Han viser til Ahytta i forhold til hytteoppføringen til Q som ble fakturert i selskapet for kr 293 000 eks. mva i arbeidspenger. Det vises til at det er samme type jobb og samme beløpsstørrelse på prosjektet.

Klager viser til skattekontorets uttalelse om at "det er på det rene at Klager har utført byggetjenester på hytta", og anfører at det han tok på seg var malerarbeider da hytta var ferdig og solgt.

Klager stiller spørsmål til hvorfor tilleggskostnader på kr 128 227 til materialkostnader og drivstoff etc. kun blir godkjent med kr 23 901. Han spør om hva som etterspørres av ytterligere dokumentasjon, og hvorfor påfylling av diesel i A sentrum underkjennes.

Han viser til at det er levert separat perm og tilleggsopplysninger som grunnlag for prosjektregnskap.

Hveien 26 b Det vises til at dette er underskuddsprosjekt og har vært begjært tvangssolgt flere ganger under prosessen. Klager stiller spørsmål til hvorfor tilleggskostnader blir underkjent, og hva som ikke er godt nok dokumentert.

Hveien 26b ble anskaffet i 2008, men det meste av arbeidet ble gjort i 2012-2013 pga. økonomiske problemer. Det anføres at det er beregnet dobbelt mengde byggeledelse enn hva som i utgangspunktet ble foreslått. Klager mener han har vært behjelpelig med å hjelpe saksbehandler til å foreta en "objektiv vurdering" av alle opplysninger. Det anføres at leverte oppstillinger og sammendrag av kostnader ikke lider av feil eller vilkårlige dokumenter. Han skriver at materiellbilag er merket med prosjektnavn, og at inntektene kan leses direkte fra kontoutskriftene.

Klager skriver at selskapet er lite og oversiktlig, og mener at skattekontoret har et klart bilde av inntekt- og kostnadssiden.

Vedrørende C og prosjektene Hytte A og Hveien 26b, vises det til materialkostnad og tilleggskostnader. Klager stiller spørsmål til hva som ikke er dokumentert vedrørende tilleggskostnadene på hhv kr 128 227 og kr 111 740. Tallene i klage på side 8-9 er gjengitt i tabell under:

                                          Hytte A                  Hveien 26b
Materialkostnad               2 400 237                    4 511 232
Tilleggskostnad                  128 227                       111 740
Salgsinntekter                                                    3 050 000
Tilbakebetalt kunder                                              180 000
Netto salgsinntekter                                            2 690 000

1.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret oppfatter klagen til i hovedsak å inneholde de samme anførsler som er fremsatt tidligere. Klager anfører at skattekontoret ikke kan legge til grunn byggeprosjektene som egenregi, og påklager tilleggene og at kostnader underkjennes.

Skjønnsadgang og skjønnsutøvelse
Etter merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav a og b kan beregningsgrunnlaget for utgående merverdiavgift og beløpet for inngående merverdiavgift fastsettes ved skjønn når omsetningsoppgave ikke er kommet inn til avgiftsmyndighetene, eller mottatt omsetningsoppgave finnes å være uriktig eller ufullstendig eller bygge på regnskap som ikke er ført i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning.

Skattekontoret viser til formelle merknader, skjønnsadgang og skjønnsfastsettelse som er vurdert i skattekontorets vedtak punkt 4.1 og 4.2, jf. punkt 1.2 foran i innstillingen. Vi viser kort til at det i denne saken ikke er levert regnskap eller prosjektregnskap. Det foreligger heller ikke timelister for utført arbeid. Dokumentasjon i form av kostnadsbilag og oppstillinger er i stor grad levert etter at kontrollen ble avsluttet. Innleverte permer er i hovedsak bilag for kostnader, og gir ikke et fullstendig bilde av virksomheten (omsetning/inntekter og kostnader). Kontrollrevisor har gått gjennom bilagene og det er utarbeidet vedlegg til både rapport og vedtak i 1. instans hvor disse fremgår.

Kontrollen har påvist at Klager og hans ektefelle har satt opp hytte i A for salg, og rehabilitert og solgt bolig i Hveien 26B i E. Salg av eiendom er unntatt merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-11. Når varer og tjenester tas ut fra virksomheten til bruk til formål utenfor virksomheten, som oppføring for salg av disse eiendommene, skal det imidlertid beregnes uttaksmerverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 3-21 og § 3-22 ved oppføring. Grunnlag for avgiftsberegningen er alminnelig omsetningsverdi, jf. merverdiavgiftsloven § 4-1, jf. § 4-9.

Egen regi – fremmed regi
Etter merverdiavgiftsloven § 3-1, 1.ledd er omsetning av varer og tjenester, herunder byggetjenester, avgiftspliktig. Omfatter virksomheten både egen og fremmed regi eller bare fremmedregi, kommer reglene om uttaksmerverdiavgift i mval. §§ 3-21 og 3-22 til anvendelse. Dersom en virksomhet kun har omsetning av byggetjenester i egenregi, er hjemmelen for beregning av merverdiavgift § 3-26. Utgangspunktet for avgiftsberegning etter fremmedregi eller egenregi prosjekter er at avgiftsbelastningen skal komme ut på det samme. Reglene i mval. § 3-21, 3-22 og 3-26 er gitt for å få en nøytraliserende avgiftsbehandling uavhengig av hvordan virksomheten velger å innordne seg, i fremmed regi eller egenregi. Utgangspunkt for verdsettelse er at prosjektene må settes til den alminnelige omsetningsverdien.

Alminnelig omsetningsverdi defineres som det vederlag virksomheten ville ha krevd ved salg av samme slag og kvantum vare eller tjeneste til forbruker, jf. Skattedirektoratets melding AV 2/82. I klagenemndssak nr. 4438 fremgår det at det med alminnelig omsetningsverdi menes det vederlag som kan oppnås for ytelsen etter frivillig tilbud til en ubestemt krets kjøpere.

Den alminnelige omsetningsverdi er det vederlaget selskapet ville fått ved ordinært salg fra virksomheten. Prosjekter i egenregi og fremmedregi behandles avgiftsmessig likt.

Det er omsetningsverdien på tidspunktet for utførelsen av arbeidet og omsetningen av varene som skal avgiftsberegnes, uavhengig av når eiendommen blir solgt, eller eventuell pris på eiendommen.

Egenregi
Klager bestrider at hytte i A er egenregiprosjekt, og han er uenig i oppstillingen av de to egenregi prosjektene.

Slik skattekontoret oppfatter klagen, legges det ikke fram noe ytterligere grunnlag eller nye opplysninger for at hytten i A ikke er et egenregiprosjekt. Skattekontoret finner at vedtakets vurdering og begrunnelse av byggeprosjektene som egenregi eller fremmedregi legges til grunn, jf. vedtak punkt 4.2.1.1 sitert foran i innstilligen under punkt 1.2. Skattekontoret viser nok en gang til at formålet med uttaksbestemmelsene, som er å likestille ulike former for forbruk – omsetning og uttak. På denne måten blir avgiftsbehandlingen tilnærmer lik, slik at det ikke oppstår konkurransevridende forhold for de næringsdrivende. Omsetning og uttak av gitte aktiviteter blir således gjenstand for den samme avgiftsbehandlingen, enten man driver virksomhet i fremmedregi eller i egenregi.

Hytte i A For hytta i A anfører Klager at prosjektet beløpsmessig er likt som hytteoppføring til Q, som ble fakturert for kr 293 000 eks. mva i arbeidspenger.

Skattekontoret viser her til at Ahytta ikke kan sammenlignes med Qhytta, da Qhytta var et byggesett jf. rapporten side 13. Det fremgår her at Q har "opplyst at Klager ble engasjert for å sette opp en ny hytte i R som Q hadde anskaffet som byggesett fra en hytteprodusent." Ahytta er ikke byggesett. Skattekontoret har lagt til grunn en konkret vurdering av prosjektet i A. Under ettersynet og etterfølgende saksbehandling er fremskaffet dokumentasjon for oppføring av hytte i A gjennomgått. Beløpsmessige oppstillinger og vurderinger ligger til grunn for etterbergningen.

Vi oppfatter videre anførslene slik at Klager mener kun å ha utført byggeledelse, og ikke utført noe byggeaktiviteter på prosjektet i A. Klager er kun enig i å ha utført malearbeid da hytta i A var ferdig og solgt.

Skattekontoret viser til at det ikke er fremlagt noe regnskap, prosjektregnskap eller timelister. Når det gjelder timelister skal bokføringspliktige som ufører tjenester hvor vederlaget er basert på tidsforbruk, for hver eier og ansatt dokumentere utførte timer, jf. bokføringsforskriften § 8-1-2, jf. § 5-14. Skattekontoret mener at skjønnsmessige 200 timer for Klagers arbeid knyttet til hytta ikke er vilkårlig eller urimelig. Skjønnsmessig timepris er satt til kr 500. Skattekontoret mener at skjønnet av timer og timepris er rimelig og forsvarlig ut i fra en alminnelig omsetningsverdi som skal legges til grunn.

Når det gjelder malearbeidet som er uført ble dette også avdekket under bokettersynet, og beløpet på kr 46 875 ble etterberegnet med utgående merverdiavgift med kr 9 375.

Klager påklager videre at tilleggskostnader på kr 128 227 kun blir godkjent med kr 23 901.

Oppstillingen over disse kostnadene med tilsammen kr 128 227 ble lagt ved i tilsvaret til varsel. I skattekontorets vedtaksbehandling ble denne oppstillingen gjennomgått i detalj og vurdert, og det fremkommer her at "noe av dette er allerede tatt med i rapporten, noe er tatt med dobbelt i oppstillingen, mye er ikke dokumentert". Det ble godkjent et beløp på tilsammen kr 13 390 inkl.mva vedr. Selskap 5.

Når det gjelder Klagers spørsmål om hva som kreves av ytterligere dokumentasjon, viser skattekontoret til at fradrag for inngående merverdiavgift skal dokumenteres med bilag, jf. merverdiavgiftsloven § 15-10. Skattekontoret viser forøvrig til punkt 2 i innstilling hvor dokumentasjonsplikt omtales.

Hveien 26B Klager viser til at Hveien 26B er et underskuddsprosjekt som flere ganger har vært begjært tvangssolgt. Skattekontoret viser til at opplysninger i forhold til at dette ble et underskuddsprosjekt, ikke påvirker uttaksberegning av merverdiavgift som skal utføres fortløpende med prosjektets fremdrift.

Klager påklager også her at tilleggskostnader på kr 111 740 underkjennes.

Beløpet på kr 111 740 er summen av opplistet tilleggsmateriell som ble levert inn ved tilsvar til varsel. De anførte kostnadene er gjennomgått under saksbehandling av vedtaket. Det er satt opp en egen oppstilling over fradragsberettigede kostnader iflg. dokumentasjonen som er mottatt etter varsel. Dette fremgår i eget vedlegg til vedtaket. Skattekontoret viser til at store deler av det anførte tilleggsmateriellet på kr 111 740 inngår i det som er gitt som fradragsberettigede kostnader i vedtaket. Inngående merverdiavgift er beregnet ut ifra innkjøp av materialer/innleid arbeid med totalt kr 619 495 inkl.mva/ kr 495 596 ekskl.mva. Fradragsberettiget inngående merverdiavgift kr 123 899.

Ytterligere bemerkninger vedrørende formalitet og realitet ved oppdragene
Det er ikke kommet merknader fra Klager etter innsyn av innstillingen til Klagenemnda for merverdiavgift. Skattekontoret vil knytte noen ytterligere bemerkninger til det formelle og reelle i forhold til at prosjektene er lagt til grunn som egenregi.

Klagers ektefelle (C) har den formelle rollen på dokumenter som festeavtale, byggelån, salgsavtaler, eier og delvis fakturering. Skattekontoret oppfatter likevel at det er Klager som er den reelle driver og har stått for gjennomføring av prosjektet av hytta i A og rehabilitering av bolig i Hveien. For å synliggjøre dette ytterligere viser vi til følgende dokumentasjon (dok. 14 og 15) og bemerkninger nedenfor.

Hytte i A (I, S, J kommune) (dok.14) Før oppføring av hytta ble det først inngått en kjøpekontrakt med GB og LB den 14.11.2011. På grunn av mangler oppdaget under oppføring ønsket GB å heve kontrakten, og dette fremgår blant annet i brev fra X Sparebank. Brevene fra banken av 20.2.2012 , 21.2.2012 og 18.6.2012 er stilet til både C og Klager. Brev fra Selskap 13 DA bl.a av 5.6.2012 og 28.6.2012 vedrørende dette, er også stilet til både C og Klager.

Den 26.9.2012 (etter oppføring av hytta) ble det inngått ny kjøpekontrakt mellom C (selger) og K/D (kjøpere). Kjøpekontrakten er for selger undertegnet av Klager iflg. fullmakt.

Den 20.1.2015 foreligger brev om reklamasjon etter kjøp av hytta fra Selskap 14 stilet til C og Klager. I brevet fremgår det under sakens faktiske side at det er Klager som kjøperne har vært i kontakt med vedrørende manglende: Vi siterer følgende fra brevet:

"Vår kunde har hatt kontakt med oss og bedt om vår bistand i forbindelse med at det ble avdekket problemer med at vannet som ledes til hyttens kjøkken fryser ved lave temperaturer. Kjøper har tidligere hatt en dialog direkte med Klager vedrørende det avdekkende forholdet, og Klager har ved flere anledninger lovet å besørge nødvendig utbedring av problemet. Lovnaden har imidlertid ikke blitt overholdt, og kjøpersidens seneste henvendelser har heller ikke blitt besvart. ...(fra side 1)"

"Det vises til muntlig avtale mellom Klager og kjøper om at utbedring av de påreklamerte forholdene skal besørges av dere. ...(fra side 2)"

"Kjøper er privatperson og kjøpet av eiendommen er således å regne som et forbrukerkjøp. Eiendommen er videre nyoppført i 2012, og kjøper signerte videre kjøpekontrakten 26.9.2012. Selger har således benyttet eiendommen i kortere tid enn ett år på avtaletidspunktet. Det er videre Klager som er ansvarlig utbygger, og eiendommen er åpenbart solgt som ledd i næringsvirksomhet, til tross for at dette ikke fremgår av kjøpekontrakten. ...(fra side 2)"

Brevet av 20.1.2015 viser at det er Klager som blir kontaktet av kjøper, og har vært i dialog vedørende mangler. Det er han som oppfattes som ansvarlig byggherre.

Hveien 26B (dok.15) Etter varsel om endring etter rapport ble det mottatt dokumentasjon som er gjennomgått, og kontrollrevisor har foretatt en oppstilling over disse kostnadene/inntektene (vedlegg til vedtak).

Når det gjelder fakturamottaker er noen fakturaer stilet til C, men vi bemerker her følgende;

På enkelte fakturaer som er stilet til C, er det likevel Klager som står som referanse, for eksempel:
-Fakturaer fra Selskap 15 AS for vannmålere og ny vannledning, dato 31.5.2013 og 30.6.2013, beløp kr 6683 og kr 26 965.

Det er fakturaer som er stilet til begge - C og Klager, eks:
-Faktura fra Selskap 16 AS, kr 25 000, dato 31.12.2010

Fakturaer, kontantnota eller ordrebekreftelser som er stilet til Klager er eks.;
-Selskap 17 AS, strøm i byggeperioden (gjelder flere fakturaer)
-Selskap 18 AS, El-materiell, (gjelder flere fakturaer)
-Selskap 19 AS, peiling av vannboring, kr 2 125, dato 24.5.2013
-Selskap 20, vinduer, kr 52 099 den 12.7.2010 og kr 21 056 den 12.10.2010.
-Selskap 5, takstein kr 38 801 den 22.3.2011.

Kontantnota eller faktura stilet til Selskap 12, eks; -Selskap 21 AS, garasjeport, kr 6290 den 9.5.2011 -Selskap 5 (flere kontantnota)

Kontantnota eller faktura stilet til Selskap 12, eks; -Selskap 21 AS, garasjeport, kr 6290 den 9.5.2011 -Selskap 5 (flere kontantnota)

Kjøpekontrakt 29.4.2013 for den ene eierseksjonen i Hveien mellom C (selger) og P (kjøper) er undertegnet av Klager (etter fullmakt).

Den 10.01.2013 foreligger det en "pristilbud til oppdragsavtale om eiendomsmegling" vedrørende salg av Hveien 26B, undertegnet av Klager (oppdragsgiver) og Q (megler). I innlevert perm foreligger det også Rettsbok fra 20.1.2015 vedr. prisavslag etter kjøp av bolig, C mot T. Av rettsboken fremgår det at Klager var tilstede og fulgte forhandlingene. Saken gjelder rettsforlik vedr. mangler ved bolig. Eks : "1. ventil og list på soverom monteres, 2. Det skal fuges rundt toalett, 3. Takrennenedløp monteres. .."

Oppsummering av dokumentasjon (dok.14 og 15)
Dokumentasjonen det er vist til over for begge prosjektene viser at det er Klager som er den som har kontakt med kunder i reklamasjonssammenheng, det er han som står som referanse/mottaker/medmottaker på en del av fakturaene, han signerer kontrakter og han vitner/møter i rettsmøte. Skattekontoret mener det beviser at det er Klager som reelt har stått for prosjektene, og at disse kan legges til grunn som egenregi.

Skattekontoret bemerker forøvrig at dersom dette hadde blitt beregnet som prosjekt i fremmedregi, måtte de fremlagte kostnadene blitt viderefakturert med påslag til ektefelle, og avgiftsresultatet ville blitt det samme da det er alminnelig omsetningsverdi som skal legges til grunn.

Skattekontoret bemerker også at arbeidet med prosjektene i A og Hveien i tid ikke kommer i konflikt med øvrige oppdrag som Klager har hatt.

Det bemerkes også at Klager økonomiske posisjon fremkommer som noe anstrengt, i forhold til krav og betalinger/mangel på dette. Skattekontoret viser til sak i J Tingrett vedr. et konkursbo på M (dok.16). Under punkt om boets aktiva fremgår følgende: "Utestående fordringer overfor Klager på tilsammen kr 64 875 fra mars/juni 2013 har vært forsøkt inndrevet. Klager antas ikke søkegod, og bostyrer har ikke funnet det regningssvarende å forfølge kravene gjennom rettslige skritt."

Konklusjon. Etter en helhetsvurdering kan skattekontoret ikke se at det i klagen har kommet fram opplysninger som skulle tilsi at skjønnsmessig beregning av uttaksmerverdiavgift er feil, og har etter en helhetsvurdering kommet til at det foretatte skjønnet må anses som rimelig og forsvarlig.

2.Kostnader – fradrag for inngående merverdiavgift

2.1 Sakens faktum

Bokettersynet avdekket at Klager har drevet avgiftspliktig virksomhet uten å la seg registrere for deler av kontrollperioden, og uten å innrapportere omsetning og merverdiavgift. Det er ikke levert inn regnskap for kontrollperioden. Etter avsluttet kontroll ble det i flere omganger levert inn permer med bilag/dokumentasjon på kostnader. Innlevert materiale ble gjennomgått før vedtaket ble fattet. I vedtaket ble det gitt skjønnsmessig fradrag for inngående merverdiavgift for de anskaffelser som med rimelig sikkerhet (overveiende sannsynlighet) kunne knyttes til avgiftspliktig omsetning. I rapporten og varsel var foreslått fradrag for kostnader/inngående merverdiavgift kr 30 000/7 500. Etter gjennomgang av etterlevert dokumentasjon ble skjønnsmessig fradrag for kostnader/inngående merverdiavgift økt til kr 50 000/12 500 for hvert av årene 2012, 2013 og 2014.

2.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det vises til innstillingens punkt 1.2 foran hvor det er sitert fra vedtakets punkt "4.1 Formelle merknader" og "4.2 Etterberegning av merverdiavgift" – hva gjelder lovhjemler og skjønnsadgang og skjønnsutøvelse.

Det siteres videre fra vedtaket som gjelder kostnader: "4.2.7 Virksomhetens kostnader - rapporten punkt 7

Det er innhentet kundereskontro fra Selskap 5 AS som viser at Klager har kjøpt byggevarer for totalt kr 394 000 i 2012 og kr 347 000 i 2012/2013. Det er registrert minimalt med kjøp for 2014. I annet halvår 2013 er det kjøpt varer for over kr 300 000 uten at dette samsvarer med noen av de oppdragene som bankkontoene viser. I møte 26.2.2015 fortalte Klager at det var flere som hadde benyttet hans konto hos Selskap 5 AS for å oppnå rabatter ved kjøp av byggevarer. Han mente at mye av kjøpene som var registrert på hans konto ikke gjaldt hans virksomhet. Skattekontoret kan derfor ikke bygge på utskriftene fra Selskap 5 AS.

Ved gjennomgang av mottatte bilag og bankutskrifter viser disse at Klager har anskaffet noe verktøy. Videre viser utskriftene at han har hatt noe bilutgifter og telefonutgifter. På bakgrunn av dette foreslo skattekontoret å gi skjønnsmessig fradrag for kostnader med kr 30 000 eksklusiv merverdiavgift for hvert av årene 2012, 2013 og 2014.

Virksomheten ble den 29.4.2015 varslet om at skattekontoret vurderer å gi fradrag for inngående merverdiavgift med kr 7 500 for hvert av årene 2012, 2013 og 2014.

I tilsvar datert 24.6.2015 sies det at skattekontoret har gitt skjønnsmessigfradrag for 30 000 pr. år i henhold til kundereskontroen fra Selskap 5. Det er ikke riktig. Skattekontoret har ikke godkjent fradrag for kjøp hos Selskap 5 utover det som er dokumentert med bilag. Det er tildels lite samsvar mellom innkjøpene og konstatert omsetning og dessuten forklarte Klager at andre benyttet seg av hans konto hos Selskap 5.   Derimot har skattekontoret godtatt skjønnsmessig fradrag for andre udokumenterte kostnader med kr 30 000 pr. år som vi antar Klager har hatt (verktøy, bilhold, telefon etc).   Klager har nå levert tre permer med utgiftsbilag (2012 - 2013 -2014). Det ligger ingen inntektsbilag/utgående fakturaer i disse. Det medfører at det fortsatt ikke foreligger oversikt eller dokumentasjon for virksomhetens totale inntekter og kostnader.   Permene inneholder også oppstillinger/summeringer av kostnadene pr. måned og pr år.  

Bilutgifter

Sammendrag av bilkostnadene viser:  

2012 80 693
2013 52 807
2014 38 729

Bilagene viser at kostnadene i hvert fall gjelder tre biler:

 

1998 mod. Toyota Hiace med reg.nr KF xx
Bilen er registrert på C. Dieseldrevet varebil.
 
1995 mod. Toyota Hiace med reg.nr AA xx
Bilen er registrert på C. Dieseldrevet varebil.
 
2001 mod. Renault Megane med reg.nr DK xx
Ifølge kontrakt datert 1.1.2012 kjøpte C bilen fra U (Klagers far) for kr 5 000. Dette er en bensindrevet personbil. Inkludert i bilagene for januar 2014 ligger omregistreringsavgift på kr 1 535 for bilen, men den er ikke blitt omregistrert. Skattekontoret antar derfor at avgiften ikke er betalt.

Det er ikke mulig å kontrollere hvilken bil de fleste av kostnadene tilhører (bl.a. alle drivstoffyllinger).

Det er medtatt bilag for bompasseringer for kr 4 564 både i desember 2012 og juli 2013 (dobbelt). Dette gjelder passeringer i X for perioden 12. okt - 20. des. 2012 og det kan ikke sees at det har sammenheng med noen av de "inntektsførte" oppdragene. I oktober 2012 er det medtatt et bilag på kr 2086 for kjøp av bremsedeler til BMW 3-serien I august 2014 er det medtatt bilag på årsavgift kr 3 740 for AAxx. Den er også medtatt i juni 2014

Materialkostnader  
V I juni 2012 er det medtatt to fakturaer fra Selskap 22 datert 13.6.2012 og 29.6.2012 på tilsammen kr 19 153 på kjøp av dusjkabinett, baderomsinnredning, 6m2 fliser mm. Disse er merket "V". I rapportens punkt 6.5 Diverse omsetning, er det medtatt 6 innbetalinger à kr 5 000 fra V i perioden 3.10.2012 til 28.1.2013. I åpningsmøte 26.2.2015 forklarte Klager at innbetalingene fra V gjaldt betaling for bistand Klager hadde gitt i forbindelse med en byggesak/ulovlige arbeider. Det er vanskelig å se at innkjøp av disse materialene har sammenheng med innbetalingene på kr 5 000 og Klagers forklaring.    

Selskap 23

I oktober 2012 er det medtatt en faktura fra Selskap 22 datert 29.10.2012 på kr 13 200 for 23m2 våtromsplater, varmekabler, flislim mm. Fakturaen er egentlig på kr 15 200 hvor kr 2 000 er betalt med bankkort, mens kr 13 200 er betalt med kontanter. I sammendraget til Klager er posten merket med Selskap 23. I rapportens punkt 6.5 Diverse omsetning, er det medtatt en innbetaling på kr 30 000 fra Selskap 23 10.5.2013. Det kan synes underlig at innkjøpet i oktober 2012 skal ha noen sammenheng med innbetalingen over et halvt år senere.  

W

I rapportens punkt 6.5 Diverse omsetning, er det medtatt to innbetalinger på tilsammen kr 100 000 fra W, L hhv 6.6.2014 og 30.6.2014. I brev av 11.8.2015 har W forklart at hun har betalt totalt kr 150 000 til Klager. Blant de innleverte kostnadsbilagene ligger bilag som Klager har merket med "W" for tilsammen ca kr 105 000 i perioden juni-oktober 2014.

Diverse

Januar 2012 inkluderte en faktura datert 5.10.2011 fra Telenor på kr 37 818 (avgiftsfritt) som gjelder erstatning etter ødelagt kabel ved graving i Z. Totalt utgjør beløpet medtatt i jan. 2012 kr 54 076 inkludert ulike inkassoomkostninger.

Oppsummering

Som det fremgår her har Klager kommet med permer med bilag flere ganger etter at bokettersynet var avsluttet og han var varslet om endringer, sist i begynnelsen av august 2015. Sammen med disse permene har han laget diverse oppstillinger.   Det fremgår av rettspraksis, blant annet Rt. 1995 side 1768, at bevis og dokumenter som fremlegges i ettertid, tillegges liten/ingen vekt. Det er ikke fremlagt, som nevnt flere ganger, noe fullstendig regnskap. Det er heller ikke levert omsetnings-/inntektsbilag eller oppstillinger over Klagers omsetning og inntekter. Skattekontoret har allikevel foretatt en gjennomgang av alle bilag, kvitteringer og oppstillinger Klager har levert knyttet til kostnader.   Som det fremgår av punkt 4.1 ovenfor foreligger det betydelige mangler knyttet til selskapets regnskap, ved at det ikke er fremlagt regnskap for 2012, 2013 og 2014. Ligningsmyndighetene står i utgangspunktet ”temmelig fritt” ved utøvelse av skjønn her. Skjønnet må imidlertid ikke være vilkårlig eller åpenbart urimelig.

De fremlagte bilagene omfatter KUN kostnader hvor Klager i noen grad har påført i ettertid hva det gjelder. Videre viser en gjennomgang av Klagers oppstillinger at han har tatt med kostnader flere ganger, f.eks. både faktura og betalingsbilag. Som det fremgår her har Klager ikke fremlagt noe fullstendig regnskap. Det foreligger ingen prosjektregnskap, og det er tilnærmet umulig å "koble" kostnadsbilag mot det enkelte prosjekt/omsetning.

Skattekontoret har, som det fremgår av punktene ovenfor, gjennomgått alt Klager har levert og akseptert kostnader og fradrag for inngående merverdiavgift for de anskaffelser som med rimelig sikkerhet (overveiende sannsynlighet) kan knyttes til skatte- og avgiftspliktig omsetning/inntekter i Klagers virksomhet. Fradraget økes til kr 50 000 eksklusiv merverdiavgift pr. år.

Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd, jf. § 8-1, jf. § 8-8 gis fradrag for inngående merverdiavgift med:

 3.termin 2012: Fradrag for inngående merverdiavgift kr 12 500
 3.termin 2013: Fradrag for inngående merverdiavgift kr 12 500
 3.termin 2014: Fradrag for inngående merverdiavgift kr 12 500"

2.3 Klagers innsigelser

Formelle krav
Klager viser til at det er levert bilag med sammendrag av kostnader for måneder og år for 2012, 2013 og 2014. Han anfører at omsetningen er oversiktlig da den har gått gjennom konto. Klager viser til rettsapparatet som sier at man bør komme fram til det "sannsynlige riktige".

Virksomhetens kostnader
I 2012 vises det til mye kjøring til A, (soning med ankelbånd), Hveien, E, og derav alle bompengepasseringene i denne perioden. I 2013 vises det til mye kjøring til E og AA, og i 2014 til L og i Gdistriktet.

Klager unnskylder manuell feilføring av bilag.

Materialkostnader

Klager skriver her følgende:
"-V inngikk avtale om delbetaling over tid. Ulovlig byggesak gjaldt BB.
-M hjalp til i Hveien i 2008.
-Garasjeanlegg i Hveien ble bygget i 2008, hvor det ble opptatt et byggelån til dette formålet på 300,000 kr.
-N as bidro med et byggelån på kr. 600,000, og tok i tillegg provisjon på kr. 300,000 som nå er pantsatt på Lveien 56. seksjon 1, da det ikke var dekning for dette ved salget av Hveien 26b, seksjon 1 og 2. Med andre ord sitter vi fortsatt igjen med gjeld etter dette salget. Salgsbeløpet gikk direkte til banken, da engasjementet på dette tidspunktet var oppsagt.
-Takstmann CC og DD bistod i rettsaken til Hveien i 2015.
-Erstatningssøksmålet til AO er ettersendt til skattekontoret.
-Q-hytte i AA; Bompenger, drivstoff, overnattingsted og campingvogn for oppbevaring av utstyr/pauserom må være godt nok dokumentert såpass langt fra hjemadressen.
-W; Betalte kr. 15,000 og 18,000 hhv 27/3 og 23/5 som oppstartpenger. Deretter kr. 100,000 og på slutten kr. 10,000 den 10/11-2014.
-Alle transaksjoner er gått over bank og det er ført materiell på kr. 105,000 på dette prosjektet.
-N regnskapskontor søkte utsettelse for selvangielse til 1.juli 2014 og er derfor rettidig levert.
-Selskap 23; Er det ulovlig å sende fakturaer sent?
-W; Kostnader er dokumentert med leveringsadresse etc. Innredning av råkjeller koster penger."

Diverse
"Telenor kom med erstatningsansvar hva gjelder et prosjekt jeg hadde i Dvei i EE. Jeg hadde et jordras i løpet av natten som strakk kabelen til Telenor i grøfta. Oppdraget hos SB var drenering/innredning av kjeller som er regnskapsført i 2011. Fakturaen er spesifisert med prosjektadresse. Utleie av Lveien 56, seksjon 2. Dokumentasjon av tvangssalgene vedlagt."

Oppsummering
Klager viser til at dette er et enkeltmannsforetak med begrenset regnskapsplikt, og anfører at det er meget oversiktlig og enkelt og med få prosjekter. Han skriver at alle inntekter har gått over konto og kostnader er enten betalt via kort eller kontant/tatt ut av bank.

Det vises til at virksomheten har vært presset økonomisk med skyldig offentlig gjeld på underkant av en million, og derav ikke vært kredittverdig. Det vises til gjentagende tvangssalg og utleggsbegjæringer/personlig konkurs. Klager skriver at dette har ytterligere bidratt til et noe uryddig økonomisk bilde og store helseplager. Han lider av hjerteflimmer og nedslitt rygg etter mange år i byggebransjen.

 

Klager anfører det som urimelig at kostnader skal avkortes:
År                  Dokumenterte bilag  Godkjente beløp
2012                        214 855                  50 000
2013                        284 736                  50 000
2014                        237 199                  50 000

Klager viser til at innvilgede kostnader ikke dekker drivstoff og anskaffelser av verktøy, og at han kjører rundt i en rusten Toyata Hiace 1998-modell som er sterkt kostnadskrevende. Langt mindre dekkes kostnadene til materiell som skal snekres sammen.

Vedlegg:

Klager har videre satt opp oppstilling mellom inntekter og kostnader for 2012, 2013 og 2014. Han viser til at virksomheten ikke hadde overskudd hverken i 2012 eller i 2014, men et overskudd i 2013.  

"2012     oms.eks.mva            kostnader        resultat
EP                 20 000
AN                  3 500
IS                 20 000
ØM              280 000                252 287
MA                10 604
V                   24 000
C/byggl.         40 000
D                  17 500
D                  20 000 
Virksomhetens kostnader          195 884
Mva              108 901               112 042
Sum:            544 505               560 213        -15 708

 

2013
Q                  293 000
C/byggl.          80 000
Selskap 23       24 000
AI                   16 000
BB                  16 000
Virksomhetens kostnader         227 789
Mva              107 250               56 947
Sum:            536 250             284 736         251 514

 

2014
TL                   20 000
TM                    8 000
AT                    3 000
NG                  20 000
W                   12 000
W                   14 400
W                   40 000
W                   40 000
PJ                   16 000
W                     8 000
H                    33 600
H                    16 400
JI                      5 000
ID                   10 000 
Virksomhetens kostnader:         189 759
Mva                 61 600                47 440
Sum:              308 000              237 199          -70 801

Klager kommenterer videre virksomhetens kostnader.

I 2012 viser han til at han fikk et større etterslep i januar med erstatning til Telenor for oppdrag utført i 2011. Han lister opp kostnadstall for 2012, 2013 og 2014, og stiller spørsmål til hvordan skattekontoret har kommet til kr 50 000 som virksomhetens kostnader.  

Tallene i klagen på side 7-8 er gjengitt i tabell under:                      

                             2012     2013        2014
Drivstoff              80 693    52 807      38 729
Materiell            315 359   194 875    143 141
Verktøy               36 682     18 803     31 244
Tlf./nett               18 271     14 517      3 311

Vedlagt klagen følger:
-Rettsforlik vedrørende Hveien 26 b
-Kontoutdrag Hveien 26b
-Utskrift Eiendomsregisteret – heftelser Lveien 56
-G Tingrett vedr. foreleggelse av begjæring tvangssalg
-Tvangssalg – Selskap 24 7.5.2013
-Faktura 20150 fra Selskap 25
-Tvangssalg – Selskap 24 29.10.2014
-G Tingrett vedr. orientering om tidligere besluttet salg av samme salgsobjekt

2.4 Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret viser til skjønnsadgang og skjønnsutøvelse som fremgår i innledning til punkt 1.4.

Merverdiavgiftsloven § 8-1 gir registrerte næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet til bruk i egen avgiftspliktig virksomhet.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at vilkårene i merverdiavgiftsloven § 8-1 er oppfylt for at en virksomhet kan kreve fradrag for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiftsloven § 15-10 første ledd stiller krav om at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag for å være fradragsberettiget. Hva slags dokumentasjon som kreves fremgår av bokføringsforskriften av 1.12.2004 kapittel 5.

De formelle krav til dokumentasjon praktiseres strengt, og må ses i sammenheng med fradragsberettiget inngående avgift kommer til fradrag i avgiften som skal betales til staten. Kontrollhensyn tilsier også en streng fortolkning av legitimasjonsregelverket.

I denne saken er det ikke fremlagt regnskap og kontrollen baserer seg på innhentet informasjon fra bank, kunder og leverandører. I tillegg er det foretatt en gjennomgang og vurdering av de permene med bilag som Klager leverte inn etter avsluttet kontroll. Jf. formelle merknader i vedtakets punkt 4.1 (tatt inn innstillingens punkt 1.2).

Anførsel vedr. formelle krav
Klager viser til at enkeltpersonforetaket har begrenset regnskapsplikt, og at det er meget oversiktlig og enkelt med få prosjekter. Han anfører at alle inntekter er gått over konto og kostnader betalt via kort eller kontant/tatt ut av bank. På den annen side viser han til tvangssalg og konkurser og at dette har bidratt til et noe uryddig økonomisk bilde. Han unnskylder manuell feilføring av bilag.

Skattekontoret viser til at det er regnskapet som skal være grunnlag for innsendte oppgaver til avgiftsmyndighetene. I tillegg skal det være et kontrollverktøy for at virksomheten drives økonomisk forsvarlig og at det er grunnlag for fortsatt drift. For skatte- og avgiftsmyndighetene er regnskapet det viktigste holdepunkt for å kontrollere at innsendte oppgaver er korrekte. I denne saken er skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll vanskeliggjort fordi regnskap ikke er fremlagt. Skattekontoret finner at Klager sin håndtering og oppfatning av enkeltpersonforetaket som "oversiktlig og enkelt", ikke er forenlig med regelverket som næringsdrivende plikter å innrette seg etter. Vi presiserer at næringsdrivende plikter å kjenne til reglene for virksomheten som drives, og den næringsdrivende må bære ansvaret for at reglene blir oppfylt.

Anførte kostnader
Klager anfører det som urimelig at kostnader skal avkortes. Han anfører at dokumenterte bilag for 2012 er kr 214 855, for 2013 kr 284 736 og for 2014 kr 237 199. Klager viser til at det er godkjent kr 50 000 for hvert av årene, og anfører at dette ikke dekker drivstoff, anskaffelser av verktøy, bilkostnader og materiell. Klager lister også opp følgende kostnadstall:  

                         2012            2013         2014
Drivstoff          80 693            52 807      38 729
Materiell         315 359         194 875     143 141                       
45 593 
Verktøy            36 682           18 803       31 244
Tlf./nett            18 271           14 517        3 311

Skattekontoret viser til at i denne saken er ettersendte permer med bilag gjennomgått og vurdert. Inngående merverdiavgift er fastsatt etter gjennomgang av innleverte kostnadsbilag.

 -Materiell
Klager har drevet avgiftspliktig virksomhet uten å være registrert i deler av kontrollperioden, og uten å innrapportere omsetning og merverdiavgift. Virksomheten har i varsel etter rapport akseptert etterberegning av utgående merverdiavgift som gjelder følgende punkter:

 

avsnitt Utgående avgift Inngående avgift Totalt
4.2.3 ØM - rapporten punkt 6.3 70 000 50 071 19 929
4.2.4 Q - rapporten punkt 6.4 73 250 12 000 61 250
4.2.5 Diverse omsetning - rapporten punkt 6.5 100 176  100 176
4.2.6 Fakturaer 2014 - rapporten punkt 6.6 13 750  13 750

På oppdragene for ØM (rapportens punkt 6.3) og Q (rapportens punkt 6.4) ble fradrag for inngående merverdiavgift begrenset til det som er dokumentert betalt over bank, jf. merverdiavgiftsloven § 8-8. Etter denne bestemmelsen må betaling av anskaffelser over kr 10 000 skje over bank for at det skal gis fradrag for inngående merverdiavgift, jf. nærmere vurdering i vedtakets punkt 4.2.3 og 4.2.4. Det ble etter dette innrømmet fradrag for inngående avgift med hhv. kr 50 071 og kr 12 000 på disse oppdragene. Skattekontoret finner ikke dokumentert ytterligere fradrag for inngående avgift på materialkostnader på oppdragene ØM eller Q. Det vil si at anførte materialkostnader på kr 40 000 og 73 500 ikke er innrømmet, da de ikke er dokumentert betalt.

 

Oppdrag Anførte matrailkostn.  Betalt over bank Ikke fradrag
ØM                         125 000              60 000            40 000
Q                           133 500               60 000            73 500

Fradrag for inngående avgift på kostnader til materiell er innrømmet under de enkelte prosjektene som er vurdert. Det vises til hytte i A og bolig i Hveien som er vurdert som egen del av klagen foran i punkt 1.1 til 1.4. Materialkostnader vedrørende prosjektene til ØM og Q er vurdert over.

Skattekontoret finner ikke at klagen inneholder opplysninger som tilsier at det kan legges til grunn ytterligere materialkostnader som grunnlag for fradrag for inngående merverdiavgift.

-Bilutgifter Klager skriver at han kjørte mye i 2012 til A, FF (soning med ankelbånd), Hveien, E, og derav alle bompengepasseringene. I 2013 vises det til mye kjøring til E og AA og i 2014 til L og i Gdistriktet. Det er anført drivstoffutgifter med kr 80 693 i 2012, kr 52 807 i 2013 og kr 38 729 i 2014.

De anførte beløpene er sammendrag av bilkostnadene, som skattekontoret summerte og gjennomgikk i forbindelse med sitt vedtak. Skattekontoret har i sitt vedtak av 26.8.2015 vurdert de samme tallene som er anført i klagen, og vi viser til punkt 4.2.7 i vedtaket som er sitert foran i innstillingen punkt 2.2. Kort oppsummert viser bilagene som er gjennomgått at det gjelder tre biler, registrert på C. I vedtaket er det vist til at det ikke er mulig å kontrollere hvilken bil de fleste kostnadene tilhører, at noen av bilagene er tatt med dobbelt, eller gjelder kjøp av deler til annen biltype. Kjøring til FF vedr. soning anses ikke som kjøring i næring.

Skattekontoret finner ikke at Klager har fremsatt noen nye opplysninger eller dokumentasjon som endrer skattekontorets skjønnsmessige fastsettelse av inngående merverdiavgift. Det vises til skattekontorets vedtak punkt 4.2.7 som er gjengitt foran i innstilligens punkt 2.2.

-Øvrige anførsler
Når det gjelder Klagers spørsmål vedrørende Selskap 23 og om det er ulovlig å sende fakturaer sent, viser skattekontoret til bokføringsforskriften § 5-2-2: " Salgsdokument skal utstedes snarest mulig og seneste en måned etter levering.".

Konklusjon
Det foreligger betydelige mangler knyttet til virksomhetens regnskap, ved at det ikke er lagt fram fullstendig regnskap for 2012, 2013 og 2014. Det foreligger betydelige brudd på bokføringsreglene. Ligningsmyndighetene står i utgangspunktet "temmelig fritt" ved utøvelse av skjønn, men hvor skjønnet ikke må være vilkårlig eller åpenbart urimelig.

Skattekontoret har foretatt en konkret gjennomgang av innleverte bilagspermer, som er vurdert opp mot tidligere materiale, anførsler og forklaringer. I forhold til rapport/varsel er det gitt noe ytterligere skjønnsmessig fradrag for kostnader.   Etter en samlet vurdering av dokumentasjon og sakens opplysninger er skattekontoret kommet til at det ikke gis ytterligere fradrag for inngående merverdiavgift. På denne bakgrunn fastholdes det skjønnsmessige fradraget for inngående merverdiavgift med kr 12 500 for hvert av årene 2012, 2013 og 2014.

Skattekontorets innstilling til vedtak:

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt vedtak:

V e d t a k:

Den påklagede del av etterberegningen stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.