Klagedato: 12. november 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilleggsavgift med 20 %/kr 43 645
                        Påklaget beløp utgjør kr 43 645

Stikkord: Tilleggsavgift

Bransje: Opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet

Mval: § 21-3

 

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse ved skriftlig votering 12. april 2016 i sak KMVA 8865 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g :

 Selskapet Klager AS, org nr xxx xxx xxx, ble 12.06.2014 registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 3. termin 2014. Klager er registrert for opplevelses-, arrangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet.

På bakgrunn av oppgavekontroll for 3. termin 2015, fattet skattekontoret den 26.10.2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Klage fra selskapet innsendt av daglig leder ble mottatt 12.11.2015. Klagefristen er overholdt.

Kun tilleggsavgiften er påklaget og utgjør:

 

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Utkast til innstilling til Klagenemnda for merverdiavgift er forelagt klager til uttalelse. Det er ikke mottatt merknader til utkastet til innstilling.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om fastsettelse	15.09.15
2	Tilsvar	23.10.15
3	Vedtak om etterberegning	26.10.15
4	Klage	12.11.15

 

Klagen gjelder

Tilleggsavgift med 20 %/kr 43 645, vedrørende uriktig fordeling av inngående merverdiavgift på felleskostnader.

 

Sakens faktum 

Klager sendte inn omsetningsoppgave for 3. termin 2015 som viste omsetning utenfor loven og avgiftspliktig omsetning med hhv kr 2 087 902 og kr 597 402.

Virksomheten ble varslet om kontroll den 27.08.2015 og sendte den 14.09.2015 inn etterspurt dokumentasjon.

Ved gjennomgang av innsendt dokumentasjon fant skattekontoret at det var inngående bilag hvor merverdiavgiften var fradragsført fullt ut, tilsammen kr 238 839,18. Disse skulle vært fordelt i forhold til bruken innenfor den registrerte virksomheten.

Ved å benytte fjorårets omsetning som fordelingsnøkkel utgjør fordelingsprosenten 8,63% med omsetning innenfor loven. Fradrag for inngående avgift av dette utgjør da kr 20 611.

Skattekontoret vurderte det slik at selskapet ikke hadde fordelt inngående avgift på felleskostnader i samsvar med merverdiavgiftslovens bestemmelser, jf merverdiavgiftsloven kap 8. For mye fradragsført inngående avgift utgjorde etter dette kr 218 227.

Den mottatte omsetningsoppgave ble dermed ansett å være uriktig. Vilkårene for å etterberegne etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b ble dermed ansett å være oppfylt.

I brev av 22.10.2015 aksepterte selskapet skattekontorets vurdering og utregning som er knyttet til for mye fradragsført inngående avgift. Videre ba selskapet om at det ikke ble ilagt tilleggssavgift. Det ble her fra virksomheten anført at håndteringen og tolkningen av merverdiavgiftsloven på dette området er komplekst. Videre at selskapet har en begrenset økonomi, hvor hovedformålet er å generere overskudd tilbake til eierklubbene, og har derfor ikke hatt økonomisk kapasitet til å leie inn ressurser til å bistå på den aktuelle problemstillingen. I tillegg ble det vist til at administrasjonen ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap på dette området, samt at selskapet for fremtiden vil ha en nærmere dialog med skattekontoret for å sikre at merverdiavgiftshåndteringen blir riktig.

Skattekontoret fattet 26.10.2015 vedtak om etterberegning av merverdiavgift med kr 218 277, samt ileggelse av tilleggsavgift med en sats på 20%/kr 43 645.

Selskapet påklaget i brev av 12.11.2015 vedtaket om ileggelse av tilleggsavgift.

Deler av denne historikken nevnes i vedtaket. Øvrig faktum fremgår av vedtaket inntatt nedenfor.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Det siteres fra skattekontorets vedtak av 26.10.2015:

"Vi viser til vårt varsel av 15.09.2015 og svar fra dere datert 23.10.2015.

Vedtak Skattekontoret har med hjemmel i mval. § 18-1 (1) b, tilbakeført inngående avgift med kr　218 227. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

Skattekontoret har videre med hjemmel i mval. § 21-3 ilagt tilleggsavgift med 20 % av beløpet.

Tilleggsavgiften utgjør kr 43 645. Se nærmere om begrunnelsen nedenfor.

Det er ikke ilagt renter, jf. skattebetalingsloven § 11-2.

Totalt å betale er kr 43 645, men vil bli forsøkt motregnet, se vedlagt betalingsinformasjon.
Begrunnelse for vedtaket Saksforhold Virksomheten ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret den 12.06.2014 med virkning fra 3. termin 2014, og er registrert med næringskode 79.903 – Opplevelses- arangements- og aktivitetsarrangørvirksomhet.

Virksomhetens merverdiavgiftsrepresentant, A, sendte den 15.09.2015 inn omsetningsoppgave som viste omsetning utenfor loven og avgiftspliktig omsetning med henholdsvis kr 2 087 902 og kr 597 402.

Fradragført inngående avgift med satsene 25%, 15% og 8% var henholdsvis kr 367 096, kr　45 048 og kr 16 752.

Virksomheten ble varslet om kontroll den 27.08.2015 og sendte den 14.09.2015 inn kopier av følgende dokumentasjon:
- Inngående og utgående bilag
- Kontospesifikasjon
- Saldobalansen
- Kunde- og leverandøreskontro
- Merverdiavgiftsspesifikasjon

Ved gjennomgang av innsendt dokumentasjon finner skattekontoret at det er inngående bilag hvor merverdiavgiften er fradragsført fullt ut. Disse skulle vært fordelt i forhold til bruken innenfor den registrerte virksomheten, se oppstilling nedenfor:

BILAG   NAVN   BESKRIVELSE                           BELØP KR

AP111    B        ServiceToalett, transport m.m    21 457,75
AP135    C        VeidriftVeisperring m.m             11 625,00
AP150    D        Utleie lydutstyr m.m                  29 954,00
AP151    E        Leie av telt m.m                        36 137,50
AP139    F        Portaler mål m.m                      17 943,75
AP140    G        Løypevakt, rigg m.m                 72 000,00
AP244    H        Avmerking av løype m.m           6 226,00
AP112    I         Prosjektledelse, speaker            7 500,00
AP153    J         Leie av bomlift m.m                  4 990,63
AP 97     K        Leasingleie biler                        8 854,55
AP109    L         Leie toalett m.m                      22 150,00

SUM                                                              238 839,18

Ved å benytte fjorårets omsetning som fordelingsnøkkel utgjør fordelingsprosenten 8,63% med omsetning innenfor loven. Fradrag for inngående avgift av dette utgjør da kr 20 611.

Anførsler/forklaringer I brev av 22.10.2015 aksepterer virksomheten skattekontorets vurdering og utregning som er knyttet til for mye fradragsført inngående avgift.

Skattekontorets vurdering Hjemmelsgrunnlaget for etterberegningen Etter merverdiavgiftsloven §8-1 har registrerte avgiftssubjekt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i den registrerete virksomheten. Etter samme lov § 8-2 (1), skal inngående avgift fordeles forholdsmessig dersom kostnadene er til bruk i virksomhet både innenfor og utenfor loven. I henhold til forskriften §8-2-2, kan fradrag for inngående avgift kreves for så stor del som svarer til den avgiftspliktige omsetning, i forhold til virksomhetens samlede omsetning i forrige regnskapsår. Det er et vilkår for slik vurdering at den i rimelig grad avspeiler bruken.

Skattekontorets konkrete vurdering
Virksomheten har ikke fordelt inngående avgift på ovenfornevnte bilag i samsvar med merverdiavgiftslovens bestemmelser. For mye fradragsført inngående avgift utgjør kr　218　227. Mottatt omsetningsoppgave anses å være uriktig. Vilkårene for å etterberegne etter mval. § 18-1 første ledd bokstav b anses dermed å være oppfylt.

Utregning Fradragsført beløp utgjør 238 839. Andel fradragsberettiget beløp etter fordeling med 8,63% utgjør kr 20 611. Differansen utgjør kr 218 227.

Konklusjon I medhold av mval. § 18-1 (1) b vedtas inngående avgift tilbakeført med til sammen kr　218　227.

Begrunnelse for skattekontorets vedtak om tilleggsavgift

Anførsler I brev av 22.10.2015 håper virksomheten at skattekontoret kan frafalle kravet om tilleggsavgift. Det vises til at håndteringen og tolkningen av merverdiavgiftsloven på dette området er komplekst. Klager har en begrenset økonomi, hvor hovedformålet er å generere overskudd tilbake til eierklubbene og har derfor ikke hatt økonomisk kapasitet til å leie inn ressurser til å bistå på den aktuelle problemstillingen. I tillegg har administrasjonen ikke hatt tilstrekkelig kunnskap på dette området. For fremtiden vil Klager ha en nærmere dialog med skattekontoret for å sikre at merverdiavgiftshåndteringen blir riktig.

Hjemmelsgrunnlaget for ileggelse av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Fra bestemmelsen gjengis: "(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen. (2) Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger."

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift for å sikre lik behandling i saker om tilleggsavgift. Retningslinjene er sist revidert 21. oktober 2014. Ileggelse av tilleggsavgift krever at både de objektive og de subjektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt. De objektive vilkår er at avgiftspliktige har overtrådt merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, slik at staten er blitt eller kunne ha vært påført tap. Det subjektive vilkåret er at avgiftspliktige skal ha opptrådt uaktsomt eller forsettlig.

Det er ikke krav om at avgiftspliktige hadde til hensikt å overtre loven, og ved ileggelse av tilleggsavgift er det ingen forutsetning om at det foreligger vinnings hensikt. Det er tilstrekkelig for å kunne ilegge tilleggsavgift at det er utvist vanlig uaktsomhet. Utgangspunktet ved vurderingen av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å settes seg inn i de regler som gjelder for beregning og innberetning av avgift for virksomheten. En unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, eventuelt unnlate å sørge for å engasjere den nødvendige hjelp, anses i seg selv som uaktsomt.

Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt. Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet (om det er utvist uaktsomhet) og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en "kan" bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt, se retningslinjene pkt.3. Selv om vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er til stede, betyr ikke det at tilleggsavgift tilsiktes anvendt ved enhver uaktsom overtredelse. Det må vurderes om den aktuelle overtredelsen er så vidt klanderverdig at en reaksjon i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kan således ses bort fra bagatellmessige feil hos det ellers aktsomme og lojale avgiftssubjekt. Det er likevel ikke slik at avgiftssubjektet har en "tabbekvote" som kan fylles før tilleggsavgift ilegges.

Tilleggsavgift ilegges likevel der feilen er av en slik art at feilen burde vært oppdaget i ettertid og avgiftssubjektet har unnlatt å gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feilen av eget tiltak, det vil si før kontrollen er varslet. Når virksomheten har sendt inn en omsetningsoppgave eller registreringsmelding (ev. forespørsel om registreringsplikt), hvor det på en utfyllende måte er redegjort for faktum og hvordan regelverk er vurdert, skal det ikke ilegges tilleggsavgift selv om skattekontoret er uenig i avgiftssubjektets vurdering av avgiftsplikten.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap. Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 % tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme, men valg av den satsen som skal benyttes i den konkrete saken avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold. Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

Skattekontorets konkrete vurdering av de objektive vilkår
Overtredelse anses skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. I praksis vil det si når en oppgave er kommet inn via Altinn, eller papiroppgave er maskinelt lest eller kodet i systemet. På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ikke har fordelt inngående avgift på kostnader som både vedrører den avgiftspliktige og untatte omsetningen. Videre finner vi det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at bestemmelser i merverdiavgiftsloven ved dette er overtrådt, med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.
Skattekontorets konkrete vurdering av det subjektive vilkår
Virksomheten plikter å ha tilstrekkelige rutiner som fanger opp og forhindrer at slike feil blir begått. Avgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektet selv beregner og innberetter skyldig merverdiavgift. Tilleggsavgiften er primært et virkemiddel for å sikre at avgiftssubjektene foretar en korrekt beregning og innberetning av avgiften.

Det foreligger uaktsomhet når avgiftssubjektet burde forstått at handlingen kunne medføre overtredelse av lov eller forskrift. Enhver som driver virksomhet plikter å sette seg inn i de regler som gjelder for beregning av avgift for sin egen virksomhets del. Unnlatelse av å søke kunnskap om regelverket, kan i seg selv anses som uaktsomt. Det er ikke et vilkår om vinnings hensikt for å ilegge tilleggsavgift.

Aktsomhet vurderes på det tidspunkt oppgaven er levert. Den nedre grensen for uaktsomhet er såkalt simpel uaktsomhet. Uttrykket "har eller kunne ha påført staten tap" rammer ikke bare de aktive handlinger som for eksempel å føre et annet avgiftsbeløp i omsetningsoppgaven enn det regnskapet viser, men også unnlatelser som for eksempel unnlatelse av å ha kontrollrutiner som forhindrer feil.

Virksomheten har ikke fordelt inngående avgift på kostnader som vedrører omsetning utenfor loven og avgiftspliktig omsetning.

Virksomheten er forpliktet til å kjenne regelverket. Skattekontoret vil bemerke at virksomheten har fordelt inngående avgift på blant annet bilag 98, og således er kjent med at fordeling skal foretas. At virksomheten ikke har sett sammenhengen mellom kostnadene som nå er etterberegnet med fordeling og den untatte aktiviteten anses som uaktsomt. Skattekontoret kan ikke se at virksomheten har gitt opplysninger om feilen i merknadsfeltet til omsetningsoppgaven. Virksomheten skulle ha hatt kontrollrutiner som oppdaget slike feil før innsendelse av omsetningsoppgaven. Skattekontoret kan ikke se at tilfellet kommer inn under vilkårene for unnlatelse av tilleggsavgift, herunder vurderingen av "kan-skjønnet".

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det er bevist med klar sannsynlighetsovervekt for at det subjektive vilkåret er oppfylt.

Skattekontoret er etter dette av den oppfatning at både de objektive og subjektive vilkår for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt. Vi kan ikke se at det er grunnlag for at noe unntak kan komme til anvendelse. Normalsatsen ved uaktsomhet utgjør 20 %. Skattekontoret kan ikke se at det er grunnlag for å fravike normalsatsen.

Utregning Etterberegnet beløp utgjør kr 218 277. Tilleggsavgift med 20 % av dette beløpet utgjør kr　43　645.

Konklusjon Skattekontoret anser at vilkårene for å ilegge tilleggsavgift er oppfylt og ilegge tilleggsavgift med en sats på 20 %, som er normalsatsen når det foreligger uaktsomhet."

 

Klagers innsigelser

Klager ved daglig leder anfører i klage av 12.11.2014 at håndteringen og tolkningen på dette området er komplekst. Videre vises det til at selskapet har en begrenset økonomi, hvor hovedformålet er å generere overskudd tilbake til eierklubbene og at klager derfor ikke har hatt økonomisk kapasitet til å leie inn ressurser til å bistå på den aktuelle problemstillingen. Endelig vises det til at administrasjonen ikke har hatt tilstrekkelig kunnskap på dette området og at selskapet for fremtiden vil ha en nærmere dialog med skattekontoret for å sikre at merverdiavgiftshåndteringen blir riktig.

Det vises til at ileggelse av tilleggsavgiften føles som en svært streng straff for et forhold hvor selskapet ikke har utvist forsett, kun mangel på kompetanse.

Klager ber med dette om at tilleggsavgiften frafalles.

 

Skattekontorets vurdering av klagen 

Skattekontoret har gjennomgått saken på nytt, og kan ikke se at klager har kommet med nye anførsler eller opplysninger som tilsier at den ilagte tilleggsavgiften skal reduseres eller falle bort. Anførslene i klagen tilsvarer virksomhetens anførsler i tilsvaret datert 22. oktober 2015, mottatt i e-post 23. oktober 2015. Det vises til vedtaket både hva angår vilkårene for tilleggsavgift og den konkrete begrunnelsen for utmålingen.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Den påklagede ileggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

　

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.
Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.