Spørsmål om frafall og hva som skal til for at gave er gitt

Saken reiser spørsmål om x og y har oppgitt rådigheten over midlene som er omhandlet i frafallsskjema signert hhv. 00.00.2012 og 00.00.2012 på en slik måte at gaven anses å være gitt med endelig virkning, jf. arveavgiftsloven § 2. Dersom gaven er gitt med endelig virkning, skal det beregnes arveavgift.

Klagers anførsler

Dere opplyser at midlene som er avgiftsberegnet på x hånd aldri har blitt overført til [livsarvingen], til tross for at dette følger av frafallserklæringen. Dere gir uttrykk for at dette må få den følge at det ikke skal beregnes avgift av beløpet. For øvrig har dere anført at midlene uansett ikke kan anses å komme fra y, jf. også telefonsamtale 07.01.2012.

Skattedirektoratet skal bemerke

Fristen for å påklage et arveavgiftsvedtak er seks uker fra den dag underretning om vedtaket, eller utvidet vedtaksbegrunnelse ble sendt i overensstemmelse med arveavgiftsloven § 31, jf. arveavgiftsloven § 35 første ledd. Klagen er rettidig fremmet.
Skattekontoret mottok frafallserklæring fra partene 00.00.2012. Frafallet ble ikke godtatt, jf. sak -- og vårt vedtak av 10.01.2013, fordi frafallserklæringen ble levert for sent, jf. arveavgiftsloven § 8 tredje ledd. For øvrig har det også i ettertid fremkommet at midlene aldri har blitt overført til [livsarvingen], noe som også ville ha utelukket gyldig frafall.
Det bemerkes at [livsarvingen], ved å signere frafallserklæringen, bekrefter at han har mottatt midler, jf. teksten i signeringsfeltet.  
Skattekontoret har lagt til grunn at beløpet som ble forsøkt frafalt, skal avgiftsberegnes som gave fra x og y. Det er fast praksis for at en gjennomført overføring som ikke fyller vilkårene for å være et gyldig frafall, anses å være gave, ettersom en gjennomført overføring skal arveavgiftsberegnes, jf. arveavgiftsloven § 2. Skattekontoret har avgiftsberegnet dette som en gave fra både x og y. Av loven fremgår det at når det utdeles midler fra uskiftet bo til felles livsarvinger etter ektefellene, skal midlene anses å komme med en halvdel fra hver, jf. § 7 andre ledd. Loven regulerer ikke konkret situasjonen når midlene gis fra ektefellenes felleseie og begge fortsatt er i live. Fordi det som regel gir det mest gunstige resultatet for mottaker at gaven anses å komme fra begge ektefellene (to fribeløp), følger det av Håndbok i arveavgift, kapittelet om fordeling punkt 2.2.2, at skattekontoret, når ikke annet konkret er spesifisert, skal legge til grunn en slik løsning. Dersom partene likevel gir uttrykk for et ønske om at gaven kun skal anses å komme fra den ene, må skattekontoret avgiftsberegne deretter.
For å kunne avgiftsberegnes som gave, må giveren med endelig virkning ha gitt fra seg rådigheten, eller den etter forholdene vesentlige rådigheten, over midlene, jf. arveavgiftsloven §§ 9 første ledd, bokstav b jf. 2 tredje ledd, første punktum. Skattekontoret har lagt til grunn at undertegning av frafallserklæring medfører rådighetsovergang og dermed avgiftsplikt for [livsarvingen].
Vi inntar følgende fra Håndbok i arveavgift, kapittelet om frafall, punkt 12: "At en frafallserklæring ikke fyller vilkårene for å bli tatt i betraktning ved avgiftsberegningen, innebærer at hele arvelodden skal avgiftsberegnes på arvingens hånd. Er det faktisk overført midler videre, må overføringen eventuelt avgiftsberegnes som gave fra arvingen til mottaker. For å kunne vurdere hvorvidt en videre overføring er avgiftspliktig, må avgiftsmyndigheten innhente gavemelding og den dokumentasjon som ellers finnes nødvendig".
Som det fremgår av forrige avsnitt, forutsettes det at det faktisk skjer en formuesoverføring. Det kan diskuteres om frafallserklæringer som utstedes før midler overdras er et gaveløfte, men heller ikke gaveløfter innebærer noen rådighetsovergang før gaveløftet fullbyrdes, jf. Håndbok i arveavgift, kapittelet om rådighet og bruksrett, punkt 1.2.5. Vi går derfor ikke nærmere inn på denne problematikken. Dersom formuesoverføring ikke har funnet sted, er det ikke grunnlag for å avgiftsberegne midlene på [livsarvingens] hånd.
Skattekontoret har ikke foretatt en nærmere vurdering av om midlene faktisk har blitt overført til [livsarvingen], men lagt til grunn at signering av frafallserklæringen i seg selv innebærer en rådighetsovergang. Dette er, etter Skattedirektoratets oppfatning, feil rettsanvendelse. Utgangspunktet i gavesaker er at det er den faktiske overføringen som utgjør rådighetstidspunktet, jf. arveavgiftsloven §§ 9 første ledd bokstav v, jf. 2 tredje ledd første punktum Begge parter opplyser i sine klager at overføring ikke har funnet sted, uten at skattekontoret har vurdert omgjøring av eget tiltak.  
Saken sendes tilbake til skattekontoret for ny vurdering. Ettersom [livsarvingen] har signert på at pengene er mottatt, synes det naturlig at partene gis en rimelig frist for å dokumentere at midlene likevel ikke er/har vært overført til [livsarvingen], f.eks. ved framleggelse av dokumentasjon på at de arvede midlene ble værende på en konto x disponerer (evt. har blitt brukt til noe annet).

Slutning

Skatt sør sitt arveavgiftsvedtak av 00.00.2012 oppheves.
Skattedirektoratets vedtak kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Vedtaket sendes både til [livsarvingen] og x. Gjenpart av Skattedirektoratets vedtak er sendt skattekontoret.