Stor avdeling 01

NS 99/2017

 

Saksforholdet:

Bakgrunn

Saken har bakgrunn i Skatt X kontroll i selskapet A AS med organisasjonsnummer [...]. Selskapet er lokalisert i Y kommune i Z.

A AS (heretter benevnt selskapet) ble stiftet dd.mm.2002 og er registrert i Enhetsregisteret med næringskode 68.209, Utleie av egen eller leid fast eiendom. Selskapets formål ifølge Enhetsregisteret er

"Vaktmester- og vedlikeholdstjenester. Kjøp/salg og utleie av maskiner og utstyr, kjøp/salg av båt og husbåter. Kjøp/salg og utleie av eiendom. Konsulent tjenester."

Selskapets virksomhet er ifølge årsberetningen vaktmestertjenester og utleie av driftsmidler.

Aksjene i selskapet eies av B og C med 50 % eierandel hver. C er daglig leder og styreleder, mens B (heretter benevnt aksjonæren eller den skattepliktige) er styremedlem.

Selskapet kjøpte i 2010 en fritidseiendom og i 2009 en båt:

Fritidseiendom – Y kommune

Eiendommen ble kjøpt dd. februar 2010 med overtakelse dd. mars 2010. Kjøpesum var kr 810 000 pluss omkostninger kr 24 090. For inntektsåret 2011 er påkostninger aktivert med kr 194 315 inkl. mva. Totalt er verdien på boligen kr 1 028 405.

Antatt markedsverdi pr. 17. september 2012, jf. vurdering av [eiendomsmegler], var kr 1 350 000. Eiendommen ble solgt dd. oktober 2013 for kr 1 300 000 til D og E. Sistnevnte er datter av aksjonærene i selskapet.

Formålet med anskaffelsen er oppgitt å være utleie til bedriftskunder. I forkant av anskaffelsen var det ikke satt opp budsjett for å vurdere lønnsomheten av prosjektet, men daglig leder mente i møte med skattekontoret i 2011 at prosjektet ville være lønnsomt hvis de fikk en inntekt av utleie av hus og båt på kr 200 000 til kr 300 000 per år. I styremøteprotokoller for 2009 til 2013 foreligger ingen opplysninger om kjøp av fritidseiendom for utleie.

I regnskapet foreligger ingen leieinntekter i løpet av eiertiden, og aksjonærene bekrefter at eiendommen ikke har vært leid ut. Der er kostnader for markedsføring for utleie av eiendommen både i 2010, 2012 og 2013.

Regnskapet viser at selskapet har hatt vedlikeholdskostnader og driftskostnader knyttet til eiendommen. Dette mener skattekontoret er sterke momenter for at eiendommen har vært i bruk, og mener at aksjonærene har brukt denne privat. Skattekontoret antok også at eiendommen var innkjøpt for å dekke aksjonærenes private behov.

Båt

Båten er en [...]. Den er kjøpt i 2009 for kr 1 220 000, med levering i påsken 2010. Båten ble solgt til den skattepliktiges ektefelle, den andre aksjonæren, dd. desember 2013 for kr 390 000.

Båten er opplyst å være ment for utleie, primært til selskapet F som skulle bruke den i markedsføringsøyemed. F er et NUF som ble stiftet i 2005 av C og den skattepliktige med 50 % eierandel hver. Det er den skattepliktige som er daglig leder i F. Båten skulle også leies ut sammen med fritidsbolig på Y.

Regnskapet i selskapet viser ingen leieinntekter i løpet av eiertiden. Båten har ikke vært forsikret for kommersielt bruk. På selskapets hjemmesider foreligger ikke opplysninger om utleie av båt. På internettsiden Båtutleie A AS er det opplyst at båter leies ut til erfarne båtførere, men det fremgår ikke at det er en [slik båt] tilgjengelig for utleie. På nettsiden Feriehus A AS er det bilde av båten, og det reklameres for turer langs kysten med [...]. I verditakst datert 15. november 2013 går det frem at båten har skader/striper i skroget.

Skattekontoret mente at båten, på bakgrunn av nevnte momenter, måtte ha vært brukt eller disponert av aksjonærene før den ble solgt til C.

 

Sakens gang

Den skattepliktige ble i brev datert 5. januar 2015 varslet om endringssak for inntektsårene 2010 til 2013 med utbyttebeskatning for forholdene knyttet til selskapets båt og fritidseiendom. Begrunnelsen for dette var at båt og fritidsbolig ble ansett anskaffet av hensyn til aksjonærene, at aksjonærene hadde brukt og disponert eiendelene og at det dermed forelå en vederlagsfri overføring fra selskapet til aksjonær som er skattepliktig etter skattelovens § 10-11.

Utbyttet for båt og hus ble beregnet på aksjonærene etter eierandel på 50 % hver. Varslet inntektsøkning for den skattepliktige var totalt:

2010     kr 118 746

2011     kr 242 961

2012     kr 269 805

2013     kr 328 755

Det ble også varslet om at tilleggsskatt ville bli vurdert for begge forholdene.

Da skattekontoret ikke mottok merknader til de varslede endringer fattet skattekontoret 11. mars 2015 vedtak i samsvar med varsel. Det ble ilagt tilleggsskatt med 30 %.

Klage på vegne av den skattepliktige ble fremsatt i felles brev for selskapet og aksjonærene datert 10. april 2015 fra advokatfullmektig G ved H AS. Tilleggsopplysninger om bruken av eiendommen ble sendt inn den 28. mai 2015.

Skattekontorets innstilling til Skatteklagenemnda i Skatt X ble oversendt den skattepliktiges fullmektig på innsyn den 10. februar 2016. Skattekontoret mottok ingen merknader til innstilingen.

Saken ble deretter oversendt Skatteklagenemnda i Skatt X. Resultatet av behandling i nemnda var dissens. Den 26. mai 2016 ble saken fremmet for utvidet nemnd, men trukket fordi Klagenemnda for merverdiavgift ikke ville rekke å behandle saken før ny nemndordning ble innført.

Skattekontorets redegjørelse ble mottatt i sekretariatet 20. oktober 2016. Sekretariatet sendte utkast til innstilling på partsinnsyn 12. september 2017. Frist for å inngi merknader til utkastet var 27. september 2017. Det er ikke innkommet merknader.

For ordens skyld bemerkes det at sekretariatet legger opp til at klagene vil bli behandlet samlet av samme avdeling i Skatteklagenemnda.

 

Den skattepliktige anfører:

Den skattepliktige har i hovedtrekk anført:

 

Vedrørende fritidseiendommen

I tillegg til klagen vises det til faktumavklaring vedrørende kjøp av fritidseiendommen Æ og bokettersynsrapportens punkt 6.

Eiendommen ble kjøpt for å pusses opp og leies ut, og den skattepliktige mener at det er naturlig at selskapet som driver med både vaktmestertjenester, utleie av traktorer, lifter, hengere osv. også ønsket å investere i bolig for utleie.

At hensikten var utleie vises ved at huset lå til utleie på selskapets hjemmeside i 2010 og at den ble avertert i [avis] gjennom 2011, ved annonse i lokalavisa i 2012 og på Finn.no i 2013. Kostnader til annonsering vises i regnskapet. I tillegg har selskapet markedsført eiendommen gjennom sitt eget nettverk og ved direkte henvendelser til aktuelle selskaper.

Etter å ha forsøkt å leie ut i 3,5 år uten å lykkes hadde selskapet behov for å selge. Salget ga selskapet gevinst og hytteprosjektet gikk dermed ikke med et urimelig stort tap i forhold til kjøps- og driftskostnader.

Forretningsideen gikk ikke som planlagt. Ervervet var begrunnet i selskapets behov og en trodde at leieinntektene ville bli tilstrekkelig til å dekke driftskostnader og på sikt gi avkastning på kapitalinnskuddet.

Kjøpet var ikke personlig initiert og det kan ikke sannsynliggjøres at eiendommen er brukt privat i selskapets eiertid. De få overnattinger eier har hatt i huset er i forbindelse med oppussing og vedlikehold. Det vises til vitnebekreftelser på dette, se brev om tilleggsopplysninger datert 28. mai 2015.

Når eiendommen ikke har vært brukt privat har aksjonær ikke mottatt noen skattemessig fordel og kan derfor ikke utbyttebeskattes. Det kreves prinsipalt at vedtatt inntektsendring for 2011-2013 reduseres med beløp knyttet til utbyttebeskatning fritidseiendom Y. Det vil si:

2011:    kr 100 357

2012:    kr 131 880

2013:    kr 191 943

Subsidiært mener den skattepliktige at det ikke foreligger tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for ileggelse av tilleggsskatt på forholdet.

 

Vedrørende båten

For kjøp og drift av båt hevdes at hensikten var forretningsmessig fundert, men at det ut fra de opplysninger som ligger i saken er vanskelig å sannsynliggjøre. Inntektsfastsettingen påklages ikke.

Den skattepliktige mener imidlertid at faktum ikke er klart sannsynliggjort på en slik måte at tilleggsskatt kan ilegges.

 

Skattekontorets redegjørelse:

Vedrørende fritidseiendommen

Skattekontoret har i sitt endringsvedtak lagt til grunn at anskaffelsen av fritidseiendommen ikke er begrunnet i selskapets behov, men at denne er innkjøpt for å dekke aksjonærenes private behov og at det dermed foreligger grunnlag for utbyttebeskatning.

Kort oppsummert er skattekontorets vurdering basert på selskapets manglende vurderinger i forkant av anskaffelsen, at eiendommen ikke leies ut i selskapets eiertid og kostnadsbildet. Ut fra dette finner skattekontoret å legge til grunn at det mest sannsynlig ikke var bedriftsøkonomiske hensyn som var bestemmende for anskaffelsen av fritidseiendommen i Æ, men at eiendommen mest sannsynlig ble anskaffet av hensyn til aksjonærene og at eiendommen faktisk også er blitt benyttet privat.

Ved å anskaffe og stille fritidseiendom til aksjonærenes disposisjon har selskapet ytt en tingstjeneste. Utbyttebegrepet omfatter enhver overføring av verdier fra selskap og omfatter alt som kan anses som en den skattepliktige fordel, herunder også tingstjenester.

Når fritidseiendommen er anskaffet for aksjonærene er utgiftene knyttet til denne tilordnet selskapet mens de i realiteten hører hjemme hos aksjonærene. Selskapet ville ikke ha hatt disse kostnadene hadde det ikke vært for interessefellesskapet mellom den skattepliktige og selskapet.

En slik vederlagsfri overføring mellom selskapet og aksjonær er å anse som utbytte i skattelovens forstand jf. skattelovens § 10-11 nr. 2. Slikt utbytte er skattepliktig inntekt for aksjonæren jf. bestemmelsens nr. 1 jf. § 5-30.

Siden utbyttet ikke er lovlig utdelt innrømmes ikke skjermingsfradrag jf. skattelovens § 10-12 nr. 1.

 

Tilleggsskatt

Fritidseiendommen:

For ligningsendringen er det lagt til grunn at selskapet har anskaffet og stilt fritidseiendom til aksjonærenes disposisjon. Ut fra opplysningene i saken om de faktiske forhold, herunder manglende forretningsmessige vurderinger i forkant av investeringen, totalt fravær av utleie og kostnadsbildet vurderer skattekontoret at det også er klar sannsynlighetsovervekt for at dette er tilfellet.

Den skattepliktige har ikke gitt opplysninger om fritidseiendommen i sine selvangivelser for noen av de kontrollerte år og det er heller ikke gitt tilleggsopplysninger for noen av årene.

Dermed er det, etter skattekontoret vurdering, klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger vedrørende fritidseiendommen for alle de kontrollerte år. Denne opplysningssvikten har ført til at den skattepliktige ikke har blitt utbyttebeskattet og det er heller ikke tvilsomt at skattefordelen er i den størrelsesorden som legges til grunn for ligningsendringen. De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt.

Skattekontoret mener at det er klar sannsynlighetsovervekt for at unnskyldelige forhold jf. ligningsloven § 10-3 nr. 1 ikke foreligger.

Skattekontoret finner ikke grunn til å endre opprinnelig vedtak.

 

Kjøp av båt:

For ligningsendringen er det i skattekontorets vedtak konkludert med at kjøpet og driften av båten mest sannsynlig var initiert av private interesser og at den skattepliktige ikke har gitt pliktige, fullstendige opplysninger om dette slik at det er grunnlag for tilleggsskatt.

For kjøp og drift av båt hevdes det fra selskapets/aksjonærs side at hensikten var forretningsmessig fundert, men at selskapet ut fra de opplysninger som ligger i saken ser det vanskelig å sannsynliggjøre.

Når det gjelder vurdering av faktum er dette det samme som for selskapet. Skattekontoret henviser derfor til punktet om tilleggsskatt på s. 9-10 i skattekontorets innstilling på selskapet.

Kort oppsummert gjelder dette et formuesgode som er velegnet til privat bruk. Opplysningene som fremkommer i verditakst om båtens tilstand tyder på båten faktisk har vært i bruk, og når båten ikke har vært leid ut kan det ikke være tvil om at denne bruken er privat. Dette, samt manglende utleie, den beskjedne markedsføringen av båten og ikke minst manglende forretningsmessige vurderinger i forkant av anskaffelsen og manglende forsikring er vektige argumenter for at båten ble anskaffet av hensyn til aksjonærene og at den faktisk er benyttet av disse.

Det er i klagen ikke fremkommet nye opplysninger vedrørende anskaffelse og bruk av båten.

Den skattepliktige har ikke gitt opplysninger om dette i sine ligningsoppgaver i de kontrollerte år og dermed er det, etter skattekontoret vurdering, klar sannsynlighetsovervekt for at den skattepliktige har gitt uriktige opplysninger vedrørende båten for alle de kontrollerte år. Denne opplysningssvikten har ført til at den skattepliktige ikke har blitt utbyttebeskattet og det er heller ikke tvilsomt at skattefordelen er i den størrelsesorden som legges til grunn for ligningsendringen.

De objektive vilkår for ileggelse av tilleggsskatt er dermed oppfylt. Det har heller ikke fremkommet opplysninger i klageomgangen som gjør det nødvendig å gå inn i en nærmere vurdering av om tilleggsskatten bør frafalles. Som nevnt fremgår det av ligningsloven § 10-3 nr. 1 at tilleggsskatt ikke skal fastsettes når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak. Den skattepliktige har ikke anført unnskyldelige forhold og skattekontoret kan heller ikke uavhengig av dette se at slike foreligger. Det vurderes dermed at det er klar sannsynlighetsovervekt for at slike forhold ikke foreligger.

Skattekontoret finner ikke grunn til å omgjøre opprinnelig vedtak.

 

Sekretariatets vurdering:

1. Sekretariatets innstilling

Sekretariatet innstiller på at klagen gis delvis medhold ved at det ikke foretas utbyttebeskatning for forholdet vedrørende fritidseiendommen. Det ilegges heller ikke tilleggsskatt for det forholdet. Skattekontorets fastsetting av tilleggsskatt for bruk av båt fastholdes.

 

2. Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Ny skatteforvaltningslov trådte i kraft 1. januar 2017. Fra samme tidspunkt opphørte ligningsloven av 13. juni 1980. Skattekontoret har i redegjørelsen for saken vist til saksbehandlingsreglene i ligningsloven, uten at det i denne saken medfører noen realitetsforskjell.

Klagen er innsendt innen klagefristen og tas opp til behandling, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 13.

 

3. Utbytte - selskapets fritidseiendom

Spørsmålet i saken er om det foreligger grunnlag for å utbyttebeskatte B for inntektsårene 2011 til 2013, for bruks- og disposisjonsrett over fritidseiendommen i Æ, eid av A AS. Saken reiser herunder spørsmål om skatteloven § 10-11 kan anvendes i kombinasjon med skatteloven § 13-1.

 

3.1 Rettslig grunnlag

Det følger av skatteloven § 10-11 (1) at utbytte fra aksjeselskap regnes som den skattepliktiges inntekt. Bestemmelsens andre ledd definerer hva som regnes som utbytte:

"Som utbytte regnes enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær."

Bestemmelsen omfatter etter praksis verdioverføringer i enhver form, slik at overføring av en helt eller delvis vederlagsfri bruk- og disposisjonsrett over et formuesgode omfattes. Overføringer fra selskap til aksjonær som anses som vederlag for ytelser fra aksjonæren (eks. vederlag for arbeid, kjøpesum for formuesobjekt solgt til selskapet mv.), faller utenfor reglene om utbyttebeskatning. Dette følger direkte av lovens ordlyd, og er også lagt til grunn i ligningspraksis illustrert i Lignings-ABC 2016 s. 41.

Det følger av verdsettelsesreglene i skatteloven § 5-3 at aksjonærens fordel som ytes i annet en norsk mynt verdsettes til omsetningsverdi.

 

3.2 Forhold til uttaksbeskatningen

Utbyttebeskatning av den skattepliktige er en følge av uttaksbeskatning av selskapet. Den skattepliktige har anført at de anførsler som gjelder selskapet anføres tilsvarende av den skattepliktige. Sekretariatet finner det mest hensiktsmessig å gjengi de vurderinger som er gjort i innstillingen i selskapets sak for spørsmålet om uttaksbeskatning i forbindelse med fritidseiendommen i sin helhet. Dette fordi konklusjonen her gir grunnlaget for utbyttebeskatningen.

 

3.3 Vurderingen av uttaksbeskatning for selskapet

 

"Rettslig utgangspunkt – uttak etter skatteloven § 5-2

Hjemmel for uttaksbeskatning finnes i skatteloven § 5-2 (1) første punktum, der det står:

"Som skattepliktig inntekt anses fordel ved uttak til egen bruk og gaveoverføring – herunder også fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap – av formuesgjenstand, vare eller tjeneste. Fordelen settes til det beløpet som ville ha blitt regnet som skattepliktig inntekt ved en gjennomføring av transaksjonen til omsetningsverdi, jf. kapittel 9."

Skatteplikten etter skatteloven § 5-2 første ledd første punktum påhviler det rettssubjektet som fordelen tas ut fra, i dette tilfellet A AS. I tillegg blir mottakerne av fordelen utbyttebeskattet etter skatteloven § 10-11. Forutsatt at det foreligger et skattepliktig uttak, blir det altså beskatning av fordelen både på selskapets og aksjonærens hånd.

Det er på det rene at uttrykket "tjeneste" omfatter tingstjenester i form av helt eller delvis vederlagsfri bruk av en formuesgjenstand, jf. Rt-2003-536 (Storhaugen Invest) avsnitt 46. Det er også klargjort gjennom rettspraksis at det er alternativet "uttak til egen bruk" – og ikke gavealternativet - som skal benyttes ved overføring fra et aksjeselskap til aksjonær, jf. Rt-2002-56 (Lefdal).

 

Objekt for uttak – disposisjonsrett eller faktisk bruk?

Den første problemstillingen det må tas stilling til, er hva som er objektet for det påståtte uttaket. Uttaket kan omfatte "formuesgjenstand, vare eller tjeneste", se skatteloven § 5-2 (1) første punktum. Som nevnt er det på det rene at tingstjenester, som vederlagsfri bruk av en hytte, omfattes.

Spørsmålet denne saken reiser er hvorvidt vurderingen av skattepliktig uttak skal ta utgangspunkt i en faktisk bruk eller en disposisjonsrett. Spørsmålet har betydning for verdsettelsen av et eventuelt uttak.

Som en del av vurderingen av hvordan uttaket skal vurderes, har det betydning om selve anskaffelsen av eiendommen er gjort i aksjonæren eller selskapets interesse. Skattekontoret la i kontorvedtaket til grunn at eiendommen var anskaffet i aksjonærens interesse. Dette ble i hovedsak begrunnet med at det ikke forelå skriftlige vurderinger i forkant av anskaffelsen som kunne bekrefte at den var foretatt i selskapets interesse, at det ikke hadde skjedd noen utleie og kostnadsbildet. Det ble også vektlagt at eiendommen hadde blitt benyttet privat.

Sekretariatet er ikke enig med skattekontorets vurderinger. For sekretariatet fremstår det som sannsynlig at anskaffelsen ble gjort i selskapets interesse.

I vurderingen av om årsaksvilkåret er oppfylt, legger sekretariatet til grunn at det er hovedårsaken til disposisjonen som er avgjørende, slik lagmannsretten la til grunn i LG-2015-12753 (Seabrokers AS), der retten uttaler på side 10:

"Det er huvudårsaka retten skal ta stilling til, noko som og fremgår av Storhaugen Invest-domen der kravet i premiss (40) er omtalt som i "hovedsak... til private formål". Om selskapet hadde ei eiga interesse, er ikkje avgjerande, dersom hovudårsaka til disposisjonen er den interessa interessefellen hadde".

Sekretariatet legger videre til grunn at det avgjørende for vurderingen er hvilke intensjoner selskapet faktisk hadde da eiendommen ble ervervet, jf. Rt-2014-614. Det følger av rettspraksis at de "tidsnære bevis" er viktige ved vurderingen, jf. blant annet Rt-2014-614 punkt 27 og LG-2015-12753 på side 10. Tidsnære bevis vil for eksempel være selskapsdokumenter som kan belyse selskapets motivasjon, for eksempel årsberetninger og regnskaper, som nevnt i Rt-2014-614 (Elysee AS) punkt 27.

Sekretariatet legger også til grunn at rene utsagn og påstander isolert fra aksjonærene i utgangspunktet ikke vil være tilstrekkelig bevis for motivasjon for selskapet. Sekretariatet viser i denne forbindelse til lagmannsrettens uttalelser i LG-2015-12753 (Seabrokers AS).

I denne saken er sekretariatet av den oppfatningen at fritidseiendommen ble anskaffet i selskapets – og ikke i aksjonærens – interesse. Vurderingen er gjort på bakgrunn av følgende momenter:

selskapets opplysning om at formålet med anskaffelsen var langtidsutleie til ekstern kunde

selskapet selv anså anskaffelsen som en naturlig forlengelse av eksisterende virksomhet

boligen ble rent faktisk klargjort for utleie

selskapet har annonsert boligen for utleie i ulike media

det hang utleieskilt ved eiendommen

det har vært kontakt mellom selskapet og enkelte store aktører om potensielt utleieforhold.

aksjonærene, som privatpersoner, eier en hytte i nærområdet og hadde dermed ikke hadde behov for annen fritidsbolig i det samme området.

At det mangler skriftlige vurderinger eller opplysninger om kjøpet i selskapets styremøteprotokoller mener sekretariatet at ikke kan tillegges avgjørende betydning, hensyntatt momentene beskrevet ovenfor. Det må også påpekes at praksis i mange små selskaper er at styrearbeid ikke er formalisert i særlig grad. At det mangler styrevedtak/protokoll vedrørende kjøpet kan derfor etter sekretariatets syn ikke tillegges stor vekt. Styret har uansett godkjent regnskapene der eiendommen fremkommer. At det ikke har kommet i stand noen faktisk utleieavtale kan heller ikke veie tungt, da dette kan bero på tilfeldigheter eller omstendigheter selskapet ikke har kontroll over.

Når det gjelder etterfølgende opptreden fra selskapets side viser også denne at anskaffelsen, etter sekretariatets oppfatning, skjedde med selskapets interesser for øye. Det vises til at selskapet begynte å forberede salg av eiendommen høsten 2012 gjennom en verdivurdering av [eiendomsmegler], og at det i løpet av 2013 foretok en utskifting av diverse innbo før eiendommen ble solgt i oktober det året. Dette kom som en konsekvens av at de ikke lyktes med konseptet, se bl.a. brev fra selskapet datert 27. oktober 2014.

I skattekontorets rapport punkt 6.1, som vedtaket datert 6. mars 2016 bygger på, er det ikke skilt mellom faktisk bruk og disposisjonsrett over eiendommen. I redegjørelsen til sekretariatet er det derimot presisert at uttaksbestemmelsen kommer til anvendelse ved at selskapet har stilt eiendommen til aksjonærenes disposisjon.

Hvorvidt eiendommen har vært stilt til aksjonærenes disposisjon må vurderes konkret, se Rt-2014-614 (Elysee). Saken gjaldt et norsk selskap som hadde kjøpt en leilighet i Spania. Spørsmålet saken reiste var hvorvidt selskapet kunne uttaksbeskattes i henhold til skatteloven § 5-2 i kombinasjon med skatteloven § 13-1 om interessefellesskap, og dermed legge til grunn selskapets kostnader med leiligheten ved verdsettelsen av uttaket. Uttaksfordelen ble således beregnet i samsvar med prinsippet i Rt-2003-536 (Storhaugen Invest).

Det avgjørende i Rt-2014-614 var at "leiligheten like fullt både faktisk og rettslig har vært til disposisjon for [den skattepliktige] hele året i hele perioden" (premiss 23). Ut i fra dommen fremstår det som om terskelen for å legge til grunn disposisjonsrett ved anskaffelse av formuesgoder som typisk er interessante for privatkonsum, slik en fritidseiendom er, er lav. Sekretariatet viser også til SKNS1-2017-37.

Sekretariatet vil bemerke at investeringen i leiligheten i Elysee-saken ble ansett som en selskapsfremmed investering (investering i aksjonærens interesse) slik at en skulle beregne en uttaksfordel i samsvar med prinsippene i Storhaugen Invest dommen. Dette var dermed bakteppet da Høyesterett i Elysee-saken konkluderte med at det var tilstrekkelig at det forelå mulighet til å disponere leiligheten, jf. Storhaugen Invest dommen. Sekretariatet mener at saken stiller seg annerledes i dette tilfellet. Sekretariatet mener at investeringen i eiendommen er å betrakte som en forretningsmessig disposisjon for selskapet, og ikke en selskapsfremmed investering foretatt hovedsakelig i aksjonærens interesse. Sekretariatet mener av den grunn at vurderingen i Elysee-saken ikke er utslagsgivende i denne saken.

Så lenge man legger til grunn at eiendommen er en investering i selskapets interesse, må utgangspunktet være at det er selskapet som disponerer eiendommen når den ikke er i bruk. Sekretariatet finner støtte for et slikt synspunkt direkte i lovteksten hvor det fremkommer at det er "bruk" som skal beskattes. I tillegg legges det i lagmannsrettens dom i Utv-2016-75 (Flyfort) til grunn at det er markedsleie for bruk som skal beskattes så lenge det konkluderes med at kjøp av fly ikke er en selskapsfremmed disposisjon. Spørsmålet om aksjonæren skulle beskattes for fordelen ved å ha flyet tilgjengelig var ikke et tema i saken, selv om skattekontoret anførte at det skulle foretas uttaksbeskatning etter skatteloven § 5-2 jf. skatteloven § 13-1.

Selv om utgangspunktet er at det er selskapet som disponerer eiendommen når den ikke benyttes, kan det tenkes unntak fra dette. Unntakene kan for eksempel begrunnes i utstrakt bruk fra aksjonæren, eller andre momenter som tilsier at aksjonæren har disponert eiendommen når den står ubrukt.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger forhold ved bruk av eiendommen som tilsier at man skal fravike utgangspunktet om at selskapet disponerer eiendommen som er kjøpt i selskapets interesse. Eiendommen har vært forsøkt utleid, og det foreligger ikke opplysninger som tilsier noen utstrakt bruk fra aksjonærens side. Det er heller ikke noe i faktum som tilsier at aksjonærens bruk har fortrengt utleiemulighetene.

Vurderingen av størrelsen på uttaket må etter sekretariatets oppfatning dermed basere seg på en eventuell faktisk bruk. Når det legges til grunn at anskaffelsen fant sted med det mål å generere leieinntekter og at det var i selskapets interesse at den ble anskaffet, kan ikke sekretariatet se det naturlig å konkludere med at aksjonærene har hatt den fulle disposisjonsrett over eiendommen bare fordi den ikke har vært utleid til utenforstående leietakere.

Det forhold at en investering i eiendom ikke får det forventede utfall kan ikke innebære at selskapet og aksjonæren skal skattlegges for uttak og utbytte. Således legger sekretariatet til grunn at fritidseiendommen ikke kan anses som stilt til aksjonærenes disposisjon hele inntektsåret. Dermed er det kun en eventuell faktisk, privat bruk som kan skattlegges.

 

Faktisk bruk – foreligger det privat bruk?

Etter dette blir problemstillingen hvorvidt aksjonærene har brukt fritidseiendommen privat – "uttak til egen bruk" - helt eller delvis vederlagsfritt, jf. skatteloven § 5-2 (1).

Privat bruk i denne saken må etter sekretariatets vurdering avgrenses mot den bruk som har vært nødvendig for å gjennomføre eventuelt arbeid med vedlikehold/utbedringer og visninger.

Det er det mest sannsynlige faktum som skal legges til grunn etter en vurdering av opplysningene som foreligger i saken, jf. alminnelige bevisbyrdeprinsipper. I og med at det er skattekontoret som her har reist en endringssak, har ligningsmyndighetene bevisbyrden for at det foreligger skattepliktig uttak, jf. bl.a. Skatteprosess s. 277 kapittel 19.2.3 Bevisbyrde (beviskrav) av Hugo P. Matre. Imidlertid må det også hensyntas at den skattepliktige har en generell opplysningsplikt om å klarlegge sin skatteplikt, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 8. Dette fremgikk av tidligere ligningslov § 4-1.

Da skattekontoret har lagt til grunn beskatning basert på disposisjonsrett, har ikke en nøyaktig avklaring av faktisk bruk vært et sentralt tema i saken. Skattekontoret har i hovedsak hatt fokus på å fastslå at det har vært bruk fra aksjonærens side.

 

Hva den skattepliktige selv har uttalt om bruken

Selskapets og aksjonærenes opplysninger om bruken av eiendommen kan finnes igjen i brev om faktumavklaring i forbindelse med skattekontorets kontroll, datert 27. oktober 2014 og i klagen til Skatteklagenemnda datert 10. april 2015. I begge brevene er de tydelige på at det ikke har vært noen privat bruk av boligen. Aksjonærene har egen hytte på Ø/Y som de benytter. De har levert inn bekreftelser fra naboer om at boligen ikke er benyttet privat.

Selskapet hevder at overnattinger i boligen har skjedd i forbindelse med oppussing og vedlikehold. Sekretariatet legger til grunn som uomtvistet at boligen har blitt renovert og vedlikeholdt i løpet av eiertiden. Vi viser til at boligen bare i 2011 er påkostet for kr 194 315 inkl. mva, og at eiendommens verdi i løpet av eiertiden på 3,5 år er økt med minst kr 465 910. Verdiøkningen kan ikke alene tilskrives markedsmessige svingninger, men må også i noen grad kunne tilskrives det renovasjons- og vedlikeholdsarbeidet som er gjort.

Sekretariatet har ikke opplysninger om antall timer som er brukt for det arbeidet som er gjort. Det ligger heller ikke opplysninger om hvor mange oppholdsdager eller antall overnattinger som har vært nødvendig ifm renovasjons- og vedlikeholdsarbeidet. Sett hen til vedlikeholdskostnadene i 2011 alene, peker dette i retning av at det er lagt inn et betydelig antall arbeidstimer og –dager det året. Dette gjenspeiles også i blant annet strømforbruket i 2011 opp mot de etterfølgende eierårene.

 

Kostnader knyttet til boligen

Som vedlegg 4, 5 og 6 til rapporten følger oversikt over kostnader vedrørende boligen. Disse er bokført under følgende konti:

4100 Innkjøp varer under tilvirkning

4101 Æ /kostnader utleieobjekt

4500 Fremmedytelser og underentrepriser

6320 Renovasjon, vann, avløp o.l.

6540 Inventar

6600 Reparasjoner og vedlikehold bygninger

7320 Reklamekostnader

7750 Eiendom og festeavgift

7790 Annen kostnad.

 

Driftskostnader for årene 2011 til 2013, ifølge rapporten:

2011 (vedlegg 4)   kr 141 443 ekskl. mva

2012 (vedlegg 5)   kr 191 407 ekskl. mva

2013 (vedlegg 6)   kr 295 619 ekskl. mva

Skattekontoret har i sin vurdering av om det foreligger privat bruk av boligen blant annet vist til diverse kostnader som etter deres mening ikke samsvarer med selskapets opplysninger om bruken av boligen. Kostnadene gjelder:

 

Strøm ekskl. nettleie:

2011         kr 5 103

2012         kr 2 930

2013         kr 2 353

 

Renovasjon, slam og vann

I 2013 har selskapet dobbelt så høye kostnader til slam og renovasjon til tross for at de overdro eiendommen i oktober.

Kostnader til minkfeller og bjørkeved i 2012

NRK-lisens og utskifting av inventar i 2013 (seng, sofa, tørketrommel, vaskemaskin og Ikea-sofa, kjøkken og hvitevarer):

Lisensen, og at det var behov for å skifte ut de nevnte tingene understøtter etter skattekontorets oppfatning at eiendommen har vært i bruk selv om den ikke har vært leid ut.

Skattekontoret påpeker også at det foreligger store utgifter til selskapet F som eies av aksjonær B. Dette selskapet er registrert å drive med produksjon av møbler. Fra dette selskapet er det knyttet kostnader til ferieeiendommen med kr 16 000 i 2010, kr 55 000 i 2012 og tilsammen kr 90 000 i 2013, hvorav siste fakturadato er 19.10.2013.

 

Sekretariatets vurdering av om det foreligger privat bruk

Sekretariatet er ikke enig i skattekontorets vurdering om at det foreligger tilstrekkelig sannsynlighetsovervekt for privat bruk av fritidsboligen.

Etter sekretariatets oppfatning er de nevnte kostnadene forenelig med selskapets opplysninger om bruken av boligen. Vi viser for det første til at strømbruket ikke er større enn forventet med tanke på at boligen har vært gjenstand for et større renovasjonsarbeid i 2010-11 og at det forøvrig har vært klart for utleie. Sekretariatet kan ikke se at strømforbruket alene kan sannsynliggjøre at boligen er brukt privat.

Sekretariatet viser for det andre til at de øvrige kostnadstypene er kostnader som typisk løper uavhengig av bruk, og at disse ikke kan sannsynliggjøre noen privat bruk. Sekretariatet finner å måtte legge til grunn selskapets opplysninger om at det i løpet av eiertiden ble forsøkt å få leietakere til boligen, og i tillegg at det er sannsynlig at selskapet i påvente av utleie har brukt ressurser på å holde eiendommen både klar til å ta imot potensielle leietakere og å holde eiendommen vedlike.

Sekretariatet kan heller ikke se at en samlet vurdering av kostnadene gir noen sannsynlighetsovervekt for privat bruk.

 

Konklusjon – uttak knyttet til utleieboligen

Sekretariatet mener at det i dette tilfellet ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for uttaksbeskatning etter skatteloven § 5-2, og innstiller på at klagen gis medhold på dette punkt. De beløpsmessige endringene gjelder:

Inntektsåret 2011   kr 165 715

Inntektsåret 2012   kr 216 260

Inntektsåret 2013   kr 318 758"

 

3.4 Konsekvens av vurderingen i selskapet

Som følge av at det ikke er grunnlag for å uttaksbeskatte selskapet etter skatteloven § 5-2, er det heller ikke grunnlag for å utbyttebeskatte aksjonæren etter skatteloven § 10-11, da utbyttet som medførte inntektsendringen var knyttet til uttaket. Sekretariatet innstiller på at klagen gis medhold på dette punkt og at den skattepliktiges inntekt i tilknytning til innstillingens punkt 3 reduseres slik:

2011:    kr 100 357

2012:    kr 131 880

2013:    kr 191 943

Sekretariatet vil påpeke at ulikhetene i beløpene på aksjonær og selskap har sin årsak i at merverdiavgift ikke er tatt med for selskapet sin del. For aksjonærene sin del er det riktig å ta med merverdiavgiften. I tillegg er det totale beløpet inkl. merverdiavgift fordelt med 50 % på hver av aksjonærene.

 

3.5 Tilleggsskatt vedrørende fritidseiendommen

Siden grunnlaget for inntektsendringen bortfaller, er det heller ikke grunnlag for å ilegge tilleggsskatt. Sekretariatet innstiller på at det gis medhold i punktet vedrørende ilagt tilleggsskatt tilknyttet fritidsboligen.

 

4.     Spørsmål om tilleggsskatt knyttet til forholdet vedørende selskapets båt

Den skattepliktige viser til tidligere fremlagt faktum i saken. Det anføres at hensikten med kjøpet og driften av båten var forretningsmessig fundert, men den skattepliktige tar likevel skattekontorets vedtak til etterretning med hensyn til utbyttebeskatningen. Det vises til at det er vanskelig å sannsynliggjøre at kjøpet og driften av båten var forretningsmessig fundert.

Når det gjelder tilleggsskatt knyttet til dette punktet mener den skattepliktige at faktum ikke er klart sannsynliggjort, slik at vilkåret for å ilegge tilleggsskatt ikke er til stede.

Den skattepliktiges selvangivelser for 2010 til 2013 inneholdt ikke opplysninger som gjaldt bruk av selskapets båt, verken privat bruk eller annen bruk.

Spørsmålet er om det foreligger grunnlag for ilegge B tilleggsskatt for inntektsårene 2010 til 2013 for å ha unnlatt å opplyse om privat bruk av selskapets båt.

 

4.1 Rettslig utgangspunkt

Det følger av overgangsbestemmelsene i skatteforvaltningsloven § 16-2 (2) annet pkt. at skattemyndighetene i tilleggsskattesaker som avgjøres etter 1. januar 2017 som utgangspunkt skal anvende reglene i ligningsloven i saker hvor opplysningssvikten er begått før dette tidspunkt. Dette gjelder likevel kun dersom ikke de nye reglene i skatteforvaltningsloven innebærer et gunstigere resultat for den skattepliktige. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet har foretatt en vurdering av saken etter skatteforvaltningslovens regler om tilleggsskatt, og legger til grunn at disse reglene vil føre til et gunstigere resultat for skattepliktige i denne saken. Det er derfor reglene i skatteforvaltningsloven som kommer til anvendelse.

Etter skatteforvaltningsloven § 14-3 (1) ilegges tilleggsskatt dersom den skattepliktige har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Spørsmålet om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger vurderes objektivt. Det har således ikke betydning for denne vurdering om den skattepliktige var klar over eller burde ha vært klar over at opplysningene var uriktige. Uriktig opplysning omfatter også unnlatelse av å gi opplysninger.

Utgangspunktet for vurderingen av om skattepliktig har gitt «uriktige eller ufullstendige opplysninger» er om hun har oppfylt sin opplysningsplikt jf. skatteforvaltningsloven kapittel 8. I § 8-1 (alminnelig opplysningsplikt) markeres et samarbeids- og lojalitetsforhold mellom den enkelte skattepliktige og skattemyndighetene for at fastsettelsen skal bli riktig. Ifølge bestemmelsen skal skattepliktig «opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil». Foruten at den skattepliktige i skattemeldingen skal fylle ut aktuelle poster, skal han i skattemeldingen også gi «andre opplysninger som har betydning for fastsetting av skattegrunnlaget», jf. § 8-2 første ledd .

Det følger av lovforarbeidene til skatteforvaltningsloven at utgangspunktet for vurderingen av om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger er, som etter de tidligere regler, "hva en lojal skatteyter vil gi av opplysninger etter en objektiv standard", jf. Prop. 38 L (2015-2016), Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven), side 213.

I tilleggsskattesaker er kravet til bevisets styrke klar sannsynlighetsovervekt, se Rt-2008-1409 Sørum. I Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) punkt 8.9.3, om skjerpingen av beviskravet i saker om tilleggsskatt, fremgår blant annet følgende:

"At beviskravet skjerpes noe i forhold til det som tidligere har vært lagt til grunn i praksis, innebærer at beviskravet blir strengere ved ileggelse av tilleggsskatt enn ved fastsettelsen av selve skattekravet. I prinsippet betyr dette at det vil kunne forekomme saker hvor vilkårene for fastsetting av skattekravet er tilstrekkelig bevist, mens vilkårene for tilleggsskatt ikke er bevist. Ligningsmyndighetene må da nøye seg med endringsligningen og kan ikke ilegge tilleggsskatt. Dette betyr at det ikke uten videre kan legges til grunn at vilkårene for tilleggsskatt er oppfylt, selv om det er grunnlag for endring av ligning med forhøyelse av skattegrunnlag etter avdekking av opplysningsfeil."

Er det aktuelt med tilleggsskatt for uriktige eller ufullstendige opplysninger, må skattemyndighetene påvise at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene som den skattepliktige har gitt er uriktige eller ufullstendige og har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler, se Skatteforvaltningshåndboken 2017 om Tilleggsskatt/Beviskrav.

 

4.2 Er det gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger?

Sekretariatet skal etter dette undersøke om det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for om den skattepliktige har oppgitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Det foreligger ingen opplysninger angående bruk av selskapets båt i den skattepliktiges selvangivelser for årene 2010 til 2013. Den skattepliktige har ved å unnlate å opplyse om båten tilkjennegitt at hun ikke har brukt den. Dersom tilleggsskatt skal ilegges må det påvises med klar sannsynlighetsovervekt at dette innebærer at hun har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Før sekretariatet drøfter hvilken oppfordring den skattepliktige hadde til å opplyse om bruk av båten, skal det tas stilling til om båten i det hele tatt har vært brukt og hvilken oppfordring den skattepliktige hadde til å gi opplysninger om båten i sin selvangivelse.

 

4.2.1 Hva som er vurdert og vektlagt i skattekontorets vedtak

I skattekontorets vedtak datert 11. mars 2015 ble den skattepliktige utbyttebeskattet i henhold til skatteloven §§ 10-11 og 10-12 for fordel ved disposisjon av selskapets båt. Skattekontoret mente at det utvilsomt var aksjonærenes private behov og interesser som hadde begrunnet ervervet av båten.

Med henvisning til skattekontorets vedtak ovenfor selskapet datert 10. mars 2015 var det i vurderingen ovenfor den skattepliktige pekt på at:

Det var ikke foretatt noen forretningsmessige vurderinger i forkant av investeringen

Lønnsomheten ikke var vurdert ved budsjett over forventede inntekter og kostnader

Regnskapet viser ingen leieinntekter

Båten ikke var forsikret for kommersielt bruk

Der er ikke reklamert for utleie av denne båten, bortsett fra på nettsiden Feriehus A AS der det er bilde av båten og hvor det reklameres med å se kysten med [...].

Verditakst datert 15. november 2013 viser at båten har skader

Båten er velegnet til privat bruk, og opplysningene i verditaksten tyder på at båten har vært i bruk til tross for at den ikke har vært utleid.

Sekretariatet forstår vedtaket ovenfor selskapet slik at det er den private bruken, og ikke disposisjonsretten, som dannet grunnlaget for uttaksbeskatningen. Vi kan imidlertid ikke se at det er foretatt noen konkret vurdering av den private bruken eller av omfanget av den, kun at båten faktisk er blitt brukt.

 

4.2.2 Hva som forøvrig fremgår i saksdokumentene

Skattekontoret avholdt kontroll i selskapet også i 2011. Rapport fra kontrollen er datert 29. september 2011 og ligger i innstillingens dokumentliste. I rapporten fremgår blant annet følgende:

Båten ligger som oftest i Æ, men også i havn på Ø i forbindelse med vedlikehold. Vedlikeholdet utføres av C og består av spyling av skrog, vasking og smøring av treverk. Båten har per 11.8.2011 ca. 100 driftstimer. Timetallet forklares med at båten var en utstillingsbåt som ble innkjørt av leverandør før overtakelse. Båten er også kjørt av C i forbindelse med vedlikehold, opplag og for at motoren skal kjøres med jevne mellomrom for å ikke ta skade. C mener at det er fylt diesel for ca. kr 3 000 fram til ca. 15.8.2011.

Det var meningen at båten dels skulle leies ut til selskapet F. Etter anskaffelsen av ovenfor nevnte fritidsbolig skulle båten også leies ut sammen med den.

I tillegg til investeringen i båten er det løpende kostnader knyttet til vedlikehold, klargjøring før og etter sjøsetting, oppbevaring både på land og sjø, forsikring med mer.

I verditakst datert 15.11.2013 er det opplyst at båten er i bra stand med noen små skader/striper i skroget. Verditaksten er omtalt på side 6 i rapport datert 12. desember 2014, og følger ikke med som eget vedlegg.

I brev datert 27. oktober 2014 fremgår at grunnen til at båten ikke ble leid ut til selskapet F som planlagt, var omstendigheter i F. F skulle bruke båten i markedsføringsøyemed, der meningen var at F skulle reise langs kysten med båten for å vise frem og selge fritidsklær/seilklær. Kolleksjonen ble dessverre stjålet to år på rad. Det var derfor ikke behov for å leie båten. Selskapet lyktes heller ikke med å få noen annen stor kunde. Aksjonærene har dessuten egen båt på hytten sin på Ø.

 

4.2.3 Sekretariatets vurdering

Det må ut fra sakens opplysninger være klart at båten rent faktisk har vært brukt i løpet av selskapets eiertid. Vi viser til verditaksten og at aksjonærene også har forklart at den har vært i bruk i forbindelse med innkjøring og vedlikehold. Det foreligger ikke opplysninger i saken om at andre enn aksjonærene har adgang til båten. Det må da anses klart sannsynlig at aksjonærene har brukt den, enten hver for seg eller i fellesskap.

Det neste sekretariatet må ta stilling til er om det er klart sannsynlig at den skattepliktige har brukt båten, idet dette kan ha hatt "betydning for fastsettingen av skattegrunnlaget" hennes, jf. skatteforvaltningsloven § 8-2 (1). Hvis svaret på dette er bekreftende, er det sekretariatets oppfatning at det foreligger en opplysningssvikt ved at hun har unnlatt å opplyse om dette i sin selvangivelse.

Ut fra de opplysningene som foreligger i saken kan ikke sekretariatet knytte den skattepliktige til noen konkret bruk av båten i forbindelse med vedlikehold, sjøsetting mv. For slike gjøremål er det bare den andre aksjonæren, C, som er nevnt.

Når det gjelder en eventuell privat bruk vil sekretariatet vise til at båten har et annet bruksområde og en annen størrelse enn aksjonærenes privateide båt, men at også den egner seg godt til privat bruk. Vi viser videre til at den er forsikret kun for privat bruk. Ut fra disse momentene, sammenholdt med at aksjonærene synes å ha hatt en klar egeninteresse i anskaffelsen av båten, anser sekretariatet det som klart sannsynlig at båten også er brukt privat. Siden aksjonærene er ektefeller anser sekretariatet det også som klart sannsynlig at den private bruken er utøvet av aksjonærene i fellesskap.

Sekretariatet mener etter dette at den skattepliktige hadde en sterk oppfordring til å opplyse om bruken av selskapets båt i sine selvangivelser for årene 2010 til 2013. Det foreligger dermed en opplysningssvikt jf. skatteforvaltningsloven § 14-3.

I tillegg til vilkåret om opplysningssvikt er det et vilkår at opplysningssvikten må ha ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Til dette vilkåret viser sekretariatet til at den skattepliktige ikke har blitt utbyttebeskattet. Dette må anses bevist med klar sannsynlighetsovervekt.

Størrelsen på den skattemessige fordelen er grundig redegjort for i skattekontorets rapport. Den skattepliktige har ikke hatt innsigelser på beregningen. Sekretariatet anser størrelsen på den skattemessige fordel bevist med klar sannsynlighetsovervekt:

Inntektsår	2010	2011	2012	2013
Utleieinntekter	0	0	0	0
Bunnstoff konto 4100				1 750
Diverse båtrekvisita konto 4101			687
Vinteropplag båt konto 6300			15 000
Div båt konto 6620			2 738	24 058
Båtplass konto 6490		6 000
Strømstiller båt			99
Båtstøtte, muffe osv. konto 4100			1014
Bord til båt konto 6540		2 400		3 565
Div utstyr båt konto 6550				1 217
Polering/bunnsmøring konto 6620		11 312
Rep/vedlikehold båt konto 6621		13 226
Forsikring konto 7500		11 045	17 087	6353
Avkastningskrav	29 992	33 726	31 726	29 182
Verdifall	207 500	207 500	207 500	207 500
Sum	237 492	285 209	275 851	273 625

 

Inntektsøkningen for aksjonærene ble beregnet inklusiv eventuell merverdiavgift. For hvert av årene ble den skattepliktige tillagt 50 % av verdien som inntekt slik:

Inntekt              2010                 kr 118 746

Inntekt              2011                 kr 142 604

Inntekt              2012                 kr 137 925

Inntekt              2013                 kr 136 812

 

Det fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3 annet ledd at tilleggsskatt ikke ilegges når den skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig. Forarbeidene (Prop. 38 L på side 214) fremhever at tilleggsskatt i utgangspunktet skal ilegges på objektivt grunnlag, men at utformingen av unnskyldningsgrunnene er avgjørende for at regelverket skal fremstå som rettferdig, rimelig og forutsigbart. Hvorvidt et forhold kan anses unnskyldelig i det enkelte tilfellet beror på en konkret vurdering.

Den skattepliktige har ikke angitt at det foreligger unnskyldelige forhold i saken. Sekretariatet kan heller ikke se at slike forhold foreligger, og er av den oppfatning at det fremstår som både rettferdig, rimelig og forutsigbart for den skattepliktige at det ilegges tilleggsskatt i dette tilfellet.

Sekretariatet mener etter dette at det foreligger hjemmel for å ilegge tilleggsskatt jf. skatteforvaltningsloven § 14-3, og innstiller på å fastholde skattekontorets vedtak.

I tråd med hva som gjaldt i ligningslovens bestemmelser ble tilleggsskatt ilagt med en sats på 30 %. I skatteforvaltningsloven § 14-5 skal tilleggsskatt beregnes med 20 % av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd.

 

Sekretariatet foreslår at det fattes slikt

 

                           v e d t a k:

 

Klagen tas delvis til følge.

 

Ligning:

Inntektstillegget vedrørende fritidseiendommen bortfaller slik:

2011:    inntekten reduseres med kr 100 357

2012:    inntekten reduseres med kr 131 880

2013:    inntekten reduseres med kr 191 943

 

Tilleggsskatt:

Tilleggsskatt vedrørende fritidseiendommen bortfaller.

Tilleggsskatt vedrørende selskapets båt fastholdes, men slik at satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 % til 20 %.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 25.10.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Mari Cecilie Gjølstad, medlem

                        Agnete Velde Jansson, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

 

                                       v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.

 

Ligning:

Inntektstillegget vedrørende fritidseiendommen bortfaller slik:

2011: inntekten reduseres med kr 100 357

2012: inntekten reduseres med kr 131 880

2013: inntekten reduseres med kr 191 943

 

Tilleggsskatt:

Tilleggsskatt vedrørende fritidseiendommen bortfaller.

Tilleggsskatt vedrørende selskapets båt fastholdes, men slik at satsen for tilleggsskatt reduseres fra 30 % til 20 %.