2.2.1 Generelt

Ligningsloven § 3-11 nr. 1 krever at vedtak i endringssak og sak om tilleggsskatt skal være begrunnet. I begrunnelsen må det gå klart frem hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilke rettsregler som er anvendt. Det er imidlertid ikke krav om en redegjørelse for bevisbedømmelsen. I rettspraksis er det stilt krav om at begrunnelsen må være så fyllestgjørende at det fremgår hva som har vært avgjørende, slik at retten har det nødvendige grunnlag for å overprøve vedtaket. Mangelfull begrunnelse er en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket er ugyldig etter ligningsloven § 3-12.

2.2.2 Spesielt om krav til begrunnelse i avvisningsvedtak

Hvis skattyter har tapt sin klagerett, pålegger ligningsloven § 9-2 nr. 8 den som skal treffe vedtak i saken å vurdere om klagen likevel skal realitetsbehandles. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på de hensyn som er nevnt i ligningsloven § 9-5 nr. 7. I et avvisningsvedtak er det ikke tilstrekkelig å vise til en "helhets-vurdering" o. l. Anførsler som er påberopt, må tas opp og drøftes, slik at det fremgår hvordan nemnda har forholdt seg til dem. Begrunnelsen må være så fyllestgjørende at det er klart hva som har vært avgjørende for resultatet. Det stilles ikke krav om detaljerte begrunnelser fra nemndas side.

Det vises i denne forbindelse til lagmannsrettsdom i Utv. 1997 s. 569, hvor vedtak etter ligningsloven § 9-2 nr. 8, jf. § 9-5 nr. 7, ble opphevet fordi overligningsnemndas begrunnelse ikke oppfylte kravene til begrunnelse. Se også lagmannsrettsdom i Utv. 1998 s. 1295, der retten fant at overligningsnemndas avvisningsvedtak tilfredsstilte lovens krav.

Det er viktig å skille mellom de saker der skattyter har tapt klageretten slik det er omtalt i ligningsloven § 9-2 nr. 7, og saker der skattyter ikke har klagerett, f. eks. fordi et vedtak i overligningsnemnda ikke har medført økt skatte- eller avgiftsgrunnlag. I førstnevnte tilfelle er det klageorganet selv som skal avgjøre om klagen skal tas opp til realitetsbehandling, jf. Ligningsloven § 9-2 nr. 8.

For den andre typen saker skal det administrative organ vurdere om det er grunn til å bringe saken inn til realitetsbehandling hos den kompetente nemnd, jf. ligningsloven § 9-5 nr. 7.

Fagetatens vurdering etter ligningsloven § 9-5 nr. 7 og etterfølgende beslutning om hvorvidt spørsmålet om endring av ligningen skal bringes inn for nemndsbehandling, er ikke et vedtak i ligningslovens forstand. Det kan derfor ikke stilles krav til fagetaten om å begrunne sin beslutning om ikke å bringe saken inn for nemnda til realitetsprøving. God forvaltningsskikk tilsier imidlertid at skattyter gjøres kjent med hvorfor fagetaten ikke etterkommer en anmodning fra skattyter om å fremme saken for nemnda som endringssak uten klage. Blir saken brakt inn for nemnda, må imidlertid den gi en begrunnelse for hvorfor saken eventuelt blir henlagt uten realitetsbehandling.

Se også om avvisning av klage nedenfor under punkt 4.2.