Bestemmelsene om taushetsplikt i ligningsloven § 3-13 er gitt for å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til taushetsbelagte opplysninger innen ligningsforvaltningen. Når det gjelder behandlingen av straffesaker innenfor skatteetatens forvaltningsområde, er det lagt til grunn at politi og påtalemyndighet ikke er å anse som uvedkommende i forhold til ligningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Skatteetatens forvaltningsområde anses i denne sammenheng å omfatte straffesaker om skatte- og avgiftsunndragelser mv. etter ligningsloven, folketrygdloven, merverdiavgiftsloven, investeringsavgiftsloven samt straffesaker knyttet til regnskaps- og revisjonslovgivningen.

Dette medfører at politi og påtalemyndighet kan få opplysninger uten hinder av bestemmelsene om taushetsplikt i ligningsloven når ligningsmyndighetene anmelder en skattyter for brudd på de ovennevnte bestemmelser. Det samme vil gjelde der politiet har satt i gang etterforskning for overtredelse av de nevnte bestemmelser uten at det foreligger noen anmeldelse. Likt med anmeldelse vil i denne sammenheng være anmodning til påtalemyndigheten om å begjære ransaking eller beslag etter straffeprosessloven. Dersom et forhold ikke med letthet kan anonymiseres, legges det videre til grunn at taushetsplikten ikke er til hinder for at ligningsmyndighetene kan drøfte med politi og påtalemyndighet hvorvidt et antatt straffbart forhold bør anmeldes.

Gjelder straffesaken overtredelse av bestemmelser utenfor skatteetatens forvaltningsom-råde, bestemmer ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav f annet punktum at opplysninger bare kan gis når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.

I forarbeidene til bestemmelsen er det spesielt vist til det behov politi og påtalemyndighet kan ha til ligningsopplysninger i narkotikasaker og saker om økonomisk kriminalitet, jf. Ot. prp. nr. 21 og Innst. O. nr. 46 for 1991-92.

Bestemmelsen gir ligningsmyndighetene en rett, men ingen plikt til å gi ellers taushetsbelagte opplysninger. Selv om loven forutsetter at ligningsmyndighetene skal vurdere om det alt i alt er tilstrekkelig grunn til å gi opplysningene, vil de rent faktisk være henvist til å bygge på politiets eller påtalemyndighetens fremstilling av saken både når det gjelder rettsanvendelse og bevisbedømmelse. Bortsett fra ligningskon-toret for Oslo og sentralskattekontorene, har ikke ligningskontorene adgang til å gi opplysninger etter denne bestemmelsen uten samtykke fra overordnet ligningsmyndighet.

Flertallet i Stortingets finanskomite uttaler seg generelt om utvidelsen av ligningsmyndighetenes adgang til å gi ellers taushetsbelagte opplysninger på side 17 i Innst.O. nr. 46 for 1991-92 og sier bl.a. "at informasjon berre vert gjeven i enkeltsaker etter konkret spurnad." Når det gjelder opplysninger som kan gis om overtredelser av bestemmelser utenfor skattemyndighetenes forvaltningsområde, betyr dette at ligningsmyndighetenes informasjonsadgang er begrenset til å gi opplysninger knyttet til henvendelser fra politi og påtalemyndighet.

Et spesielt spørsmål om taushetspliktens rekkevidde oppstår i forhold til personer som ikke er mistenkt i saken, men som på ulike måter kan ha stått gjerningsmannen nær. Dette vil eksempelvis gjelde nær familie, samboere, forretningsforbindelser eller andre fysiske og juridiske personer gjerningsmannen kan forventes å ha hatt økonomisk forbindelse med i anledning saken. Lovens ordlyd knytter unntaket fra taushetsplikten til den aktuelle straffesak og ikke til den mistenkte i saken.

I brev av 20. januar 1994 har Finansdepartementet bl.a. uttalt følgende om problemstillingen:

"I følge ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav f er taushetsplikt etter ligningsloven § 3-13 nr. 1 ikke til hinder for at opplysninger gis til politi eller påtalemyndighet til bruk i straffesak.

Unntaket fra taushetsplikt i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav f gjelder også opplysninger om andre enn den som er mistenkt i den aktuelle straffesak."

Unntaket fra taushetsplikten i forhold til tredjeperson i denne sammenheng vil gjelde der opplysninger om den mistenktes transaksjoner eller øvrige handlinger gjør det nødvendig å gi opplysninger som også omhandler andre personer eller foretak.