Denne bestemmelsen fastslår at skattyter skal varsles med en passende frist for å uttale seg, før det treffes vedtak om fastsettelse av tilleggsskatt. Tidspunktet for å gi slikt varsel vil bl. a. bero på forhold som sakens opplysning, forutgående kommunikasjon med skattyter, tidsfrister og hvilket forhold tilleggsskatten gjelder.

Mange skattytere reagerer sterkt på den beskyldning for lovbrudd de føler seg utsatt for ved å bli varslet om mulig bruk av tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 1 før ligningsmyndighetene har fått klarlagt faktum i saken og avgjort de materielle skattespørsmål. Der det er aktuelt å vurdere bruk av tilleggsskatt på grunn av uriktige eller ufullstendige opplysninger, vil Skattedirektoratet ordinært anbefale at varsel først sendes skattyter etter at de nevnte forhold er avklart. På den måten unngår en å ta opp spørsmål om bruk av tilleggsskatt overfor skattytere der det ikke er grunn til det. Samtidig vil ligningsmyndighetene være bedre i stand til å påpeke hvilke forhold skattyter bør redegjøre for i de saker tilleggsskatt faktisk må vurderes.

Der skattyter ikke har levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, vil dette forhold være det objektive grunnlag for bruk av tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 2. Det vil derfor være naturlig å varsle skattyter om hvilke sanksjoner det kan føre til om den manglende ligningsoppgaven ikke leveres samtidig med at han tilskrives og purres for denne. I et slikt varsel bør skattyter også oppfordres til å gjøre oppmerksom på om selvangivelsen feilaktig er levert til et annet ligningskontor eller om det foreligger grunner som gjør at tilleggsskatten helt eller delvis kan frafalles.

Loven stiller ingen formkrav til varsel etter ligningsloven § 10-2 nr. 5, men bevishensyn tilsier at varselet gis skriftlig.

Når det gjelder virkninger av varsel om bruk av tilleggsskatt i forhold til art. 6 i Den europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK), vises det til pkt. 5.8.2 i meldingen.