5.3.1 Generelt

Ligningsloven § 10-2 nr. 2 bestemmer at skattyter som har unnlatt å levere pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, jf. ligningsloven § 4-4 nr. 1, skal ilegges tilleggsskatt av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen. For skattyter som leverer forhåndsutfylt selvangivelse og er skattepliktig til flere kommuner, er det gitt egne bestemmelser. Etter ligningsloven § 4-6 nr. 1 skal skattyter i disse tilfellene gi opplysning om skattepliktig formue og inntekt til andre kommuner enn bostedskommunen på særskilt skjema i stedet for selvangivelse. Unnlater skattyter å levere slikt skjema, "skal tilleggsskatten beregnes av den skatt som fastsettes for de inntektene som skulle vært oppgitt i skjemaet". Denne særregelen kommer bare til anvendelse hvis den gir lavere tilleggsskatt enn det som følger av hovedregelen. Tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 2 kan aldri settes høyere enn 30 pst., jf. ligningsloven § 10-4 nr. 1. Ved beregning etter hovedregelen fastsettes grunnlaget etter skattefradrag for godtgjørelse for aksjeutbytte og BSU (samt forsørgerfradrag t.o.m. inntektsåret 2000).

5.3.2 Selvangivelse mv. innkommet før klagefristens utløp

Ligningsloven § 10-5 bestemmer at den fastsatte tilleggsskatten skal falle bort og erstattes av en forsinkelsesavgift hvis skattyter leverer den eller de oppgaver som manglet innen klagefristen for høstutlegget.

Dette gjelder uavhengig av om de innleverte oppgavene blir realitetsbehandlet eller ikke. Forsinkelsesavgiften skal i slike tilfeller være 3 promille av nettoformuen og 3 prosent av nettoinntekten ved ligningen. Dersom forsinkelsesavgiften beregnet etter disse satser unntaksvis skulle utgjøre et høyere beløp enn den tilleggsskatt beløpet skal erstatte, legger Skattedirektoratet til grunn at den ilagte tilleggsskatt ikke omgjøres.

Er de nye oppgavene uriktige eller ufullstendige og vilkårene for tilleggsskatt etter § 10-2 nr. 1 foreligger, kan tilleggsskatt anvendes på de aktuelle postene.

5.3.3 Selvangivelse mv. innkommet etter klagefristens utløp

Leveres selvangivelse og/eller næringsoppgave etter klagefristens utløp og de innleverte oppgavene realitetsbehandles, er beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 2 den samlede skatt som fastsettes i endringssaken. I disse tilfelle skal prosentsatsen for den tidligere ilagte tilleggsskatten i utgangspunktet fortsatt brukes på det nye beregningsgrunnlaget. Dette kan illustreres ved følgende eksempel:

En skattyter som ikke har levert pliktig selvangivelse, skjønnslignes ved ordinær ligningsbehandling. Den skjønnsmessige inntekten blir satt til kr 350 000 og det ilegges tilleggsskatt med 30 pst. Etter klagefristens utløp leverer skattyter en korrekt utfylt selvangivelse som angir nettoinntekten til kr 300 000. Ligningsmyndighetene beslutter etter dette å ta skjønnsligningen opp som endringssak og fastsetter inntekten til kr 300 000 etter en prøving av de innleverte oppgaver. Dersom det ikke foreligger subjektive grunner som tilsier at tilleggsskatten skal settes ned eller falle bort etter bestemmelsene i ligningsloven §§ 10-3 eller 10-4, skal tilleggsskatten på 30 pst. beregnes av skatten på det nye beskatningsgrunnlaget, kr 300 000.

I de ovennevnte tilfeller bør skattyter oppfordres til å redegjøre for grunnen til forsinkelsen slik at ligningsmyndighetene kan vurdere om de aktuelle bestemmelsene for fritak eller nedsettelse kommer til anvendelse.

5.3.4 Ikke gyldig selvangivelse

Hvis skattyter ikke har underskrevet selvangivelsen, regnes den i utgangspunktet ikke å være levert. Når det gjelder selvangivelser som er mottatt elektronisk, vil skattyters bruk av aksepterte digitale signaturer tilfredsstille kravet til underskrift. Har skattyter levert selvangivelse både elektronisk og på papir, er det papireksemplaret som skal legges til grunn av ligningsmyndighetene. Har papireksemplaret formelle mangler uten å gi andre opplysninger enn det elektronisk leverte eksemplaret, kan sistnevnte regnes som gyldig levert selvangivelse.

En underskrevet selvangivelse uten noen opplysninger om inntekts- eller formuesforhold, regnes i utgangspunktet ikke som en gyldig levert selvangivelse. Gjennom selvangivelsesordningen for lønnstakere og pensjonister mv., sendes det imidlertid ut blanke selvangivelsesblanketter til de skattytere som det ikke er registrert grunnlagsdata for. Blir en slik selvangivelse levert uten ytterligere opplysninger, kan det legges til grunn at skattyter ikke har skattepliktige inntekts- eller formuesforhold med mindre ligningsmyndighetene har andre opplysninger.

Mottar ligningskontoret en selvangivelse som ikke regnes som gyldig av grunner som nevnt ovenfor, skal skattyter underrettes med anmodning om å rette feilen innen en klart angitt frist. Leveres gyldig selvangivelse etter utløpet av denne fristen, skal forsinkelsesavgift normalt ilegges med utgangspunkt i ligningskontorets nye frist. Er det særlige grunner til å bebreide skattyter at han ikke leverte selvangivelsen innen den ordinære fristen, bør det vurderes om forsinkelsesavgiften skal beregnes fra det tidspunktet. Har ikke skattyter levert selvangivelse innen høstutlegget for årets ligning, vil bestemmelsene om tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 2 komme til anvendelse.

5.3.5 Skatteplikt til flere kommuner

Har skattyter plikt til å levere selvangivelse i flere kommuner, kan ligningsmyndighetene i hver av disse på selvstendig grunnlag vurdere om det skal ilegges tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse eller næringsoppgave. Da tilleggsskatten etter ligningsloven § 10-2 nr. 2 skal beregnes av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen, kan den imidlertid bare ilegges skattyter ett sted.

For forskuddspliktige skattytere beregnes tilleggsskatt etter denne bestemmelsen i bostedskommunen på grunnlag av vedtak i den kommunen hvor vilkårene foreligger. Ligningskontoret i andre kommuner som har fattet vedtak om slik tilleggsskatt, må derfor gi ligningskontoret i bostedskommunen melding om dette. Det vises i denne forbindelse til Finansdepartementets uttalelse av 25. august 1998, jf. Utv. 1998 s. 1195, om tilleggsskatt og andelshavere i deltagerlignede selskaper.

Hvis det er grunnlag for å ilegge skattyter tilleggsskatt for ikke levert selvangivelse eller næringsoppgave i flere kommuner, forutsettes det at de aktuelle ligningskontorene blir enige om hvilken sats tilleggsskatten skal beregnes med.

For etterskuddspliktige selskaper beregnes tilleggsskatten i hovedkontorkommunen.

Da tilleggsskatt etter ligningsloven § 10-2 nr. 2 skal beregnes av den samlede skatt som fastsettes ved ligningen, antas det at skattyter ikke kan ilegges forsinkelsesavgift samtidig selv om vilkårene isolert sett også skulle være til stede for en slik reaksjon.