Tilleggsskatt etter § 10-2 nr. 1 skal brukes når skattyter har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger som kunne ha ført til fastsettelse av for lav skatt. Tilleggsskatt etter § 10-2 nr. 2 skal brukes når skattyter ikke har levert pliktig selvangivelse eller næringsoppgave. De to sanksjonsbestemmelsene kommer således til anvendelse på ulike forhold.

Lovens ordlyd og forarbeider gir ikke noe klart svar på hvordan de to bestemmelsene skal anvendes i forhold til hverandre. Bestemmelsenes ordlyd gir imidlertid følgende negative avgrensning for deres anvendelsesområder.

Ligningsloven § 10-2 nr. 1 kan ikke anvendes når skattyter verken har levert selvangivelse, næringsoppgave eller på annen måte har gitt ligningsmyndighetene noen skriftlig eller muntlig meddelelse om sine inntekts- og formuesforhold.

Ligningsloven § 10-2 nr. 2 kan ikke anvendes hvis skattyter har levert pliktige selvangivelser og næringsoppgaver innen utløpet av klagefristen for ordinær ligning (høstutlegget).

Foreligger ikke de nevnte begrensninger, vil de objektive vilkår for bruk av begge bestemmelsene kunne være til stede. Bestemmelsenes opprinnelige ordlyd taler for at de kunne brukes ved siden av hverandre. Ved senere lovendringer er det ikke sagt noe om endring av den innbyrdes bruk av bestemmelsene. Derimot tilsier det nye annet og tredje punktum som § 10-2 nr. 2 fikk ved lovendring av 15. desember 2000, at bestemmelsene må kunne brukes samtidig. Se også Lignings-ABC 2000 s. 979 pkt. 1.2.

Ved eventuell samtidig bruk av begge typer tilleggsskatt, forutsetter Skattedirektoratet at bruken samordnes slik at skattyter ikke ilegges tilleggsskatt som til sammen utgjør mer enn 60 pst. av skatten på de aktuelle beregningsgrunnlag. Dette gjøres ved at tilleggsskatt etter § 10-2 nr. 2 først ilegges på vanlig måte. Deretter fastsettes tilleggsskatt etter §10-2 nr. 1. Satsen fastsettes også her i utgangspunktet etter de vanlige regler, men tilpasses slik at tilleggsskatt etter denne bestemmelsen sammen med tilleggsskatt etter § 10-2 nr. 2 ikke overstiger 60 pst. av skatten for formue eller inntekt der det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Et praktisk særtilfelle oppstår der skattyter ikke oppgir en næringsinntekt i sin innsendte selvangivelse og heller ikke sender inn pliktig næringsoppgave for denne virksomheten. I utgangspunktet rammes et slikt forhold av begge de nevnte bestemmelsene. Det er imidlertid naturlig å behandle dette som ett og samme forhold slik at det undergis en samlet reaksjon. I brev av 30. juni 1997 antok Skattedirektoratet at bestemmelsene i § 10-2 nr. 2 skulle benyttes i slike tilfeller. Dette vil kunne gi meget tilfeldige utslag på tilleggsskattens størrelse avhengig av forholdet mellom den utelatte inntekt og formue og skattyters samlede nettoinntekt og formue. Etter ny vurdering er derfor direktoratet kommet til at de beste grunner taler for at bestemmelsene i § 10-2 nr. 1 skal anvendes på den utelatte inntekt og formue i stedet for å bruke tilleggsskatt etter § 10-2 nr. 2 for den manglende næringsoppgaven.