2.1 Regnskapspliktige

Regnskapsplikten i den nye loven er delt i plikt til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (kap. 2) og plikt til å utarbeide årsregnskap. I 1977-loven var alle som drev næringsvirksomhet regnskapspliktig (unntatt jordbruk) og plikten omfattet den løpende regnskapsføringen (bokføring) og utarbeidelse av årsoppgjør. I ny lov er plikten til å utarbeide årsregnskap knyttet opp mot foretaksform, jf. loven § 1-2 første ledd pkt 1 - 12. Full regnskapsplikt har således følgende foretak:

• aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
• statsforetak
• ansvarlige selskap og kommanditt-selskaper med unntak av
  • interkommunale selskaper
  • selskap som har mindre enn fem mill NOK i salgsinntekt, færre enn fem ansatte og færre enn seks deltakere (unntatt partrederi). Ingen av deltakerne kan være en juridisk person med begrenset ansvar
• finansinstitusjoner og andre foretak under tilsyn av Kredittilsynet
• verdipapirfond
• samvirkelag som har salgsinntekter over to mill NOK
• boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier
• økonomiske foreninger
• andre foreninger som har eiendeler med verdi over 20 mill NOK eller flere enn 20 ansatte
• enkeltmannsforetak som samlet har eiendeler med verdi over 20 mill NOK eller flere enn 20 ansatte
• utenlandske foretak som driver skattepliktig virksomhet i Norge eller på norsk sokkel.

De som ikke omfattes av oppregningen ovenfor er likevel regnskapspliktige etter kap. 2 dersom de har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven.

2.2 Store og små foretak

Den nye regnskapsloven har egne regler for store og små foretak. Som store foretak regnes allmennaksjeselskap og regnskapspliktige hvis aksjer, andeler, grunnfonsbevis eller obligasjoner noteres på børs, jf. § 1-5. Store foretak har enkelte notekrav som ikke gjelder for øvrige foretak.

For å kunne følge reglene for små foretak må den regnskapspliktige etter de to siste årsregnskap oppfylle to av følgende tre vilkår, jf. loven § 1-6:

1. ha mindre enn 40 mill NOK i salgsinntekt
2. ha mindre enn 20 mill NOK i balansesum
3. ha færre enn 50 ansatte.

I forskrift av 16. desember 1998 nr. 1236 om overgangsregler til lov om årsregnskap mv. kan årsoppgjøret for 1996 og 1997 legges til grunn for å vurdere om foretaket kan benytte reglene for små foretak for regnskapsåret 1999. Regnskapspliktige som tidligere ikke har utarbeidet årsregnskap etter 1977-loven skal legge antall ansatte til grunn ved vurderingen av om vilkårene er oppfyllt. Med antall ansatte menes gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret.

Små foretak er gitt anledning til å benytte enklere vurderingsregler i en del tilfeller. De er heller ikke pålagt så mange notekrav som de øvrige foretakene. Det er videre gjennom god regnskapsskikk åpnet for å gi egne regler for små foretak og til å fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling.

De som ikke omfattes av definisjonene av store eller små foretak skal følge lovens hovedregler.

2.3 Regnskapsår

Etter loven § 1-7 er kalenderåret regnskapsåret. Etter forskrift av 19. juli 1999 nr. 816 kan regnskapspliktige som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak benytte et regnskapsår som ikke følger kalenderåret dersom det utenlandske foretaket anvender et avvikende regnskapsår. Ellers kan departementet ved enkeltvedtak i særlige tilfeller gi tillatelse til bruk av avvikende regnskapsår.

For foretak som blir lignet sentralt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) kan SFU gi tillatelse til avvikende regnskapsår, jf. forskrift av 16. desember 1998 nr. 1237 § 3.

For de foretak som etter kravene i ny lov må gå over til kalenderåret som regnskapsår er det gitt en frist på to år til å legge om regnskapsåret, jf. loven § 9-3 femte ledd.