(skatteloven § 2-38, tredje ledd bokstav a)

Et norsk selskapet skulle etablere et fond i Luxembourg og gjøre investeringer i norske renteprodukter via dette fondet. Forvaltningen skulle utøves i Norge og rent administrative funksjoner i Luxemburg. Direktoratet kom etter en konkret vurdering til at fondet ikke kunne anses reelt etablert i Luxembourg, og således ikke omfattet av fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a.

Innsenders fremstilling av faktum og jus
Investor vurderer å investere i et verdipapirfond strukturert som et SICAV-fond som skal etableres i Luxembourg. I den forbindelse søkes det om bindende forhåndsuttalelse om fondet kommer inn under fritaksmetodens virkeområde.

Fondets struktur og problemstilling kan skisseres som følger;

Etter norske skatteregler går det et avgjørende skille mellom hhv. obligasjonsfond og aksjefond. Et aksjefond er definert som et verdipapirfond som eier minst én aksje, jf. skatteloven §10-1, 3. ledd. Aksjefond beskattes i Norge i hovedsak tilsvarende som aksjeselskap, som innebærer at aksjeinntekter er skattefrie. Andre inntekter, som f.eks. renteinntekter beskattes med en sats på 28%.

Aksjefond har, i motsetning til obligasjonsfond, ikke fradragsrett for sine utdelinger. Beskatning av andelseieren følger tilsvarende beskatningen av aksjer. Dette innebærer at utbetalinger fra fondet er skattepliktig med en sats på 28% for personlige andelseiere, etter fradrag for skjerming.

Rente-/og obligasjonsfond er skattepliktige for sine renteinntekter, hvor det gis fradrag for utdeling, og beskattes med en sats på 28% på andelseierens hånd, uten skjermingsfradrag. Skattereglene innebærer at renteinntektene samlet, når man ser fondet og andelseieren under ett, beskattes med en sats på 28%. Fondets fradragsrett for utdelingene hindrer dobbeltbeskatning.

Det planlagte Fondet skal organiseres som et kombinasjonsfond, dvs, en portefølje primært bestående av renteinstrumenter denominert i norske kroner og med minimum én aksje, slik at fondet etter norske regler skal behandles som et aksjefond. Utdelingen fra fondet til den norske skattyteren skal, ut fra hvordan innsender forstår det norske regelverket, beskattes som et aksjeutbytte.

Investor, som er underlagt fritaksmodellen, vil kunne oppnå skattefrie renteinntekter, enten disse framkommer som årlig utdeling fra fondet eller ved realisasjon. Innsender er usikker på Skatteetatens tolkning av gjeldende regelverk opp mot kombinasjonsfond registrert under andre jurisdiksjoner som skissert over, og ber i den forbindelse om en bindende forhåndsuttalelse om fortolkningen av skattemessige konsekvenser for norsk investor er korrekt før en eventuell etablering av et SICAV-fond i Luxembourg.

Innsender har i e-post gitt følgende tilleggsinformasjon:

Organisering; SICAV-strukturen er organisert som fondsfamilie underlagt konsesjon i Luxembourg, forvaltet av Norsk Forvaltning AS og administrert av selskapet LuxAdmin. Fondsfamilien består av aksjefond og rentefond som er underlagt særskilte vedtekter som beskriver de respektive fonds investeringsunivers.  Fondet er ikke organisert som fond i fond-struktur underlagt samme vedtekter.

Underfond / konvertering; Kombinasjonsfondet vil bli etablert som en egen juridisk enhet i denne «familien», som vil investere i nordiske verdipapirer med en hovedvekt innenfor foretaksobligasjoner (high yield), og en mindre andel i aksjer. Det vil ikke skje en automatisk konvertering fra de norske fondene, da hver enkelt andelshaver selv må initiere overgang med innløsning i norske fond og tilsvarende tegning i det nye SICAV-fondet.

Eierstruktur; Forvalteren har et eierskap/rettigheter til forvaltningshonorarene som ansvarlig forvalter til fondsstrukturen, hvor man outsourcer den administrative fondsoperasjonen til LuxAdmin. Fondets «eier» er andelshaverne, tilsvarende et verdipapirfond under norsk jurisdiksjon.

Investors innskudd; Investors innskudd i SICAV-fondet er på ordinære vilkår og likestilles i sin helhet med andre andelshavere i fondet.

Innsender har i dialog med direktoratet bedt om at forholdet til skatteloven § 2-38 tredje ledd avklares, dvs. om fondet vil være å anse som reelt etablert og således omfattes av fritaksmetoden.

Innsender opplyser at den faktiske forvaltningen og eierskapet utøves av forvaltningsselskapet, noe som bl.a. reflekteres i at 75 – 90% av honorarene betales til forvaltningsselskapet.

Forvaltningsselskapet i Norge utfører følgende funksjoner;

• Markedsføring/løpende kundekontakt mot andelshaverne i fondet (SICAV)
• Utforming og oppfølging av fondets vedtekter/investeringsunivers
• Analyse (makro/mikro) og investeringsbeslutninger tilknyttet samtlige verdipapirer i fondet
• Ordreutøvelse (kjøp/salg) overfor meglerhuset
• Transaksjonshåndtering mellom SICAV-fondet og utøvende meglerhus
• Transaksjonshåndtering av tegninger/innløsninger i fondet
• Compliance-funksjoner/avstemning daglige kurser/NAV
• Utarbeidelse av markedsrapporter

Administrators funksjoner;

• Konsesjonshaver overfor lokale tilsynsmyndigheter
•  Mottagelse og registrering av stamdata av utøvde transaksjoner
• Transaksjonshåndtering i fondet på aggregert nivå/valutahåndtering
• Beregning/føring div. kostnader og honorarer i fondet
• Rapportering overfor lokale tilsynsmyndigheter
• Avstemme fondsstruktur UCITS IV/SICAV mot lokal konsesjon/forskrifter
• Organisering/gjennomføring av styremøter

Styrets sammensetning er initiert av forvaltningsselskapet i Norge, med en representant fra administrator. Styrets ansvar er av kontrollerende art ift. lokale regulatoriske forhold, og har således ingen innflytelse tilknyttet den løpende forvaltning, investeringsbeslutninger eller vedtektsendringer relatert til filosofi eller investeringsunivers.

Fondets eierskap og daglige forvaltningsutøvelse ligger i sin helhet i det norske forvaltningsselskap. Avtalen med administrator/fondets lokale konsesjonshaver (forvalter), er å betrakte som en ordinær finansiell tjeneste som forvaltningsselskapet kjøper på lik linje med ren revisortjeneste eller depotbankfunksjon.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til om det planlagte SICAV-fondet (omtales både som SICAV og Fondet i det følgende) som Investor ønsker å investere i vil være "reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet" i Luxembourg, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a.

Det er flere problemstillinger som oppstår som følge av den planlagte etableringen i Luxembourg, bl.a. kan det reises spørsmål om Fondet som etableres i Luxembourg får fast driftssted i Norge etter skatteloven § 2-3 når Fondet forvaltes fra Norge. Dette er ikke et spørsmål som vi kan ta stilling til i en bindende forhåndsuttalelse, jf. forskrift om bindende forhåndsuttalelser av 14.06.2005 nr 550 § 5, og behandles derfor ikke i det følgende. Vi legger imidlertid til grunn at kravene til fast driftssted i skatteloven § 2-3 ikke er sammenfallende med kravene til å utøve aktiviteter under reelt etablert vurderingen. I motsatt fall ville det ikke vært nødvendig med en reelt etablert-vurdering.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det heller ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsetter videre at premissene som er tatt inn ovenfor er fullstendige for de spørsmål som drøftes.

1. Faktum
En norsk forvalter (Forvalteren) vurderer å etablere et fond i Luxembourg som skal investere i rentefond/-produkter. Dvs. Fondet investerer i norske rentefond/-produkter og noen få aksjer, mens Investor kjøper andeler i Fondet istedenfor i norske rentefond eller renteprodukter. Forvalter skal forvalte investeringsporteføljen til Fondet, samt de norske rentefondene som Fondet investerer i.

Fondet organiseres som et SICAV-kombinasjonsfond dvs. med en portefølje bestående primært av norske renteprodukter denominert i norske kroner og med minimum en aksje, slik at det etter norske regler skal behandles som et aksjefond. Fondet er underlagt konsesjon i Luxembourg og må derfor ha administrator i Luxembourg, og Forvalter har valgt Luxembourg-selskapet LuxAdmin som administrator. Fondet vil bli etablert som en egen juridisk enhet.

De investorene som i dag har andeler i Forvalterens norske rentefond, kan istedet gjøre identisk investering bare via Fondet i Luxembourg. Det vil ikke skje en automatisk overføring fra dagens investeringer i norske rentefond til Fondet, da den enkelte andelseier/Investor selv må initiere overgangen med innløsning i de norske rentefondene, og tilsvarende tegning i det nye Fondet.

Forvalter skal ha ansvaret for forvaltningen av midlene til Fondet, og vil således ha rettighetene til forvaltningshonorarene som ansvarlig forvalter av investeringene. Forvalteren outsourcer kun den rent administrative fondsoperasjonen til LuxAdmin, dvs. regnskap, verdsettelse og NAV-beregninger samt rapportering til myndighetene i Luxembourg. Det er fremdeles Forvalteren som har det overordnede ansvaret også for disse tjenestene, i tillegg til forvaltningen som bl.a. innebærer å ta investeringsbeslutninger eller gi investeringsråd på vegne av Fondet, og drive oppfølging og overvåkning av investeringene og risiko. Det er også forvaltningshonorarene til den norske forvalteren som utgjør den vesentligste kostnaden for Fondet og investorene.

Ved å etablere investeringene i norske renteprodukter (og noen få aksjer) gjennom et SICAV-fond i Luxembourg, vil utbetalingene til Investor falle inn under fritaksmetoden og således være skattefrie, i motsetning til dagens eierskap direkte i norske rentefond. Formålet med etableringen er å oppnå denne skattefriheten for investorene.

Innsender opplyser at den faktiske forvaltningen og eierskapet skal utøves i forvaltningsselskapet, noe som reflekteres i at 75-90% av honorarene tilføres forvaltningsselskapet.

Forvaltningsselskapet i Norge skal utføre følgende funksjoner;

• Markedsføring/løpende kundekontakt mot andelshaverne i Fondet (SICAV)
• Utforming og oppfølging av Fondets vedtekter/investeringsunivers
• Analyse (makro/mikro) og investeringsbeslutninger tilknyttet samtlige verdipapirer i Fondet
• Ordreutøvelse (kjøp/salg) overfor meglerhuset
• Transaksjonshåndtering mellom SICAV-fondet og utøvende meglerhus
• Transaksjonshåndtering av tegninger/innløsninger i fondet
• Compliance funksjoner/avstemning daglige kurser/NAV
• Utarbeidelse av markedsrapporter

Administrators funksjoner;

• Konsesjonshaver overfor lokale tilsynsmyndigheter
• Mottagelse og registrering stamdata av utøvde transaksjoner
• Transaksjonshåndtering i Fondet på aggregert nivå/valutahåndtering
• Beregning/føring div. kostnader og honorarer i Fondet
• Rapportering overfor lokale tilsynsmyndigheter
• Avstemme fondsstruktur UCITS IV/SICAV mot lokal konsesjon/forskrifter
• Organisering/gjennomføring styremøter

Styrets sammensetning er initiert av forvaltningsselskapet i Norge, med en representant fra administrator. Styrets ansvar er av kontrollerende art ift. lokale regulatoriske forhold, og har således ingen innflytelse tilknyttet den løpende forvaltning, investeringsbeslutninger eller vedtektsendringer relatert til filosofi eller investeringsunivers.

Fondets eierskap og daglig forvaltningsutøvelse ligger i sin helhet i det norske forvaltningsselskap. Avtalen med administrator/fondets lokale konsesjonshaver, er å betrakte som en ordinær finansiell tjeneste som forvaltningsselskapet kjøper på lik linje med ren revisortjeneste eller depotbank funksjon.

2. Rettskildene
Verdipapirfond deles for skattemessige formål i to kategorier - aksjefond og obligasjonsfond. Et fond vil rubriseres som aksjefond dersom det eier en eller flere aksjer, jf. skatteloven § 10-1 tredje ledd. Således vil obligasjonsfond være verdipapirfond som ikke eier noen aksjer. Fond som eier én eller flere aksjer og andre verdipapirer omtales ofte som kombinasjonsfond, men behandles skattemessig som aksjefond.

Skattemessig faller norske aksjefond inn under fritaksmetoden, jf. skatteloven § 2-38, mens obligasjonsfond faller utenfor. Når investor i et aksjefond er et norsk aksjeselskap vil utbetalinger i utgangspunktet være skattefrie, med unntaket av tre-prosentregelen i § 2-38 sjette ledd.

Obligasjonsfonds avkastning kommer typisk i form av renter, som ikke er underlagt skattefrihet. Derimot følger det av skatteloven § 10-5 at obligasjonsfond kan kreve fradrag for beløp utdelt til andelshaverne. Det medfører at det ikke betales skatt i fondet, men at skattleggingen skjer hos andelshaverne. Skatteloven § 5-1, jf. § 10-11 innebærer at utdeling fra obligasjonsfond er skattepliktig på andelshaverens hånd, og skatteloven § 10-12 (1) siste punktum avskjærer rett til skjermingsfradrag i slike tilfeller.

Etter norsk skatterett ilegges ikke kildeskatt på utbetalinger fra et obligasjonsfond til en utenlandsk andelshaver.

Når et obligasjonsfond i Norge utbetaler overskudd til en utenlandsk andelseier/aksjefond vil derfor dette overskuddet verken være skattlagt i det norske fondet eller ved utbetalingen (kildeskatt). Hvis andelshaveren er hjemmehørende i et land hvor renteinntektene ikke beskattes, som Luxembourg, ilegges ingen skatt på overskuddet (renteinntekten) som fondet mottar.

Når det gjelder utbetalinger fra selskap i utlandet til norske selskapsinvestorer, angir skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a følgende:

"(3) Følgende inntekter og tap er likevel ikke omfattet av første ledd: a. inntekt eller tap på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS, jf. § 10-63, og inntekt på eierandel i selskap mv. som er hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, jf. § 10-63 og som på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land, samt finansielt instrument med slike eierandeler som underliggende objekt,"

Kravet om at det utenlandske selskapet må være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i en EØS-stat kom inn i loven i 2008. I Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2 s. 59 sier Finansdepartementet bl.a.:

"Et av formålene bak innføringen av fritaksmetoden var å bringe norske skatteregler om gevinst og utbytte i samsvar med EØS-avtalens prinsipp om de fire friheter. Fritaksmetoden er således gitt generell anvendelse for aksjeinntekter mv. til/fra selskaper hjemmehørende i EØS. I Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer ble det varslet at muligheten for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland innenfor EØS skulle utredes videre, blant annet under iakttakelse av den videre rettsutviklingen i EØS. I EU-domstolens avgjørelse i Cadbury Schweppes-saken er det som nevnt foran oppstilt krav om at en utenlandsetablering av et selskap mv. må være reell og at selskapet må drive reell økonomisk aktivitet for at en skattyter skal ha krav på beskyttelse av de fire friheter. Der fritaksmetodens anvendelse avhenger av hvorvidt et selskap mv. er hjemmehørende i EØS, tilsier formålet om å hindre tilpasninger og skatteomgåelse at det bør stilles samme krav til reell etablering/virksomhet i EØS-staten som i NOKUS-tilfellene. Med et slikt krav vil man for eksempel motvirke at inntekter strømmer skattefritt gjennom selskaper uten noen reell økonomisk aktivitet eller vesentlig økonomisk nærvær i EØS-staten. En slik gjennomstrømning med skattefrihet som virkning ville være i strid med formålet bak fritaksmetoden om å unngå kjedebeskatning og ville også kunne medføre utilsiktet tap av skattegrunnlag til utlandet. Både hensynet til å hindre skatteunngåelse og hensynet til en balansert allokering av beskatningskompetansen tilsier følgelig at fritaksmetodens anvendelsesområde strammes inn i den grad en slik innstramming ikke er i konflikt med EØSavtalens krav.

Departementet foreslår følgelig at for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på kvalifiserende inntekter til/fra selskaper innenfor EØS, så må kriteriene redegjort for ovenfor gjelde tilsvarende. Det vil si at det kreves at selskapet gjennom sin ordinære virksomhet deltar på en fast og varig måte i etableringsstatens næringsliv. Det må foretas en konkret vurdering, hvor relevante momenter er om selskapet disponerer over lokaler, inventar og utstyr i etableringsstaten, om selskapet har fast ansatt ledelse og øvrige ansatte i etableringsstaten som driver selve virksomheten der og om de nevnte ansatte har tilstrekkelige kvalifikasjoner, kompetanse og fullmakt til å drive selskapets virksomhet, samt faktisk treffer relevante beslutninger. Videre må det vurderes om selskapets aktivitet har økonomisk substans, blant annet ved påviselige inntekter fra egen virksomhet. Dersom selskapet hovedsakelig deltar i konserninterne transaksjoner må det påvises at selskapets tjenester er nødvendige og skaper faktiske merverdier for andre selskaper i konsernet."

Finansdepartementet har i en uttalelse inntatt i Utv. 2009 s. 1280 pkt. 3 sagt at relevansen og vekten av de momentene som er nevnt, kan variere ut fra hvilken selskaps- og virksomhetstype som vurderes. Når det spesielt gjelder aksjefond, så kjennetegnes disse ved at de ikke har egne ansatte, lokaler mv. og at det er egne selskaper som står for forvaltningen.

Skattedirektoratet har i en uttalelse av 8.3.2011 bl.a. sagt følgende om et dansk aksjefond (benevnt "A" i uttalelsen):

"Det opplyses at alle funksjoner i A, herunder alle beslutninger knyttet til henholdsvis administrasjon, investeringer og daglig drift, skal ivaretas i Danmark. I tillegg ligger depotbanken i Danmark. Skattedirektoratet oppfatter det slik at underavdelingene i A skal ha sin faktiske tilstedeværelse i Danmark og drive sin ervervsmessige virksomhet der.

Det legges til grunn at forvaltningen og dermed aktiviteten vil ha store likhetstrekk med aktiviteten i et norsk selskap innen samme bransje.

Samlet sett taler disse objektive omstendigheter for at As underavdelinger, herunder A avdeling USA, er å anse som reelt etablerte og med reell økonomisk aktivitet i Danmark. Det vil derfor ikke være nødvendig å foreta en lavskattelandvurdering. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta endelig stilling til de subjektive motivene bak etableringen."

I relasjon til vilkåret om reelt etablert ble det i saken lagt vekt på hvor forvaltningen av fondet ble foretatt.

Fordi et aksjefond ikke selv har ansatte, kontor etc. er det av interesse å gå tilbake og se nærmere på hva retten la vekt på i Cadbury Schweppes-dommen (C-196/04), for å finne andre holdepunkter for hva som er avgjørende i vurderingen av om en etablering er reell og således ikke utgjør misbruk av etableringsfriheten.

I Cadbury Schweppes fastslår retten i premiss (38) at det å opprette to selskaper i Irland, med det formål å utnytte landets gunstige skatteregler, ikke i seg selv er nok til å konkludere med at det foreligger misbruk av etableringsfriheten.

I premiss (45) påpeker retten at CFC-lovgivningen skaper en forskjellsbehandling som innebærer en skattemessig ulempe for et hjemmehørende selskap. I premiss (47) anføres at en slik hindring kun vil være tillatt hvis den er begrunnet i "tvingende almene hensyn". Hvis hindringen er begrunnet i tvingende allmenne hensyn kreves videre at den "er egnet til at sikre gjennemførelsen af det pågjældende mål og ikke gå ud over, hvad der er nødvendigt for at nå det...".

I premiss (49) legger retten til grunn at hensynet til å unngå tap av skatteinntekter ikke i seg selv er nok til å rettferdiggjøre en begrensning av etableringsretten. Ordlyden er som følger:

"(49) Det følger herved af fast retspraksis, at den omstændighed, at der foreligger en fordel på grund af en lav beskatning af et datterselskab, der er etableret i en anden medlemsstat end den, hvor moderselskabet er etableret, ikke i sig selv tillader sidstnævnte medlemsstat at opveje denne fordel ved hjælp af en mindre fordelagtig skattebehandling af moderselskabet (jf. i denne retning dom af 28.1.1986, sag 270/83, Kommissionen mod Frankrig, Sml. s. 273, præmis 21, jf. også analogt dom af 26.10.1999, sag C-294/97, Eurowings Luftverkehr, Sml. I, s. 7447, præmis 44, og af 26.6.2003, sag C-422/01, Skandia og Ramstedt, Sml. I, s. 6817, præmis 52). Hensynet til at undgå et tab af skatteindtægter hører ikke til de hensyn, der er anført i artikel 46, stk. 1 EF, og kan heller ikke anses for at være et af de tvingende almene hensyn, som kan begrunde en restriktion for en ved traktaten indført frihed (jf. i denne retning dom af 3.10.2002, sag C-136/00, Danner, Sml. I, s. 8147, præmis 56, samt Skandia og Ramstedt-dommen, præmis 53).

(50) Det følger ligeledes af fast retspraksis, at den omstændighed i sig selv, at et hjemmehørende selskab opretter en sekundær etablering, såsom et datterselskab, i en anden medlemsstat, ikke kan danne grundlag for en generel formodning for, at der er tale om skattesvig, og tjene som en begrundelse for en foranstaltning, som krænker en grundlæggende frihed, som er sikret ved traktaten (jf. i denne retning ICI-dommen, præmis 26, dom af 26.9.2000, sag C-478/98, Kommissionen mod Belgien, Sml. I, s. 7587, præmis 45, dommen i sagen X og Y, præmis 62, samt dom af 4.3.2004, sag C-334/02, Kommissionen mod Frankrig, Sml. I, s. 2229, præmis 27)."

I premiss (51) presiserer derimot retten at hensynet til å unngå rent kunstige arrangementer som tar sikte på å omgå nasjonal lovgivning kan begrunne begrensninger i etableringsretten. Ordlyden er som følger:

"51 En national foranstaltning, der begrænser etableringsfriheden, kan derimod være begrundet, når den specifikt sigter på rent kunstige arrangementer, hvis formål er at omgå den pågældende medlemsstats lovgivning (jf. i denne retning ICI-dommen, præmis 26, dom af 12.12.2002, sag C- 324/00, Lankhorst-Hohorst, Sml. I, s. 11779, præmis 37, De Lasteyrie du Saillant-dommen, præmis 50, samt Marks & Spencer-dommen, præmis 57)."

Dette hensynet må imidlertid vurderes opp mot formålet med etableringsfriheten, som i denne sammenheng er å gi mulighet for stabil og vedvarende deltakelse i næringslivet i den annen stat, jf. premiss (52) og (53):

"52 Der skal ved vurderingen af den skattepligtige persons adfærd særligt tages hensyn til det formål, der forfølges med etableringsfriheden (jf. i denne retning Centros-dommen, præmis 25, og dommen i sagen X og Y, præmis 42).

53 Dette formål er at åbne mulighed for, at en statsborger i en medlemsstat kan foretage en sekundær etablering i en anden medlemsstat for at udøve sin virksomhed dér og således inden for Fællesskabet at begunstige det økonomiske og sociale samarbejde inden for området selvstændig erhvervsvirksomhed (jf. dom af 21.6.1974, sag 2/74, Reyners, Sml. s. 631, præmis 21). Etableringsfriheden har i denne henseende til formål at give en fællesskabsstatsborger mulighed for på stabil og vedvarende måde at kunne deltage i det økonomiske liv i en anden medlemsstat end sin egen og få fordel heraf (dom af 30.11.1995, sag C-55/94, Gebhard, Sml. I, s. 4165, præmis 25)."

I premiss 25 i sak C-55/94, Reihard Gebhard, som retten her viser til sies:

"Begrebet etablering i traktatens forstand er saaledes et meget vidt begreb, som for en faellesskabsstatsborger indebaerer, at han paa stabil og vedvarende maade kan deltage i det oekonomiske liv i en anden medlemsstat end sin egen og faa fordel heraf, hvorved der sker en begunstigelse af det oekonomiske og sociale samarbejde inden for omraadet selvstendig erhvervsvirksomhed (jf. dom af 21.6.1974, sag 2/74, Reyners, Sml. s. 631, praemis 21)."

Retten i Cadbury Schweppes presiserer videre:

"54 I betragtning af dette integrationsformål i værtsmedlemsstaten forudsætter begrebet etablering som omhandlet i traktatens bestemmelser vedrørende etableringsfriheden, at der rent faktisk udøves erhvervsmæssig virksomhed ved hjælp af en fast indretning i denne medlemsstat i et ikke nærmereangivet tidsrum (jf. dom af 25.7.1991, sag C-221/89, Factortame m.fl., Sml. I, s. 3905, præmis 20, og af 4.10.1991, sag C-246/89, Kommissionen mod Det Forenede Kongerige, Sml. I, s. 4585, præmis 21). Begrebet forudsætter derfor, at det pågældende selskab faktisk befinder sig i værtsmedlemsstaten og faktisk udøver erhvervsmæssig virksomhed i denne."

I premiss 20 i sak C-221/89, Factortame, som retten viser til sies:

"I denne forbindelse bemærkes, at begrebet etablering som omhandlet i Traktatens artikkel 52 ff. omfatter den faktiske udøvelse af en økonomisk aktivitet ved hjælp af en fast indretning i en anden medlemsstat i et ikke nærmere angivet tidsrum."   Oppsummeringsvis sier retten i Cadbury Schweppes at en begrensning av etableringsfriheten er akseptabel hvis formålet er å hindre etablering av rent kunstige arrangementer som tar sikte på å unngå skatt på overskudd fra virksomhet som utføres på det nasjonale området, og som således er uten økonomisk realitet i etableringsstaten, jf. premiss (55) og (56):

"55 Heraf følger, at for at en restriktion for etableringsfriheden vil kunne være begrundet i hensynet til bekæmpelse af misbrug, skal det specifikke formål med en sådan restriktion være at hindre adfærd, der består i at oprette rent kunstige arrangementer, der ikke bygger på nogen økonomisk realitet, med henblik på at undgå den normalt skyldige skat af overskud, der optjenes ved virksomhed, der udføres på det nationale område.

56 I lighed med de transaktioner, der er omhandlet i Marks & Spencer-dommens præmis 49, og hvorved overførsler af underskud inden for en koncern tilrettelægges således, at de henføres til selskaber, der har hjemsted i de medlemsstater, der anvender de højeste skattesatser, og hvor skatteværdien af underskuddene derfor er størst, kan den type transaktioner, der er beskrevet i foregående præmis, gøre indgreb i medlemsstaternes ret til at udøve deres beskatningskompetence med hensyn til virksomhed, der udøves på deres område, og dermed bringe den afbalancerede fordeling af beskatningskompetencen mellem medlemsstaterne i fare (jf. Marks & Spencer-dommen, præmis 46)."

Øyvind Hovland skriver i sin artikkel i Skatterett nr. 4/2012 s. 281 bl.a. følgende om hensynet til å unngå rent kunstige arrangementer:

"Et sentralt poeng er uttrykket "the profits generated by activities carried out on national territory". I dette ligger et krav om at inntekten ("the profits"), som formelt tilordnes det utenlandske datterselskapet, i realiteten skriver seg fra aktiviteter som er utøvd i morselskapets hjemland ("on national territory"). Denne meningen fremgår klart når premiss 55 leses i sammenheng med premiss 56, hvor det uttales at "the type of conduct described in the preceding paragraph", er i strid med hensynet til å sikre en balansert fordeling av beskatningsrett, dvs. for medlemslandene til å "exercise their tax jurisdiction in relation to the activities carried out in their territory". Eudomstolen viser i premiss 56 til premiss 46 i sak C-446/03 Mark & Spencer, hvor bl.a. hensynet til å sikre en balansert fordeling av beskatningsrett også ble ansett som et hinder for en generell adgang til grenseoverskridende skattemessig konsolidering. EU-domstolen gir dermed uttrykk for at verdier som er opparbeidet på en medlemsstats territorium har så sterk tilknytning til denne stats skattefundament, at det er naturlig å gi denne stat en primær rett til å beskatte verdiene."

For vurderingen av om det foreligger et kunstig arrangement sier retten i Cadbury Schweppes bl.a følgende i premiss 64-68:

"64 For at konstatere, at der foreligger et sådant arrangement, kræves det således ud over et subjektivt forhold, der består i hensigten om at opnå en skattemæssig fordel, at det fremgår af de objektive omstændigheder, at det mål, der forfølges ved etableringsfriheden, således som det er beskrevet i denne doms præmis 54 og 55, ikke er nået, til trods for, at fællesskabsrettens betingelser formelt er opfyldt (jf. i denne retning dom af 14.12.2000, sag C-110/99, Emsland-Stärke, Sml. I, s. 11569, præmis 52 og 53, og af 21.2.2006, sag C-255/02, Halifax m.fl., endnu ikke trykt i Samling af Afgørelser, præmis 74 og 75).

65 Det er således en betingelse for, at CFC-lovgivningen er forenelig med fællesskabsretten, at den beskatning, der er foreskrevet i denne lovgivning, skal være udelukket, når oprettelsen af CFCselskabetsvarer til en økonomisk realitet, uanset at der foreligger skattemæssige bevæggrunde.

66 Denne oprettelse skal svare til en reel etablering, der faktisk har til formål at udøve økonomisk virksomhed i værtsmedlemsstaten, således som det fremgår af den retspraksis, der er nævnt i denne doms præmis 52-54 [52, 53, 54].

67 Som Det Forenede Kongerige og Kommissionen har anført under retsmødet, skal dette konstateres på grundlag af objektive omstændigheder, som kan efterprøves af tredjemand, angående bl.a. graden af CFC-selskabets fysiske eksistens med hensyn til lokaler, personale og udstyr.

68 Hvis efterprøvelsen af sådanne omstændigheder fører til den konklusion, at CFC-selskabet svarer til en fiktiv etablering, hvorfra der ikke faktisk udøves nogen økonomisk virksomhed på værtsmedlemsstatens område, må oprettelsen af CFC-selskabet anses for at udgøre et rent kunstigt arrangement. Dette kunne bl.a. være tilfældet for et datterselskab, som er et "postkasse"- eller "skærm"-selskab (jf. dom af 2.5.2006, sag C-341/04, Eurofood IFSC, endnu ikke trykt i Samling af Afgørelser, præmis 34 og 35)."

Utgangspunktet er således at etableringsretten gir et selskap i en EØS-stat mulighet til å foreta en etablering i en annen medlemsstat for å utøve sin virksomhet der, dvs. å gi mulighet for på en stabil og vedvarende måte å delta i det økonomiske liv i en annen medlemstat enn sin egen. At slik etablering medfører skattemessige fordeler er i seg selv ikke nok til å begrense etableringsretten.

Det følger videre av rettskildene at det er av avgjørende betydning om etableringen i den annen stat innebærer en utøvelse av økonomisk aktivitet gjennom stabil og vedvarende tilstedeværelse i etableringsstaten. Dvs. at selskapet faktisk befinner seg i Luxembourg og faktisk utøver "erhvervsmæssig virksomhed i denne." Dersom etableringen er gjort for å unngå norsk skatt på inntekter fra økonomisk aktivitet i Norge, kan konklusjonen være at det ikke foreligger en reell etablering i Luxembourg.

Spørsmålet direktoratet skal ta stilling til er derfor om Fondet utøver ervervsmessig virksomhet ved hjelp av en fast innretning i Luxembourg, på en stabil og vedvarende måte, og om Fondet således deltar i det økonomiske liv der. Fondet må gjennom sin virksomhet faktisk befinne seg i Luxembourg og faktisk utøve sin ervervsmessig virksomhed der. Dersom etableringen ikke bygger på noen økonomisk realitet, og kun er gjort for å unngå skatt på inntekter som opptjenes på grunnlag av virksomhet som utføres i Norge, anses Fondet ikke reelt etablert.

3. Er etableringen i Luxembourg et rent kunstig arrangement som har til formål å unngå beskatning i Norge?
Spørsmålet her er om Fondet vil være reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i Luxembourg, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a. Vilkåret om reelt etablert og reell økonomisk aktivitet vurderes i det følgende på bakgrunn av retts- og administrativ praksis som over sitert.

I denne saken stiftes selve Fondet i Luxembourg. Fondet investerer i noen få aksjer for å komme inn under definisjonen "aksjefond" i skatteloven § 10-1 tredje ledd. For øvrig skal Fondet investere i norske rentefond/-produkter. Renteinntekter beskattes ikke i Fondet. Utbetalinger fra Fondet i Luxembourg, som da er et aksjefond, til Investor i Norge, vil i utgangspunktet omfattes av fritaksmetoden. Som over nevnt er formålet med å etablere Fondet i Luxembourg nettopp å oppnå denne skattefriheten, dvs. man sluser investeringene i norske renteprodukter via Fondet, for å unngå norsk skatt på renteinntekter. Vi legger derfor til grunn at forutsetningen om skattemotiv er oppfylt.

Det følger av rettskildene at en etablering i en EØS-stat ut fra rent skattemessige hensyn, ikke i seg selv er nok til å fastslå at det ikke foreligger en reell etablering. Dvs. at man kan sette opp et fond i Luxembourg som mottar renteinntekter som er skattefrie der, samt dele ut disse videre.

Direktoratet forstår imidlertid rettskildene slik at dersom inntektene i Fondet oppstår som følge av økonomisk aktivitet utøvet fra en fast innretning med stabil og vedvarende tilstedeværelse utenfor Luxembourg, vil Fondet ikke være reelt etablert i Luxembourg. Vi skal derfor se nærmere på om det foreligger slike forhold i denne saken.

Direktoratet legger til grunn at selv om Fondet som sådan ikke har ansatte, kontor etc. så utøves en økonomisk aktivitet på vegne av Fondet som genererer Fondets inntekter. Virksomheten til et aksjefond er å investere i verdipapirer av forskjellig slag. Det er disse investeringene som genererer inntekter til Fondet. Vi legger således til grunn at dette er den økonomiske aktiviteten til Fondet. Det blir derfor av interesse å se på hvor, hvordan og av hvem denne økonomiske aktiviteten utøves. Et SICAV-fond er en selvstendig innretning. Fondets midler forvaltes av et forvaltningsselskap.Den økonomiske aktiviteten til et fond vil være å utarbeide/innhente alt grunnlag for investeringsbeslutninger, gjennomføre de ønskede investeringer til enhver tid, samt skaffe investorer til fondet. Det er denne aktiviteten som presumptivt vil generere overskudd.

I en fondsstruktur som skissert over må dette arbeidet alltid settes bort til et forvaltningsselskap. I de sakene direktoratet tidligere har hatt til uttalelse har fondet og forvaltningsselskapet operert ut fra samme land. I foreliggende sak etableres derimot Fondet i Luxembourg, mens forvaltningen skjer i Norge. Spørsmålet er derfor om den aktiviteten som skjer i Norge innebærer at den økonomiske aktiviteten til Fondet skjer her, og ikke i Luxembourg.

Innsender har opplyst at det er det norske forvaltningsselskapet som utfører den faktiske forvaltningen og eierskapet til Fondet i denne strukturen, noe som reflekteres i at 75-90 % av de totale honorarene vil tilføres den norske Forvalteren.

Forvaltningsselskapet i Norge står bl.a. for markedsføring og løpende kundekontakt mot andelshaverne i Fondet. De utformer Fondets vedtekter og følger opp alle investeringer. De utfører analyse (makro/mikro) og investeringsbeslutninger tilknyttet samtlige verdipapirer i Fondet, i tillegg til ordreutøvelse (kjøp/salg) overfor meglerhuset, transaksjonshåndtering mellom SICAV-fondet og utøvende meglerhus, transaksjonshåndtering av tegninger/innløsninger i Fondet, compliance funksjoner/avstemning daglige kurser/NAV, og utarbeidelse av markedsrapporter.

Det er videre opplyst at Fondet har en administrator i Luxembourg, og direktoratet forstår innsender slik at dette følger av lovpålagte krav i Luxembourg for SICAV-fond, idet Fondet må ha en administrator som kan opptre som lokal konsesjonshaver overfor lokale tilsynsmyndigheter. Forvalter outsourcer den rent administrative fondsoperasjonen til administrator, dvs. regnskap, verdsettelse og NAV-beregninger samt rapportering til myndighetene i Luxembourg, men har hele tiden det overordnede ansvaret også for disse tjenestene. Administrators oppgaver kan likestilles med kjøp av en ren revisortjeneste eller depotbank funksjon.

Styrets sammensetning er initiert av forvaltningsselskapet i Norge, med en representant fra administrator. Styrets ansvar er av kontrollerende art ift. lokale regulatoriske forhold, og har således ingen innflytelse tilknyttet den løpende forvaltning, investeringsbeslutninger eller vedtektsendringe relatert til filosofi eller investeringsunivers. Fondets eierskap og daglig forvaltningsutøvelse ligger i sin helhet i det norske forvaltningsselskap.

Videre forstår vi det slik at administrators oppgaver er av rent formell art og at disse ikke relaterer til utøvelse av selve den økonomiske aktiviteten i Fondet. Dvs. det som genererer inntekter for Fondet er ikke utøvelsen av de administrative funksjonene, men den aktiviteten som Forvalteren gjør gjennom investeringsanalyser og investeringsbeslutninger, samt gjennomføringen av disse, på vegne av Fondet. Administrator genererer bare kostnader, og administrators tjenester gir aldri opphav til inntekter for Fondet, selv om de er en nødvendig forutsetning for driften av Fondet. Administrators tjenester utgjør en form for hjelpetjenester til den økonomiske aktiviteten. Selv om slike administrative tjenester er nødvendige som følge av lovpålagte reguleringer av forskjellig slag, anser ikke direktoratet disse for å utgjøre kjernen i den økonomiske aktiviteten.

Direktoratet forstår det slik at Fondets økonomiske aktivitet utøves på en stabil og vedvarende måte gjennom Forvalterens faste innretning i Norge, representert ved Forvalteren, og at Fondets inntekter oppstår som følge av Forvalterens aktiviteter i Norge, og ikke som følge av de administrative tjenestene som utøves i Luxembourg.

Direktoratet er på denne bakgrunn kommet til at etableringen av SICAV-fondet i Luxembourg er et rent kunstig arrangement som har til formål å unngå beskatning i Norge, og at Fondet derfor ikke anses for å være "reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet" i Luxembourg, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a.

Konklusjon

SICAV-fondet som Investor planlegger å investere i, kan ikke anses for å være "reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet" i Luxembourg, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav a. Inntekter fra Fondet omfattes derfor ikke av fritaksmetoden for Investor.