(Skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav b, § 5-21 annet ledd og § 4-16)

Skattyter vurderte å tegne en kapitalforsikring med investeringsvalg og en tilknyttet dødsrisikoforsikring i et utenlandsk selskap hjemmehørende i et land innenfor EØS. På grunn av koblingen mellom de to forsikringsavtalene mente direktoratet at avtalene i forhold til skattereglene, måtte vurderes under ett. Skattedirektoratet kom til at produktet ikke hadde det risikoelement som var nødvendig for å falle inn under særreglene for beskatning av kapitalforsikringer. Produktet skulle ved inntekts- og formuesbeskatningen følge de skatteregler som gjelder for de aktuelle spareproduktene.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter vurderer å kjøpe forsikringsproduktet ABC fra et utenlandske forsikringsselskap (senere omtalt som Forsikringsselskapet).

Forsikringsselskapet er registrert i et land innenfor EØS. Det er opplyst at selskapet i henhold til EUs tredjegenerasjonsdirektiv, har registrert grenseoverskridende aktivitet i Norge til Kredittilsynet.

Forsikringsselskapet kan tilby ulike forsikringer, herunder kapitalforsikring, med plassering i fondsandeler eller enkeltaksjer (Unit Linked) innenfor rammen av det Forsikringsselskapet til enhver tid tilbyr av investeringsmuligheter. Personer som tegner kapitalforsikring (senere omtalt som Spareavtalen) får rett, men ikke plikt, til å tegne en egen livsforsikring (senere omtalt som Dødsrisikoforsikringen) for å redusere sin risiko.

Det er opplyst at både Spareavtalen og Dødsrisikoforsikringen, er betraktet som forsikringsprodukter i hjemlandet. Det er utarbeidet polisedokumenter i engelsk tekst, som følger som vedlegg. Det er for øvrig opplyst at Forsikringsselskapet tilbyr tilsvarende forsikringsprodukter til privatpersoner i en rekke land innenfor EU, herunder Danmark.

Skattyter vurderer å kjøpe en Spareavtale og vil samtidig tegne en Dødsrisikoforsikring.

Om Spareavtalen hevdes det at den vil være en såkalt ”opplevelsesforsikring”. Det er opplyst at den vil være uten tilbakebetaling av investert beløp eller avkastning ved den forsikredes død eller fylte 99 år. Forsikringstaker kan imidlertid så lenge forsikringen løper, når som helst, ta ut hele eller deler av forsikringssummen. For øvrig er det opplyst at forsikringstakeren i tillegg til den oppnådde avkastningen på sine underliggende investeringer, har rett til en overlevelsesgevinst fra Forsikringsselskapet etter en egen tariff basert på alder og kjønn. Overlevelsesgevinsten vil være aktuarberegnet.

Skattyter vil ved tegningen av Spareavtalen benytte retten til å tegne Dødsrisikoforsikring, for å dekke opp verdien i sin Spareavtale. Dødsrisikoforsikringen vil komme til utbetaling ved forsikredes død. Forsikringssummen i Dødsrisikoforsikringen vil tilsvare det til enhver tid innestående beløp i Spareavtalen etter at det er gjort fradrag for skyldig premie, gebyrer mv. Premien for Dødsrisikoforsikringen vil avhenge av forsikringssum og den forsikredes kjønn og alder.

Innsender sier at Forsikringsselskapet har registrert grenseoverskridende aktivitet hos Kredittilsynet og hevder at det derfor har rett til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Han sier at produktene anses som forsikring i hjemlandet, og at produktene i utgangspunktet da også skal anses som forsikringsprodukter i Norge.

Om Spareavtalen sies det at den verken gir garantert avkastning eller utbetaling ved forsikringstakerens død. Innsender legger til grunn at Spareavtalen anses som forsikring i hjemlandet, og at produktet slik det er beskrevet, har tilstrekkelig forsikringselement. Innsender mener Spareavtalen fyller vilkårene for å anses som en kapitalforsikring uten garantert avkastning og mener under henvisning til skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav b og § 5-21 annet ledd bokstav c, at det bare er avkastningen som er skattepliktig og at skattlegging først skal skje ved utbetaling.

Avkastningen sies å utgjøre endringen i markedsverdien i de underliggende investeringene, med fradrag for kostnader til forsikringsselskapet. Negativ avkastning vil være fradragsberettiget. Det vises til FSFIN § 5-20-6 og § 5-20-7.

Innsender hevder for øvrig at skattyter ikke vil ha fradragsrett for forsikringspremien og videre at formuesverdien under henvisning til skatteloven § 4-16 skal settes til gjenkjøpsverdien.

Om Dødsrisikoforsikringen hevdes det at den ved forsikredes død skal behandles som skattefri kapitalinntekt hos forsikringstaker i henhold til skatteloven § 5-21 annet ledd. Innsender anfører videre at Dødsrisikoforsikringen er en risikoforsikring som ikke har noen gjenkjøpsverdi, og derfor ikke skal formuesbeskattes på skattyters hånd.

Fra Spareavtalens vilkår siteres:
Pkt. 2.2: ”…. The assets held in the portfolio account shall be selected and managed by you or another person appointed by you. ….. The investment risk on the assets shall be borne exclusively by the Policyholder and/or the person entitled to the insurance benefits.”

Pkt. 4.3: “You are responsible for the management of the assets in the Portfolio Account. …… In order to authorise you vis-á-vis the Custodian to manage the assets, we shall grant you or a person appointed by you (“Authorised Representative”) a power of attorney, authorising said person to receive all the information regarding the Portfolio Account from the Custodian and, within the scope of the power of attorney and subject to the limitations set forth under section 5 below, to issue all instructions, at its own discretion, with respect to the management of the assets (purchase, sale, relocation of assets, etc.) …”

Fra Dødsrisikoforsikringens vilkår siteres:
Pkt. 2.1: “… is a regular premium life insurance whose benefits are linked to the, in the policy letter mentioned, related … (Kapitalforsikring) policy.”

Pkt. 3.1: “…. Your … (Kapitalforsikring) insurance will expire on the date specified in the policy letter or upon termination of the insurance by a full surrender.”

Pkt. 6.1: “In case of death of the last insured person the related … (Kapitalforsikring) ceases at once without any further repayments. An amount actuarially calculated and as equivalent as possible to the value of that related policy at death is paid as a lump sum to the designated Beneficiaries or if there are no Beneficiaries designeated to the Policyholder or the Estate of the Policyholder. If applicable any costs, fees and taxes will be deducted before payment. No other benefits will be paid.”

Skattedirektoratets vurderinger

Slik saken er opplyst legges det til grunn at skattyter vurderer å kjøpe en forsikring med investeringsvalg (omtalt som Spareavtalen) i Forsikringsselskapet som er hjemmehørende i et land innenfor EØS. Samtidig vil han for å redusere sin risiko, tegne en tilleggsforsikring (omtalt som Dødsrisikoforsikringen) i samme selskap.

Når det gjelder Spareavtalen er det bedt vurdert om den er av en slik art at det bare er avkastningen som skal beskattes – og at eventuell negativ avkastning er fradragsberettiget -, jf. skatteloven § 5-20 annet ledd. Det er dernest bedt vurdert om beskatning først skal skje ved utbetaling, jf. skatteloven § 5-21 annet ledd bokstav c.

Når det gjelder Dødsrisikoforsikringen er det bedt vurdert om utbetaling ved forsikredes død er skattefri i hht. skattelovens § 5-21 annet ledd, og dernest om forsikringen er fritatt for formuesbeskatning.

Det skal innledningsvis bemerkes at fremstillingen i det følgende bare gjelder skattemessige sider. Vilkårene i forsikringsvirksomhetslovgivningen og EU-direktiv forutsettes oppfylt.

Fremstillingen gjelder for øvrig bare i forhold til norske regler. Forholdet til andre lands regler eller skatteavtaler blir ikke vurdert. Det skal imidlertid bemerkes at en kapitalforsikring som er tegnet i et forsikringsselskap hjemmehørende i annen EØS-stat skal likebehandles med slik forsikring tegnet i norsk selskap, jf. skatteloven §§ 5-20 og 5-21. Se også Lignings-ABC 2006 side 505 flg.

Det første vi må ta stilling til er hvilken type produkt vi her står overfor.

En livsforsikring er en forsikring hvor forsikringsselskapets forpliktelser er knyttet til den forsikredes liv eller helse. Kategorien livsforsikring kan deles i to hovedgrupper; kapitalforsikring og livrente/pensjonsforsikring. Det er kapitalforsikring som her er aktuell.

En typisk kapitalforsikring kjennetegnes ved at den sikrer utbetaling av en bestemt forsikringssum. En kapitalforsikring kan imidlertid også være tegnet som en forsikring med investeringsvalg uten garantert avkastning. For en slik forsikring uten garantert avkastning, er det imidlertid satt som vilkår for at særreglene om beskatning av kapitalforsikringer skal komme til anvendelse, at produktet har et tilstrekkelig forsikringselement, se Lignings-ABC 2006 side 508, pkt. 5.2.2. Finansdepartementet uttaler i et brev av 22. mars 2002, inntatt i Utv. 2002 side 883, om pensjonsordninger som i realiteten var rene spareordninger, at for slike ordninger: ”… bør skattleggingen skje etter de regler som gjelder for de aktuelle spareproduktene og ikke etter reglene om pensjon.”

I den saken vi her vurderer skal det inngås to forskjellige avtaler med Forsikringsselskapet. Begge fremtrer i utgangspunktet som livsforsikringer, idet de begge er knyttet til den forsikredes liv og helse.

Når det gjelder Spareavtalen, er det opplyst at forsikringstaker når som helst i forsikringsperioden kan ta ut hele eller deler av forsikringssummen, men at det som gjenstår ved forsikredes død eller fylte 99 år, bortfaller/tilfaller forsikringskollektivet (s.k. dødelighetsarv). For Dødsrisikoforsikringen legges det som opplyst til grunn, at den er tegnet for å redusere risikoen i Spareavtalen. Forsikringssummen i Dødsrisikoforsikringen tilsvarer, så nært som mulig, det til en hver tid innestående beløp i Spareavtalen, etter at det er gjort fradrag for skyldig premie, gebyrer mv., jf. avtalens pkt. 6.1. Dødsrisikoforsikringen kommer til utbetaling hvis forsikrede dør uten at forsikringssummen i Spareavtalen i sin helhet er tatt ut.

Slik Skattedirektoratet oppfatter forholdet vil utbetaling fra Dødsrisikoforsikringen så langt det er mulig, tilsvare det beløp som ved forsikredes død eller fylte 99 år, bortfaller etter Spareavtalen. Det består således en avhengighet mellom de to forsikringsavtaler. Dette kommer til uttrykk i avtalevilkårene for Dødsrisikoforsikringen hvor det i forskjellige relasjoner vises til Spareavtalen, se bl.a. pkt. 2.1, pkt. 3.1 og særlig pkt. 6.1 (referert under ”Innsenders fremstilling av faktum og jus”) hvor størrelsen på forsikringsutbetalingen i Dødsrisikoforsikringen knyttes direkte opp mot verdien i den bortfalte Spareavtalen. Det er for øvrig opplyst at hensikten bak tegning av Dødsrisikoforsikringen nettopp er å sikre verdien i Spareavtalen.

Den beskrevne kobling mellom de to forsikringsavtalene innebærer etter direktoratets syn at avtalene må vurderes samlet i relasjon til de spørsmål som her er reist. Når de to avtalene sees under ett er realiteten etter Skattedirektoratets syn, at produktet ikke har det nødvendige risikoelement. Det samlede produkt har mer preg av å være en ren spareordning enn å være en forsikringsordning. Dette understrekes ved Spareavtalens pkt. 2.2 og pkt. 4.3 (referert under ”Innsenders fremstilling av faktum og jus”) hvor det fremgår at forsikringstaker eller dennes fullmektig, kan kjøpe, selge eller flytte finansobjekter i porteføljen. Ordningen må etter direktoratets vurdering derfor følge de skatteregler som gjelder for slike spareprodukter og ikke de særlige regler som gjelder for beskatning av kapitalforsikringer. Det forhold at utbetaling etter Spareavtalen i vårt tilfelle også inneholder et element av aktuarberegnet overlevelsesgevinst gir slik denne saken fremtrer, ikke grunnlag for noen annen vurdering.

Skattedirektoratet er med bakgrunn i ovenstående kommet til at de to forsikringsavtalene må vurderes under ett - som et spareprodukt – og at særreglene som gjelder for kapitalforsikring, jf. skatteloven §§ 5-20 annet ledd bokstav b, 5-21 annet ledd samt § 4-16, ikke kommer til anvendelse. Beskatning skal, for så vidt gjelder både inntekt og formue, følge de skatteregler som gjelder for den type objekter som det er investert i.

Konklusjon

Skattyter skal ved kjøp av forsikringsproduktet ABC, Spareavtale og Dødsrisikoforsikring, ikke beskattes etter reglene som gjelder for kapitalforsikringer, jf. skatteloven § 5-20 annet ledd bokstav b, § 5-21 annet ledd eller § 4-16.