Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter planlegger å selge to landbrukseiendommer til sin sønn. Det gjelder eiendommene A og B. Begge eiendommene har vært i farens eie i mer enn 10 år og spørsmålet som stilles er om eiendommene kan regnes som "alminnelige gårdsbruk" slik at eiendommene kan selges uten gevinstbeskatning med hjemmel i skatteloven § 9-3 sjette ledd.

Det er fremlagt takster over begge eiendommene. Begge takstene, som er datert henholdsvis 3. september 2000 og 16. mars 2001, er avgitt av Takstmann. Det fremgår i anmodningen at de fremlagte takstene og det som der beskrives er representativt for hvordan eiendommene i dag utnyttes.

Eiendommen A er utleid som tilleggsjord hvor det produseres gras. Eiendommen er på i alt 250 dekar fordelt på 90 dekar jordbruksareal, 100 dekar skogareal samt 60 dekar utmarksbeite. Eiendommen har for øvrig jakt- og fiskerettigheter. Øya hvor eiendommen ligger er bebodd og har barne- og ungdomsskole, barnehage og nærbutikk. Det er ingen hus på A. Eiendommen er konsesjonspliktig. Det fremgår av taksten at ved salg vil det være aktuelt å vurdere jorda som tilleggsjord for naboene og for øvrig vil landbruksmyndighetene vurdere bo- og driveplikt. Vurdert utfra at den "tilnærmet selges som tilleggsjord" er verdien satt til kr 162.000.

Eiendommen B benyttes som beiteland for sau, for det meste utegangere som året rundt beiter og finner sin føde på eiendommen. Øya hvor eiendommen ligger, har vært bebodd helt frem til 1960-tallet da beboerne flyttet til mer sentrale strøk. Eiendommen omfatter øya B på 620 dekar og en rekke omliggende holmer og skjær. Eiendommens samlede areal er på 790 dekar. Den har ingen bygninger og de arealer som har vært dyrket er i dag beiteland som leies ut. Eiendommen ligger langt fra bebyggelse og eneste fremkomstmiddel er båt. Ved salg er eiendommen konsesjonspliktig og for øvrig vil bo- og driveplikt bli vurdert. Det fremgår i taksten at eiendommen ikke vil kunne nyttes til annet enn beitebruk og at verdien av eiendommen vurdert i forhold til det, er satt til kr 152 000.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling som om eiendommene A og B er "alminnelige gårdsbruk" i skattelovens forstand slik at salgsgevinst kan unntas fra beskatning med hjemmel i skatteloven § 9-3 sjette ledd.

Gevinst ved realisasjon av formuesobjekter er i utgangspunktet skattepliktig etter skatteloven § 5-1. Tilsvarende gir tap rett til fradrag med hjemmel i skatteloven § 6-2 første ledd.

Ved realisasjon av alminnelige gårdsbruk eller skogbruk gjelder imidlertid unntaksbestemmelsene i skatteloven § 9-3. Det fremgår i sjette ledd:

"Gevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk eller skogbruk er fritatt for skatteplikt når eieren har eid eiendommen i minst ti år når realisasjonen finner sted eller avtales……"

Skattyter har eiet eiendommene i mer enn 10 år. Kravet til eiertid er således oppfylt. I følge retts- og ligningspraksis dekker "alminnelig gårdsbruk" i skatteloven § 9-3 sjette ledd, en grunneiendom som normalt har våningshus og eventuelle andre bygninger som er nødvendige for driften. Det stilles i tillegg krav til at eiendommen brukes av eieren eller andre til nærmere angitt jordbruksformål. Dette gjelder også for eiendom som leies bort, herunder bortforpaktes, til slike formål. I en uttalelse fra Skattedirektoratet til et fylkesskattekontor 25. mars 1998, heter det bl.a.:

"Det vesentlige må være om bruket over tid har fremstått for den alminnelige iakttager som et "alminnelig gårdsbruk" – der utnyttelsen av arealet og tilstedeværelsen av driftsbygning(er) er sentrale momenter".

De to eiendommene er begge bortleiet, men som det fremgår over diskvalifiserer det i seg selv ikke for skattefritak.

Når det gjelder spørsmålet om eiendommene oppfyller vilkårene for å bli ansett som "alminnelig gårdsbruk", fremgår av ovenstående at et viktig vurderingsmoment er om det forefinnes bygninger som har eller har hatt en funksjon i forhold til driften av gårdsbruket. Eiendommer som de foreliggende uten bygninger og heller ikke våningshus, fremstår ikke slik, og har ikke de kjennetegn som tilsier at en alminnelig iakttager vil karakterisere det som et "alminnelig gårdsbruk".

Etter Skattedirektoratets vurdering er vilkårene for å bli ansett som "alminnelige gårdsbruk" i skatteloven § 9-3, sjette ledd, ikke oppfylt for noen av eiendommene.

At eiendommene er undergitt reglene for konsesjon, bo- og driveplikt som gjelder i landbruket, finnes ikke å kunne tillegges avgjørende vekt.

Konklusjon

Skattyters eventuelle gevinst ved salg av eiendommene A og B vil ikke være unntatt fra gevinstbeskatning, jf. skatteloven § 9-3 sjette ledd.