(skatteloven § 10-11 og § 10-12, § 9-2, samt § 10-31 og § 10-32.)

Skattyter ønsket å tre ut av sameiet i én aksje i Selskapet. Innløsningen av hans sameieandel i aksjen skulle skje ved at Selskapet skjevdelte utbytte bare til ham. Skattedirektoratet konkluderte med at han blir  å utbyttebeskatte for den del av utbyttet som tilkommer ham etter eierandel i aksjen. Når han oppgir sin eierandel i Selskapet anses hans andel i aksjen som realisert. Eventuell gevinst/tap som oppstår ved denne realisasjonen er skattepliktig/fradragsberettiget.

Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at Selskapet ble stiftet med NOK 100.000 i aksjekapital fordelt på én aksje pålydende NOK 100 000. Den ene aksjen i Selskapet eies i sameie av fem aksjonærer.

En av sameieaksjonærene har krevd innløsning og Selskapet har realisert verdier for å fremskaffe kapital til å utbetale vederlag for innløsning av den korresponderende del av aksjen i selskapet.

En innløsning er planlagt gjennomført på følgende måte: selskapet beslutter et skjevdelt utbytte kun til den sameieaksjonæren som skal innløses, som vederlag for dennes andel i aksjen i Selskapet.

Problemstillingen i denne anmodningen gjelder den skattemessige vurderingen av innløsning av andelen i den ene aksjen i Selskapet.

Innsenders rettslige vurdering

Når det gjelder den ene aksjen i selskapet aksjonærene har eierandel i, er denne iht. vedtektene og aksjelovens § 4-3 organisatorisk eiet som sameie ved at aksjonærene representeres ved en felles representant i organisatoriske spørsmål. Økonomisk er imidlertid eierne aksjonærer fullt ut for en forholdsmessig del av aksjen, herunder har de den direkte innskuddsforpliktelsen ved stiftelse og de skal også oppføres som aksjeeiere i aksjeeierboken for sine deler m.v., jfr. Aarbakke m.fl. i Aksjeloven og Allmennaksjeloven 2. utg. s 230.

Når sameieaksjonæren ved uttreden alene får det skjevdelte utbyttet mot å oppgi eierandelen i aksjen, vil det selskapsrettslig og avtalerettslig være å anse som et innløsningsvederlag for andelen i aksjen. Selskapet plikter etter avtaleverket å utbetale en forholdsmessig del av selskapets verdi til de innløste deltakerne, mot at disses andel i aksjen oppgis.

Nærmere om de skatterettslige spørsmål

Etter innsenders oppfatning må også hele utbetalingen til den uttredende aksjonæren fra Selskapet for innløsning av eierandelen i aksjen, også inngå i et gevinstoppgjør på aksjen etter skl § 10-37 annet ledd som vederlag ved innløsning av del av enkeltaksje.

Dette selv om utbetalingen formelt er planlagt gjennomført som en selskapsrettslig utbytteutbetaling fordi det ikke vil være anledning til en kapitalnedsettelse på den ene aksjen med kr 100.000 i pålydende. Utbetalinger som selskaps-/regnskapsrettslig tas fra annen egenkapital og ikke bundet egenkapital/aksjekapital, regnes i en rekke andre tilfeller også skattemessig som tilbakebetaling av innbetalt kapital og inngår i gevinst/tapsoppgjør direkte eller ved nedskrivning på inngangsverdi, uten utbyttebeskatning.

Det som kunne tenkes å gi et annet resultat er en behandling basert på at det foreligger et eget også økonomisk sameie i den ene aksjen som skattemessig skulle behandles som sådan skatterettslig. Og at aksjonærene da innløste en sameieandel og ikke en andel i selve aksjen, og at den skattemessige vurdering da ville gå på innløsning av slik sameieandel. Endelig da slik at utbetalingen på aksjen skulle utbyttebeskattes på sameiet som sådan med bruttoligning, og utbetalingen derfra til de deltakerne som innløses tas med i et gevinstoppgjør på en slik sameieandel.

Etter innsenders oppfatning vil en slik skatterettslig behandling ikke være i tråd med de selskaps- og avtalerettslige realiteter beskatningen skal baseres på.

For det første synes det fremmed å beskatte sameie i en aksje etter andre regler enn aksjebeskatningsreglene i skatteloven. Det sameiet aksjeloven og vedtektene i denne konkrete saken etablerer, er et rent organisatorisk sameie for så vidt gjelder representasjon overfor selskapet, begrunnet i praktiske hensyn. Det foreligger ikke et økonomisk sameie med de karakteristika som sådanne etter skattelovens regler normalt har. Sameielovens bestemmelser om rett til bruk til det sameiegjenstanden er “etla” til, drift, vedlikehold og flertallsvedtak har ingen mening i det rene ”representasjons-sameiet” aksjeloven etablerer. Ut over representasjonen, er deltakerne aksjonærer fullt ut, jfr. henvisningen til Aarbakke m.fl. ovenfor, og bør beskattes som sådanne.

For det andre, om et skatterettslig sameie skulle anses å foreligge, vil utbyttet bli vedtatt direkte på generalforsamlingen i Selskapet. I ubyttebeslutningen skal det fremgå at utdelingen utelukkende skal gå til navngitt delaksjonær. De øvrige delaksjonærene/sameierne vil følgelig aldri ha hatt rett til utbetalingen fra Selskapet. Selskapsrettslig skjer det en skjevdeling av utbytte på aksjen, og ikke en utdeling på aksjen som sådan, mot oppgivelse av eierandel i aksjen/sameiet. Løsningen er forankret i hele selskapskonstruksjonen og avtaleverket deltakerne er bundet av. De skatterettslige innvinningskriterier beror på de underliggende selskapsrettslige realiteter. Det skjer følgelig ingen skatterettslig innvinning av det vedtatte utbyttet for øvrige delaksjonærene/sameiere.

Innsender er av den oppfatning at vurderingen må ta utgangspunkt i at de aktuelle delaksjonærene (evt. sameierne) mottar et vederlag i form av en egenkapitalutdeling fra selskapet mot å innløse aksjen (evt. sameieandelen). Skatterettslig skal dette behandles fullt ut som realisasjon av aksje (evt. sameieandel) alene for den som innløses.

Innsender nevner til slutt at for deltaker som innløses, vil det skattemessige resultatet for så vidt bli likt i begge tilfeller. Blir dennes forholdsmessige del av utbetalingen fra Selskapet utbyttebeskattet, vil utbetalingen i realisasjonsoppgjøret for delaksjen/sameieandelen tilsvarende lavere, og dermed gevinst tilsvarende lavere/tap større. Den totale skattepliktige, alminnelige inntekten blir like stor.

Innsenders konklusjon

Utbetalingen fra Selskapet til innløsning av aksjeandel for skattyter klassifiseres som realisasjonsvederlag og inngår i gevinst/tapsoppgjør på aksjeandelen for den innløste deltakeren fullt ut. Ingen av de planlagte disposisjonene utløser utbytteskatt. Utløsningen utløser ingen beskatning for de gjenværende sameieaksjonærene. Ved forespørsel fra Skattedirektoratet om det skjer en innløsning av andel i aksje etter aksjeloven kapittel 12 eller erverv av egen andel av aksje i Selskapet, svarer innsender:

I og med at det bare er én aksje pålydende minimumskapitalen på kr. 100.000 har det ikke vært grunnlag for en nedsettelse med innløsning etter kapittel 12.   Selskapsrettslig vil det derfor bli foretatt en utbytteutdeling, men da skjevdelt slik at den kun går til den deltaker som innløses mot at han oppgir sin andel i aksjen: han oppgir sin andel i aksjen i Selskapet. Som nevnt følger det av hele avtalekomplekset at deltaker skal oppgi sin aksjeandel når han mottar utbetaling av sin verdi på den fra selskapet. Utbytteutbetalingen er for så vidt gjort med kreditorvarsel, men det er fordi man går under 10 % egenkapitalkravet, jfr. aksjeloven § 8-1, 2 ledd.   Om man skal si at det er Selskapet som erverver en del av aksjen mot det skjevdelte utbyttet og så overfører den til de gjenværende aksjonærene, eller om det er de gjenværende aksjonærene som får større del-andel direkte, blir kanskje en smakssak.

Hadde det vært mulig med en ordinær innløsning av aksjer etter kapitel 12, ville de innløste aksjer bli slettet og de gjenværende ville fått en prosentuell større del av selskapet på aksjene de allerede hadde. I innsenders tilfelle vil de gjenværende få en større andel av den ene aksjen, og derigjennom samme økte prosentvise andel i selskapet. Fordi det ikke er teknisk mulig å gjøre det på annen måte. Den økonomiske og faktiske realitet er den samme; de mottar en utbetaling fra selskapet mot å oppgi sin eierandel i selskapet. De gjenværende får verken utbetaling eller betaler noe, men får en økt eierandel i selskapet som følge av at de innløste har oppgitt sin.   Det innsender ønsker besvart er om hele utbetalingen - det skjevdelte utbyttet - fra Selskapet til sameieaksjonæren som innløses, skal behandles som likvidasjonsutbytte og da i sin helhet inngå et gevinstoppgjør på aksjen etter § 10-37 (2). Med den konsekvens også for de gjenværende aksjonærene at disse får økt sin eierandel i delaksjen, uten noen endring i inngangsverdi o.l. på deres hånd, ei heller en utbyttebeskatning for en del av utbyttet de skulle hatt dersom det var en ordinær, ikke skjevdelt utdeling. Mao. at ingen del av utbetalingen skal anses som ordinært utbytte, noe man pga sameiet i aksjen kanskje kunne tenke seg; at man så på utbetalingen fra Selskapet som likedelt utbytte til alle sameierne som sådanne, og at de gjenværende deltakerne benyttet sin del av dette utbyttet til å erverve delaksjen fra den som innløses. Den som innløses skulle  da utbyttebeskattes for sin likedel, og så gevinstbeskattes for den delen vedkommende får i oppgjør fra de gjenværende aksjonærer ved å motta deres utbytte. De gjenværende vil da få endret inngangsverdi på sin noe større del-andel i aksjen.

Innsender mener at rettsgrunnlaget for en skjevdeling av utbyttet ligger i hele avtalegrunnlaget, slik at hele utbetalingen skal anses som innløsningsvederlag, selv om den selskapsrettslig tas fra annen egenkapital og uten kapitalnedsettelse/innløsning av aksjer. Den innløste aksjonær oppgir andelen i aksjen mot denne avtalerettslig hjemlede, skjevdelte utbetalingen. De gjenværende sameieaksjonærene får faktisk ikke noen del av utbetalingen fra selskapet, og skal derfor ikke utbyttebeskattes for en tenkt likedel de ved ordinær utbytteutdeling skulle hatt, og så tenkes benyttet til oppgjør fra dem for erverv av del-andel av aksje. Videre at det aksjerettslige sameiet reelt sett er et organisatorisk sameie i selskapet som sådan, ikke et økonomisk sameie jf. det Aarbakke m.fl. sier om at de i økonomiske sammenhenger har fulle rettigheter separat. Og at det derfor ikke er grunnlag for å si at utbytteutdelingen, grunnet sameiet i aksjen, må anses å gå med lik del til alle deleiere i aksjen.

Skattedirektoratets vurderinger

Skattedirektoratet skal i det følgende ta stilling til beskatningen av skattyter når han realiserer sin eierandel i aksjer han er sameier i.

Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det ikke tas stilling til eventuelle andre skattespørsmål eller problemstillinger som måtte oppstå ved de skisserte transaksjoner ut over de spørsmål som er drøftet i det følgende. Skattedirektoratet forutsettes videre at premissene som er tatt inn ovenfor er fullstendige i forhold til de spørsmål som drøftes.

Skattedirektoratet tar ikke stilling til det selskapsrettslige, men forutsetter at aksjelovens regler blir fulgt ved realisasjon av skattyters eierandel i Selskapet.

I Selskapet er det, etter det opplyste, kun én aksje pålydende kr 100 000. Aksjen er eiet i sameie av flere aksjonærer, jf. aksjeloven § 4-3. Skattedirektoratet legger etter det opplyste til grunn at det kun dreier seg om et tingsrettslig sameie og at det ikke utøves noen form for virksomhet i sameiet.

Innsender har opplyst at den formelle fremgangsmåten ved innløsning av skattyters eierandel i aksjen i Selskapet ikke følger reglene i aksjeloven kapittel 12 om innløsning, siden aksjekapitalen i selskapet bare er kr 100 000.

Det fremkommer også av faktum at Selskapet ikke benytter fremgangsmåten med å erverve skattyters aksjeandel som erverv av egen aksje.

Selskapsrettslig foretas det således en ordinær utbytteutdeling, som ønskes skjevdelt, ved at kun den sameieaksjonær som skal utløses mottar utbytte.

Spørsmålet Skattedirektoratet skal ta stilling til er således hvordan denne selskapsrettslige fremgangsmåten skal behandles skatterettslig hos den sameieaksjonær som realiserer.

Direktoratet skal først se nærmere på om dette kan anses som partiell likvidasjon etter skatteloven § 10-37 som lyder:

”(1) Som realisasjon av aksje regnes registrering av utdeling av likvidasjonsoverskudd på aksjeeierens konto i Verdipapirsentralen eller tilsvarende oppgivelse av aksjen ved selskapets likvidasjon. Utdeling etter aksjeloven § 16-9 og allmennaksjeloven § 16-9 regnes som vederlag for aksjen.

(2) Som realisasjon regnes også innløsning av enkelt aksje.

(3) Gevinst eller tap fastsettes etter reglene i §§ 10-31 til 10-36 så langt de passer.

Det fremgår av Skattelovkommentaren 2003-04 av Brudvik, Greni, Syversen og Aarbakke at bestemmelsen gjelder nedsettelse av aksjekapitalen, med hel eller delvis – eventuell ingen – tilbakebetaling av kapitalen, når dette skjer i form av innløsning av aksjer.

I det foreliggende tilfelle trer aksjonæren ut av Selskapet. Selskapet skal imidlertid ikke nedskrive aksjekapitalen etter aksjeloven kapittel 12, men utbetale aksjonæren et utbytte. Skattedirektoratet kan derfor ikke se at foreliggende tilfelle kan anses som partiell likvidasjon etter skatteloven § 10-37.

Valg av den selskapsrettslige fremgangsmåte ved aksjonærens uttreden fra selskapet medfører at det skal deles ut utbytte fra selskapet. Spørsmålet er om et vedtak om skjevdeling av utbytte til fordel for skattyter, medfører at de øvrige sameierne i aksjen ikke anses for å ha innvunnet utbytte.

Etter utdeling vil skattyter ikke lenger være aksjonær i selskapet. Fremgangsmåten medfører således at de øvrige aksjonærene øker sin prosentvise eierandel (selv om Selskapet totalt sett er mindre verdt etter uttreden av den ene aksjonæren) siden Selskapets aksjekapital er uendret.

Slik Skattedirektoratet ser det, vil en slik fremgangsmåte medføre at øvrige aksjonærer har økt sin eierandel ved å erverve utredende aksjonærs eierandel. Pengene til å betale den uttredende aksjonæren, skaffer de ved å ta ut utbytte fra Selskapet. Dette i motsetning til en ordinær nedskrivning med innløsning av aksje.

Utbyttet deles ut på den ene aksjen som foreligger i Selskapet. Dette medfører at en forholdsmessig del av utbyttet må anses innvunnet av hver av sameieaksjonærene, og at disse deretter erverver uttredende aksjonærs eierandel i aksjen. Erverv av utredende sameieaksjonærs eierandel er således en etterfølgende transaksjon mellom sameierne i aksjen.

Skattyter skal på denne bakgrunn beskattes for den del av utbyttet som tilfaller hans andel i aksjen, jf skatteloven § 10-11 tom. § 10-12. Når skattyter deretter oppgir sin eierandel anses hans andel i aksjen som realisert, jf skatteloven § 9-2. Eventuell gevinst/tap som oppstår ved denne realisasjonen er henholdsvis skattepliktig/fradragsberettiget etter skatteloven § 10-31 og § 10-32.

Konklusjon

Skattyter beskattes for den del av utbytte som tilfaller hans andel i aksjen, jf skatteloven § 10-11 og § 10-12. Når skattyter deretter oppgir sin eierandel anses hans andel i aksjen som realisert, jf skatteloven § 9-2. Eventuell gevinst/tap som oppstår ved denne realisasjonen er henholdsvis skattepliktig/fradragsberettiget etter skatteloven § 10-31 og § 10-32.