Klagedato: 13. oktober 2015

Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Tilbakeført inngående merverdiavgift med kr 4 897 749

Stikkord:
Fradragsrett
Fordeling                
Fellesregistrering                
Endringssak domstolsavgjørelse

Bransje: Telekommunikasjon

Mval: § 8-1, § 18-4

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 18. april 2016 i sak KMVA 7315A - Klager ASA.

Skatt x har avgitt slik

I n n s t i l l i n g :

Klager ASA er morselskap i A konsernet. Selskapet er innrapporterende enhet i fellesregistrering med over 60 andre A selskaper. Klager ASA har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret siden 5. termin 2000.

Skattekontoret avholdt i 2010 og 2011 bokettersyn for årene 2006-2009. Dette resulterte i bokettersynsrapport av 28. januar 2011. Det fremkom under bokettersynet at Klager hadde fradragsført inngående avgift på fakturaer fra Selskap 1 AS. Selskap 1 AS eies av stiftelsen Selskap 2 som driver ordinær museumsdrift. Selskap 1 AS ble etablert av Selskap 2 for å ivareta selskapets formidlings- og ustillingsvirksomhet.

Klager inngikk den 2. januar 2002 avtale med Selskap 1 AS om kjøp av tjenester med formidling og utstillinger for Klager. Hoveddelen av tjenestene knytter seg til Xutstillingen ved Selskap 3.

Skattekontoret mente at Klager ikke hadde fradragsrett for den inngående avgiften på kr　6　122　186 på disse fakturaene. Kostnadene ble ansett å knytte seg til driften av stiftelsen Selskap 2 og deres museumsvirksomhet, og ikke ha tilstrekkelig tilknytning til Klagers avgiftspliktige virksomhet.

Klagenemda for merverdiavgift opprettholdt skattekontorets syn i vedtak av 23. april 2012, klagenemdssak 7315. Klager brakte saken inn for retten og etter behandling i tingretten og lagmannsretten kom Borgarting Lagmannsrett i dom av 6. oktober 2014 til at klagenemdas vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift og tilleggsavgift knyttet til fakturaer fra Selskap 1 AS var ugyldig fordi feil faktum var lagt til grunn i vedtaket. Lagmannsretten uttaler i dommen at fordelingen av fradrag for inngående avgift bør opplyses bedre i kontakt mellom Klager og skatteetaten.

Skattekontoret varslet ved brev av 15. januar 2015 om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift for deler av anskaffelsene fra Selskap 1 AS. I varselet la skattekontoret til grunn at Klager ASA hadde fradragsrett for 20 % av anskaffelsene fra Selskap 1 AS, mens 80 % av anskaffelsene var uten fradragsrett.

Klager ba i tilsvar av 20. januar 2015 om at oppfølgningen av saken etter lagmannsrettens dom ble overført til en annen seksjon i Skatt x fordi underdirektør B tidligere hadde vært revisor ved bokettersyn hos Klager. Ut over dette ble ikke varselets innhold kommentert av Klager.

Skattekontoret imøtekom Klagers forespørsel og saken ble overført til en annen seksjon i Skatt x. I brev av 10. februar 2015 varsler skattekontoret på ny samme fordeling av fradragsrett som det ble gjort i brevet av 15. januar 2015.

Klager kom i brev av 27. februar 2015 med tilsvar til varselet. De anførte at lagmannsrettens dom må forstås slik at anskaffelsen fra Selskap 1 må anses som en fellesanskaffelse og at Klager vil ha full fradragsrett som følge av ubetydelighetsregelen i tidligere forskrift nr. 18 § 4 (nå opphevet), siden samlet avgiftspliktig omsetning for Klager ASA overstiger 95 % av total omsetning.

Skattekontoret redegjorde for sitt syn på dommen fra lagmannsretten i brev av 26. juni 2015. Skattekontoret la i brevet til grunn at dommen måtte forstås slik at det skal foretas en fordeling, og varslet igjen om at 20 % fradrag var i tråd med dommens premisser. Det ble bedt om Klagers syn på fordelingen.

Klager opprettholdt i brev av 14. juli 2015 sitt syn om at de hadde rett på fullt fradrag. Skattekontorets forslag til fordeling av fradrag ble ikke kommentert ut over dette.

Skattekontoret fattet deretter vedtak 17. september 2015 i tråd med varsel, slik at det ble lagt til grunn en fordeling med 20 % fradrag for inngående merverdiavgift for anskaffelsene fra Selskap 1. Inngående merverdiavgift ble øket med til sammen kr 1 224 437. Den resterende delen som er klagegjenstanden utgjør kr 4 897 749.

Klager har i brev av 13. oktober 2015 påklaget vedtaket. Klager har opplyst at skattekontorets vedtak ble mottatt 23. september 2015. Klagen er rettidig. Påklaget beløp utgjør:

 

 

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager som i brev av 18. februar 2016 har kommet med merknader. Merknadene er innarbeidet i innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr.	Dokument	Dato
01	KMVA 7315	23.04.2012
01a	Bokettersynsrapport	28.01.2011
01b	Avtaler vedrørende Selskap 2	02.01.2002
02	Borgarting lagmannsrett dom	06.10.2014
03	Varsel – oppfølging av dom	15.01.2015
04	Tilsvar – anmodning om bytte av saksbehandlingsseksjon	20.01.2015
05	Svar på anmodning om bytte av saksbehandlingsseksjon	10.02.2015
06	Nytt tilsvar på varsel	27.02.2015
07	Nytt varsel	26.06.2015
08	Tilsvar på nytt varsel	14.07.2015
09	Vedtak	17.09.2015
10	Klage	13.10.2015
11	Klagers merknader til innstillingen	18.02.2016

 

Klagen gjelder

Klagen gjelder følgende forhold:

Endringssak på bakgrunn av lagmannsrettens dom.Tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift med kr 4 897 749 for årene 2007-2009. Skattekontoret mener dette resultatet er i tråd med slutningen og begrunnelsen i dommen. Klager ASA har kun fradragsrett med 20 % av inngående merverdiavgift på anskaffelser fra Selskap 1 AS til drift av museumsutstilling mv. 

Sakens faktum

Klager ASA anskaffet i perioden 2007-2009 tjenester fra Selskap 1 AS til drift av telemuseumsutstilling, Selskap 2. Selskap 2 er en selvstendig stiftelse og inngår ikke i Klagers fellesregistrering for merverdiavgift. Klager fradragsførte inngående merverdiavgift på anskaffelsen fra Selskap 1.

Etter ovennevnte bokettersyn fattet skattekontoret 30. mai 2011 vedtak om tilbakeføring av all fradragsført merverdiavgift for anskaffelsene fra Selskap 1. Vedtaket ble påklaget av Klager og Klagenemda for merverdiavgift fastholdt skattekontorets syn i vedtak av 23. april 2012. Klager tok ut stevning og Borgarting lagmannsrett fant i dom av 2014 at Klagenemdas vedtak var ugyldig på grunn av at det var lagt feil faktum til grunn for den delen av Klagenemdas vedtak som gjaldt anskaffelsen fra Selskap 1.

Fra lagmannsrettens dom av 6. oktober 2014 side 19 flg. hitsettes:

"Lagmannsretten går så over til å behandle spørsmålet om rett til fradrag for inngående merverdiavgift for hele eller deler av kjøpet av tjenester fra Selskap 1 AS til drift av museumsutstillinger mv.

Som nevnt foran ble Selskap 2 etablert som en stiftelse i 2002. Muséet var tidligere et etatsmuseum i Selskap 5, og deretter en avdeling i Selskap 4 AS, et selskap i Akonsernet. Muséet hadde utstillinger regionalt og i lokalene til Selskap 3 i C. I en avtale fra 1995 mellom Selskap 2 og Selskap 3 var Klager sikret adgang til å bruke sine vanlige logoer i xutstillingen.

Museumsstiftelsen etablerte i 2002 selskapet Selskap 1 AS, som skulle drive formidlings- og utstillingsaktivitetene ved museet. Klager inngikk avtale 1. januar 2002 med Selskap 1 om kjøp av tjenester knyttet til dette og til andre konsulenttjenester knyttet til Klagers historie. Avtalen punkt 1 nr. 5 fastsetter at "Klagers merkenavn skal brukes og profileres i en naturlig sammenheng i alle Selskap 1 AS aktiviteter. …".

Partene er enige om at anskaffelser til profilering og markedsføring etter sin art er fradragsberettigete etter merverdiavgiftsloven § 21. Uenigheten gjelder om Klager har anskaffet denne typen tjenester fra Selskap 1.

I forbindelse med klagesaksbehandlingen gjennomførte skattekontoret 26. februar 2010 en befaring på telemuseet. I referat fra befaringen står det blant annet følgende:

På museet presenteres tele relatert historie både generelt og for Norge spesielt, ved bruk av diverse utstillinger av historiske gjenstander og informasjonsplakater. Skattekontoret kunne i svært liten utstrekning observere at det ble gjort koblinger mot dagens Klager konsern i utstillingen. Dagens selskapsnavn (med logo) ble observert på tre steder. Det var nederst på et mindre skilt på runden inne på museet, samt på to bannere som hang bak i Y. I tillegg fremkommer selskapsnavn på dagens logo på to av informasjonsbrosjyrene som finnes i museet (kart over telemuseet og vinter- og vårprogram 2010).

Skattekontoret kunne ikke se at museumets utstilling er annet enn ordinær museumsvirksomhet.

Etter befaringen var det en del korrespondanse mellom Klager og skattekontoret om profileringen av Klager på museet og hvorvidt det var bannere med Klagers logo montert ved Selskap 3. Klager innhentet en utredning datert 24. oktober 2011 fra dr.philos. E, som tidligere var vitenskapelig ansatt ved Markedsføringshøyskolen. E støttet Klagers oppfatning om profilering og konkluderte slik:

Klagers avtaler med Selskap 1 AS er av forretningsmessig karakter. Tjenestene bidrar til å profilere Klager som en seriøs aktør, noe som i dag er spesielt viktig i et marked som i stor grad består av mer eller mindre identiske produkter. Det er derfor min konklusjon at tjenestene Klager kjøper fra Selskap 1 bidrar til å fremme Klagers salg av tjenester.

I klagenemndas vedtak er omtalen av den faktiske profileringen av Klagers selskapsnavn med dagens logo i beste fall unøyaktig. Dette har staten erkjent. I vedtaket er det lagt vekt på om besøkende i utstillingen eksponeres for merkevaren Klager og på at skattekontoret "kunne ikke se at museet inneholdt reklame for Klager som logoprofilering eller bedriftsomtale, og museet syntes ikke å ha noen direkte forbindelse til dagens Klager.". Som referatet fra befaringen viser, inneholdt muséet profilering av merkevaren Klager både på informasjonsmateriell og på to store bannere sentralt plassert i utstillingen. Når dette ses i sammenheng med at utstillingen i all hovedsak - og nødvendigvis - viser Klagers historie særlig fra den tiden da virksomheten var organisert i Selskap 5, er det etter lagmannsrettens vurdering ikke tvilsomt at utstillingen inneholdt profilering/ markedsføring av dagens Klager. Etter avtalen med Selskap 1 skulle Selskap 1 bruke og markedsføre Klagers merkenavn i en naturlig sammenheng i alle Selskap 1s aktiviteter. Deler av Klagers anskaffelse fra Selskap 1 er etter dette profilering/ markedsføring i Klagers avgiftspliktige virksomhet. Lagmannsretten kan ikke se at avtalen mellom telemuseet og Selskap 3 fra 1995 har betydning, idet anskaffelsen gjelder den praktiske implementeringen i utstillingen og andre aktiviteter, ikke retten til å kunne få logo mv. eksponert.

Samtidig er det klart at store deler av anskaffelsen gjelder drift av selve utstillingen og formidlingsvirksomhet. Klager har anført at også dette er anskaffelser i profilering av Klager, idet eksponering for merkenavnet ikke er nødvendig for å profilere selskapet gjennom utstillings- og formidlingsaktiviteten ved muséet.

Lagmannsretten bemerker at dette er et spørsmål om xutstillingen som sådan, uten profilering av Klagers merkenavn, har tilstrekkelig tilknytning til Klagers avgiftspliktige virksomhet. Etter lagmannsrettens syn har utstillingen alene, uten noen som helst profilering av merkenavnet Klager, ikke en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Klagers avgiftspliktige virksomhet. Som Klager selv har understreket er produktene fra de ulike leverandørene innenfor det området selskapet har sin virksomhet mer eller mindre identiske. Etter hvert som tiden går, vil koplingen mellom Selskap 5 og Klager blir svakere i allmennhetens bevissthet. Lagmannsretten kan ikke se at anskaffelser til drift av museets utstillings- og formidlingsvirksomhet uten noen som helst profilering av merkenavnet har en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til markedsføring av Klagers telekommunikasjonsvirksomhet.

På den andre siden vil det ikke være nødvendig med omfattende profilering av merkenavnet når profileringen skjer i en teleutstilling som også viser selskapets historie under et annet navn (Selskap 5), før profileringen må anses som markedsføring av den avgiftspliktige virksomheten. En ikke ubetydelig andel av anskaffelsen må derfor anses å være markedsføring av den avgiftspliktige virksomheten, jf. merverdiavgiftsloven § 23.

Lagmannsretten har etter dette kommet til at klagenemnda har lagt til grunn feil faktum på et vesentlig punkt og at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41. Lagmannsretten har full prøvingsadgang. Lagmannsretten viker likevel tilbake for å foreta den konkrete fordelingen av anskaffelsen mellom avgiftsfri og avgiftspliktig virksomhet etter merverdiavgiftsloven § 23. Partene har i liten grad gitt opplysninger til veiledning for fordelingen. Lagmannsretten antar at det er mest hensiktsmessig at fordelingen opplyses bedre i kontakt mellom Klager og skattekontoret, og at det deretter treffes nytt vedtak."

1.1 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

1.1.1 Regelverket 

Spørsmålet om fradragsrett for Klager for kostnadene på tjenester fra Selskap 1 må avgjøres etter tidligere lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift (mval.) §§ 21 og 23.

Etter mval. § 21 kan registrert næringsdrivende trekke fra inngående avgift på varer og tjenester til bruk i virksomhet med avgiftspliktig omsetning.

Høyesterett har i flere avgjørelser fastslått av anskaffelsen må være relevant for og har en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten for at det skal foreligge fradragsrett.

Dersom anskaffelsen er til bruk under ett for avgiftspliktig virksomhet og til bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift kan avgiftspliktige fordele den påløpte inngående avgiften på anskaffelsen, jf. mal. § 23.

Bestemmelsen fastslår at det skal foretas fordeling av inngående avgift når det anskaffes vare eller tjeneste som skal brukes både i en avgiftspliktig del av en virksomhet, og i en del av virksomheten som faller utenfor avgiftsområdet, eller til privat bruk. Det er bare varer/tjenester til bruk under ett i begge deler av virksomheten (fellesanskaffelser) som skal fordeles. Det gis ikke fradrag for anskaffelser som ikke har tilstrekkelig tilknytning til den avgiftspliktige virksomhet. Dersom en anskaffelse består av flere deler må man vurdere den enkelte del av anskaffelsen opp mot bruken i virksomheten.

Det følger av forskrift nr. 18 § 4 annet ledd at dersom omsetning utenfor loven er ubetydelig i forhold til den avgiftspliktige virksomheten gis det fullt fradrag for fellesanskaffelser. Med ubetydelig menes at omsetning utenfor loven ikke overstiger 5 % av virksomhetens samlede omsetning, jf. forskriftens § 4 femte ledd.

1.1.2 Skattekontorets vurdering

Fra skattekontorets vedtak av 17. september 2015 hitsettes:

"I tråd med lagmannsrettens oppfatning om at "en ikke ubetydelig andel" gjaldt markedsføring av Klagers avgiftspliktige virksomhet, foretok Skatt x i brevet av 15. januar en nærmere vurdering av den konkrete fordelingen. På bakgrunn av denne, foreslo vi å legge til grunn at 20 % av den inngående merverdiavgiften var fradragsberettiget. I sitt svarbrev 20. januar kommenterte ikke Klager vårt forslag, men ba om at oppfølgingen av dommen ble overført til en annen seksjon i Skatt x. I brev 10. februar etterkom vi under tvil anmodningen, og gjentok samtidig vårt forslag om å legge til grunn 20 % fradragsrett.

I brev av 27. februar gjorde Klager rede for sitt syn. Klager presiserte at tjenestene anskaffet fra Selskap 1 AS utgjorde fellesanskaffelser. Videre at ubetydelighetsregelen i (nå opphevede) forskrift nr. 18 § 4 ga Klager rett til fullt fradrag. Etter Klagers oppfatning, skulle nemlig omsetningsfordelingen i det fellesregistrerte avgiftssubjektet Klager ASA legges til grunn.

I vårt brev av 26. juni svarte vi at vi ikke er enig i at driftstjenestene fra Selskap 1 AS ble anskaffet under ett til bruk for alle rettssubjektene som inngikk i fellesregistreringen. Vi ga også uttrykk for uenighet mht Klagers forståelse av forskrift nr 18 § 4. Vi opprettholdt at 20　% fradrag, i mangel av innspill fra Klager, traff best i forhold til forståelsen av lagmannsrettens premisser. I Klagers brev av 14. juli gjentok selskapet at det forelå rett til fullt fradrag. Det ble for øvrig fremhevet at Skatt x ikke har fulgt opp Klagers forslag om kontakt for avklaring etter dommen.

Til det siste vil vi bemerke at Klager, til tross for dommens premisser, ikke på noe stadium i saken har gitt uttrykk for at fradragsretten kan utgjøre mindre enn 100 %. Hva Klager legger i "kontakt for avklaring" er vi dermed usikre på."

1.2 Klagers innsigelser

Klager har innledningsvis bemerket at vedtaket av 17. september 2015 er en minking av vedtak fra Klagenemda for merverdiavgift i sak 7315. Dette vedtaket ble opphevet av Borgarting lagmannsrett i dom av 6. oktober 2014.

Videre ber klager om at saksbehandlingen av innstilling til Klagenemda for merverdiavgift legges til en annen saksbehandler enn D fordi han har deltatt under bokettersynet og var saksbehandler på det opprinnelige vedtaket.

Klager anfører at skattekontorets vedtak av 17. september 2015 har mangelfull redegjørelse for faktum, og at det ikke inneholder referanser til det regelverk som begrunner skjønnet på 20 % fradragsrett. Det hevdes dermed at skjønnet er vilkårlig.

Klager anfører videre at det ikke fremgår av dommen at anskaffelsen fra Selskap 1 skal deles i to, hvorav en del gir rett til fradrag (markedsføring) og en del ikke gir rett til fradrag (drift av teleutstilling). Klager peker i denne sammenheng på at etter lagmannsrettens dom er skattekontorets opphevet som ugyldig og anskaffelsen skal vurderes på nytt etter de regler som gjelder.

Klager har gjengitt lagmannsrettens dom for forholdet. Dette er tatt inn i innstillingen i sin helhet over, og skattekontoret anser det ikke nødvendig å gjengi på nytt.

Klager hevder at lagmannsretten i dommen har avgjort at anskaffelsen fra Selskap 1 er til bruk under ett, og at fradragsretten dermed følger reglene for fellesanskaffelser. De anfører at det dermed foreligger full fradragsrett etter forskrift nr. 18 § 4 da Klagers omsetning utenfor loven er ubetydelig i forhold til avgiftspliktig omsetning.

Klager anfører at skattekontorets vedtak bygger på feil tolkning av lagmannsrettens dom, og at skjønnet er vilkårlig. Vedtaket må derfor oppheves.

1.3 Skattekontorets vurdering av klagen

Saken gjelder en endringssak etter lagmannsrettens dom, jf. merverdiavgiftsloven § 18-4 femte ledd. Det er riktig som klager nevner at vedtak av 17. september 2015 medfører en minking av klagenemdas vedtak i sak 7315 der det ble lagt til grunn at Klager ikke hadde fradragsrett for anskaffelsene fra Selskap 1. Vedtaket av 17. september 2015 legger til grunn at Klager har fradragsrett med 20 % av anskaffelsene fra Selskap 1.

Lagmannsretten har i dommen vurdert sakkyndig vitne Es uttalelser slik at ikke er tvilsomt at utstillingen inneholdt profilering/markedsføring av dagens Klager. I forbindelse med dette uttaler deretter lagmannsretten på side 20 i dommen følgende: 

"Deler av Klagers anskaffelse fra Selskap 1 er etter dette profilering/markedsføring i Klagers avgiftspliktige virksomhet"

Skattekontoret legger til grunn at lagmannsrettens dom fastslår at store deler av anskaffelsen gjelder drift av teleutstilling. Det følger av dommen at en slik anskaffelse ikke har tilstrekkelig tilknytning til Klagers avgiftspliktige virksomhet til at det foreligger fradragsrett for denne delen av anskaffelsen. Skattekontoret kan ikke se at dommen gir grunnlag for å anse anskaffelsen som en fellesanskaffelse til bruk i hele Klagers virksomhet.

Skattekontoret anser at lagmannsretten legger til grunn at Klagers anskaffelser fra Selskap 1 må anses som to anskaffelser, der den ene anskaffelsen er markedsføringstjenester av Klager, og den andre delen er drift av teleutstilling. At det kun foreligger en samlet avtale om kjøp av tjenester fra Selskap 1 kan i denne sammenheng ikke vært avgjørende for lagmannsretten. Det avgjørende må være en vurdering av de anskaffelser som er gjort, og skattekontoret mener domsgrunnene klart må forstås slik at det er foretatt to anskaffelser. Skattekontoret viser her til lagmannsrettens uttalelser på side 20: 

"Samtidig er det klart at store deler av anskaffelsen gjelder drift av selve utstillingen og formidlingsvirksomhet. Klager har anført at også dette er anskaffelser i profilering av Klager, idet eksponering for merkenavnet ikke er nødvendig for å profilere selskapet gjennom utstillings- og formidlingsaktiviteten ved museet.

Lagmannsretten bemerker at dette er et spørsmål om xutstillingen som sådan, uten profilering av Klagers merkenavn, har tilstrekkelig tilknytning til Klagers avgiftspliktige virksomhet. Etter lagmannsrettens syn har utstillingen alene, uten noen som helst profilering av merkenavnet Klager, ikke en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Klagers avgiftspliktige virksomhet. Som Klager selv har understreket er produktene fra de ulike leverandørene innenfor det området selskapet har sin virksomhet mer eller mindre identiske. Etter hvert som tiden går, vil koplingen mellom Selskap 5 og Klager blir svakere i allmennhetens bevissthet. Lagmannsretten kan ikke se at anskaffelser til drift av museets utstillings- og formidlingsvirksomhet uten noen som helst profilering av merkenavnet har en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til markedsføring av Klagers telekommunikasjonsvirksomhet."  

Skattekontoret bemerker også at lagmannsretten i spørsmålet om sakskostnader har lagt til grunn at Klager kun delvis har vunnet frem i spørsmålet om fradragsrett for anskaffelsene fra Selskap 1. Dette er også uttrykk for at lagmannsretten ikke legger til grunn at Klager har rett til fullt fradrag for anskaffelsene.

Når det gjelder skattekontorets skjønnsanvendelse har klager anført at dette er vilkårlig. Skattekontoret har i tre brev varslet om at 20 % fradrag er rimelig ut fra lagmannsrettens dom, og bedt om Klagers innspill på skjønnet. Klager har ikke kommet med innspill til utforming av skjønnet utover å hevde at de har rett på fullt fradrag for anskaffelsene.

Lagmannsretten har i dommen lagt til grunn at fordelingen må avklares nærmere i kontakt mellom Klager og skattekontoret. Skattekontoret har i flere omganger forsøkt å få innspill fra Klager på hvordan skjønnet bør utformes, uten at Klager har bidratt til dette.

Ut fra premissene i lagmannsrettens dom om at en ikke ubetydelig andel av anskaffelsene må anses som markedsføringstjenester, og at store deler av anskaffelsene gjelder drift av teleutstilling, kan ikke skattekontoret se at det skjønn som er anvendt er uforsvarlig. Det må ved vurderingen også legges vekt på at Klager ikke har bidratt til opplysning av skjønnet.

Klagers merknader til innstillingen

Klager har i brev av 18. februar 2016 kommet med merknader til skattekontorets innstilling.

Klager mener at skattekontorets innstilling er knapp og ikke gir tilstrekkelig grunnlag for klagenemda til å treffe en avgjørelse. Klager anfører at dette gjelder både sakens bakgrunn, behandling, og redegjørelse for faktum og lagmannsrettens dom med bevisvurdering og rettsanvendelse.

Klager påpeker at spørsmålet om fradragsrett for Klager for kostnader til utstilling og formidling av telekommunikasjonshistorie har vært behandlet i to saker for klagenemda, sak 4177 og 7315. Det bemerkes at Klager fikk medhold i klagesak 4177 og at klagenemdsak 7315 ble opphevet som ugyldig av Borgarting lagmannsrett.

Klager mener skattekontoret tar feil når det skrives at Klagers kostnader til Selskap 1 anses å knytte seg til driften av Selskap 2 og deres museumsvirksomhet. Klager anfører videre at skattekontorets opplysning om at Klager i perioden 2007-2009 har anskaffet tjenester fra Selskap 1 til drift av teleutstilling er feil. Klager hevder tjenestene er anskaffet av Klager til egen bruk.

Klager anfører at skattekontorets varsel om minking med 20 % av fradragsført inngående avgift ikke oppfyller lagmannsrettens dom på punktet om at fordelingen av fradraget bør opplyses bedre i kontakt mellom skattekontoret og Klager.

Klager mener videre det må fremgå av innstillingen hvem som var bokettersynsrevisor for vedtaket som munnet ut i klagenemdssak 4177 og at den samme personen fattet vedtak i saken som endte i klagesak 7315.

Klager er av den oppfatning at samtlige dokumenter fra klagesak 7315 bør legges ved innstillingen.

Videre bemerker klager at skattekontoret i sin redegjørelse for regelverket ikke har vist til mval. § 26.

Klager anfører at anskaffelsen må anses som en fellesanskaffelse og at reglene for dette gjelder ved fordelingen slik de har beskrevet i sitt brev av 27. februar 2015. Det anføres også at skattekontoret i sin vurdering kun har tatt med sitater fra deler av dommen og dermed ikke vurdert hele dommen fra lagmannsretten.

Klager anfører på nytt at skattekontorets skjønn på 20 % fradrag er vilkårlig, og at det kun tar hensyn til tjenestene i avtalens punkt 1 og ikke i punkt 2-4. Det hevdes også at skjønnet er vilkårlig fordi det ikke hensyntar lagmannsrettens vurdering som stiller lave krav til profileringsverdien i den sammenheng tjenesten er anskaffet.

Klager mener at lagmannsrettens avgjørelse om saksomkostningsspørsmålet om at Klager kun delvis har vunnet frem i spørsmålet om fradrag ikke kan vektlegges fordi ubetydelighetsregelen i forskrift nr. 18 § 4 ikke ble prosedert.

Skattekontorets vurdering av klagers merknader

Skattekontoret kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i klagers merknader som endrer vedtaket. Vi ønsker likevel å knytte noen kommentarer til klagers merknader.

Vedtaket om å tilbakeføre inngående merverdiavgift for anskaffelsene fra Selskap 1 AS ble kjent ugyldig av lagmannsretten. Retten fant at klager hadde anskaffet profilering/markedsføring til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Samtidig ble store deler av tjenestene fra Selskap 1 klassifisert av retten som "drift av selve utstillingen og formidlingsvirksomhet". Retten vek tilbake for å foreta den konkrete fordelingen mellom bruk til avgiftspliktig virksomhet og til bruk som ikke ga rett til fradrag. Det er lagmannsrettens premisser som derfor har dannet grunnlaget for vedtaket. Skattekontoret har ansett at 20 % fradragsrett er i tråd med rettens vurdering – en ikke ubetydelig andel av anskaffelsen.

Skattekontoret viser til at klager har fått flere anledninger til å fremme eget syn på fradragsretten. Vi kan ikke se at kommunikasjonen for å avklare fordelingen av fradraget ikke er i tråd med lagmannsrettens dom.

Skattekontoret mener at innstillingen gir tilstrekkelig grunnlag for klagenemda til å fatte avgjørelse. Vi harredegjort for sakens bakgrunn og bokettersynsrapport og avtalen mellom Klager og Selskap 1 er vedlagt innstillingen, se dokument 1a og 1b. Vi anser det ikke nødvendig å innta ytterligere dokumenter fra sak 7315 da disse er omtalt i klagenemndas vedtak. Klager har heller ikke pekt på andre konkrete dokumenter som er av betydning for saken.

Skattekontoret kan ikke se at det har betydning for saken at mval. § 26 ikke er nevnt i redegjørelsen for regelverket. Bestemmelsen inneholder kun forskrifthjemmel for departementet, og skattekontoret har tatt med den relevante forskriften i redegjørelsen.

Når det gjelders klagers anførsel om at anskaffelsen må anses som en fellesanskaffelse viser skattekontoret til sin drøftelse av dette over. Vi kan ikke se at Klager har kommet med nye opplysninger om dette som endrer vår oppfatning. Skattekontoret bemerker at hele lagmannsrettens dom om dette spørsmålet er tatt med i innstillingens faktumsdel.

Klager anførte også i klagen at skjønnet var vilkårlig, og skattekontoret har vurdert dette tidligere i innstillingen. Skattekontorets skjønn tar hensyn til hele avtalen mellom partene og sakens øvrige opplysninger, herunder lagmannsrettens dom.

Skattekontoret mener at lagmannsrettens uttalelse i saksomkostningsspørsmålet klart trekker i retning av at Klager ikke har rett til fullt fradrag, og at det sammenholdt med dommens øvrige premisser viser at retten mener det foreligger flere anskaffelser.

Skattekontoret bemerker at klager ikke har fremmet innsigelser om inhabilitet. Det er derfor ikke nødvendig å navngi kontrollører og saksbehandlere utover det som fremgår av sakens dokumenter.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

 

V e d t a k :

 

Tilbakeføring av inngående merverdiavgift med kr 4 897 749 stadfestes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Ongre var inhabil i denne saken, vara kunne ikke møte. Nemndas medlemmer Rivedal, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling. Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.