Klagenemnda stadfestet enstemmig innstillingen.

Saken gjelder: Uttak ved å unnlate å ta betalt for en tjeneste    Påklaget beløp kr 67 500

 

Stikkord:  Utgående    Gave   Uttak

 

Bransje:  Media

 

Mval.:   § 1-3

 

Skatteetaten.no: Uttak

 

 

                   Innstillingsdato: 9. juli 2014

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

Avgjørelse i møte 8. september 2014 i sak KMVA 8243 – Klager AS.

Skatt x har avgitt slik

 I n n s t i l l i n g :

Klager AS, org.nr. xxx xxx xxx ble registrert i Merverdiavgiftsregisteret 18. februar 2013 med plikt til å levere terminoppgave. Klager står oppført med formål om å drive:

"Investering i medieselskaper"

Etter kontroll av omsetningsoppgaven for 5. termin 2013 fattet skattekontoret 05. februar 2014 vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift.

Vedtaket ble påklaget 26. mars 2014. Fristen for å klage var utgått. Skattekontoret har imidlertid funnet at det bør gis oppreisning for fristoversittelsen.

Klagen gjelder følgende beløp:

 

Det er ikke inngitt anmeldelse til påtalemyndigheten i saken.

Skattekontorets innstilling har vært forelagt klager i e-post 12. juni 2014. Klager hadde ingen merknader til innstillingen.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument  Dato 1 Varsel om etterberegning av mva.  8. januar 2014 2 Vedtak om etterberegning av mva. 5. februar 2014 3 Klage på vedtak 26. mars 2014

Klagen gjelder

Skattekontorets vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift samt ileggelse av tilleggsavgift som følge av at tjenester fra registrert virksomhet er gitt som gave.

1. Manglede innberetning av utgående merverdiavgift

1.1 Sakens faktum

Klager leverte omsetningsoppgave for 5. termin 2013 28. november 2013. Oppgaven viste null kroner i omsetning. Inngående merverdiavgift var beregnet til kr 27 629 (25 %). Det fremgikk således av oppgaven at klager hadde kr 27 629 til gode.

Etter å ha mottatt omsetningsoppgaven sendte skattekontoret ut varsel om avgrenset oppgavekontroll 4. desember 2013. Skattekontoret ba om å få tilsendt kopi av de 15 største bilagene som var registrert i regnskapet med fradrag for inngående merverdiavgift, kopi av bokførings- og kontospesifikasjon, spesifikasjon av merverdiavgift, kortfattet redegjørelse om virksomheten samt andre opplysninger.

Klager sendte inn den aktuelle dokumentasjonen 16. desember 2013.

Skattekontoret varslet klager om etterberegning av merverdiavgift 8. januar 2014. Med hjemmel i merverdiavgiftsloven (mval.) § 18-1 første ledd bokstav b) vurderte skattekontoret å etterberegne merverdiavgift med til sammen kr 56 250 samt ilegge tilleggsavgift med kr 11 250.

1.2 Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Fra skattekontorets vedtak 5. januar 2014 siteres følgende: "Vi viser til vårt varsel av 08.01.2014. Siden vi ikke har mottatt noen merknader til vårt varsel har vi fattet vedtak i saken.

Vedtak Med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 første ledd bokstav b, har skattekontoret etterberegnet utgående merverdiavgift med kr 56 250. Beregning av renter, jf. skattebetalingsloven (sktbtl.) § 11-2 med kr 112. Tilleggsavgift er ilagt med kr 11 250 med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 21-3.

Se vedlagte betalingsinformasjon for september - oktober 2013.

Begrunnelse for vedtaket I henhold til merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd skal det betales merverdiavgift av omsetning av varer og tjenester.

I henhold til avtalen mellom Klager AS og A AS (org nr. xxx) datert 02.09.2012 er det ikke fakturert leie for database og adresseregister i perioden 01.04.2013 til og med 30.10.2013. Avtalen sier at godtgjørelsen for bruk av databasen beløper seg til kr 25 000 pr måned med tillegg av merverdiavgift. Avtalen sier at denne skal betales forskuddsvis for 3 måneder av gangen. Vi kan ikke se av regnskapet at det er blitt fakturert noe mer enn faktura nr. 001 datert 20.01.2013. Vi antar at tjenestene er blitt levert og etterberegner derfor for perioden april t.o.m. desember, da det etter avtalen sies at det skal faktureres for 3 måneder av gangen. Total avgiftspliktig omsetning for dette utgjør kr 225 000 eks. mva. Utgående merverdiavgift av beløpet utgjør kr 56 250.

Vi anser derfor at det er sannsynlig at det er oppgitt for lite omsetning i avgiftsoppgaven.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 % som utgjør kr 11 250

Generelt om vilkårene for og utmåling av tilleggsavgift Ileggelse av tilleggsavgift er hjemlet i mval. § 21-3. Bestemmelsen siteres:

•Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd. Tilleggsavgift kan ilegges inntil ti år etter utløpet av den aktuelle terminen.

•Den som ansvaret etter denne paragraf retter seg mot, svarer også for medhjelperes, ektefelles og barns handlinger.

Skattedirektoratet har den 10. januar 2012 fastsatt retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift. I mval. § 21-3 oppstilles det tre hovedvilkår for ileggelse av tilleggsavgift. For det første må det ha skjedd en overtredelse av loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Videre må overtredelsen ha medført at staten har eller kunne ha blitt påført tap. Dernest må det konstateres at selskapet har opptrådt uaktsomt eller forsettlig ved den uriktige avgiftsbehandlingen. Det oppstilles spesielle beviskrav ved ileggelse av tilleggsavgift. Hvor ileggelsen bygger på uaktsomhet, er beviskravet klar sannsynlighetsovervekt. Hvor ileggelsen bygger på grov uaktsomhet eller forsett, må det være bevist utover enhver rimelig tvil at vilkårene er oppfylt.

Beviskravet gjelder både i forhold til skyldkravet og med hensyn til de faktiske forhold.

Mval. § 21-3 er en ”kan” bestemmelse. Det skal foretas en konkret vurdering ved hvert enkelt forhold om det skal ilegges tilleggsavgift. Ved spesielle forhold kan tilleggsavgift unnlates ilagt.

Tilleggsavgift kan fastsettes med inntil 100 % av det beløp som har eller kunne ha påført staten tap.

Det fremkommer av retningslinjene at normalsatsen ved uaktsomme overtredelser av regelverket er 20 %tilleggsavgift. Ved grovt uaktsomme eller forsettlige overtredelser er normalsatsene 40 % eller 60 % tilleggsavgift. Satsene ved grov uaktsomhet og forsett er i utgangspunktet de samme. Valg av normalsats avgjøres ut fra en totalvurdering av avgiftssubjektets forhold.

Individuelle forhold kan tilsi at normalsatsene fravikes.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at virksomheten burde ha forstått at de skulle ha oppgitt omsetning i sin avgiftsoppgave og at loven dermed er overtrådt med det resultat at staten er eller kunne bli påført et tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet når den ikke har oppgitt hele den avgiftspliktige omsetningen i avgiftsoppgaven.

Det legges til grunn med klar sannsynlighetsovervekt at det foreligger uriktig innrapportering av utgående merverdiavgift med henblikk på avtalen datert 02.09.2012 inngått mellom Klager AS og A AS (org nr. xxx) hvorav det ikke er fakturert leie av database og adresseregister i perioden 01.04.2013 til og med 31.12.2013. Avtalen sier at godtgjørelsen for bruk av databasen beløper seg til kr 25 000 pr måned med tillegg av mva. Denne skal betales forskuddsvis for 3 måneder av gangen. Dette er ikke innrapportert på omsetningsoppgaven. Det er på det rene at staten har lidt et tap ved å unndra utgående merverdiavgift.

Når det gjelder vurderingen av den utviste uaktsomheten, skal det i henhold til gjeldene retningslinjer legges til grunn at den næringsdrivende plikter å kjenne regelverket. Det å ikke kjenne til regelverket, eventuelt ikke søke opplysninger om dette, anses i seg selv som uaktsomt. Det legges således til grunn en streng aktsomhetsnorm på avgiftsområdet.

I denne sak har virksomheten unnlatt å innrapportere utgående merverdiavgift med bakgrunn av avtale mellom Klager AS og A AS og at det ikke er fakturert ut leie av database og adresseregister for perioden april til og med desember 2013. Når virksomheten har tilbakeholdt omsetning er det klart at staten er påført et tap. Forholdene må anses som uaktsomt.

Skattekontoret anser etter dette at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Iht. retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift er normalsatsen ved uaktsomme overtredelser fra 20 %. Vi kan ikke se at det foreligger forhold i saken som tilsier at det skal benyttes en annen sats.

Skattekontoret ilegger tilleggsavgift for 5. termin 2013 med 20 % av kr 225 000 for dette forholdet. Tilleggsavgiften utgjør kr 11 250." 1.3 Klagers anførsler

Vedtaket ble påklaget 26. mars 2014. Fra klagen siteres følgende:

"Jeg viser til vedtak mottatt 05.02.2014 og beklager at dette vedtaket ikke har blitt påklaget tidligere. Bakgrunnen for vedtaket er at Klager AS ikke har medtatt som omsetning leie av databasen -leiet ut til A AS i henhold til inngått avtale om leie av denne databasen som eies av Klager AS.

Morselskapet Klager AS med datterselskaper startet opp sin virksomhet i januar 2013. Det var store planer og budsjetter. Driften omfattet salg av annonser i «B» og oppbygging av C AS basert på medlemmer i dette laget. Det ble hentet inn ny aksjekapital høsten 2012 og alt var klart for en spennende drift.

Imidlertid slo ikke budsjetter og prognoser til gjennom 2013. A AS ligger an til et underskudd på driften i 2013 på kr 2 541 762,- mens Klager AS ligger an til et underskudd på kr 1 819 662,- for 2013. Konsernet vil totalt fa et antatt underskudd for 2013 på kr 5 524 827,-.

Denne svake driften medførte at Klager AS aksepterte ikke å belaste ytterligere for bruk av databasen i 2013 enn det som var belastet med fakturering av kr 75 000,-. Dette måtte til for at prosjektet skulle kunne leve videre. Det betyr at det ikke er blitt fakturert ytterligere beløp fra Klager AS i 2013 for leie av databasen. Dette vil først starte opp igjen med virkning fra 01.01.2014.

Siden det ikke er mottatt noe vederlag eller fakturert noe beløp videre i 2013, finner vi det urimelig at dette er medtatt som inntekt av Skatteetaten ved beregning av utgående MVA.

På vegne av selskapet beklages det at denne endringen ikke er meldt fra tidligere. Men de innsendte omsetningsoppgaver er korrekte og det Klager AS da ber om er at disse legges til grunn ved MVA behandlingen i 2013."

2 Skattekontorets vurdering av saken

Skattekontoret vil i det følgende vurdere klagers anførsler og imøtegå disse. Vi vil først se på den delen som gjelder merverdiavgift og deretter tilleggsavgift.

Omsetning, uttak og innførsel er de tre typer transaksjoner som utløser plikt til å beregne/betale merverdiavgift. Avgiftssubjekter har rett til fradrag for den inngående merverdiavgiften ved anskaffelse av varer og tjenester, og skal kreve opp avgift ved omsetning av avgiftspliktige varer og tjenester.

I vedtaket fremkommer det at tjenesten er levert, men at det er unnlatt å ta betalt. Skattekontoret antar således at spørsmålet er om det har skjedd et uttak og om unnlatelsen av å kreve betaling er å anse som en gave jf. mval. § 3-23 bokstav d).

Klager har fradragsført inngående merverdiavgift på innsatsfaktorene som inngår i å kunne levere tjenesten. Det er derfor naturlig at det skal kreves utgående merverdiavgift når tjenesten er levert. En annen ordning medfører at staten lider tap. På den andre siden antar skattekontoret at dersom unnlatelsen er gjort for å styrke egen virksomhet og virksomheten har utvist et forretningsmessig forsvarlig skjønn, vil det ikke kunne pålegges at det oppkreves merverdiavgift ved levering av tjenesten.

Unnlatelsen må ikke ha karakter av å være kapitaltilførsel eller gave, det er for eksempel ikke anledning til å unnlate å ta betaling med virkning for den utgående merverdiavgiften for å styrke egenkapitalen i et datterselskap.

Skattekontoret mener at en annen ordning ville medføre misbruksfare, særlig der det er et interessefellesskap mellom partene i avtalen. Av denne grunn (herunder faren for bevisst misbruk) må ordningen praktiseres strengt.

I foreliggende tilfelle mener skattekontoret det er klart at unnlatelsen må anses for å være en gave og at det således skal beregnes merverdiavgift på tjenesten. Det vises til at Klager AS og D AS har en interessefellesskap ved at E er styreleder i begge selskapene. Videre vises det til informasjonen som fremkommer i klagen. Selskapene går med underskudd og Klager AS aksepterte å ikke belaste D AS for bruk av databasen.

Etter skattekontorets mening gir denne aksepten styrket kapital til D AS, samt at det foreligger et klart gaveelement ved en slik unnlatelse.

Ileggelsen av tilleggsavgift er ikke blitt særskilt påklaget, og skattekontoret har ikke noen kommentarer i denne forbindelse utover det som allerede fremkommer i vedtaket. Vi vil imidlertid kort bemerke at det ikke er beregnet

20 % tilleggsavgift av kr 225 000 som det fremgår av vedtaket, men av kr 56 250. Settes beløpet for tilleggsavgiften inn i konteksten er dette kun en forbytting.

3 Skattekontorets innstilling til vedtak

Skattekontoret foreslår at det fattes slikt

V e d t a k :

Etterberegningen av merverdiavgift og illeggelsen av tilleggsavgift stadfestes.

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

V e d t a k:

Som innstilt.