Klagedato: 22. september 2014

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder: Om Klager skal holdes ansvarlig etter sktbl. § 16-50 for kontant betaling til irsk steinlegger.

Påklaget beløp: Samlet påklaget beløp utgjør kr 7 000

Stikkord:      10 000 kroners regelen

                     Kontant betaling

                     Solidaransvar

 

Bransje:       Privat person

                    Steinleggere      

 

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 7. september 2015 i sak KMVA 8504A - Klager.

 

Skatt X har avgitt slik

 

i n n s t i l l i n g:

 

Selskap 1, org. nr. xxx xxx xxx har utført steinlegging for Klager i perioden 30.04.2013 – 03.05.2013 for samlet kr 95 000 inkl. mva. Beløpet er betalt med kr 35 000 i kontanter og

kr 60 000 via bank. Begge beløp ble betalt den 03.05.2013.

 

Virksomheten Selskap 1 har vært registrert i Enhetsregisteret i perioden 02.03.2013 – 10.07.2013. Virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret og følgelig heller ikke innsendt omsetningsoppgaver. Skattekontoret har avholdt kontroll av virksomheten og etterbergnet merverdiavgift.

 

I vedtak av 02.09.2014 holdt skattekontoret Klager ansvarlig for innbetaling av merverdiavgift med kr 7 000 for hans kontantbetaling til virksomheten, jf. skattebetalingsloven § 16-50. Kr 7 000 tilsvarer merverdiavgiften på kontantbetalingen med kr 35 000 inkl. mva (kr 35 000/1,25*25%).

 

Klage på vedtaket er datert 15.09.2014 og ble mottatt 22.09.2014. Klagefristen er overholdt. Påklaget beløp utgjør kr 7 000.

 

Klagenemnda for merverdiavgift returnerte innstillingen til skattekontoret i KMVA 8504. Klagenemnda returnerte saken da de ikke kunne se at klagenemnda var gitt kompetanse til å behandle klage over vedtak om hvorvidt solidaransvar skal gjøres gjeldende. Slik klagenemnda så det var det kun klage fra kjøper på skattekontorets fastsettelse mot leverandør som kunne behandles av klagenemnda, altså selve grunnlaget for fastsettelsen, ikke hvorvidt solidaransvar i seg selv skal gjøres gjeldende. Klagenemnda var av den oppfatning at Skattedirektoratet var korrekt klageinstans i denne saken.

 

Skattekontoret ved seksjon for kvalitet og samordning har den 27.04.2015 rettet henvendelse til Skattedirektoratet for å avklare hvilket organ som er rette klageinstans. Den 25.06.2015 mottok skattekontoret tilbakemelding per e-post fra Skattedirektoratet hvor det bekreftes at det er klagenemnda for merverdiavgift som er rette klageinstans, og at nemnda utvilsomt har kompetanse til å behandle klagen. Det vises til Skattedirektoratets retsningslinjer av 08.09.2011 pkt. 7 hvor dette er lagt til grunn.

 

Innstillingen sendes derfor nå på ny til klagenemnda for merverdiavgift.

 

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen:

Dok. nr. Dokument Dato
1 Tilbakemelding av 09.05.2013 fra Klager  09.05.2013
2 Fakturakopi 09.05.2013
3 Kvittering for kontantbetaling 09.05.2013
4 Bekreftelse fra Klager på at kontantkvitteringen er produsert av han 09.05.2013
5 Varsel om ansvar for merverdiavgift ved kontantkjøp 11.06.2014
6 Vedtak om solidaransvar 02.09.2014
7 Klage på vedtak 15.09.2014
8 Retningslinjer av 08.09.2011 
9 KMVA 8504 Klager 
10 Skattekontorets brev til SKD vedr. klageinstans 27.04.2015
11 SKD svar vedr. klageinstans 25.06.2015
12 Vedtak for leverandøren Selskap 1 med 3 vedlegg 24.06.2015

 

Klagen gjelder

Klagen gjelder om Klager skal holdes solidarisk ansvarlig etter skattebetalingsloven § 16-50 for ikke innberettet merverdiavgift etter kontant betaling for steinleggertjenester utført av Selskap 1. Påklaget beløp utgjør kr 7 000.

I henhold til pkt. 7 i Skattedirektoratets retningslinjer av 08.09.2011 for skattebetslingsloven § 16-50 skal klagen behandles av klagenemnda for merverdiavgift uavhengig av det påklagede beløpets størrelse.

 

Sakens faktum

Virksomheten Selskap 1, org. nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Enhetsregisteret i perioden 02.03.2013 – 10.07.2013. Selskap 1 var registrert under næringskoden 43.990 Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet. Virksomhetens art/bransje var beskrevet som "Steinlegging, betongarbeid/muring, hagearbeid og lignende". Virksomheten har omsatt avgiftspliktige tjenester etter mval. § 3-1, men har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret etter mval. § 2-1 og kapittel 14. Det er følgelig ikke innsendt omsetningsoppgaver, og heller ikke innbetalt merverdiavgift, jf. § 15-1, § 15-8 og § 11-1.

Til tross for betydelig omsetning har virksomheten ikke innsendt omsetningsoppgaver og heller ikke innbetalt merverdiavgift. Den 24.06.2014 fattet skattekontoret vedtak om fastsetting av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsavgift for Selskap 1. Endringene gjaldt for perioden 02.03.2013 – 10.07.2013.

I henhold til forklaring og fremlagt kvittering fra Klager fremkommer det at Selskap 1 har utført steinlegging for samlet kr 95 000 inkludert merverdiavgift. Av dette er kr 35 000 betalt i kontanter den 03.05.2013. Resterende beløp på kr 60 000 ble betalt via bank senere samme dag.

I forbindelse med skattekontorets kontroll av steinleggerbransjen har Klager den 09.05.2013 skriftlig svart på en rekke spørsmål vedrørende oppdraget til Skatt X ved NN. Klager har vedlagt dette svaret i sin klage.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

Den 02.09.2014 fattet skattekontoret vedtak om solidaransvar for merverdiavgift med kr 7 000 for Klager.

Bakgrunnen for avgjørelsen var at Klager hadde betalt kr 35 000 i kontanter til Selskap 1 samtidig som virksomheten ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ikke hadde innlevert omsetningsoppgaver. Vedtaket var hjemlet i skattebetalingsloven § 16-50 hvor det fremgår at den som kjøper tjenester eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt dersom vederlaget overstiger kr 10 000 og ikke er betalt via bank. Lovbestemmelsen trådte i kraft med virkning fra den 01.01.2011.

 

Klager innsigelser

Klage av 15.09.2014:

Klager mener han ikke kan gjøres ansvarlig for merverdiavgiften med kr 7 000. XX fremstod som profesjonell og avtalen var betaling via bank i henhold til faktura. Han har også fått faktura på hele beløpet og kvittering for beløp som er betalt kontant. På spørsmål fra Klager om hvorfor virksomheten måtte ha kontantbetaling fikk han til svar at det var fordi han var deres første kunde og derfor fikk de ikke kreditt til å kjøpe inn materialer som var nødvendig for å ferdigstille oppdraget.

 

Klager anfører også at han har samarbeidet hele tiden, og at har tipset og varslet politiet om saken, og de sa det var greit. Han har også advart naboer mot å betale kontant. Videre viser han til at han tidligere skriftlig har svart Skatt X på spørsmål om oppdraget.

 

Det er videre anført at han har sørget for å få kvittering hvor merverdiavgift er spesifisert og en bekreftelse på at betalt beløp er inkludert merverdiavgift. Kvitteringen ble også sendt til Skatt X for å sørge for at beløpet ble registrert og kunne innkreves fra virksomheten.

 

Klager påpeker at han har betalt merverdiavgiften til virksomheten og også tipset om beløpet, og det er derfor meget urettferdig at han må betale merverdiavgift en gang til.

 

Klager stiller seg uforstående til at han skal bli stilt til medansvar når han har varslet myndighetene. Klager sier han ser av vedlegget til varselet at loven er klar, men at han ikke kan vite og forstå dette da han ikke har detaljkunnskap om skatteloven. Slikt stoff interesserer han heller ikke nevneverdig.

Klager mener videre at varselet som ble sendt ikke inneholdt noen klare opplysninger om hvordan eller hvor han kunne klage eller svare på varselet. Det var kun en kort setning om at hans kommentarer imøteses. Han hadde dessuten tidligere inngitt sine kommentarer til Skatt X.

 

Til slutt anfører Klager at han ikke vedgår skyld for medansvar.

 

Innsendt informasjon av 09.05.2013:

Som det fremkommer ovenfor referer Klager i klagen til tidligere forklaring innsendt til NN ved Skatt X. Skattekontoret gjør oppmerksom på at dette er informasjon innsendt i forbindelse med skattekontorets kontroll av steinleggerbransjen i 2013. Informasjonen ble sendt til Skatt X den 09.05.2013, ett år før varsel og vedtak mot både Klager og Selskap 1.

 

I den innsendte forklaringen skriver Klager at virksomheten tok kontakt med han på døra kvelden den 29.04.2013. De forklarte da at i utgangspunktet jobbet som underleverandør for større entreprenørfirmaer og for kommunen, og at de nå hadde noen uker ledig før oppstart på større kontrakter. Av denne grunn hadde de ansatte som var uten oppdrag, og de kunne derfor tilby gode priser. Denne kvelden gikk de over hva som skulle gjøres og Klager fikk et muntlig pristilbud på kr 95 000 inkludert merverdiavgift. Dagen etter skulle det settes opp en skriftlig kontrakt.

 

Samme kveld søkte Klager om informasjon om virksomheten på internett. På www.proff.no fant han virksomheten og organisasjonsnummeret stemte overens med hva han hadde fått oppgitt og som fremkom av flyer. Han fant også artikler på www.adressa.no som omtalte svindel i forbindelse med britiske steinleggere fra 2010 og 2012. Han hadde ikke hørt om dette tidligere, men etter en gjennomlesning ble han skeptisk. Klager kontaktet da politiet som opprettet en sak og skulle følge opp saken. Videre lesning av artikler om steinleggerne kom Klager over en link til www.handlehvitt.no, her fant han ut at Selskap 1 ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Klager kontaktet da virksomheten og sa han var bekymret og ikke ønsket arbeidet utført. I følge Klager fikk han da forklart at dette var et nyopprettet firma som ikke hadde utført noe inntektsgivende arbeide tidligere da Klager var deres første kunde. Av samme grunn hadde de heller ikke betalt merverdiavgift så langt, men alle papirer var sendt inn og det ville ta noen uker før dette var behandlet og enda flere uker innen dette var synlig i registrene. Klager skriver så at forklaringen hørtes trolig ut, og at han på www.proff.no så at det stemte at virksomheten nylig var opprettet. Klager og virksomheten ble enige om å fortsette diskusjonen neste dag.

 

Neste dag ble Klager vekket av at arbeidet var i gang. Han mottok da en delvis utfylt faktura og ble bedt om å fylle ut det resterende. Det ble avtalt at det ikke skulle være noen betaling før arbeidet var utført. Avtalt beløp var kr 95 000 inkludert merverdiavgift. Samme ettermiddag kom politiet og sjekket ID og papirer til arbeiderne. De tok også bilde av fakturaen. Klager forstod det som at alt var i orden.

 

Tredje arbeidsdag (en fredag), når steinleggingen skulle begynne, har Klager forklart at han ble bedt om å hjelpe virksomheten med å skaffe stein hos Selskap 2. Klager fikk forklart at siden virksomheten var nyetablert, ville ikke Selskap 2 gi kreditt, men at de ville ha kontant betaling for steinkjøpet. Siden dette også var deres første jobb hadde de heller ikke kontanter eller muligheter til å skaffe kontanter på så kort tid. Klager ble derfor bedt om å overføre deler av beløpet over bank, men siden virksomhetens konto var i Bank 1 og Klagers konto var i Bank 2, ville ikke pengene være tilgjengelig på konto før ut i neste uke. Det var kun steinleggingen som gjenstod, og innehaver av virksomheten, som skulle forestå steinleggingen, var opptatt med andre oppdrag uken etter. Dette skulle imidlertid ikke by på noen problemer for Klager ettersom han skulle få kvittering på at pengene var betalt og at dette var nødvendig for å fullføre oppdraget. Klager ble engstelig for at det skulle ta lang tid før oppdraget ble fullført, og han hadde også behov for å bruke parkeringsplassen da han ble truet med bøter for å stå parkert på gjesteparkeringen til velforeningen. Klager tok derfor ut kr 35 000 i kontanter og overleverte kontantene til virksomheten. Samme kveld ble det resterende beløpet på kr 60 000 overført per bank.

 

Klager har innsendt kvittering for betalt kontantbeløp. Her fremkommer det at virksomheten er ansvarlig for å betale inn merverdiavgiften. I e-post til skattekontoret den 13.05.2013 har Klager bekreftet at det er han som har satt opp kvitteringen.

 

Skattekontorets vurdering av klagen

Skattekontoret bemerker først Klagers påstand om at varselet ikke inneholdt opplysninger om hvordan han kunne komme med kommentarer. Skattekontoret viser til at det på varselet fremkommer navn på saksbehandler, direkte telefonnummer til saksbehandler fremkommer øverst på brevet, mens det nederst på brevet fremkommer adresse, telefonnummer til sentralbord og fax.

 

Skattebetalingsloven § 16-50 innebærer at kjøper som betaler mer enn kr 10 000 i kontant kan bli medansvarlig for skatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende unndrar.

 

I henhold til forarbeidene til bestemmelsen, Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 5.4.4.1 og Innst. 4 pkt. 5.4.1, er hovedformålet med ansvarsbestemmelsen i § 16-50 å øke borgernes bevissthet omkring bruken av kontanter og kjøp av svarte tjenester. Den største delen av svart arbeid betales med kontanter. Siden kontanter ikke er ettersporbare har skatte- og avgiftsmyndighetene i dag få muligheter til å kontrollere og avdekke svart arbeid. En slik bevisstgjøring vil være et viktig bidrag for å redusere kontantomsetningen i privatmarkedet, og således være et effektivt og målrettet tiltak i retning større etterlevelse av regelverket og dermed også et bidrag til reduksjon i omfanget av skatte- og avgiftsunndragelser.

 

Det er i forarbeidene, Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 5.4.4.2,også vektlagt at bestemmelsen vil ha en holdningsskapende effekt, signalisere at kjøper løper en risiko ved å betale for kjøp av tjenester med kontanter samt at det skal være et insentiv for å velge seriøse aktører.

 

Medansvar etter § 16-50 gjelder uavhengig av om kjøperen visste eller burde visst at tjenesteyteren ikke ville komme til å innberette omsetning og fortjeneste til skatte- og avgiftsmyndighetene, medansvaret er et såkalt objektivt ansvar. Av forarbeidene, Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 5.4.4.2, fremkommer det klart at ansvaret gjelder ikke bare de tilfeller hvor kjøper bevisst har inngått avtale med en tjenesteyter som tilbyr svart arbeid og hvor unndragelsen av skatt og merverdiavgift skjer i forståelse mellom kjøper og tjenesteyter. Men ansvaret gjelder også i situasjoner hvor kjøper ikke har bedt om, eller bevisst har betalt for svart arbeid, men hvor kjøper faktisk har bidratt til å muliggjøre dette hos tjenesteyter ved å benytte kontanter. Det er også vektlagt at kjøper enkelt kan frita seg ansvaret ved å betale via bank og at det ikke er særlig byrdefullt for kjøper å betale via bank.

 

Et direkte solidarisk ansvar som § 16-50 oppstiller innebærer at dekning for skatte- og avgiftskravet kan søkes hos kjøper eller tjenesteyter, i den rekkefølge skatte- og avgiftsmyndigheten velger. Dette følger av forarbeidenes Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 5.4.4.3.

 

Klager har betalt kr 35 000 inkludert merverdiavgift i kontanter til Selskap 1. Virksomheten har ikke vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret og ikke innsendt omsetningsoppgaver. Selskap 1 har således unndratt merverdiavgift. Etter skattebetalingsloven § 16-50 kan Klager da holdes ansvarlig for merverdiavgiften på det unndratte beløp, det vil si kr 7 000.

 

Ansvarsregelen i § 16-50 er imidlertid en kan-regel. Det vil si at skattekontoret ikke er pålagt å ilegge medansvar for kjøper. Spørsmålet blir da om det i denne saken foreligger grunner som tilsier at det ikke bør ilegges medansvar med kr 7 000 for Klager.

 

Av forarbeidene i Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 5.4.4.2 fremkommer det at det at bestemmelsen kun er en kan-regel er ment å fungere som en sikkerhetsventil mot at ansvar ilegges der dette vil være åpenbart urimelig overfor kjøper. I Skattedirektoratets retningslinjer er det uttalt at det ved vurderingen om et ansvar anses som åpenbart urimelig er nærliggende å se hen til ligningsloven § 10-3 om unntak når kjøpers forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak.

 

Klager har anført at han som privatperson ikke har detaljkunnskap om skattelovgivningen, og at han heller ikke er nevneverdig interessert i denne type stoff. Skattekontoret kan ikke se at forholdet er unnskyldelig fordi skattyter selv ikke har interesse for skattereglene. Det er heller ingen forutsetning for anvendelsen av skattebetalingsloven § 16-50 at skattyter har interesse for skattereglene eller kjennskap til den konkrete bestemmelsen. Det bemerkes også at Klager er født i 1974 og har stilling innen IT-bransjen. Skattekontoret kan derfor heller ikke se at alder eller annen bakgrunn skulle tilsi at forholdet er unnskyldelig. Forøvrig kan ikke skattekontoret se at det foreligger andre opplysninger som skulle tilsi at forholdet er unnskyldelig på bakgrunn av sykdom, alderdom eller uerfarenhet.

 

Det må således vurderes om det foreligger "annen årsak" som vil gjøre det åpenbart urimelig å holde Klager medansvarlig for merverdiavgiften.

 

Klager har forklart at grunnen til at han betalte kontant var for å unngå forsinkelser med å få arbeidet ferdig. Skattekontoret kan ikke se at disse forholdene taler for at Klager skal unntas medansvar.

 

Klager har vist til at han har kvittering på at beløpet er betalt og at det er inkludert merverdiavgift. I forarbeidene til bestemmelsen uttaler departementet at det ikke kan se at fremleggelse av kvitteringer, kontrakter og lignende skal medføre ansvarsfrihet. Det er videre uttalt det ikke bør lovfestes for mange unntak fra ansvarsregelen, da dette vil kunne undergrave den preventive og holdningsskapende effekten regelen er tiltenkt å ha. Etter skattekontorets syn vil derfor ikke den fremlagte kvitteringen medføre at Klager fris fra medansvaret.

 

Klager har også anført at han har varslet politiet og gitt de nødvendige opplysninger til skattekontoret. Det at politiet har sjekket ID på arbeiderne og sett på faktura/kontrakt kan etter skattekontorets vurdering ikke anses som et unnskyldelig forhold i denne sammenheng. Politiet er ikke skattemyndighet og har således ikke kompetanse til å svare på om en virksomhet driver i henhold til regelverket som forvaltes av skattemyndighetene. Det kan heller ikke forventes at politiet skal opplyse om regelverket for medansvar for betaling av merverdiavgift da dette er utenfor deres kompetanseområde. Hva gjelder skattekontorets kontakt med Klager, var denne etter at betalingen hadde skjedd og det meste av arbeidet var utført. Opplysningene som ble innhentet i denne forbindelse gjaldt ingen spesifikk kontroll, men en generell kontroll av bransjen. Klager skal berømmes for å ha advart andre naboer mot å betale kontant, men slik forholdene er i denne saken kan dette imidlertid ikke tillegges vekt. Det vises her også til at det fra lovgivers side bevisst ikke er lagt til grunn noe krav om skyld for at medansvar skal kunne ilegges. Tvert imot har lovgiver i forarbeidene uttalt at bestemmelsen også skal brukes på de tilfellene hvor skattyter ikke bevisst har inngått avtale om svart arbeid, men har muliggjort dette ved å betale kontant, dette selv om kjøper kan fremvise kvitteringer. Bestemmelsen er også ment å virke preventivt og bevisstgjøre kjøpere.

 

Skattekontoret kan etter dette ikke se at det foreligger "annen årsak" som vil gjøre forholdet unnskyldelig fra Klagers side.

 

Klager har anført at XX fremstod som profesjonell og at avtalen var betaling via bank, men at deler måtte betales kontant fordi virksomheten var nystartet og det var nødvendig for å få betalt for stein til å ferdigstille oppdraget og unngå utsettelser. Skattekontoret viser i denne forbindelse til Klagers forklaring av 09.05.2013 hvor det fremkommer at han først ble forklart at de jobbet for større entreprenører og for kommunen, mens de senere samme kveld forklarte at de var nystartet og at Klager var deres første kunde. Klager fikk således i løpet av en og samme kveld presentert to vidt forskjellige forklaringer om hvor lenge virksomheten hadde drevet, et forhold det burde være enkelt for virksomheten å gi korrekte opplysninger om med en gang. Samme kveld fant også Klager ut at virksomheten ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

 

I tillegg fant han også flere artikler på www.adressa.no fra 2010 og 2012 som omtalte svindel i forbindelse med britiske steinleggere. Skattekontoret bemerker at det på www.adressa.no ligger artikler fra 2012 hvor det fremkommer at man kan straffes for å benytte svart arbeid og at man kan bli ansvarlig for skatt, trygdeavgift og merverdiavgift hvis man betaler mer enn kr 10 000 kontant. Klager har således, før han betalte kr 35 000 kontant, fått to forskjellige forklaringer fra virksomheten, funnet ut at virksomheten ikke er merverdiavgiftsregistrert og han har blitt kjent med at det har vært mye svindel innen nettopp denne bransjen. Denne type opplysninger bør føre til at en kjøper blir mistenksom til virksomhetens seriøsitet. Klager har også selv forklart at dette førte til at han ble skeptisk. Skattekontoret kan ikke se at disse forholdene taler for at Klager skal unntas medansvar, snarere tvert imot, de taler for økt aktsomhet fra kjøpers side.

 

Skattekontoret kan etter dette ikke se at det i denne sak foreligger unnskyldelige grunner eller at det vil være åpenbart urimelig å holde Klager medansvarlig for merverdiavgift med kr 7 000 for kontantbetalingen.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

 

Skattekontoret foreslår etter dette at det fattes slikt

 

V e d t a k:

Skattekontorets vedtak fastholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Frøystad har avgitt slikt votum:

"Klagenemnda har etter mitt syn ikke hjemmel til å behandle saken. Klagenemnda har tidligere i sak KMVA 8504 fattet vedtak om at klagenemnda mangler hjemmel til å behandle klagen.

 

Saken er nå returnert klagenemnda – problemstillingen er uendret.

 

Skattekontoret har fattet to vedtak i saken.

• Vedtak 1: Vedtak om etterberegning av den næringsdrivende.
• Vedtak 2: Vedtak om å gjøre kjøper solidarisk ansvarlig for kravet mot den næringsdrivende.

 

Klagen i denne saken gjelder kun vedtak 2.

 

Rammen for hvilke type saker som kan påklages til klagenemnda er etter mitt syn klart og utvetydig angitt i skattebetalingsforskriften § 16-50-7. Skattebetalingsforskriften § 16-50-7 henviser direkte til merverdiavgiftsloven § 19-1 som er klagenemndas normale mandat. Mandatet gjelder klage på vedtak etter § 18-1, § 18-3, § 18-4 første og annet ledd, § 21-2 og § 21-3. Klagenemndas mandat gjelder altså kun klage på vedtak 1, hvilket klagen i denne saken ikke omfatter.

 

Klage på vedtak 2 er ikke særskilt regulert og følger derfor forvaltningslovens hovedregel. Forvaltningsloven § 28 første ledd fastslår at enkeltvedtak kan påklages til det forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket - i dette tilfelle er Skattedirektoratet nærmeste overordnede forvaltningsorgan – og dermed klageinstans."

Nemndas medlem Ongre har avgitt slikt votum:

Jeg har vært i tvil om klager i dette konkrete tilfellet bør holdes solidarisk ansvarlig etter skattebetalingsloven § 16-50 for at det ikke ble innberettet merverdiavgift for den delen av beløpet ble betalt kontant. Opprinnelig avtale var NOK 95 000 inkl. mva som skulle betales via bank. Først på et senere tidspunkt, etter at gravingen var påbegynt, ble det bedt om at deler av beløpet på kr 35 000 innbetalt kontant.

 

Klager har for hele beløpet sørget for å få kvitteringer hvor merverdiavgiften har blitt spesifisert.

 

Klager viser til at han i sakens anledning bl.a. tipset og varslet politiet om saken mens de var i arbeid, og politiet sa det var greit. Klager har også advart naboer mot å betale kontant. I tillegg har han vist skattekontoret tillit ved opplyse om den delen av avtalen som ble betalt kontant og hvorfor.

 

Det finnes i dag lite praksis for anvendelse av bestemmelsen. I Stortingsproposisjon 1 L (2009-2010) er det i pkt. 5.4.4.2 fra side 43 (øverst) uttalt følgende:

"Hovedformålet med ansvarsbestemmelsen er å øke den generelle bevisstheten hos befolkningen når det gjelder sammenhengen mellom bruken av kontanter og utbredelsen av svart arbeid. Slik departementet ser det er det sentralt for å oppnå den ønskede holdningsskapende effekten å inkludere også de tilfeller hvor kjøperen kanskje ikke bevisst går inn for å kjøpe tjenesten svart, men hvor vedkommende har en unnfallende holdning til om tjenesten er svart eller hvit. Det er dessuten lite som taler for at de unnfallende kjøperne er særlig mer beskyttelsesverdige enn de rent uaktsomme kjøperne. Det må i denne forbindelse også ses hen til at kjøper som hovedregel enkelt kan frita seg fra dette ansvaret gjennom å betale via bank.

 

Departementet ser flere praktiske problemer med at oppbevaring av kvittering, kontrakter og lignende dokumentasjon skal medføre ansvarsfrihet. Blant annet tilsier faren for falske fakturaer at ansvarsfritakelse kun bør skje ved betaling via bank. Etter departementets syn bør det heller ikke lovfestes for mange unntak fra ansvarsregelen da dette vil kunne undergrave den preventive og holdningsskapende effekten regelen er tiltenkt å ha. Dersom det fastholdes at kjøperen bare kan fri seg fra ansvar ved å betale via bank unngår man dessuten at bestemmelsen åpner for uønsket spekulasjon og tilpasninger.

 

Departementet ser imidlertid at det er viktig for bestemmelsens legitimitet at skatte- og avgiftsmyndighetene utviser et godt skjønn ved anvendelsen av ansvarsregelen. Dette sikres ved at departementets forslag bare gir skatte- og avgiftsmyndighetene en adgang (og ikke en plikt) til å ilegge kjøperen ansvar for tjenesteyterens skatte- og merverdiavgiftskrav. Denne begrensningen vil fungere som en sikkerhetsventil mot at ansvar ilegges der dette vil være åpenbart urimelig overfor kjøper. Departementet vil sørge for at det blir utarbeidet nærmere retningslinjer for praktiseringen av regelen som ivaretar dette."

(min understrekning)

 

I vedtaket rettet mot tjenesteyter (steinleggerfirmaet) er det opplyst at det kun er verifisert at det er klager som delvis har betalt deler av beløpet kontant. I samme vedtak er det identifisert flere enn 20 personer som har betalt via bank. Det er ikke opplyst hva disse har gitt skatteetaten av opplysninger om evt. tillegg av kontant betaling. Klager har på sin side gitt full innsyn i sin avtale med steinleggerfirmaet. Solidaransvaret er en "kan"-regelen som ikke er egnet til å benytte i situasjonen som klager har vært utsatt for. Jeg mener skatteetaten her ikke har utvist noe godt skjønn i anvendelsen av ansvarsregelen slik forarbeidene legger opp til og det vil være åpenbart urimelig overfor klager å ilegge noe ansvar samlet sett.

 

Vedtaket oppheves."

 

Nemndas medlemmer Rivedal, Hines Grape og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

V e d t a k:

Som innstilt.