Klagedato: 20. oktober 2015

Klagenemnda stadfestet innstillingen.

Saken gjelder:

1) Tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 120 000
2) Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 35 000
3) Ilagt tilleggsavgift med kr 24 000

Samlet påklaget beløp inkl. renter og tilleggsavgift utgjør kr 179 000

Stikkord: Utgående avgift,  Inngående avgift,     Tilleggsavgift

Bransje: Programvareutvikling, konsulentbistand og drifting. Utleie

Mval: § 15-10           § 3-22           § 3-23           § 21-3

　

KLAGENEMNDA FOR MERVERDIAVGIFT

 

Avgjørelse i møte 18. april 2016 i sak KMVA 8846 – Klager.

 

Skatt x har avgitt slik

 

I n n s t i l l i n g:

Klager, org.nr. xxx xxx xxx, har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret med virkning fra 4. termin 2014.

Virksomhetens registrerte formål er programvareutvikling, konsulentbistand og drifting.

På bakgrunn av oppgavekontroll fattet skattekontoret den 1. september 2015 vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 120 000 samt etterberegning av utgående avgift med kr 35 000. Det ble ilagt tilleggsavgift med kr　24　000.

Klagen ble mottatt 22. oktober 2015 og datert 20. oktober 2015. Klagefristen anses ikke overholdt. Skattekontoret har imidlertid funnet grunnlag for oppreisning.

Innstillingen ble sendt ut til klager ved brev av 18. januar 2016. Klagers merknader ble mottatt 7. februar 2016.

Klagen gjelder tilbakeføring av kr 120 000 i inngående merverdiavgift, etterberegning av utgående avgift med kr 35 000, samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 24 000.

Påklaget beløp utgjør kr 179 000.

 

 

 

Saken er ikke innbragt for domstolene.

Kopi av følgende dokumenter er vedlagt innstillingen: 

Dok.nr.	Dokument	Dato
1	Varsel om oppgavekontroll	8. april 2015
2	Tilsvar fra virksomheten ved regnskapskontor	21. april 2015
3	Purring på oppgavekontroll	24. april 2015
4	Varsel om fastsettelse	16. juni 2015
5	Anmodning om utsatt svarfrist	10. juli 2015
6	Vedtak om etterberegning	1. september 2015
7	Fastsettelse	1. september 2015
8	Purring på tilsvar	16. oktober 2015
9	Klage	20. oktober 2015
10	Anmodning om tilleggsopplysninger	2. desember 2015
11	Tilsvar fra klager	6. desember 2015
12	Oversendelse av innstilling til klager	18. januar 2016
13	Tilsvar fra klager	7. februar 2016

 

Klagen gjelder

Klagen gjelder tilbakeføring av kr 120 000 i inngående merverdiavgift, etterberegning av utgående avgift med kr 35 000, samt ileggelse av tilleggsavgift med kr 24 000.

 

Sakens faktiske forhold

Omsetningsoppgave for 4. termin 2014 ble mottatt 24. mars 2015. Mottatt oppgave viste kr　17　500 i utgående merverdiavgift, og kr 123 503 som fradragsberettiget inngående merverdiavgift.

Oppgaven ble tatt ut til kontroll ved skattekontorets brev av 8. april 2015. Tilsvar ved Selskap 1 AS ble mottatt 24. april 2015. Det ble opplyst at klager leier ut bryggerhus til Selskap 2 AS. Leie for perioden 1. juli 2015 til 31. desember 2014, samt 1. januar 2015 til 30. juni 2015 ble opplyst å bli fakturert i mai 2015. Vedlagt tilsvaret var det blant annet kopi av kjøpsavtale tilknyttet mikrobryggeri.

Ved skattekontorets brev av 16. juni 2015 ble det sendt varsel om tilbakeføring og etterberegning av merverdiavgift. Ved tilsvar av 10. juni 2015 ble det bedt om utsatt svarfrist til 20. august 2015 grunnet ferieavvikling.

Det ble ikke mottatt ytterligere tilsvar fra klager innen 20. august 2015. Skattekontoret fattet vedtak om etterberegning av merverdiavgift den 1. september 2015.

 

Skattekontorets vedtak og begrunnelse

"Begrunnelse for vedtaket Virksomheten ble registrert den 03.02.2015 med virkning fra 4. termin 2014, formålet er programvareutvikling, konsulentbistand og drifting.

Ved gjennomgang av mottatt dokumentasjon for fradragsføring ser vi at det er ført fradrag for inngående merverdiavgift på kr 120 000 vedrørende bilagnr. 1. For å kunne benytte et bilag som grunnlag for fradragsføring av inngående merverdiavgift er det krav iht. bokføringsforskriften § 5-1-1, for hva et bilag skal inneholde. Mottatt bilag inneholder hverken fakturanummer, merverdiavgiften er ikke spesifisert, og selgers organisasjonummer fremgår ikke av dokumentsajonen.

Skattekontoret har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18- 1 nektet fradrag for bilagnr. 1 med kr 120 000.

I forbindelse med kontrollen har vi fått opplyst at virksomheten i 2014 kjøpte et microbryggeri som de leier ut til Selskap 2 AS. Ved registrering mottok vi dokumentasjon som viste fakturering av leie for produksjonsutstyr fom 01.03.2014 - 30.06.2014 med grunnlag kr 70 000 og kr 17 500 i utgående merverdiavgift. Vi fikk også opplyst at leie for perioden 01.07.2014 - 31.12.2014, samt perioden 01.01.2015 - 30.06.2015 ville bli fakturert i mai 2015. I telefonsamtale med A den 16.06.2015 fikk vi opplyst at det ikke var fakturert ut noe husleie i mai 2015, fakturering av leie var avglemt.

Utifra mottatte faktura for leieinntekt ser vi at den månedlige leieprisen er kr 17 500 pr måned (70 000/4).

Det fremgår av bokføringsforskriften § 5-2-4 at tjenester som leveres løpende skal faktureres senest en måned etter utløpet av den alminnelige oppgaveterminen, jf merverdiavgiftloven § 15-2. Ved gjennomgang av mottatte omsetningsoppgaver fra juli 2014 til februar 2015 ser vi at det ikke er fakturert ut leie for produksjonsutstyr etter juni 2014. Skattekontoret kan ikke se at du har anledning til å ikke fakturere leieinntekter fortløpende, og har med hjemmel i merverdiavgiftsloven § 18-1 etterberegnet utgående merverdiavgift fra juli 2014 til februar 2015 med kr 35 000. Beløpet fremkommer som følger; kr 17 500 pr mnd x 25 % = 4 375. 8 mnd x 4 375 = 35 000.

Vedtak om ileggelse av tilleggsavgift Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift med 20 %, som utgjør kr 24 000 (120 000*20 %).

Spørsmålet om å ilegge tilleggsavgift og størrelsen på denne er ut fra foreliggende regler og rettspraksis vurdert ut fra et subjektivt grunnlag.

På bakgrunn av det som er kommet frem under kontrollen finner skattekontoret at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten ved å fradragføre et bilag som ikke oppfyller bokføringsforskriften sitt krav til dokumentasjon i sin omsetningsoppgave har overtrådt bestemmelser i merverdiavgiftsloven med det resultat at staten er eller kunne bli påført tap.

Det er tilstrekkelig at det foreligger uaktsomhet for å ilegge tilleggsavgift. Utgangspunktet for vurdering av det konkrete tilfellet er at den avgiftspliktige plikter å sette seg inn i de regler som gjelder ved beregning av avgift for sin egen virksomhet.

Skattekontoret viser til at reglene om avgiftsplikt og unntakene fra denne er helt sentrale på merverdiavgiftsområdet og må forutsettes kjent av virksomheten. Skattekontoret finner at det er klar sannsynlighetsovervekt for at virksomheten har utvist tilstrekkelig grad av uaktsomhet ved å fradragsføre et bilag som ikke oppfyller bokføringsforskriften sitt krav til dokumentasjon. I ditt tilfelle burde du ha oppsøkt kvalifisert hjelp for å forsikre deg om at du hadde forstått reglene. Vi gjør opppmerksom på at overtredelsen anses som skjedd når omsetningsoppgaven er registrert i merverdiavgiftssystemet. Vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift etter merverdiavgiftsloven anses derfor oppfylt." 

　

Klagers anførsler

Klager opplyser at regnskapsfører ved flere anledninger har vært i kontakt med skattekontoret i forbindelse med saken. Det vises til brev av 12. august 2015, som på nytt ble sendt ved e-post av 16. oktober 2015 til skattekontoret. Klager var dermed i den tro at klagefristen var overholdt.

Videre presiserer klager at det er tale om utleie av bryggeriutstyr da han opplever at skattekontoret omtaler forholdet som husleie.

Klager anfører at kjøp av bryggeriutstyr ble utført i henhold til kjøpsbetingelse i kjøpekontrakt. De mottok derfor ingen ordinær faktura. Klager var på dette tidspunkt ikke klar over at kjøpekontrakten ikke kunne benyttes som grunnlag for fradragsføring av inngående avgift.

Klager viser til at kjøpekontrakten spesifiserer kjøpesum inkludert merverdiavgift. Han regnet derfor med at det ville være uproblematisk å få tilsendt en faktura fra selger når skattekontoret senere ba om det. Selger har imidlertid ikke vært villig til å sende denne.

Klager anfører at han har handlet i god tro, og at han ikke på noe tidspunkt har holdt tilbake informasjon. I henhold til kjøpekontrakten har selger beregnet og mottatt merverdiavgift. Det anføres at klager derfor bør ha mulighet til å fradragsføre denne avgiften. Videre anføres det at klager ikke kan lastes for at selger nekter å sende faktura.

Dersom klager ikke får fradragsføre merverdiavgiften på kjøpet taper han kr 120 000. Det anføres at dette er urimelig. Videre anføres det at tilleggsavgiften på kr 24 000 er urimelig da denne må anses å være selgers ansvar.

Videre viser klager til at det i følge leiekontrakt med Selskap 2 AS er satt en leieperiode på 4-6 måneder. Det er fakturert leie for 4 måneder som var varigheten på forprosjektet. Det er ikke tegnet ny leiekontrakt eller fakturert for leie etter kontraktens utløp. Det anføres at skattekontoret har beregnet merverdiavgift som ikke er avtalt, fakturert eller betalt og at det ikke er grunnlag for dette.

Klager er klar over at hans regnskapsfører mente det var ok at det ble etterberegnet merverdiavgift siden Selskap 2 AS uansett ville få disse pengene tilbake. Dette var ikke diskutert med klager. Klager viser til at dersom beregnet merverdiavgift skal tilbakeføres til han fra Selskap 2 AS vil dette være skattepliktig.

Videre anfører klager at det ikke kan være tale om uttak av en tjeneste etter merverdiavgiftsloven § 3-22. Det vil være tale om uttak av vare etter merverdiavgiftsloven § 3-21. Da det etter annet ledd bare skal beregnes merverdiavgift i det omfang avgiftssubjektet har hatt rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelsen, kan det ikke beregnes merverdiavgift på uttak dersom fradrag for anskaffelsen ikke innrømmes.

Klager opplyser at bryggeriutstyret siden utløpet av leieperioden har stått i Selskap 2 sine lokaler og har vært benyttet 1-2 ganger per måned.

Klager opplyser at hans virksomhet har skapt flere arbeidsplasser i en kommune som har mangel på dette. Virksomheten står i fare grunnet skattekontorets vedtak. Det vises til at produksjonsbevillingen er avhengig av at klager ikke har anmerkninger i forhold til merverdiavgift og skatt. Klager ber om at skattekontoret ser på saken på nytt og innser urimeligheten.

 

Skattekontorets vurdering av klagers anførsler

Spørsmål om oppreisning Etter forvaltningsloven § 29 første ledd er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Etter forvaltningspraksis anses fristen overholdt ved postlegging innen fristen utløp.

Skattekontorets vedtak om etterberegning av avgift og ileggelse av tilleggsavgift er datert 1. september 2015. Klagen ble mottatt 22. oktober 2015 og er datert 20. oktober 2015. Klagefristen er dermed ikke overholdt og fristoversittelsen er i underkant av en måned. Skattekontoret bemerker at det vedlagt henvendelse av 16. oktober 2015 var kopi av brev fra klagers regnskapsfører datert 12. august 2015.

Hjemmel for å gi oppreisning finnes i forvaltningsloven § 31. Slik bestemmelsen er formulert gis det ikke et rettskrav på oppreisning. Avgjørelsen er underlagt forvaltningens frie skjønn, jf. ordlyden «kan klagen tas under behandling». Bestemmelsen stiller opp to alternative vilkår for at oppreisning skal kunne gis:

a. Parteneller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b. det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd

Etter gjennomgang av mottatte dokumenter ser vi at brev av 12. august 2015 var vedlagt henvendelse av 16. oktober 2015 fra klagers regnskapsfører til skattekontoret. Brev datert 12. august 2015 synes å være tilsvar på varsel om fastsettelse, og ikke en klage på skattekontorets vedtak. Heller ikke selve purringen av 16. oktober 2015 finner skattekontoret å kunne legge til grunn at kan anses som en klage. Skattekontoret finner etter dette ikke grunnlag for oppfriskning etter forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav a.

Vedrørende spørsmålet om det foreligger særlige grunner, anses nye opplysninger av faktisk eller juridisk art etter praksis å være særlig grunn som gjør det rimelig at klagen blir prøvd. Skattekontoret finner ikke at det ved klage mottatt 22. oktober 2015 og etterfølgende tilleggsopplysninger er fremlagt ny dokumentasjon eller opplysninger vedrørende kjøp av mikrobryggeri isolert sett.

Ved skattekontorets vedtak av 1. september 2015 ble det lagt til grunn at fakturering av leie for 2015 var avglemt etter opplysning fra klagers regnskapsfører. Klager har i sin klage opplyst at det ikke var tegnet ny leiekontrakt eller fakturert for leie etter kontraktens utløp. Etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 35 000 anføres dermed å være uriktig.

Videre har klager anført at saken vil kunne ha stor betydning for hans virksomhet, herunder for produksjonsbevillingen.

Etter en helhetlig vurdering finner skattekontoret at det er grunnlag til oppreisning og dermed realitetsbehandling av klagen, jf. forvaltningsloven § 31 første ledd bokstav b. Saken forberedes dermed for nemnda som på selvstendig grunnlag kan ta stilling til dette.

Spørsmål om fradragsrett på kjøp av mikrobryggeri Skattekontoret vil først ta stilling til spørsmål om fradragsrett for inngående merverdiavgift på bilag nr. 1 (Kjøp av mikrobryggeri).

Det følger av merverdiavgiftsloven § 15-10 at inngående merverdiavgift må dokumenteres med bilag (salgsdokument) for å være fradragsberettiget. Videre utfylles bestemmelsen om dokumentasjonsplikt av bokføringsloven, jf. forskrift til merverdiavgiftsloven § 15-10.

Det følger av forskrift til bokføringsloven § 5-1-1 at dokumentasjon av salg av varer og tjenester minst skal inneholde nummer og dokumentasjonsdato, angivelse av partene, ytelsens art og omfang, tidspunkt og sted for levering av ytelsen, vederlag og betalingsforfall, og eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen som kreves spesifisert i lov eller forskrift.

I kjøpekontrakt datert 01. februar 2014 er ikke påført fakturanummer. Selgers organisasjonsnummer er heller ikke påført, men klagers organisasjonsnummer er påført. Kjøpesummen er oppgitt med kr 600 000 inkludert merverdiavgift. Merverdiavgiften er imidlertid ikke spesifisert.

Det er etter dette klart at bilaget ikke tilfredsstiller dokumentasjonskravene i merverdiavgiftsloven § 15-10, jf. forskrift til bokføringsloven § 5-1-1.

Selv om dokumentasjonskravene i bokføringsforskriften ikke fullt ut er oppfylt, må skattekontoret i et etterberegningstilfelle vurdere om den fremlagte dokumentasjon likevel kan gi grunnlag for fradragsrett, se Merverdiavgiftshåndboken 2015, kapittel 15-10.2.1.

Dokumentasjonskravene er strenge og det stilles krav til kjøpers aktsomhet når inngående merverdiavgift fradragsføres. Kjøpekontrakten tilfredsstiller ikke dokumentasjonskravet og har vesentlige mangler med hensyn til dokumentasjonskravene. Det vises spesielt til at selger er oppført med fornavn og etternavn, og ikke foretaksnavn, samt at selgers organisasjonsnummer ikke er påført. Merverdiavgiften er heller ikke spesifisert særskilt. Da disse sentrale dokumentasjonskrav er utelatt finner ikke skattekontoret at fradrag for inngående merverdiavgift med kr 120 000 kan godkjennes.

Spørsmål om avgiftspliktig uttak
Skattekontoret vil etter dette ta stilling til spørsmål om plikt til å beregne utgående merverdiavgift ved utleie av bryggeriutstyr.

Gulating lagmannsrett har i dom av 16. september 2005 lagt til grunn at domstolene kan avgjøre en sak på et annet rettslig grunnlag enn det forvaltningen la til grunn under saksbehandlingen. I den saken hadde Staten anført et nytt rettslig grunnlag under rettsforhandlingene og lagmannsretten fant å kunne prøve saken i stedet for at saken måtte gå gjennom en ny behandling i forvaltningen med samme resultat. Skatt x antar etter dette at det er adgang for forvaltningen til å anføre en ny/utvidet begrunnelse under klagebehandlingen, så lenge resultatet er det samme.

I skattekontorets vedtak datert 1. september 2015 er det lagt til grunn at det var tale om utleie som ikke var fakturert i henhold til bokføringsforskriften.

Skattekontoret bemerker at utleie av varer er å anse som en tjeneste. Utlån, uten vederlag av varer vil dermed være uttak av en tjeneste, og ikke uttak av en vare. Vi presiserer at vi på bakgrunn av klagers tilsvar forstår at enkeltpersonsforetaket fortsatt eier bryggeriutstyret, men at Selskap 2 AS har disponert dette, og på sikt skal kjøpe det når finansiering er i orden.

Dersom en tjeneste tas ut av den registrerte virksomhet til privat bruk eller til andre formål utenfor den samlede virksomhet skal det beregnes merverdiavgift, se merverdiavgiftsloven § 3-22.

Virksomheten driver med utleie av bryggeriutstyr, herunder utleie til virksomheten som vi forstår har disponert bryggeriutstyret i egne lokaler og benyttet de 1-2 ganger i måneden etter opplyst utløp av leieavtale. Tjenesten har dermed en klar tilknytning til klagers næring. Skattekontoret legger til grunn at det tas ut en tjeneste fra den registrerte virksomhet til andre formål utenfor den samlede virksomheten. Dette er å regne som avgiftspliktig uttak.

Ved uttak av varer og tjenester er beregningsgrunnlaget den alminnelige omsetningsverdien for tilsvarende varer og tjenester. Leien har vært fakturert med kr 17 500 per måned. Det anses dermed riktig å ta utgangspunkt i denne månedsleie som beregningsgrunnlag. Fra perioden juli 2014 til februar 2015 utgjør dette kr 35 000 i merverdiavgift (17 500 x 25 % = 4 375 x 8 måneder = kr 35 000).

Tilleggsavgift:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer merverdiavgiftsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift fastsatt etter § 18-1 og § 18-3 førte og annet ledd. Dette følger av merverdiavgiftsloven § 21-3.

Beviskravet for ileggelse av tilleggsavgift ved uaktsomhet er klar sannsynlighetsovervekt for at den handling som danner grunnlag for tilleggsavgiften, er begått. I denne saken er fradrag for inngående merverdiavgift med kr 120 000 urettmessig krevd. Virksomheten har dermed også overtrådt merverdiavgiftsloven på en slik måte at staten har eller kunne lidt et tap.

Terskelen for å ilegge tilleggsavgift er "vanlig" uaktsomhet, det vil si at handlingen er så vidt klanderverdig at en påminnelse i form av tilleggsavgift er på sin plass. Det kreves ingen kvalifiserte klanderverdige handlinger. Avgiftsmyndighetene må som utgangspunkt legge til grunn at den avgiftspliktige plikter å kjenne reglene for beregning og innberetning av avgift, og at unnlatelse av å søke opplysninger om regelverket i seg selv må anses som uaktsomt. Det samme gjelder tilfeller hvor feilen skyldes at den avgiftspliktige ikke har sikret gode nok rutiner for å hindre at det oppstår mangler ved avgiftsbehandlingen.

I denne sak er det krevd fradrag for inngående merverdiavgift på kr 120 000. Dokumentasjonen tilfredsstiller ikke vilkårene for fradrag da selger ikke er identifisert med organisasjonsnummer. Selger er også oppført med privat navn og ikke foretaksnavn. Videre er ikke merverdiavgiften spesifisert i dokumentet, og det er ikke nummerert. Disse vilkår med hensyn til dokumentasjon anses som sentrale. Når fradrag for inngående merverdiavgift ble krevd, uten at disse vilkår er oppfylt, finner vi at klager har opptrådt uaktsomt. Klager skulle besørget at det forelå billag som oppfylte disse vilkår før eventuelt fradrag ble krevd.

Skattekontoret finner etter dette at vilkårene for ileggelse av tilleggsavgift er oppfylt.

Lovens system er at tilleggsavgift skal stå i prosentvis forhold til unndragelsens art. Skattedirektoratet har gitt retningslinjer for bruk av tilleggsavgift. Etter gjeldende retningslinjer er normalsatsen for uaktsomme forhold 20 %. Normalsatsen skal anvendes med mindre det foreligger unnskyldelige momenter. Etter skattekontorets vurdering foreligger ikke slike unnskyldelige momenter i dette tilfellet.

 

Klagers merknader til innstillingen

Klager anfører at det uriktig er lagt til grunn at det fortløpende leveres tjenester til Selskap 2 AS i form av utleie av bryggeriutstyr. Det ble kun inngått en avtale om leie for forprosjektperioden på fire måneder. Leie på kr 70 000 ble fakturert i perioden fra 01.03.2014 til 30.06.2014. Etter dette ble det ikke inngått ny avtale om videre leie eller betalt noe form for vederlag. Det har dermed ikke vært noen omsetning i perioden etter 30.06.2014. Selskap 2 AS har etter leieperioden utløp ikke hatt noen avtalefestet rett til å anvende utstyret.

Da det ikke foreligger en gjensidig bebyrdende avtale mellom partene, det vil si ytelse mot ytelse etter perioden 30.06.2014, anføres det at det ikke er skjedd noen omsetning i henhold til merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-3.

Videre anføres det at midlertidig bruk av driftsmidler eller omsetningsvare fra en avgiftspliktig virksomhet til privat bruk eller andre formål utenfor den samlede virksomhet ikke anses som uttak av tjeneste.

Det anføres videre at det uriktig er lagt til grunn av Klager driver med utleie av bryggeriutstyr. Virksomheten driver med programeringstjenester, og utleie av bryggeriutstyr er ikke en fast del av virksomheten. Den eneste grunnen til at bryggeriutstyret ble kjøpt gjennom virksomheten var at alt skulle bli riktig i forhold til merverdiavgift siden det ble betalt merverdiavgift ved kjøpet, og at utstyret senere skulle videreselges til Selskap 2 AS. Det presiseres at kjøpet ble finansiert med private midler.

Utstyret ble kjøpt av klager da dette var en praktisk ordning for å imøtekomme Innovasjon Norges krav. Dersom klager var klar over at de ville endre sine retningslinjer med tilbakevirkende kraft eller at selger av utstyret ikke hadde rett til å kreve merverdiavgift for utstyret ville han ikke involvert Klager i kjøpet, men kjøpt det som privatperson.

Klager opprettholder at det ble betalt merverdiavgift ved kjøp av utstyret. At selger ikke er villig til å utstede gyldig faktura kan ikke han lastes for.

Videre anfører klager at det ved kjøpet ble opplyst at utstyret var en del av Selskap 3 AS konkursbo (org.nr xxx). Konkursåpning var 4. november 2013. Kjøp av utstyr ble avtalt i januar 2014 med kontrakt av 1. februar 2014. Utstyret ble solgt og levert fra lokalene til Selskap 3 AS. Det ble opplyst at pengene skulle benyttes til å dekke lån som Selskap 3 AS hadde. Klager tok det derfor som en selvfølge at utstyret ikke ble solgt privat. Det anføres at selger har svindlet staten for merverdiavgift. At klager ikke får tilbake merverdiavgiften som er betalt og i tillegg er ilagt tilleggsavgift er meget urimelig.

Klager opplyser at han har satset alle private midler familien rådet over for å etablere Selskap 2 AS sammen med sin kone. Han har derfor ikke midler til juridisk bistand, noe som hadde vært ønskelig. Klager opplyser at han har vært naiv og lettlurt i denne saken, men har ikke på noe tidspunkt forsøkt å tilbakeholde informasjon eller lure staten for penger.

 

Skattekontorets merknader til klagers innsigelser

Klager har ved sine innsigelser fremsatt nye opplysninger vedrørende anskaffelsen av bryggeriutstyret. Skattekontoret bemerker at spørsmålet i denne saken er kjøpers rett fradragsrett. Vi viser til at dokumentasjonskravene er strenge og at den fremlagte dokumentasjon er beheftet med vesentlige mangler som skattekontoret har redegjort for overfor. Skattekontoret finner ikke at de nye opplysningene medfører at det er grunnlag til å endre vår konklusjon vedrørende dette forhold.

Videre bemerker skattekontoret at det ikke er lagt til grunn at det er tale om avgiftspliktig omsetning ved utleie av bryggeriutstyr som begrunnelse for etterberegning i denne innstilling. Det er lagt til grunn at det er tale om uttak av en tjeneste til bruk utenfor den samlede virksomhet.

Klager anfører at leieperioden med Selskap 2 AS løp ut den 30. juni 2014 og at de ikke har hatt noen avtalefestet rett til å anvende utstyret. I tilsvar datert 6. desember 2015 er det opplyst at bryggeriutstyret har stått i Selskap 2 AS sine lokaler etter utløpet av leieperioden og har vært benyttet 1-2 dager per måned. Selskap 2 AS har dermed disponert utstyret.

Etter merverdiavgiftsloven § 3-23 bokstav d skal det beregnes merverdiavgift når tjenester fra den registrerte virksomheten brukes i virksomheten til gave dersom verdien ikke er bagatellmessig. Med bagatellmessig verdi menes 100 kr eller mindre, se merverdiavgiftsforskriften § 1-3-6. Unnlatelsen av å fakturere for leie bærer preg av en gavedisposisjon.

Skattekontoret opprettholder dermed innstilt etterberegning.

 

Skattekontorets innstilling til vedtak

Det foreslås følgende

 

V e d t a k:

 

Etterberegningen fastholdes.

 

KLAGENEMNDAS AVGJØRELSE:

 

Nemndas medlem Hines Grape har avgitt slikt votum:

"Uenig Uheldig saksbehandling med lang saksbehandlingstid og manglende og ufullstendige svar på klagers henvendelser til skattekontoret.

Enig med innstillingen i pkt. 1) om tilbakeføring av fradragsført merverdiavgift for kjøp av bryggeriutstyr.

Uenig vedrørende innstillingens pkt. 2) om grunnlaget for mva-beregning av leie/utttak etter utløpet av leieperioden. Uansett uenig i beregningsgrunnlaget med full utleiepris også etter utløpet av maks leieperiode når utstyret vitterlig ble benyttet i avgiftspliktig virksomhet (1-2 ganger per måned). Skattekontoret endret begrunnelse for etterberegningen på dette punktet i innstillingen, nytt rettslig grunnlag.

Uenig i ilagt tilleggsavgift for forholdet i innstillingens pkt. 2. Jeg er i tvil om ilagt tilleggsavgift for pkt. 1) bør unnlates etter en konkret vurdering som følge av uheldig saksbehandling. Skattekontoret har ilagt tilleggsavgift samlet for de to forholdene. Saksbehandlingsfeil at grunnlaget for tilleggsavgift ikke konkret er behandlet for hvert enkelt forhold."  

Nemndas medlemmer Rivedal, Ongre, Frøystad og Stenhamar sluttet seg til skattekontorets innstilling.

Det ble etter dette fattet slikt

 

V e d t a k:

 

Som innstilt.