Stor avdeling 01

NS 60/2017

 

Saksforholdet

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig [A] eier boligeiendommen gnr. [...], bnr. [...] i Y kommune med adresse [...]. Det fremgår av eiendomsregisteret at boligen er en enebolig med byggår 1997 og et p-rom på 199 kvm.

I forbindelse med ligning 2015 er boligen verdsatt etter reglene for sekundærbolig i skatteloven § 4-10.

Skattepliktig klaget på ligning 2015 i brev av 24.06.2016. Skattepliktig opplyste i klagen at hun har bodd i boligen siden den ble bygget i 1997 og frem til flytting i august 2015. Hun flyttet på grunn av utdanningstilbud til sin fostersønn og ny jobb. De flyttet permanent til leid bolig i Z i august 2015.

Skattekontoret fattet vedtak i saken 18.08.2016. Skattekontoret fastholdt ligningen.

I vedtak av 18.08.2016 er det ved en feil skrevet feil kommune i konklusjonen. Det er her konkludert med at skattepliktiges bolig i Æ skal verdsettes som sekundærbolig.

Skattepliktig klaget på skattekontorets vedtak i brev mottatt 13.09.2016."

Skatt X har i tillegg opplyst følgende om saken:

"Senere korrespondanse:

Skattekontoret tilskrev skattepliktige 17.01.2016. Skattekontoret opplyste at det var en feil i konklusjonen på vedtaket av 18.08.2016. Det skulle ha stått bolig i Y kommune.

Annet saksforhold:

Det følger av Folkeregisteret at skattepliktige sendte flyttemelding til Folkeregisteret i januar 2016 slik at denne ble registrert 24.01.2016, registrert flyttedato er 16.08.2015."

Skattepliktige ble gitt innsyn i sekretariatets innstilling til Skatteklagenemnda i brev datert 10. februar 2017.

I brev datert 20. februar 2017 opplyste skattepliktige at hun flyttet fra sin bolig i Y kommune av helsemessige årsaker, da hun var involvert i en arbeidskonflikt som medførte sykemelding og behov for å skifte jobb.

På denne bakgrunn ba sekretariatet om tilleggsopplysninger i brev datert 20. mars 2017. Sekretariatet ba skattepliktige om å dokumentere arbeidskonflikten, i tillegg til å sende inn en legeerklæring for den aktuelle perioden.

Rektor ved B skole, C, har i brev datert 27.03.2017 bekreftet at skattepliktige var involvert i en arbeidskonflikt ved skolen i 2014 som medførte en lang sykemeldingsperiode.

Skattepliktige har i brev datert 29. mars 2017 vedlagt utskrift av journal samt permisjonssøknader og innvilgelse av disse.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling i Skatteklagenemnda 11. mai 2017. Ett av nemndas medlemmer var uenig i sekretariatets innstilling. Saken blir derfor behandlet i stor avdeling. Saksprotokollen fra alminnelig avdeling er tatt inn i dokumentlisten som vedlegg 11.

Sekretariatet viser for øvrig til sakens dokumenter i sin helhet.

 

Skattepliktige anfører

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om den skattepliktiges anførsler:

"Skattepliktig viser til at registrert flyttedato i Folkeregisteret fra [adresse] i Y kommune til Z kommune er 24.01.2016. Hun anfører at hun derfor var folkeregistrert i Y kommune i hele 2015 og at boligen i [adresse i Y] derfor skal være hennes primærbolig i 2015.

Skattepliktige opplyser videre om at hun ikke var klar over at hun eide bolig i Æ og ber om at skattekontoret oppgir gårds- og bruksnummer på eiendommen."

Skattepliktige har i brev datert 20. februar 2017 og 29. mars 2017 til sekretariatet anført at hun ikke kunne bruke boligen som sitt hjem på grunn av forhold hun ikke hadde rådighet over. Hun dekket selv alle driftsutgifter og ingen nære slektninger benyttet boligen.

Av helsemessige årsaker hadde skattepliktige behov for en endring av jobb. Hun ble trakassert på arbeidsplassen, noe som medførte sykemelding, og hun søkte permisjon fra stillingen sin på dette grunnlaget. I tillegg ønsket hennes fostersønn å søke et videregående utdanningsløp i [fylke] Ø og måtte derfor gå siste år på ungdomsskolen i dette fylket. Boligen i Y ble derfor stående fullt møblert, fram til den ble solgt i oktober 2016. Skattepliktige og fostersønnen reiste tilbake til Y hver 14. dag i tillegg til alle ferier, slik at blant annet fostersønnen kunne opprettholde kontakten med biologisk familie.

På denne bakgrunn krever skattepliktige å få godkjent perioden fra flytting 16. august 2015 til 13. mai 2016 som botid i huset i Y kommune jf skatteloven § 9-3 (2) bokstav b, 2. pkt. Hun mener derfor at boligen skal skattlegges som primærbolig.

 

Skattekontorets merknader

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

"Skattpliktig kan klage på skattekontorets vedtak, jf. skatteforvaltningsloven § 13-1 første ledd. Skattekontoret har mottatt klage på skattekontorets vedtak av 18.08.2016 den 13.09.2016. Klagen er innkommet i rett tid, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd.

Skattepliktig har anført at hun var folkeregistret i [adresse] i Y kommune i hele 2015, og at denne boligen derfor skal anses som hennes primærbolig i 2015.

Det følger av Lignings- ABC 2015/2016 "Bolig-formue" pkt. 2.6.1:

"Boligeiendommer verdsettes ulikt avhengig av om boligen regnes som primærbolig eller sekundærbolig. Skattyter kan bare ha én primærbolig.

Primærboligen er som hovedregel den boligen der skattyter har sitt hjem ved årets utgang. Det tas utgangspunkt i skattyters folkeregistrerte adresse pr. 1. januar i ligningsåret. Er registreringen feil, skal den boligen hvor skattyter skulle vært registrert bosatt legges til grunn."

Skattepliktig har i klage til skattekontoret opplyst at hun og fostersønnen flyttet permanent til Z kommune i august 2015. Det følger videre av Folkeregisteret at skattepliktige sendte flyttemelding til Folkeregisteret i januar 2016 slik at denne ble registrert 24.01.2016, registrert flyttedato er imidlertid 16.08.2015. Skattekontoret legger etter dette til grunn at skattyter faktisk var bosatt i Z kommune ved utgangen av 2015, og skulle vært registrert bosatt i Z kommune fra 16.08.2016.

Unntaksvis kan en bolig anses som primærbolig selv om skattyter ikke har sitt hjem der ved årets utgang. Dette dersom:

– skattyter kan sannsynliggjøre/dokumentere at han/hun ikke kan bruke boligen som sitt hjem pga. forhold som vedkommende ikke har rådighet over, f.eks. pga. alder, helsemessige grunner, eller ved utstasjonering/beordring.

– boligen ikke for noen del har vært utleid mot betaling i det aktuelle tidsrommet. Med utleie menes i denne sammenheng også tilfeller hvor eieren lar andre, herunder også nære slektninger, benytte boligen når disse helt eller delvis dekker driftsutgiftene. Hvis nære slektninger benytter boligen vederlagsfritt og eieren dekker alle driftsutgiftene, vil den fortsatt kunne anses som skattyters primærbolig, jf. Lignings- ABC 2015/2016 "Bolig-formue" pkt. 2.6.1.

Det er opplyst at skattepliktig flyttet til Z kommune på grunn av bytte av jobb og utdanningsmulighet for skattepliktiges fostersønn. Dette kan ikke anses som forhold som skattepliktig ikke har hatt rådighet over, jf. ovenfor.

Skattekontoret kommer etter dette til at boligen i [adresse] i Y kommune skal verdsettes etter reglene for sekundærbolig i 2015."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Sekretariatet vil bemerke at skattekontoret i sin drøftelse av saken ikke har vist til den aktuelle lovhjemmel. Regelen om formuesverdi av boligeiendom følger av lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 4-10. Det fremgår her at verdien av boligeiendom settes til produktet av boligens areal og en kvadratmetersats. Videre fremgår det at det er forskjell på verdsettelse av primærbolig og sekundærbolig, ved at prosentandelen for primærbolig er 25 og for sekundærbolig 70. Sekretariatet viser for øvrig til skattekontorets redegjørelse og det som fremgår der angående innholdet i regelen og anvendelsen av denne. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over.

 

Sekretariatets vurdering av skattepliktiges merknader til innstilling samt innsendt dokumentasjon

Skattepliktige har i brev datert 2. februar 2017 og 29. mars 2017 samt i annen innsendt dokumentasjon gitt andre opplysninger omkring årsak til flytting enn det som har fremkommet tidligere i saken. Sekretariatet vil her ta stilling til de nye opplysningene som er fremkommet.

Det følger av skatteloven § 4-10 at ligningsverdien skal fastsettes ulikt for primærboliger og sekundærboliger. Den nærmere grensedragningen mellom primær- og sekundærbolig fremgår av bestemmelsens forarbeider, se Prop. 1 L (2009-2010) pkt 3.3.3 og av Lignings-ABC, se Lignings-ABC 2015/2016 "Bolig - formue" pkt. 2.6.1. Av Prop. 1 L (2009-2010) side 12 fremgår at primærboligen som en hovedregel er den boligen der skattyter har sitt hjem ved årets utgang. Imidlertid er det i Lignings-ABC 2015/2016 side 221 angitt at en bolig unntaksvis kan anses som primærbolig selv om skattyter ikke har sitt hjem der ved årets utgang, se gjengivelse i skattekontorets redegjørelse gjengitt over. Unntakene gjelder der skattepliktige kan sannsynliggjøre at hun ikke kan bruke boligen som sitt hjem på grunn av forhold som hun ikke rår over, for eksempel alder, helsemessige grunner eller ved utstasjonering/beordring.

Sekretariatet skal vurdere om skattepliktige har tilstrekkelig sannsynliggjort at hun ikke kunne bruke boligen som sitt hjem av helsemessige årsaker. Det er klart at ingen av de andre alternativene som er oppstilt i unntaket, alder eller utstasjonering/beordring, er aktuelle i denne saken.

I vurderingen skal skattemyndighetene følge det alminnelige prinsipp om sannsynlighetsovervekt. Dette innebærer at skattemyndighetene skal legge til grunn det faktum som etter en samlet vurdering fremstår som mest sannsynlig, basert på skattepliktiges opplysninger og de øvrige opplysninger som foreligger i saken.

Etter en naturlig språklig forståelse vil uttrykket helsemessige grunner omfatte både fysisk og psykisk helse. En depresjon pådratt som følge av en arbeidskonflikt vil derfor i utgangspunktet kunne omfattes av unntaket. Skattepliktige har fremlagt dokumentasjon som viser at hun var involvert i en arbeidskonflikt i 2014. Utskrift fra sykejournalen, utskrevet ved D 10. august 2016, viser at skattepliktige slet med stress, konsentrasjonsvansker, depresjon, panikkfølelse og søvnforstyrrelser på grunn av konflikten med arbeidsledelsen, i tidsrommet fra februar 2014 til august 2014. Hun var i denne perioden sykemeldt fra jobben sin som [lærer].

Sekretariatet kan se at arbeidskonflikten førte til store psykiske påkjenninger for skattepliktige og at det dermed ble vanskelig for henne å bli værende i den samme jobben. Det er imidlertid ikke sannsynliggjort hvorfor hun også av den grunn ble nødt til å skifte bolig. Skattepliktige selv og rektor C påpeker at det ble vanskelig for henne å bli boende i kommunen på grunn av ryktespredning, se søknad om permisjon datert 27. april 2015 og brev fra C vedrørende arbeidskonflikt datert 27. mars 2017. Ryktespredning er i seg selv ikke en helsemessig årsak, selv om det kan tenkes at dette kan være årsaken til at det oppstår psykiske vansker. Skattepliktige har imidlertid ikke redegjort nærmere for dette. Den dokumentasjonen som er fremlagt viser heller ingen sammenheng her. Sekretariatet kan ikke se at dette er nevnt i legejournalen.

Selv om ryktespredning kan gjøre det problematisk for skattepliktige å bli boende i kommunen, kan sekretariatet vanskelig karakterisere det som en helsemessig årsak.

Videre fremgår det av legejournalen fra 2015 at alle skattepliktiges henvendelser til legen dette året, med unntak av én datert 18. februar 2015, er relatert til andre forhold enn de psykiske vanskene som oppsto som en følge av arbeidskonflikten. Sekretariatet finner det derfor usikkert om de psykiske vanskene skattepliktige hadde i 2014, var årsaken eller den direkte foranledningen til at hun og fostersønnen flyttet til Z kommune i august året etter, det vil si i august 2015.

Etter sekretariatets syn er det dessuten uklart hvorvidt det var selve arbeidskonflikten som fremdeles besto i 2015 som var den direkte årsak til at hun ønsket å skifte jobb og bolig, eller om det skyldtes de psykiske helseproblemene denne konflikten medførte. Dokumentasjonen vedrørende de psykiske helseproblemene viser at disse i all hovedsak fant sted i 2014.

I tillegg vil sekretariatet påpeke at skattepliktige i klagen til skattekontoret og i senere brev til sekretariatet har trukket frem andre forhold som årsaker til at hun og fostersønnen flyttet fra boligen i Y kommune. I klage på likningen datert 24. juni 2016 opplyser hun at det var et samlivsbrudd og konkurs av bedriften F som medførte flytting. Samtidig forklarer hun at hun flyttet fordi fostersønnen fikk tilbud om et utdanningsløp i [fylke] Ø som ikke ble tilbudt i [fylke] Å. Dette fastholder hun som en av årsakene til flyttingen også i merknadsbrevet datert 20. februar 2017. Fostersønnen ønsket å søke et videregående utdanningsløp i [fylke] Ø og måtte derfor gå siste år på ungdomsskolen i dette fylket.

Etter sekretariatets oppfatning kan fostersønnens valg av skole og en konkurs av en bedrift med uklar tilknytning til skattepliktige, klart ikke anses som helsemessige grunner som skattepliktige ikke hadde rådighet over. Et samlivsbrudd vil kunne føre til psykiske vansker, men skattepliktige har ikke sannsynliggjort hvorvidt det var tilfellet her.

Etter en helhetsvurdering av alle forholdene i saken finner sekretariatet det sannsynlig at årsakene til at skattepliktige flyttet fra boligen sin i Y kommune var flere og av ulik karakter. Det er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort hvilken årsak som var den viktigste. Samtidig knytter det seg tvil til spørsmålet om de psykiske vanskene hun hadde i 2014 gjorde det nødvendig for henne å flytte fra boligen i 2015. På denne bakgrunn finner sekretariatet at det ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort at skattepliktige ikke kunne bruke boligen på grunn av helsemessige årsaker. Dette innebærer at unntaket angitt i Lignings-ABC ikke kommer til anvendelse, og boligeiendommen gnr. [...], bnr. [...] i Y kommune må anses som en sekundærbolig i henhold til verdsettelsesreglene i skatteloven § 4-10. Skattepliktige får dermed ikke medhold i klagen.

Skattepliktige har i merknader til sekretariatets innstilling, datert 20. februar 2017, fremsatt krav om å få godkjent perioden fra flytting 16. august 2015 til 13. mai 2016 som botid i henhold til skatteloven § 9-3 (2) bokstav b, 2. pkt. Sekretariatet kan opplyse at spørsmålet om skatteplikt ved realisasjon av bolig i inntektsåret 2016, herunder spørsmål om brukshindring, er et annet spørsmål enn det som behandles i denne saken. Reglene er heller ikke fullt ut sammenfallende, se Finansdepartementets uttalelse datert 11.april 2011 (ref.: 11/298 SL Ifj/KR). Sekretariatet anbefaler at skattepliktige tar kontakt med skattekontoret for å avklare dette spørsmålet.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                             v e d t a k

 

Klagen tas ikke til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 21.06.2017  

 

Tilstede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Eivind Furuseth, medlem

                        Lars Atle Kjøde, medlem

                        Snorre Sundquist, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda finner at skattepliktige har sannsynliggjort at hun ikke kunne bruke boligen som sitt hjem på grunn av forhold hun ikke har rådighet over. Det vises særlig til arbeidskonflikten og påfølgende helsemessige og sosiale årsaker.

 

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

                                             v e d t a k:

Klagen tas til følge.