NS 18/2017

Saksforholdet:

Skattepliktige [A] er en [utenlandsk] statsborger som er skattepliktig til Norge for sin lønnsinntekt etter skatteloven § 2-3, 1. ledd bokstav d. Artikkel 14 i skatteavtalen mellom Norge og X [utlandet] begrenser ikke denne skatteplikten.

Den skattepliktige leverte selvangivelsen på papir 20. mai 2015 som viste at skattepliktige hadde hatt to arbeidsgivere i Norge i 2014 og det var innberettet følgende skattepliktige inntekter:

B AS                                        kr     6 543  (feriepenger)

C AS                                       kr   91 430 

D AS                                        kr 133 299 

 

Den skattepliktige fremsatte ingen krav om fradrag i selvangivelsen, og det ordinære skatteoppgjøret datert 14. oktober 2015 viser fastsettelse av ligningen med 2/12 klassefradrag, og alminnelig inntekt kr 216 549.

Som vedlegg til selvangivelsen leverte den skattepliktige lønnsslipper, arbeidsavtaler, lønns- og trekkoppgave og reisedokumentasjon.

Skattepliktige påklaget ligningen den 25. januar 2016. Klagen besto av utskrift av ligningen med påskrift om at antall 12-deler var feil og at han skulle ha 6/12. Det ble i tillegg opplyst at han selv hadde betalt kr 140 for kost og losji i 180 dager som utgjorde kr 25 200.

Vedlagt klagen var egne opplysninger om arbeidsperioder i Norge og vigselsattest på [utenlandsk språk]. Basert på skattepliktiges egne opplysninger gav skattekontoret fradrag for 6/12 klassefradrag og fradrag for kost og losji med kr 25 200. De nevnte endringer er hensyntatt i skatteoppgjøret datert 18. februar 2016.

Skattepliktige har påklaget saken til skatteklagenemnda 10. mars 2016.

Skattekontoret anmodet 27. juli 2016 om tilleggsopplysninger i klagesaken. Den skattepliktige har ikke besvart anmodningen om å gi tilleggsopplysninger.

Skattekontorets redegjørelse ble oversendt Skatteklagenemndas sekretariat den 25. august 2016.

Sekretariatets innstilling ble sendt den skattepliktige til partsinnsyn den 8. desember 2016. Den skattepliktige har ikke kommet med merknader til innstillingen.

Saken har vært til behandling i alminnelig avdeling, og det har vært dissens.

 

Skattepliktige anfører:  

Skattepliktige påklaget avgjørelsen etter utløpet av klagefristen fordi han måtte få hjelp både til å forstå skatteoppgjøret og til å formulere klagen, og ber om at det tas hensyn til dette.

Han ber om fradrag for merkostnader til kost og reisefradrag. I tillegg ber han om å bli lignet i skatteklasse 2 fremfor å bli lignet i skatteklasse 1. Han viser til vedlagte dokumenter som vigselsattest, bostedsbekreftelse og dokumentasjon for ektefellens inntekt og selvangivelse for 2014 (punkt 4 i vedleggslisten).

Følgende krav om fradrag fremsettes:

Post 3.2.7       

Merkostnader: Kost for 188 døgn x kr 195 = kr 36 660 – mottatt godtgjørelse kr 1 888 (kode 525 i lønns- og trekkoppgaven)

Post 3.2.8/3.2.9

Fradrag for fem besøksreiser til hjemmet i X med avstand 8 052 km tur/retur – mottatt godtgjørelse i henhold til lønnsslippene.

Post 3.2.1       

Minstefradrag for 10 måneder (fra 03.2014 til 12.2014) som fremgår klart av lønns- og trekkoppgaven og lønnsslipper som er vedlagt.

Skatteklasse 2 på grunn av at ektefellen har lav inntekt.

 

Skattekontorets merknader:

Skattekontoret har vurdert foreliggende dokumentasjon og anser den skattepliktige for å ha felles bosted sammen med ektefelle, og kravene til besøkshyppighet er dermed vurdert opp mot at han var familiependler. Skattekontoret mener at fremlagt dokumentasjon viser at kravet til besøkshyppighet er oppfylt, hvor det er aksteptert 3,5 besøksreiser. Den skattepliktige har følgelig krav på fradrag for merkostnader ved arbeidsopphold i Norge.

Basert på opplysninger i lønnslipp om trekk reiser, har skattekontoret beregnet et underskudd på hver reise som kommer til fradrag. Da med utgangspunkt i avstandsfradraget, og fratrekk for hva som antas dekket av arbeidsgiver.

Skattekontoret mener det er grunnlag for fradrag for sum underskudd kr 29 676 – 15 000 = kr 14 676 i post 3.2.9 i selvangivelsen.

Skattekontoret foreslår i sin redegjørelse å kunne akseptere den skattepliktiges krav om 188 kostdøgn. Dette vil gi en økning i fradraget med kr 11 460, i forhold til skattekontorets vedtak.

I tillegg foreslår skattekontoret å gi fradrag for dokumenterte utgifter til losji på kr 4 488, som fremkommer på lønnsslippene.

Den skattepliktige har fremlagt dokumentasjon for familietilknytning og for ektefelles inntekt for 2014. Dokumentasjonen viser at inntekten var ca. kr 30 562. Skattekontoret legger til grunn at det foreligger faktisk forsørgelse av ektefellen i utlandet og at ligningen for 2014 skal fastsettes i skatteklasse 2.

Skattekontoret har lagt til grunn at den skattepliktige har oppholdt seg 205 dager i Norge, og ved å dividere dette med 30 gir dette en kvotient på 6,8 dvs. 7/12 klassefradrag.

 

Sekretariatets vurdering:

Sekretariatet innstiller på at klagen delvis tas til følge.

Skatteklagenemndas kompetanse til å behandle klagen og å fatte vedtak i saken følger av lov av 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven) § 13-3.

Korrigert skatteoppgjør er datert 18. februar 2016. Skattepliktiges klage til skatteklagenemnda er mottatt 10. mars 2016. Klagefristen var på tre uker, jf. dagjeldende ligningslov § 9-2 nr. 5, og klagen er dermed fremsatt for sent, og klageretten er i utgangspunktet tapt.

Ligningsloven av 13. juni 1980 er opphevet fra og med 1. januar 2017. Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) av 27. mai 2016 trådte i kraft fra samme dato. Det er i skatteforvaltningsloven ikke gitt nærmere overgangsregler om behandlingen av klager som er fremsatt for sent etter ligningsloven, før skatteforvaltningsloven trådte i kraft. Sekretariatet for Skatteklagenemnda legger på denne bakgrunn til grunn at vurderingen av om en klage som er fremsatt for sent etter ligningsloven likevel skal tas under behandling, etter den 1. januar 2017 må vurderes på grunnlag av reglene i skatteforvaltningsloven.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 13-4 (3) at selv om skattepliktige har oversittet klagefristen, kan skattemyndighetene ta klagen under behandling dersom det er grunn til det, under hensyn til blant annet "klagerens forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysninger." De hensyn som fremgår av lovteksten, er de samme hensynene som skulle tas i betraktning ved vurderingen av om en klage skulle realitetsbehandles etter den tidligere ligningsloven § 9-2 nr. 7, jf. § 9-5 nr. 7.

Etter en helhetsvurdering av momentene nevnt i ligningsloven § 9-5 nr. 7, hvor det særlig er lagt vekt på tiden som er gått, mener sekretariatet at klagen bør realitetsbehandles.

Ligningsmyndighetene avgjør hvilket faktisk forhold som skal legges til grunn for ligningen av den enkelte skattepliktige etter en prøving av de opplysninger som er gitt, og de øvrige opplysninger som foreligger, jf. ligningsloven § 8-1. Ligningsmyndighetene skal legge det mest sannsynlige faktum til grunn.

Sekretariatet skal i det følgende vurdere om det er grunnlag for innrømmelse av pendlerstatus og fradrag for merkostnader, herunder kost, losji og reiser, slik den skattepliktige har krevd. Sekretariatet skal også vurdere klassefastsettelsen og antall 12-deler.

 

Regelverk - skattemessig bosted

Det er skatteloven § 3-1 som hjemler hvor en personlig skattepliktig er bosatt. Finansdepartementets forskrift (FSFIN) 19. november 1999 har i § 3-1 del A bestemmelser om skattemessig bosted for pendlere.

Hovedregelen i § 3-1-1 siteres:

• En person anses bosatt der vedkommende har sitt hjem. Bestemmelsene i denne forskrift § 3-1 regulerer nærmere hvilken bolig som anses som hjemmet når personen pendler mellom flere boliger.

• Når ikke annet følger av loven eller bestemmelsene nedenfor i § 3-1, anses den boligen hvor en person tar sin overveiende døgnhvile å være denne personens hjem.

Det følger av § 3-1-2, 1. ledd at en familiependler anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt dersom denne boligen er felles.

Den skattepliktige har fremlagt vigselsattest som viser inngåelse av ekteskap dd. juli 1989. Han har også fremlagt dokumentasjon for bosted som viser at ektefellene har felles adresse i [… ] i Y i X. Vilkåret om felles bosted etter FSFIN § 3-1-2 (1) for 2014 anes å være oppfylt. Jf. FSFIN 6-13-12.

Kravet til pendling (besøkshyppighet) følger av § 3-1-5:

• For familiependlere, jf. § 3-1-2, gjelder de krav til besøkshyppighet som skal til for at boligen skal kunne anses som det felles hjem.

Skattedirektoratet har i Lignings-ABC 2014/15 side 278 uttalt i punkt 5.3.4 at det normalt bør kreves at familiependlere har minst tre til fire hjemreiser med overnatting i året til det utenlandske hjemmet, for at vilkåret om besøkshyppighet kan anses å være oppfylt.

 

Regelverk – fradrag for merkostnader

Hovedregelen om fradrag for kostnader er hjemlet i skatteloven § 6-1 nr. 1 og bestemmelser som presiserer fradrag for kostnader ved arbeidsopphold utenfor hjemmet er gitt i skatteloven § 6-13.

Finansdepartementet har i forskrift (FSFIN) 19. november 1999 gitt særlige bestemmelser om merkostnader for skattepliktige med hjem i annen EØS-stat i forskriftens § 6-13 del B.

Vilkåret for fradrag følger av § 6-13-11:

"Vilkår for fradrag for merutgifter til kost, losji og besøksreiser til hjem i annen EØS-stat er at skattyteren har sitt virkelige hjem i en annen EØS-stat og pendler mellom dette hjemmet og norsk bolig etter de kriterier som følger av skatteloven § 3-1 femte til niende ledd."

Dokumentasjonsplikten følger av § 6-13-12:

• Person som krever fradrag for merutgifter ved besøksreiser til familie i annen EØS-stat, skal dokumentere familietilknytningen med vigsels- eller fødselsattest, samt felles bostedsadresse i utlandet. Enslige må dokumentere bostedsadresse i utlandet, samt sannsynliggjøre boligens standard.
• Bestemmelser gitt i medhold av denne forskrift § 6-13 A gjelder tilsvarende når kravet til virkelig hjem i en annen EØS-stat er oppfylt. Antallet besøksreiser til det utenlandske hjemmet kan kreves dokumentert ved kvitteringer, bilag mv. Ved bruk av bil innrømmes fradrag etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet.
• Ligningsmyndighetene kan kreve at dokumentasjon etter denne paragraf fremlegges i notarialbekreftet kopi sammen med oversettelse til norsk av autorisert translatør.
• Utgifter betalt i utenlandsk valuta skal omregnes til norske kroner etter en årlig gjennomsnittskurs.

I den videre vurderingen av reisene som er foretatt vil sekretariatet vise til arbeidsavtalene som var vedlagt selvangivelsen og opplysninger den skattepliktige kom med i sitt brev datert 25. januar 2016. Det er fremkommet at den skattepliktige i løpet av 2014 hadde fem ulike arbeidsforhold.

Kontrakt av 24. april 2014 med C AS for ansettelse fra 25. april 2014 og i 6 uker. Arbeidsstedet er E i Z kommune i Oppland. Det fremgår at den skattepliktige har hatt fri losji, men har måttet betale kost og hjemreiser selv.

I klagen til skattekontoret 25. januar 2016 har den skattepliktige opplyst at denne arbeidsperioden varte til 22. juni 2014.

Kontrakt av 25. juni 2014 med D AS for ansettelse 25. juni –13. juli 2014, der den skattepliktige har vært utleid til F AS, […] i Æ kommune i Nordland. Det fremgår av avtalen at den skattepliktige har hatt fri losji og gratis besøksreiser til hjemlandet.

I klagen til skattekontoret 25. januar 2016 har den skattepliktige opplyst at denne arbeidsperioden varte til 29. juli 2014.

Kontrakt av 12. august 2014 med D AS for ansettelse 12. august – 31. august 2014, der den skattepliktige har vært utleid til G AS. Det fremgår av avtalen at den skattepliktige har hatt fri losji og gratis besøksreiser til hjemlandet.

I klagen til skattekontoret 25. januar 2016 har den skattepliktige opplyst at denne arbeidsperioden var 10. august – 31. august 2014.

Kontrakt 14. september 2014 med D AS.

Han har også gitt opplysninger om arbeidsperiode 14. september – 13. oktober 2014 hos D AS. På dette arbeidsforholdet er det ikke fremlagt kontrakt.

Kontrakt av 20. november 2014 med C AS for ansettelse 20. november 2014 og på ubestemt tid. Arbeidsstedet har vært H [...] i Sogn. Det fremgår av avtalen at den skattepliktige skal trekkes i lønn med kr 136 per døgn for kost og losji.

I klagen til skattekontoret 25. januar 2016 har den skattepliktige opplyst at denne arbeidsperioden var 19. november – 22. desember 2014.

Selv om det her er to arbeidsgivere, har sekretariatet vurdert dette som flere arbeidsforhold da det er flere enkeltstående kontrakter. Disse kontraktene er gjeldene i et begrenset tidsrom/tidsperiode. Ingen av periodene overlapper hverandre. Det fremgår av kontraktene at de er signert samme dag som arbeidet er påbegynt. Arbeidet blir også utført på ulike steder.

 

Besøkshyppighet

Ved vurderingen av besøksreiser vil sekretariatet presisere at en besøksreise er en reise fra bosted i Norge til hjemmet i utlandet med overnatting(er) og retur tilbake til bosted i Norge, i løpet av et arbeidsopphold.

Den skattepliktige har i klagen til skatteklagenemnda krevd fradrag for fem besøksreiser til hjemmet med avstand 8 052 km tur/retur.

Følgende reisedokumentasjon var vedlagt selvangivelsen som inneholder den skattepliktiges navn:

24.04.14		Bussbilett Gardemoen Lufthavn - Z (E)
29.07.14	1	Togbilett (Nordland) - Værnes (Trondheim Lufthavn)
29.07.14	1	Boardingpass for reise Tronheim - (mellomlanding) - X
10.08.14	1	Boardingpass for reise X - (mellomlanding)-(mellomlanding)-Stavanger
11.08.14	1	Boardingpass for reise Stavanger - (mellomladning) - Kristiansund
30.08.14	1	Boardingpass for reise Krisitansund - (mellomlanding) - Trondheim
07.09.14	2	Togbilett (Nordland) - Værnes (Trondheim Lufthavn)
07.09.14	2	Boardingpass for reise Trondheim-(mellomlanding)-(mellomlanding)-X
14.09.14	2	Boardingpass for reise X - (mellomlanding)-(mellomlanding)-Kristiansund
16.10.14	3	Boardingpass for reise Kristiansund-(mellomlanding)-(mellomlanding) - X
09.11.14	4	Boardingpass for reise Oslo – [mellomlanding] – X
19.11.14	4	Boardingpass for reise X – [mellomlanding] – Bergen

 

I sin klage til skattekontoret 25. januar 2016 gav den skattepliktige opplysninger om arbeidsperioder i Norge. Sammenholdt med fremlagt reisedokumentasjon tilsier dette følgende om reisene under de fem arbeidsforholdene:

Arbeidsperioder
24.04. – 22.06.14 for C AS	– 0 reiser,
25.06. – 29.07.14 for D AS	- 0 reiser
10.08. – 31.08.14 for D AS	- 1 reise 29.07 – 10.08.14 - 0 reiser
14.09. – 13.10.14 for D AS	- 1 reise 07.09. – 14.09.14 - 0 reiser
19.11. – 22.12.14 for C AS	- 2 reiser 16.10. – 19.11.14 –0 reiser

Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser at den skattepliktige reiste til hjemlandet etter arbeidsperiodens slutt 22. desember 2014.

Det er ikke foretatt noen reiser i løpet av arbeidsoppholdene, men de er foretatt mellom hvert oppdrag.

Fordi loven skiller mellom arbeidsreiser, yrkesreiser og besøksreiser, må det innledningsvis tas stilling til hvordan den skattepliktiges reiser i forbindelse med det midlertidige arbeidsoppholdet skal klassifiseres.

Reiser hvor den skattepliktige av hensyn til arbeidet må overnatte utenfor sitt hjem, anses som yrkesreise. Dette gjelder likevel ikke besøksreiser til hjemmet, jf. FSFIN § 6-44-13 bokstav c. Det betyr at reisen til overnattingstedet når arbeidsoppholdet starter, og returreisen når arbeidsoppholdet er ferdig, regnes som yrkesreise.

Reisen fra den skattepliktiges bosted i X til arbeidsstedene i Norge før og etter hvert oppdrag vil derfor anses som yrkesreise, jf. FSFIN § 6-44-13 bokstav c.

 

Yrkesreise

Kostnader til yrkesreiser er fradragsberettiget etter skatteloven § 6-1. For lønnstakere inngår kostnader til yrkesreiser i minstefradraget.

Når det gjelder kravet om fradrag for besøksreiser/yrkesreiser er det et krav at utgiftene må være dekket selv for å få fradrag, jf. skatteloven § 6-1. I arbeidsperiodene den skattepliktige var i arbeidsforholdet hos D AS, må sekretariatet vise til arbeidsavtalene der det fremgår at det er avtalt "free travel [X] Norway roundtrip". Da sekretariatet ikke innehar opplysninger som tilsier noe annet, og dokumentasjonen som er fremlagt for disse reisene er boardingkort som ikke tilsier at det er den skattepliktige som har betalt reisen, vil det ikke være fradrag for disse reisene. Ved arbeidsgivers dekning av reisene, uavhengig om det er yrkesreiser eller besøksreiser, vil den mottatte ytelsen være trekkfri for den ansatte.

I arbeidsperioden den skattepliktige var i arbeidsforhold hos C AS, så er ikke reiser dekket. Det fremkommer på innsendte lønnslipper at den skattepliktige har hatt lønnstrekk med anførsel "trekk reise". Dette har vært med varierende beløp hver måned. Siden arbeidsgiver i henhold til arbeidskontrakt ikke dekker noe vedrørende reiser, så legger sekretariatet til grunn at dette er faktiske utgifter som arbeidsgiver har lagt ut. Det fremkommer ikke hvilken type reise dette er, om det er arbeidsreiser, yrkesreiser eller besøksreiser. Heller ikke antall reiser.

Skattekontoret anmodet i brev av 27. juli 2016 om tilleggsopplysninger i saken. Det ble vist til at det ikke var innberettet dekning av reiser på lønns- og trekkoppgaven for 2014 fra D AS.

Den skattepliktige har som nevnt ikke besvart denne anmodningen. Sekretariatet legger til grunn at den skattepliktige ikke har hatt egne utgifter til reiser og vil følgelig ikke få fradrag.

 

Fradrag for kost

Skattepliktige har i klagen til skatteklagenemnda krevd fradrag for 188 kostdøgn i Norge med kr 195, til sammen kr 36 660. Satsen er i henhold sats fastsatt av Skattedirektoratet for inntektsåret.

Som nevnt ovenfor kan ikke sekretariatet se at det er foretatt noen besøksreiser innenfor hvert arbeidsforhold, og vilkårene for besøkshyppighet er dermed ikke oppfylt. Den skattepliktige vil derfor ikke anses å ha et arbeidsopphold utenfor sitt hjem, da han ikke har pendlet. Følgelig vil det ikke være fradrag for merutgifter som kost, losji og reiser. jf. skatteloven 6-13. Heller ikke det fradraget på kr 25 200 som var gitt ved skatteoppgjøret datert 18. februar 2016. Sekretariatet vil derfor ikke gå nærmere inn på dette fradragskravet.

 

Klassefastsettelse og antall 12-deler

Klasse

Skattepliktige har i klagen til skatteklagenemnda fremsatt krav om fastsettelse av ligningen i klasse 2 fordi ektefellens inntekt i hjemlandet var under 0,5 G for inntektsåret.

Etter skatteloven § 15-4 (2) skal det innrømmes personfradrag i klasse 2 til ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt.

Skatteklasse 2 innrømmes også for skattepliktige som forsørger ektefelle bosatt i utlandet, jf. UTV. 1972/513 FIN 30.08.1972. Skattedirektoratets oppfatning i Lignings-ABC 2014/15 side 784 i punkt 4.4 er at det i slike tilfeller bør fremlegges dokumentasjon for familietilknytningen med vigselsattest og felles bostedsbekreftelse, og at det kan være behov for dokumentasjon fra offentlig myndighet om ektefellenes inntektsforhold. Normalt kan det legges til grunn at det foreligger faktisk forsørgelse der ektefelle i utlandet har en inntekt som ikke overstiger halvparten av gjennomsnittlig grunnbeløp i folketrygden. For inntektsåret 2014 utgjorde dette kr 43 664.

Skattepliktige har fremlagt dokumentasjon for familietilknytningen og for ektefellens inntekt for 2014. Dokumentasjonen er fra offentlig myndighet i hjemlandet og viser at inntekten var [utenlandsk valuta], som med gjennomsnittskurs for 2014 på […] gir inntekt på NOK 30 562.

Sekretariatet legger til grunn at det foreligger faktisk forsørgelse av ektefellen i utlandet og at ligningen for 2014 skal fastsettes i skatteklasse 2.

 

Personfradrag - antall 12-deler

Skattepliktige påklaget antall 12-deler til skattekontoret 25. januar 2016 med krav om 6/12. Dette ble innrømmet av skattekontoret og hensyntatt i skatteoppgjøret datert 18. februar 2016. Antall 12-deler generelt er ikke påklaget til skatteklagenemnda, men det er naturlig å behandle forholdet fordi antall 12-deler i minstefradraget er påklaget, jf. nedenfor.

Når en person er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 (1) bokstav d (begrenset skatteplikt), har han ikke krav på fullt personfradrag i alminnelig inntekt (klassefradrag) ved ligningen. Det er skatteloven § 15-4 (8) som gir bestemmelsen om dette:

"Har skattyteren vært bosatt i riket bare en del av året, reduseres personfradraget slik at det gis personfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har vært bosatt i riket. Tilsvarende gjelder for person som har begrenset skatteplikt for arbeid utført i riket etter § 2-3 første ledd d og annet ledd ved opphold i riket en del av året."

Ved beregningen av antall dager i Norge i forbindelse med klassefastsettelse (tolvdeler) tas i utgangspunkt i den

tidsperiode den skattepliktige inntekt knytter seg til.

Sekretariatet mener inngåtte arbeidsavtaler og den skattepliktiges egne opplysninger kan legges til grunn ved vurderingen i denne saken. Når det tas utgangspunkt i den tidsperioden den skattepliktige inntekten refererer seg til, mener sekretariatet det er grunnlag for følgende antall dager:

24.04. – 22.06.14          59 dager                     

25.06. – 29.07.14          34 dager

10.08. – 31.08.14          21 dager

14.09. – 13.10.14          26 dager

19.11. – 22.12.14          33 dager

Sum                            173 dager

 

Summen av dager i arbeidsforhold i Norge er 173 dager. Dividert med 30 gir dette en kvotient på 5,76 dvs. 6/12 klassefradrag. Sekretariatet har da vurdert de fem ulike arbeidsperiodene som enkeltstående perioder basert på den skattepliktiges egne opplysninger i brev 25. januar 2016, og rapporteringene fra arbeidsgivere.

Sekretariatet mener det for antall 12-deler for personfradraget skal utgjøre 6/12 for inntektsåret 2014.

Forøvrig kan nevnes at skattekontoret har lagt til grunn perioden 25. april – 13. oktober som en hel periode, og dermed kommet frem til et høyere antall dager.

Minstefradrag - antall 12-deler

Skattepliktige har i klagen til skatteklagenemnda påklaget antall 12-deler for minstefradraget og anfører at minstefradraget skal beregnes med 10/12. Det anføres videre at dette er i henhold til lønns- og trekkoppgaven og lønnsslipper.

Det er skatteloven § 6-32 som innehar bestemmelser for beregning av minstefradrag, der 4. ledd lyder:

"Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes nedre og øvre grense for minstefradraget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn den nedre grensen for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b. Tilsvarende gjelder for skattyter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2-3 første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2-3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige nedre grense for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b."

Sekretariatet vil vise til at antall 12-deler for minstefradraget beregnes på samme måte som antall

12-deler i personfradraget, jf. ovenfor.

Sekretariatet mener derfor antall 12-deler for minstefradraget også skal utgjøre 6/12 for inntektsåret.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

                                                    v e d t a k:

Klagen tas delvis til følge.

Ligningen fastholdes for så vidt gjelder antall 12-deler, med 6/12.

Skatteklasse endres fra klasse 1 til klasse 2.

Ligningen endres ved at pendlerfradrag settes til kr 0, slik at alminnelig inntekt økes med kr 25 200 fra kr 163 299 til kr 188 499.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 15.03.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Marthe Hammer, medlem

                        Maj Hines, medlem

                        Stig Øye, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda legger til grunn at for å anses som pendler mellom sitt hjem i X og bolig i Norge må den skattepliktige oppfylle de krav til pendling (besøkshyppighet) som er oppstilt i FSFIN § 3-1-5 første ledd for familiependlere. Kravet til besøkshyppighet er så mange besøk at boligen skal kunne anses som felles hjem. I praksis kreves det tre til fire besøksreiser i året. Etter nemndas syn har den skattepliktige i denne saken hatt så mange reiser til boligen i hjemlandet at boligen må anses som det felles hjem. At reisene i utgangspunktet skal karakteriseres som yrkesreiser dersom den enkelte arbeidsperiode anses som et arbeidsopphold, mener nemnda ikke utelukker at de tas hensyn til ved vurderingen av om kravet til besøkshyppighet er oppfylt.

Når det gjelder de beløpsmessige konsekvensene slutter nemnda seg til skattekontorets forslag gjengitt i innstillingen under skattekontorets merknader, men korrigert for en regnefeil.

Nemda traff følgende enstemmige

 

                                                  v e d t a k:

 

Klagen tas til følge. Klagen gis medhold ved at det gjøres følgende endringer:

Fradrag for utgifter til kost økes med kr 11 460 fra kr 25 200 til kr 36 660.

Fradrag for utgifter til losji gis med kr 4 488.

Skatteklasse endres fra 1 til 2.

Antall tolvdeler endres fra 6/12 til 7/12.

I tillegg gis et fradrag for underskudd ved besøksreiser med kr 10 989.