Lovhenvisninger:. Skatteforvaltningsloven § 12‑1, § 12-6. Skatteloven  § 5‑40 og § 14‑3.

Saksforholdet

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningslovens § 13‑6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Den 05.04.2016 sendte skattepliktig en henvendelse til skattekontoret vedrørende beregning av skatt på etterbetalt uførepensjon for årene 2004-2015, se vedlegg 1. Brevet er en kopi av brev fra A AS, med en oversikt over totalt utbetalt beløp, samt fordeling av utbetalt pensjon for det enkelte inntektsår. Det er også i brevet informasjon om A AS sin innrapportering til skattemyndighetene, innbetaling av forskuddstrekk m.m. Skattepliktig hadde for hånd påført brevet at hun ønsket en ny beregning av skatt for årene 2004 – 2014.

Skattekontoret besvarte henvendelsen i brev av 02.05.2016, se vedlegg 2. Det er i brevet vist til at da etterbetaling av uførepensjon ble utbetalt i 2015 kunne ikke skattekontoret foreta omregning før ved likningen for inntektsåret 2015. Videre ble det opplyst om at beløpet er skattepliktig i utbetalingsåret, dette selv om ytelsen gjelder et annet inntektsår. Det ble også vist til at man ved likningen for utbetalingsåret beregnet skatt og trygdeavgift til det beløp skatt og avgift ville utgjort dersom beløpet var blitt skattlagt i de aktuelle opptjeningsårene, dersom dette var mest gunstig for skattepliktige.

 

Skattepliktig hadde ved likningen for 2015 fått utsatt leveringsfrist til den 18.06.2016, og selvangivelsen ble levert den 17.06.2016. Det ble i merknadsfeltet på selvangivelsen gitt opplysninger om etterbetalt pensjon, og at det nok ville lønne seg for skattepliktig å fordele skatten på de bestemte årene. Det ble henvist til skattekontorets brev av 02.05.2016. Som vedlegg hadde skattepliktig lagt ved samme kopi som ved henvendelse til skattekontoret den 05.04.2016. Ved levering av selvangivelsen hadde skattepliktig strøket innrapportert pensjon fra A AS, og endret beløpet til kr 83 124, som er den del av pensjonen som gjelder 2015. Skattepliktig mottok skatteoppgjøret for inntektsåret 2015 i oktober 2016, og beløpet for til gode skatt utgjorde kr 218 045.

 

Da en etterkontroll av selvangivelsen viste at etterbetalt uførepensjon fra A AS for årene 2004 – 2014 ikke var kommet med til beskatning ble det den 02.02.2017 sendt varsel om endring av likningen for inntektsåret 2015, jf. vedlegg 3. Det er i varselet vist til gjeldende regelverk for beskatning av etterbetalt pensjon, og beskrevet hvordan man omberegner skatt og trygdeavgift til det beløp det ville utgjort dersom beløpet var blitt skattlagt i opptjeningsåret. Skattepliktig kom ikke med merknader til varselet.

 

Skattekontoret fattet den 22.02.2017 vedtak om endring av likningen for 2015 ved at uførepensjon ble endret fra kr 83 125 til kr 620 818, jf. vedlegg 4. Det ble foretatt en omberegning av skatt ved etterbetalt pensjon, noe som gav en netto skattelette på kr. 63 603. Skattepliktig mottok nytt skatteoppgjør i mars 2017. Skatt å betale utgjorde da kr 173 315.

 

Skattepliktig tok kontakt med Skatteetaten den 21.03.2017, se vedlegg 5. Hun stilte da spørsmål vedrørende nytt skatteoppgjør, samt at hun gav informasjon om at hun ikke kom inn på Altinn. Skattepliktig viste også til at beløpet i selvangivelsen ble strøket etter veiledning på skattekontorets kundesenter. Saksbehandler som mottok henvendelsen den 21.03.2017skal ha forsøkt å forklare bakgrunnen for det nye skatteoppgjøret, og skal ha sendt skattepliktig alle brev om skatteoppgjøret per post.

 

Samme dato sendte skattepliktig også en elektronisk henvendelse til Skatteetaten, der hun skriver at hun klager på saksbehandling og vedtak. Det ble vist til det nye skatteoppgjøret med krav om restskatt på kr 173 315. Videre er det gitt opplysninger om skattepliktiges helsesituasjon som har medført at hun ikke har sjekket Altinn, og at hun ikke skjønner vedtaket som er gjort. Hun ba om at vedtaket omgjøres, samt at hun ønsket en samtale, se vedlegg 6.

Skattekontoret besvarte henvendelsen med et brev den 23.03.2017, der det ble gitt en nøye gjennomgang av saksbehandlingen, og det ble igjen grundig forklart at etterbetalt uførepensjon er skattepliktig i utbetalingsåret og at man deretter foretar en omberegning slik at skatt og trygdeavgift beregnes som om beløpet var beskattet de inntektsår etterbetalingen gjelder, se vedlegg 7.

 

Den 01.04.2017 sendte skattepliktig en elektronisk klage på skattekontorets vedtak av 22.02.2017, se vedlegg 8. Klagen er sendt innen klagefristen på seks uker. Hun har også sendt en klage per post, i brev datert 31.03.2017, se vedlegg 9. Den 24.04.2017 purret skattepliktig på bekreftelse på mottatt klage. Hun sendt også en ny klage på vedtaket elektronisk den 30.04.2017, se vedleggene 10 til 13. Skattepliktig ba om rask tilbakemelding på om klagen av 01.04.2017 var mottatt, og skriver at hun på bakgrunn av sykehusinnleggelse for operasjon med påfølgende rehabilitering ikke har mulighet til å følge opp saken før medio august.

 

Skattekontoret besvarte henvendelsen med et bekreftelsesbrev på mottatt klage den 05.05.2017, og det ble i samme brev gitt tilbakemelding om at videre saksbehandling ville avventes til medio august slik at skattepliktig skulle ha mulighet til å følge opp saken, se vedlegg 14.

 

Den 21.11.2017 ble saksbehandler i klagesaken oppringt av skattepliktig. Det er skrevet notat etter samtalen, se vedlegg 15. I samtalen ble det purret på lang saksbehandlingstid, og det kom frem at skattepliktige ikke hadde ment at saksbehandlingen skulle avventes til medio august, men kun var ment som en opplysning om at hun ikke kunne følge opp saken i tidsrommet rundt operasjon og rehabilitering etter denne sommeren 2017. Videre ble det presisert at vi da var kommet til november uten at saken var ferdigbehandlet. Skattepliktig viste også til tidligere feilinformasjon ved veiledning på skattekontoret når det gjaldt håndtering av den etterbetalte pensjonen, og bemerket at hun har forsøkt å gjøre alt riktig i denne saken. Hun skal ha kontaktet skattekontoret ved flere anledninger, og fulgt instruksjonene hun da har fått. Skattekontoret oppfatter skattepliktig slik at det hun finner det sterkt urimelig at hun skal belastes med et skattekrav på kr 173 315 når hun kun har fulgt skattekontorets anvisning på hvordan saken skulle håndteres. Det vises for øvrig til notatet i sin helhet."

 

Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt den skattepliktige 15. april 2021 for innsyn. Den skattepliktige har kommet med merknader til innstillingen den 24. september.

 

Skattepliktiges anførsler

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktig klager over skattekontorets vedtak av 22.02.2017 om endring av likningen for 2015, samt over saksbehandlingen.

 

Det er i korte trekk gjort gjeldende at skattepliktig naturlig nok har basert seg på at skattekontoret gjorde riktig da de behandlet hennes selvangivelse for 2015, at hun har fulgt de råd hun har fått ved henvendelse til skattekontorets kundesenter og at det derfor er urimelig at hun skal lastes for de feil skattekontoret har gjort. Skattepliktig hevder derfor at det ikke kan være riktig at hun skal betale restskatten på kr 173 315 som følge av endringen i skattekontorets vedtak av 22.02.2017.

I anledning klage på saksbehandlingen er det gjort gjeldende at skattekontoret har gitt henne feil informasjon vedrørende hvordan hun skulle behandle den etterbetalte pensjonen på selvangivelsen for 2015, noe som har medført at hun har havnet i denne situasjonen. Det er vist til at dette må skattekontoret selv bære ansvar for. Videre er det i forbindelse med klagen til Skatteklagenemnda klaget over lang saksbehandlingstid i klagesaken.

I klagen er det også vist til at skattepliktig har store helsemessige plager, og at saken forverrer hennes sykdomstilstand.

Skattepliktig viser til at uansett hva som er riktig utfall av ligningen, vises det til skatteforvaltningsloven § 9‑9 om lemping.

Det vises for øvrig til klagen(e) i sin helhet, samt til ytterlige opplysninger og korrespondanse i saken."

Etterfølgende merknader fra skattepliktige

I etterfølgende merknader av 24. april 2021 skriver skattepliktige at hun er uenig i konklusjonen sekretariatet har kommet til etter en vurdering av momentene i skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd. Merknader er innarbeidet i innstillingen under avsnittet "Helhetsvurdering".

Skattekontorets vurderinger

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Formelle forhold:

Klagen er mottatt innen klagefristen, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 (1), og skal følgelig tas opp til behandling som klagesak.

Det er Skatteklagenemnda som er klageinstans for vedtak om inntektsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑3 (2).

Materielle forhold:

Saken gjelder spørsmål om skatteplikt for etterbetalt uførepensjon som er utbetalt i 2015.

Etterbetalingen gjelder årene 2004-2015, og utgjorde brutto kr 613 891. Skattepliktig mottok dermed totalt kr 620 818 i uførepensjon fra A AS i 2015. Ved innsending av selvangivelsen for 2015 hadde skattepliktig strøket kr 537 694, som var etterbetalingen for perioden 2004-2014.

Det følger av skatteloven § 5‑40 jf. § 5‑1 at uførepensjonen er skattepliktig inntekt. Utgangspunktet er at det etterbetalte beløpet er skattepliktig i utbetalingsåret, jf. skatteloven § 14‑3. Ved skattefastsettelsen for utbetalingsåret skal skatt og trygdeavgift beregnes til det beløpet det ville utgjort dersom beløpet var blitt skattlagt i opptjeningsåret (omberegning) dersom dette skattemessig er mest lønnsomt for skattepliktig.

Skattepliktig har klaget på skattekontorets vedtak om endring av inntekt for inntektsåret 2015 av 22.02.2017 (vedlegg 4).

I klagen er det ikke fremsatt noen konkret påstand om at etterbetalt uførepensjon fra A AS ikke er å anse som skattepliktig inntekt.

Skattekontoret legger etter dette til grunn at det ikke er tvil om at engangsutbetalingen er skattepliktig etter skatteloven § 5‑40 jf. § 5‑1, og at det i utgangspunktet ikke er uenighet vedrørende dette spørsmålet.

Spørsmål om feil informasjon kan ha betydning for vurdering av skatteplikt:

Klagen gjelder etter dette i all hovedsak anførsel om feilinformasjon fra skattekontorets side, og urimeligheten i at skattepliktig nå i forbindelse med endringssak har mottatt et skattekrav på kr 173 315.

Skattepliktig har anført at hun først har blitt feilinformert av skattekontoret, deretter ble ikke forholdet avdekket av skattekontoret under ordinær skattefastsetting og dermed har hun havnet i en situasjon der hun i god tro mottok et større tilgodebeløp på kr 218 045 ved ordinært skatteoppgjør, som hun har lagt til grunn var et korrekt oppgjør. Tilgodebeløpet ble brukt i den tro at alt var gått riktig for seg.

Skattepliktig anfører at skattekontoret selv må bære ansvaret for den feilen som ble gjort, og at hun ikke kan lastes for dette. På denne bakgrunn anføres at vedtaket av 22.02.2017 må omgjøres, evt. at beløpet må lempes.

Problemstillingen blir følgende om skattepliktig har mottatt feilinformasjon fra skattekontoret, og om feilinformasjonen medfører at skattekravet på kr 173 315 må frafalles.

Skattepliktig viser til at hun har forsøkt å føre etterbetalt pensjon og krav om omberegning på riktig måte i selvangivelsen for 2015, og ved flere anledninger har vært i kontakt med skattekontoret for å få hjelp til dette. Hun hevder at hun i den anledning har fulgt den informasjonen hun fikk av skattekontorets kundeveileder ved kundemottaket på [sted] i [...]. Den informasjonen hun da fikk medførte at skattepliktig sitt ordinære skatteoppgjør for inntektsåret 2015 ble feil. Når feilen i etterkant ble avdekket av skattekontoret ble det fattet vedtak om endring av likningen for 2015. Dette medførte at skattepliktig fikk et nytt skatteoppgjør i mars 2016, med skatt å betale på kr 173 315. Skattepliktig viser til at situasjonen har vært svært belastende for henne.

Skattekontoret viser innledningsvis til at det er sterkt beklagelig dersom skattepliktig har mottatt informasjon på skattekontorets kundemottak som har forårsaket at skattepliktiges selvangivelse for 2015 ble ført feil, med den konsekvens at likningen har måttet endres i etterkant av ordinært skatteoppgjør. Om feilen skyldes direkte feilinformasjon fra skattekontorets side, eller om det skyldes kommunikasjonssvikt eller misforståelse mellom kundeveileder og skattepliktig finner vi derimot noe uklart.

En veiledningssituasjon kan være krevende også for skattekontorets ansatte, nettopp på grunn av fare for misforståelse enten hos kundeveileder eller hos den skattepliktige. Det vil alltid være en reell mulighet for at kundeveileder ikke mottar tilstrekkelig og relevant informasjon fra den skattepliktige til å gi korrekt svar, eller at kundeveileder ikke er konkret nok i sin tilbakemelding til den skattepliktige.

 

Når det gjelder spørsmål om skatteplikt vil informasjon gitt over skranke eller via telefon av kundeveileder aldri være bindende for skattekontorets seinere vurdering av skatteplikten nettopp på bakgrunn av de forhold nevnt ovenfor. Videre vil kundeveileder i en slik situasjon ikke ha mulighet til å gå tilstrekkelig inn i den konkrete saken til at det er tale om en reell saksbehandling. Informasjonen gitt gjennom disse kanaler vil derfor da alltid ha et noe generelt preg. Dersom man ønsker et bindende svar fra skattekontoret i en konkret sak, må man derfor be om en bindende forhåndsuttalelse (BFU).

 

Uansett om skattepliktig har vært i god tro, og selv om det skulle vært gitt feil informasjon fra skattekontorets kundeveileder vil dette ikke være grunnlag for å frafalle skatt på en inntekt som etter skattereglene utvilsomt er skattepliktig.

 

Videre har skattepliktig både i informasjonsbrev fra A AS (vedlegg 1) og i skattekontorets svar på spørsmål/krav om omberegning av 02.06.2016 (vedlegg 2) fått tydelig informasjon om at beløpet er skattepliktig, og hva som legges til grunn ved en omberegning. Til tross for at skattepliktig i forkant av innlevering av selvangivelsen for 2015 har gjort mye for å forsikre seg om at selvangivelsen ble korrekt ført, så vil denne informasjonen i kombinasjon med for lav innrapportert inntekt og det svært høye beløpet på til gode skatt gi en indikasjon på at det kunne være skjedd en feil.

 

En gjennomgang av skattekontorets vedtak av 22.02.2017 viser at det er foretatt en vurdering av skattekontorets endringsadgang etter skatteforvaltningsloven § 12‑1. Vi kan ikke se at den vurderingen som er foretatt innehar feil eller mangler som taler for at vedtaket om endring ikke er gyldig. Fristen for endring etter skatteforvaltningsloven § 12‑6 er ikke overskredet.

 

Som nevnt over er ikke informasjon gitt av kundeveileder over skranke eller telefon bindende for seinere saksbehandling. Når det gjelder selve skattefastsettingen (likningen) er dette et masseforvaltningssystem, som bygger direkte på den skattepliktiges opplysninger gitt i selvangivelsen. Det er ikke slik at skattekontoret konkret tar stilling til alle poster i samtlige selvangivelser som bli levert, men man legger til grunn at den skattepliktige gir korrekte opplysninger i tråd med sin opplysningsplikt etter tidligere ligningslov eller nåværende skatteforvaltningslov. Det blir likevel foretatt kontroller av selvangivelsen/skattemeldingen både under selve fastsettingsperioden (tidligere likningsperioden) før den skattepliktige mottar sitt skatteoppgjør, men også i etterkant av ordinært skatteoppgjør.

Ved ordinært skatteoppgjør er den skattepliktiges egen påstand lagt direkte til grunn, og skattekontoret har ikke i forkant av endringsvedtaket av 22.02.2017 foretatt noen konkret saksbehandling av den aktuelle skatteplikten.

Vi finner etter dette at skattekontoret hadde adgang til å ta saken opp til endring etter skatteforvaltningsloven § 12‑1, og at det utvilsomt er hjemmel i skatteloven § 5‑40 jf. § 5‑1 for den aktuelle endringen.

At utgangspunktet for endringen kan skyldes at skattepliktig har fått feil eller mangelfull veiledning vedrørende føring av selvangivelsen for 2015 kan ikke frita pensjonsinntekten fra skatteplikt, eller begrunne frafall av skattekravet.

Anførsel om lang saksbehandlingstid og konsekvensen av dette:

Videre er det under saksbehandlingen av den opprinnelige klagen fremsatt ytterligere klage på lang saksbehandlingstid. I telefonsamtale med saksbehandler på skattekontor har skattepliktig fremsatt påstand om at dette må få konsekvenser for behandlingen av klagen. Slik saksbehandler oppfattet skattepliktig er hun av den formening at den lange saksbehandlingstiden burde kompenseres ved at skattekravet frafalles, eller at det må gi konsekvenser at skattekontoret ikke overholder egne frister for saksbehandling.

Når det gjelder den lange saksbehandlingstiden skyldes denne dels at saksbehandler misforstod skattepliktiges ønske om å ikke få tilsendt saksdokumenter med svarfrist i perioden for en planlagt operasjon, og la til grunn at skattepliktig ønsket å avvente videre saksbehandling til medio august. Saken ble derfor beklageligvis satt på vent til medio august. Saksbehandler ser at det her har vært en misforståelse fra skattekontoret side, og har beklaget dette ovenfor skattepliktig.

Videre følger det av skatteforvaltningsloven § 13‑6 (1) at ved saksforberedelse av klagesaker gjelder lovens kapittel fem tilsvarende.

Etter skatteforvaltningsloven § 5‑2 (1) skal skattemyndighetene forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold.

I denne saken er opprinnelig klage datert 30.03.2017. Saksbehandler fikk klagen fordelt til behandling ca. to uker etter denne datoen. Skattekontorets redegjørelse i saken oversendes Sekretariatet for Skatteklagenemnda den 15.12.2017.

Skattekontoret beklager på det sterkeste at saken har hatt noe lang liggetid som følge av svært stor arbeidsmengde i perioden. Saksbehandler har også hatt noe fravær i denne perioden. Vi tilstreber å holde de frister som følger av interne retningslinjer og rutiner, og det jobbes i etaten kontinuerlig for å unngå at saker får for lang liggetid. I perioder med stort arbeidspress vil det likevel være slik at noen saker dessverre får noe forlenget saksbehandlingstid.

Samlet sett kan vi likevel ikke se at denne konkrete saken har blitt liggende uten ugrunnet opphold, og i det minste ikke så vidt lenge som følge av "ugrunnet opphold" at det tilsier brudd på saksbehandlingsreglene.

Dersom man skulle komme til at det foreligger brudd på saksbehandlingsreglene som følge av at saken ikke er behandlet uten ugrunnet opphold følger det skatteforvaltningsloven § 5-10 at dersom reglene om behandlingsmåten i loven ikke er overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak vil vedtaket likevel være gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

I denne saken er det klart at pensjonsinntekt er skattepliktig inntekt, og at den etterbetalte pensjonsinntekten som saken gjelder ikke ble tatt til beskatning før skattekontorets vedtak om endring av 22.02.2017.

Skattekontoret kan som nevnt over ikke se at vedtaket av 22.02.2017 har feil eller mangler som medfører at det er ugyldig, og det vil som nevnt heller ikke være ugyldig som følge av mulig forutgående feilinformasjon fra skattekontorets side.

At klagesaken har hatt noe lang saksbehandlingstid har ikke virket bestemmende på innholdet i skattekontoret redegjørelse, og vi kan heller ikke se at saksbehandlingstiden er egnet til å være bestemmende for det vedtak som Skatteklagenemnda skal fatte etter sin behandling av saken.

Spørsmål om lemping etter skatteforvaltningsloven § 9‑9:

Når det gjelder anførsel om at skattekravet kan lempes etter skatteforvaltningsloven § 9‑9 viser skattekontoret til at det følger av bestemmelsens andre ledd at vedtak om lemping i alminnelighet treffes når skattefastsettingen er foretatt.

Dette innebærer at det må foreligge en endelig avgjørelse om fastsetting av skatt før krav om lemping blir tatt opp til behandling. Endelig avgjørelse om fastsetting av skatt vil i denne saken først foreligge ved Skatteklagenemndas avgjørelse i saken. Dersom Skatteklagenemnda kommer til at skattekontorets vedtak fastholdes kan skattepliktig vurdere om hun ønsker å sende krav om lemping av skatten.

Kravet må da sendes til [...] for behandling."

Sekretariatets vurderinger i innstilling til alminnelig avdeling

Formelle forhold

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13‑3 annet ledd. Klage ble mottatt innen klagefristen på seks uker, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑4 første ledd.

I følge skatteforvaltningsloven § 13‑7 andre ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge.

Problemstillingen i saken er gyldigheten av skattekontorets endringsvedtak 22. februar 2017. Skattepliktige har også satt fram krav om lemping etter skatteloven § 9-9, eller at skattekravet skal reduseres.

Materielle forhold

I skattekontorets endringsvedtak av 22. februar 2017 ble skattesak som gjaldt etterbetaling uførepensjon for 2004-2014 tatt opp til endring. Utbetalingen utgjorde samlet kr 537 746. Ved ny fastsetting ble etterbetalingen skattlagt i inntektsåret 2015. Ved beregningen av skatt kom skattekontoret frem til at det skattemessig lønnet seg for skattepliktige å få beregnet skatten ved å legge etterbetalingen til de respektive årene som etterbetalingen gjaldt. Resultatet av beregningen fremkommer på nytt skatteoppgjør 2015 ved at det er gitt et fradrag i skatt på kr 63 603.

Skattepliktige har ikke bestridt at etterbetalingen er skattepliktig i utbetalingsåret i henhold til tidfestingsregelen i skatteloven § 14‑3. Hun har heller ikke bestridt fastsettingsgrunnlaget som ligger til grunn for skatteoppgjøret av 29. september 2016.

Endringsadgang

Skattepliktige anfører at feilen, dvs. at etterbetalingen ikke kom med til beskatning ved den ordinære fastsettingen, skyldes forhold som skattekontoret selv må bære ansvaret for og at endringsvedtaket av 22. februar 2017 er ugyldig. Skattepliktige har vist til at hun var i kontakt med skattekontoret flere ganger for å føre etterbetalt pensjon på riktig måte før hun leverte selvangivelsen i 2015.

Det følger av skatteforvaltningsloven § 12‑1 at skattemyndighetene kan endre enhver skattefastsetting når fastsettingen er uriktig. Skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd lyder slik:

"Før fastsettingen tas opp til endring etter første ledd, skal skattemyndighetene vurdere om det er grunn til det under hensyn til blant annet den skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysninger."

Bestemmelsen må ses i sammenheng med skatteforvaltningsloven § 12‑6, hvor fristen for å ta opp saker til endring som hovedregel er fem år. Endringene i saken her har vært behandlet innenfor femårsfristen. Det er således klart at skattekontoret hadde kompetanse til å ta ligningen opp til endring.

I endringsvedtaket uttaler skattekontoret at de har vurdert momentene som er nevnt i § 12‑1 annet ledd og funnet at det er grunn til å ta opp skattepliktiges ligning til endring som følge av at skattyter ikke er beskattet for ovennevnte uførepensjon. Skattekontoret har beskrevet grunnlaget for endringen i brev til skattepliktige og uttalt at uriktig fastsetting og økningen i skatt var så stor at de ikke kunne unnlate å ta ligningen opp til endring, jf. brev av 23. mars 2017.

Sekretariatet mener at skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd er en "kan"-regel, og sekretariatet har foretatt en selvstendig vurdering av om det var grunn til å ta saken opp til endring ut i fra de fire hensynene bestemmelsen lister opp.

 

Skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd er en videreføring av ligningsloven § 9‑5 nr. 7. Forarbeidene til ligningsloven og tidligere praktisering av bestemmelsen er fortsatt av betydning ved vurdering av momentene.

 

Skattepliktiges forhold

Momentet «den skattepliktiges forhold» sikter særlig til om den skattepliktige har oppfylt sin

opplysningsplikt overfor skattemyndighetene eller ikke. Når skattepliktige har innrettet seg lojalt og oppfylt opplysningsplikten om egne forhold, vil det være mindre grunn til å endre fastsettingen til ugunst, og større grunn til å endre til gunst, enn i saker hvor den skattepliktige ikke har gjort dette, se forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015‑2016) punkt 18.3.3.

 

Momentet skattepliktiges forhold er flyttet frem i lovteksten og det er fremhevet i forarbeidene at momentet skal være en sentral del av vurderingen om en sak skal opp til endring.

 

I redegjørelsen til sekretariatet har skattekontoret bygget sine anførsler på at fastsettingen ble uriktig fordi skattepliktige feilaktig hadde strøket etterbetalingen i post 2.1.9 i selvangivelsen hun leverte 17. juni 2016.

 

Skattepliktige anfører at feilen skyldes forhold som skattekontoret selv må bære ansvaret for.

 

Skattepliktige var i kontakt med skattekontoret flere ganger om skatteforholdet som gjaldt etterbetalingen. Hun var usikker på hvordan etterbetalingen skulle føres i selvangivelsen og var blitt oppmerksom på at det var to alternative beregningsmåter, jf. den særskilte tidfestingsregelen i skatteloven § 14‑3 første ledd. Forsikringsselskapet hadde trukket 35 % skatt av etterbetalingen før den ble utbetalt til skattepliktige. Hun var blitt forklart at skattekontoret ville velge det alternative som lønnet seg, dvs. enten at etterbetalingen ville bli lagt på skattepliktiges øvrige inntekt i 2015 eller så ville den bli lagt på inntekten i de enkelte etterbetalingsårene fra 2004‑2014.

 

Skattepliktige gav følgende opplysninger i selvangivelsen levert 17. juni 2017:

• Post 2.1.9 ble endret fra kr 620 818 og redusert med kr 537 746 til kr 83 124. Hun strøk dermed forhåndsutfylte opplysninger om etterbetaling som var innberettet uføreytelse fra A AS.
• Skattepliktige ga følgende opplysninger og forklaring om etterbetalingen i post 5.0:

"Etterbetaling fra A AS i 2015 som gjelder:

2004- 6422

2005- 38533

2006- 38533

2007- 38533

2008- 38782

2009- 39130

2010- 39292

2011- 56465

2012- 80029

2013- 80037

2014- 81990

Jeg viser til referanse 2016/318511, et brev datert 05.04.2016 fra saksbehandler B i Skatteetaten, ang. opplysninger til skattekontoret om etterbetaling av uførepensjon i inntektsåret 2015. Det vil vel lønne seg for meg å fordele skatten på de bestemte årene hvor utbetalingen skulle funnet sted."

I vurderingen av om skattepliktige har overholdt sin opplysningsplikt, vises det til forarbeidene til ny skatteforvaltningslov hvor det ble foreslått at denne skulle videreføre aktsomhets- og lojalitetsplikten som ble vedtatt i 2009 og som fulgte av fast og langvarig rettspraksis på ligningslovens område. Fra Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 12.2.4 siteres følgende:

"Professor Zimmer stiller spørsmål om forholdet mellom kriteriene "riktige og fullstendige opplysninger" og kriteriet om at den skattepliktige skal opptre "aktsomt og lojalt". Etter departementets syn bør utgangspunktet være som beskrevet i Rt-1992-1588 (Loffland). Det framgår der at "toårsfristen gjelder der skattyteren har gitt alle de opplysninger man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Er det gitt opplysninger som gjør at ligningsmyndighetene må anses å ha fått tilstrekkelig grunnlag for å ta opp det aktuelle skattespørsmål, slik at de gjennom adgangen til å skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, bør opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelige til at toårsfristen får anvendelse."

Dette er forstått slik at den skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt når vedkommende har opptrådt aktsomt og lojalt ved avgivelse av opplysninger til skattemyndighetene."

Objektivt sett har skattepliktige gitt en uriktig opplysning ved å stryke inntekten fra skattemeldingen. Det er ikke tvilsomt eller bestridt at inntekten var skattepliktig i utbetalingsåret 2015. Det gjaldt selv om skattepliktige kunne ha krav på redusert skatt basert på hva skattleggingen ville blitt når etterbetalingen ble fordelt på de årene den var knyttet til. Selv om det å stryke beløpet objektivt sett var uriktig, mener sekretariatet at skattepliktige har gitt tilstrekkelig opplysninger i skattemeldingen til at skattekontoret kunne ta opp spørsmålet. Skattepliktiges kontakt med skattekontoret i forkant av skattemeldingen viser også at skattepliktige tilstrebet å fylle ut skattemeldingen riktig.

Til en viss grad kan en stille spørsmål ved om skattepliktige burde reagert på det høye beløpet hun fikk i til gode skatt. Skatteoppgjøret viste at etterbetalingen ikke var tatt med til beskatning ut over det beløpet som stod igjen etter hennes endringer i skattemeldingen.

Totalt sett mener sekretariatet at skattepliktige er lite å bebreide. Sekretariatet legger i dette størst vekt på at skattepliktige gav grundige opplysninger på skattemeldingen. Skattepliktiges forhold taler slik sett isolert sett mot endring.

Andre momenter

Både ordlyden i § 12‑1 annet ledd "blant annet" og praktisering av tidligere bestemmelse i ligningsloven, gir føringer om at omgjøringer som skyldes feil som er begått av skattemyndighetene, kan tillegges vekt i skattepliktiges favør. Av merknad til skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd i Norsk Lovkommentar, sist revidert 19. juni 2020, siteres følgende:

" Oppregningen av momenter er ikke uttømmende. Andre momenter kan være relevante ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Det kan bl.a. være aktuelt å ta hensyn til hvor stor rettslig usikkerhet det er knyttet til resultatet. Har et vedtak blitt feil i den skattepliktiges disfavør, må det ha stor betydning om skattemyndighetene i noen grad kan lastes for dette, jf. SKD's tidligere retningslinjer."

Den ordinære fastsettingen som fremgår av skatteoppgjøret av 29. september 2016, ble truffet ved forenklet vedtaksform, jf. tidligere ligningslov § 3‑11 nr. 4. Som det fremgår ovenfor har skattepliktige gitt tilstrekkelige opplysninger til at skattekontoret kunne foreta en korrekt fastsetting. Opplysningene i saken tilsier at skattekontoret har sett merknadene om etterbetaling ved ordinær ligning. Det vises til merknad i skatteetaten ligningssystem, SL, den 13. september 2016 ved ordinær fastsetting: "SKD 1601 R Etterbetalt pensjon fra A AS for årene 2004‑2014. Omberegning svarer seg ikke." Det at skattekontorets konklusjon ble feil, skyldes delvis at man ikke oppdaget at etterbetalingen var strøket av skattemeldingen. Dette forhold kan som det fremgår over, ikke lastes skattepliktige som fulgte skattekontorets veiledning om utfylling av skattemeldingen. Når skattemeldingen i tillegg inneholdt tilstrekkelige opplysninger til å foreta en korrekt ligning i første omgang, mener sekretariatet at feil ligning i første omgang skyldes feil som er begått av skattemyndighetene selv.

Etter sekretariatets syn må det skilles mellom feil fastsetting som skjer når skattekontoret faktisk foretar en kontroll og vurdering av et skatteforhold, og feil som skjer ved at et forhold ikke blir fanget opp under masseforvaltning av skattemeldingen. I dette tilfellet foretok skattekontoret en kontroll av skatteforholdet under førstegangsfastsettingen. Når skattekontoret foretok en feil ligning på tross av tilstrekkelige med opplysninger om forholdet, mener sekretariatet at dette er et moment som kan tillegges vekt i vurderingen av om saken kan endres.

Den tid som er gått

Dette momentet vurderes slik at jo lengre tid som er gått, desto mindre grunn er det til å endre fastsettingen, uansett om det er å tale om å endre til gunst eller ugunst for den skattepliktige.

Skatteoppgjøret er datert 29. september 2016, varsel om endring til ugunst er av 2. februar 2017. Det tok dermed bare litt over fire måneder fra ordinær fastsetting til skattekontoret varslet om endring til ugunst.

I forarbeidene, Prop.38 L (2015-2016), uttaler departementet følgende:

"Hvor lang tid som er gått siden fastsettingen ble gjennomført, er relevant i vurderingen av om en sak skal tas opp. Isolert sett mener departementet at dette momentet skal vurderes slik at jo lengre tid som er gått, desto mindre grunn er det til å endre fastsettingen, uansett om det er tale om å endre til ugunst eller til gunst for den skattepliktige. Andre hensyn kan likevel være så tungtveiende at det fører til at en fastsetting tas opp selv om det har gått lang tid. Departementet foreslår at også tidsmomentet flyttes fram i lovteksten."

Fastsettingen er tatt opp innenfor den ordinære femårsfristen som gjelder i saken. I tillegg til at endringsfristen er overholdt, gikk det i denne saken svært kort tid etter at skattepliktige mottok skatteoppgjøret til endringssaken ble tatt opp, og tiden som er gått taler for at saken kan tas opp til endring.

Skattepliktige har uttalt at hun har innrettet seg etter vedtaket og brukt opp til gode beløpet hun mottok etter ordinær fastsetting og dermed kommet i en vanskelig økonomisk situasjon. Beløpenes størrelse sett opp mot hennes økonomiske situasjon kan derfor svekke momentets betydning i saken.

Sakens opplysning

Forarbeidene til bestemmelsen fremhever at sakens opplysninger er et sentralt moment i vurderingen når det er snakk om endringer til skattepliktiges gunst, jf. Prop.38 L (2015‑2016) side 167.

I dette tilfellet er saken godt opplyst, og det er god dokumentasjon på at fastsettingen var feil. Sakens opplysning taler for at saken tas opp til endring, men i og med at dette er en endring til ugunst har dette momentet ikke så sentral betydning som ved endring til gunst. 

Spørsmålets betydning

Spørsmålets betydning handler blant annet om beløpets størrelse. Beløpet som ikke kom til beskatning, var betydelig. Etterbetalingen utgjorde kr 537 746, og for lite utlignet skatt utgjorde kr 171 737. Beløpets størrelse taler for at saken tas opp til endring. Forøvrig vil sekretariatet bemerke at vi ikke kan se at den uriktige ligningen, om den hadde blitt stående, er av prinsipiell betydning.

Om momentet "spørsmålets betydning, vises det ellers til merknad til skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd i Norsk Lovkommentar, sist revidert 19. juni 2020:

"Størrelsen på beløpet endringssaken gjelder vil ha betydning. Dette gjelder både hvor det gjelder endring til den skattepliktiges gunst og til ugunst. Det kan også ha betydning om feilen vil medføre urimelige forskjeller mellom skattepliktige og hvorvidt den får prinsipiell betydning eller gjelder en enkeltstående sak, jf. Prop. 38 L pkt. 18.3.3, s. 167. Ved endring til gunst må beløpets størrelse sammenholdes med den skattepliktiges økonomiske stilling og den betydning det har å få endret fastsettingen, jf. kommentarene til bestemmelsen i Skatteforvaltningshåndboken. Ved endring til ugunst hvor det gjelder skatteunndragelser, heter det samme sted at det trekker i retning av endring selv om beløpet er lite, men at beløpets størrelse må veies mot de ressurser som må brukes på saken mv."

Helhetsvurdering                                                                                         

Det fremgår av ovennevnte gjennomgang at det er motstridende hensyn i saken, og momentene i § 12‑1 annet ledd taler både for og imot omgjøring av vedtaket.

I forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Prop. 38 L (2015‑2016) pkt. 18.3.3 heter det:

" I forarbeidene til ligningsloven § 9‑5 nr. 7, Ot.prp. nr. 29 (1978‑1979) side 111, er det uttalt at det gjelder å finne den rette balansen mellom målet om at enhver skattefastsetting skal være så riktig som mulig, ulempene ved å gripe inn i et etablert rettsforhold og det endringssaken vil medføre av tid og arbeid til fortrengsel for skattemyndighetenes øvrige oppgaver. Denne avveiningen vil være sentral også ved anvendelsen av lovforslaget § 12‑1."

Skattekontoret har lagt avgjørende vekt på sakens opplysning og spørsmålets betydning, og sekretariatet er enig med skattekontoret at hensynet til korrekt skattlegging og beløpets størrelse tilsier at saken skal tas opp til endring. Omgjøringen er imidlertid til ugunst, og i skattepliktiges favør må det tillegges vekt at det faktiske grunnlaget for vedtaket var riktig og fullstendig første gangen og at omgjøringen mest sannsynlig er en følge av feil som er begått av skattemyndighetene selv. Videre taler det i skattepliktiges favør at hun hadde innrettet seg etter vedtaket og hadde grunn til å regne med at ligningen var riktig. På grunn av den korte tiden som gikk fra skattepliktige mottok skatteoppgjøret og frem til varsel om endring, mener imidlertid sekretariatet fire måneder fra ligning til varsel om endring ikke er lang nok tid til at innrettelseshensyn og skattepliktiges økonomi kan tillegges mye vekt i saken.

I merknader til sekretariatets utkast til innstilling uttaler skattepliktige at hun er uenig i sekretariatets konklusjon. Skattepliktige kommer med utfyllende opplysninger om hva som skjedde i forkant av levering av skattemeldingen som styrker vurderingen av at hun ikke kan bebreides for at fastsettingen ble feil. Sekretariatet oppfatter merknadene dithen at hun mener det er feil at det ikke skal ha noen konsekvens for endringsadgangen når man har gjort mye for å oppfylle opplysningsplikten. Videre at hun mener det må tillegges større vekt at omgjøringen skyldes feil begått av skattemyndighetene selv, og at dette sammenholdt med momentet Skattepliktiges forhold" må føre til at det ikke forelå endringsadgang av førstegangsfastsettingen. Hun uttaler videre at tilliten til Skatteetaten står på spill, og at hun litt for ofte har snakket med saksbehandlere som svarer ulikt på nøyaktig samme spørsmål.

Sekretariatet har forståelse for at skattepliktige som lojalt har oppfylt sin opplysningsplikt bør beskyttes mot endringer til ugunst, og at en har behov på forutsigbarhet. Sekretariatet finner imidlertid å fastholde at det etter en helhetlig vurdering av momentene må legges avgjørende vekt på hensynet til korrekt skattefastsetting og at førstegangsfastsettingen bygger på en konkret materiell feil som utgjør et betydelig beløp, også når det gjelder beløp i utlignet skatt. Tiden som har gått veier også i favør av endringsadgang. Sekretariatet har på denne bakgrunn kommet til at det forelå endringsadgang etter skattelovens § 12‑1 annet ledd og at endringsvedtaket er gyldig.

Anførsel om lang saksbehandlingstid

Skattekontoret har oppfattet skattepliktiges anførsler om lang saksbehandlingstid slik at skattepliktige er av den formening at den lange saksbehandlingstiden burde kompenseres ved at skattekravet frafalles eller at det må gi konsekvenser at skattekontoret ikke overholder egne frister for saksbehandling.

Skattekontoret har vist til skatteforvaltningslovens § 5-2 første ledd hvor det fremgår at skattemyndighetene skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold, og at det følger av skatteforvaltningsloven § 13‑6 første ledd at ved saksforberedelse av klagesaker gjelder lovens kapittel fem tilsvarende.

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets vurdering og konklusjon. Skattekontoret har vist til at det i perioder med stort arbeidspress vil være slik at noen saker får forlenget saksbehandlingstid, men at man ikke kan se at denne konkrete saken har blitt liggende uten ugrunnet opphold på skattekontoret, og i det minste ikke så vidt lenge som følge av "ugrunnet opphold" at det tilsier brudd på saksbehandlingsreglene. Sekretariatet vil bemerke at saken har hatt svært lang liggetid fra den ble sendt fra skattekontoret til behandling av sekretariatet for Skatteklagenemnda.

I redegjørelsen har skattekontoret uttalt at dersom man skulle komme til at det foreligger brudd på saksbehandlingsreglene som følge av at saken ikke er behandlet uten ugrunnet opphold, følger det av skatteforvaltningsloven § 5-10 at dersom reglene om behandlingsmåten i loven ikke er overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak vil vedtaket likevel være gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Skattekontoret har konkludert med at det at klagesaken har hatt noe lang saksbehandlingstid ikke har virket bestemmende på innholdet i skattekontorets avgjørelse, og skattekontoret kan heller ikke se at saksbehandlingstiden er egnet til å være bestemmende for det vedtak som Skatteklagenemnda skal fatte etter sin behandling av saken.

På denne bakgrunn kan ikke sekretariatet se at saksbehandlingstiden fører til at skattekravet frafalles eller er ugyldig, jf. skatteforvaltningsloven § 13‑6 første ledd jf. § 5‑2 første ledd og § 5‑10.

Spørsmål om lemping etter skatteforvaltningsloven § 9‑9

Skattepliktige har subsidiært også satt fram krav om lemping etter skatteforvaltningsloven § 9‑9. Bestemmelsen lyder slik:

"§ 9‑9 Betalingsnedsettelse og betalingsutsettelse mv. – lempning

(1) Skattemyndighetene kan sette ned eller ettergi fastsatt skatt dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet.

(2) Vedtak som nevnt i første ledd, kan i alminnelighet først treffes når skattefastsettingen er foretatt. I skattleggingsperioden kan det av årsaker som nevnt i første ledd, gis utsettelse med innbetaling av utskrevet forskuddsskatt og det kan samtykkes i fritak fra forskuddstrekk eller skattetrekk eller tilbakebetaling av trekk. Endelig avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse blir også i disse tilfellene å treffe etter at fastsettingen er foretatt."

Sekretariatet slutter seg til skattekontorets bemerkninger vedrørende skattepliktiges krav om lemping etter skatteforvaltningsloven § 9‑9 hvor det fremgår at det må foreligge en endelig avgjørelse om fastsetting av skatt før krav om lemping blir tatt opp til behandling. Skattekontoret har videre uttalt at endelig avgjørelse først vil foreligge ved Skatteklagenemndas avgjørelse i saken, og at dersom Skatteklagenemnda kommer til at skattekontorets vedtak fastholdes kan skattepliktig vurdere om hun ønsker å sende krav om lemping av skatten.

Sekretariatets forslag til vedtak i alminnelig avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Dissens i alminnelig avdeling

Nemndas medlem Rypestøl avga slikt votum:

"Uenig i sekretariatets innstilling.

Voterende mener den skattepliktiges forhold skal vektlegges mer i tråd med Skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd, selv om endringen til ugunst slik den nå foreligger medfører korrekt skattefastsetting.

Voterende reagerer også på de mange forsøk og den rikelig anledning Skatteetaten har hatt på å foreta korrekt fastsetting i en sak som i utgangspunktet skal være ukomplisert. Voterende er av den oppfatning at Skatteetaten må ta lærdom de mange feil og følgefeil i saken og foreta endring.

Skattepliktig har nedlagt betydelig innsats i å etterspørre, motta og følge skattekontorets veiledning om utfylling av skattemeldingen. Hun har tilstrebet på en aktsom og lojal måte å oppnå et korrekt skatteoppgjør gjennom fyllestgjørende orientering om hva som er foretatt av endringer i skatteoppgjøret inklusive referanser til korrespondanse. Det fremkommer i saken at saksbehandlingen har fanget opp endringene og kommentarene i skatteoppgjøret uten at det har avstedkommet korrekt skatteoppgjør.

Voterende mener videre at retting til ugunst fire måneder etter mottatt skatteoppgjør er et vesentlig tidsrom gitt forholdene som beskrevet over. På denne bakgrunn er voterende av den oppfatning at skattepliktig kunne innrette seg etter mottatt skatteoppgjør.

Sekretariatet har videre uteglemt forholdet rundt skattepliktiges helsesituasjon og den belastning saken har hatt på skattepliktig. Voterende mener de mange feil og følgefeil i saken som ikke kan lastes skattepliktig, bereder grunnen og øker sannsynligheten for ytterligere ressursbruk knyttet til søknad om lempning av skatt, ombudsmann med mer hvis klagen ikke tas til følge.

Nemndas medlemmer Velde Jansson og Holst Ringen sluttet seg til sekretariatets innstilling.

Saken skal behandles i stor avdeling på grunn av dissens."

Sekretariatets merknader til dissensen

Sekretariatet oppfatter dissensen slik at det er uenighet om sekretariatets vekting av momentene i saken, og at det er i tråd med ordlyden i skatteforvaltningsloven § 12‑1 annet ledd at skattepliktiges forhold skal vektlegges i større grad. Dissenterende nemndsmedlem mener at fire måneder etter mottatt skatteoppgjør er et vesentlig tidsrom gitt forholdene som er beskrevet. Det vises til at skattepliktige hadde innrettet seg etter at hun hadde mottatt skatteoppgjøret.

I endring til ugunst er tiden som har gått et vesentlig moment, og jo lengre tid som går, desto mer varsom skal man være med å endre til ugunst.

For ordens skyld nevnes at etter skatteforvaltningsloven § 12‑6 første ledd har skattemyndighetene rett til å endre til gunst eller ugunst et vedtak som er feil innen en frist på fem år etter utgangen av skattleggingsperioden. Femårsfristen i denne saken gikk ut den 31. desember 2020. Skattekontorets varsel om endring den 2. februar 2017 er godt innenfor endringsfristen.

Det følger av § 12‑1 første ledd at det er det opp til skattemyndighetene å vurdere om skattefastsettingen skal tas opp til endring, jf. at fastsettingen «kan» endres. Dette innebærer at skattemyndighetene ikke plikter å endre enhver skattefastsetting selv om grunnvilkårene for endring er oppfylt. Momentene i annet punktum er retningsgivende for hva det skal legges vekt på, og fra 2017 gjelder en endret rekkefølge som er uttrykk for at skattepliktiges forhold skal vektlegges i større grad enn tidligere.

Sekretariatet har kommet til at det er motstridende momenter i saken, og har lagt avgjørende vekt på hensynet til korrekt skattefastsetting. Førstegangsfastsettingen bygger på en konkret materiell feil som utgjør et betydelig beløp. Sekretariatet mener at tiden som har gått veier i favør av endringsadgang.

Sekretariatet har lagt til grunn at skattepliktige ikke har gitt uriktige opplysninger ved innlevering av skattemelding. Etter den tidligere ligningsloven § 9‑6 nr. 3 bokstav a gjaldt det da en toårsfrist for endring av likning regnet fra inntektsårets slutt. Skatteforvaltningsloven har ikke et tilsvarende skille og opererer kun med en generell endringsfrist på fem år. Finanskomiteen uttalte følgende om dette i forarbeidene til skatteforvaltningsloven, Innst. 231 L (2015‑2016) s. 12:

"Komiteen viser til at det etter dagens regler ikke er adgang til å ta opp en sak senere enn to år i tilfeller der skattyter har gitt riktige og fullstendige opplysninger. Komiteen mener i den forbindelse at det er en forutsetning at jo lengre tid det går, desto høyere bør terskelen være for å ta opp forhold."

Frist for endring etter toårsfristen ville vært 31. desember 2017. Varselet fra skattekontoret av 2. februar 2017 var godt innenfor. Sekretariatet mener dette tilsier at terskelen for endring ikke bør settes for høyt.

Sekretariatet er enig med dissenterende nemndsmedlem i at skattepliktige var lite å bebreide. Hun var i aktiv kontakt med skattekontoret for å få skattemeldingen riktig og må anses for å ha gitt tilstrekkelig opplysninger ved innleveringen. Sekretariatet legger til grunn at feil på skatteoppgjøret skyldes feil hos skattekontoret.

På den annen side har skattepliktige fått korrekt veiledning av skattekontoret i brev av 2. mai 2016. Her er det beskrevet at etterbetalingen er skattepliktig i 2015, men at det skal gjøres en beregning ved likningen av om skatten ville vært lavere dersom den ble fordelt på de øvrige årene. 

Sekretariatet mener skattepliktige var klar over at utbetalingen var skattepliktig. Det går frem av opplysningene på skattemeldingen at skattepliktige med å stryke beløpet ikke mente at beløpet skulle være skattefritt, men at " [d]et vil vel lønne seg for meg å fordele skatten på de bestemte årene hvor utbetalingen skulle funnet sted".

Det går frem av det ordinære skatteoppgjøret og utskrift av likning for 2015 at utbetalingen ikke er med i beregningen. Skattepliktige fikk også et betydelig til gode beløp på det ordinære skatteoppgjøret. Dette kan ha gitt skattepliktige grunn til å reagere, og at det var påregnelig at det kunne komme en endring.

Sekretariatet mener for øvrig at skattekontoret ikke har gjort gjentagende feil. Det er gjort én feil ved ordinær likning ved at beløpet og merknaden på skattemeldingen ikke er behandlet riktig.

Samlet sett fastholder sekretariatet at hensynet til korrekt likning må veie tyngre enn skattepliktiges forhold, hensyntatt den korte tiden som er gått mellom ordinær likning og varsel om endring.

Sekretariatets forslag til vedtak i stor avdeling

Klagen tas ikke til følge.

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 23.06.2021

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Gro Løken, medlem

                        Rune Huse Kristoffersen, medlem

                        Anne-Britt Norø, medlem                      

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Skattepliktige deltok via telefon på Skype og redegjorde for saken og besvarte nemndas spørsmål.

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling og traff følgende enstemmige

                                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.