Alminnelig avdeling 01, MVA

NS 43/2017

 

Saksforholdet

 

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

«Mva-meldingen for 5. termin 2016 ble mottatt 14. desember 2016. Denne viste kr 0 i utgående merverdiavgift og kr 0 i inngående merverdiavgift.

Skattekontoret varslet kontroll av mva-meldingen den 16. desember 2016. Da tilsvar på kontrollen ikke ble mottatt purret skattekontoret ved brev av 3. januar 2017.

Korrigert mva-melding ble mottatt 5. januar 2017. Denne viste utgående merverdiavgift 25 % med

kr 29 900 og inngående merverdiavgift 25 % med kr 12 972. Samlet viste oppgaven kr 16 897 å betale.

Skriftlig tilsvar med dokumentasjon ble mottatt 9. januar 2017. Det ble blant annet opplyst at regnskapsbilagene var blitt borte i forbindelse med postforsendelse fra klager.

Skattekontoret varslet etterberegning av utgående merverdiavgift med kr 29 900 og fastsettelse av inngående avgift med kr 13 034 ved brev av 13. januar 2017. Det ble samtidig varslet at tilleggsavgift ble vurdert ilagt med kr 3 373.

Tilsvar ved regnskapsfører ble mottatt 1. februar 2017. Skattekontorets varslede fastsettelse av inn- og utgående merverdiavgift ble ikke bestridt. Det ble imidlertid bestridt at det var grunnlag for å ilegge tilleggsavgift da det ikke ble ansett å kunne oppnås en skattemessig fordel.

Skattekontoret fattet vedtak den 2. februar 2017. Utgående merverdiavgift ble fastsatt med kr 29 900 og inngående med kr 13 034. Tilleggsskatt ble ilagt med kr 3 373. Skattekontoret la til grunn at merverdiavgiftsloven var overtrådt og at det ikke forelå unnskyldelige forhold eller grunn til unntak fra ileggelse av tilleggsskatt.

Klage på skattekontorets vedtak ble mottatt 1. mars 2017.»

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om skattepliktiges anførsler:

«Klager opplyser at bakgrunnen for saken er at bilagene som skulle sendes til regnskapsfører kom på avveie. Disse ble sendt med familiemedlemmer til X og skulle så videre til Y. Vesken med bilagene ble ved en ombytting sendt tilbake til Z. Deretter ble bilagene sendt til regnskapsfører per post. Posten brukte 8 dager på denne forsendelsen. Regnskapsfører meldte på denne bakgrunn inn en mva-melding som viste kr 0 på alle poster. Deretter ble det levert en korrigert melding for terminen.

Det vises til at regnskapsfører har beklaget innberetning av null-meldingen og at det ikke ble gitt opplysninger om bilag på avveie.

Klager opplyser at det har vært drevet virksomhet i 31 år og alltid punktlige innberetninger av skatter og avgifter. Skattekontorets vedtak er ikke rimelig og det kan heller ikke betraktes som noen skattemessig fordel siden det ble levert en korrigert oppgave. Det var aldri klagers hensikt å ikke levere korrigert oppgave. Klager er en mann på over 70 år og har lagt sin ære i å ha alle forhold i henhold til lover og regler, samt å overholde frister.

Det bes om at ilagt tilleggsskatt med kr 3 373 frafalles.

 

Skattekontorets merknader

Skattekontoret har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd kommet med følgende merknader:

«Reglene om tilleggsavgift ble endret ved lov av 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven). Endringene trådte i kraft fra 1. januar 2017. Skatteforvaltningsloven har overgangsbestemmelser for saker som ble tatt opp ved varsel om tilleggsavgift før 01.01.2017. For slike saker gjelder de tidligere reglene om tilleggsavgift. Det samme gjelder for saker der opplysningssvikten ble begått før 01.01.2017 dersom samlet tilleggsskatt vil bli høyere etter reglene i skatteforvaltningsloven.

Skattekontoret har i vedtak av 2. februar 2017 anvendt de nye regler om tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3. Dette da de tidligere regler om tilleggsavgift ikke ble ansett å være til gunst for klager. Skattekontoret finner å opprettholde dette standpunkt.

Etter skatteforvaltningsloven § 14-3 skal skattepliktig som har gitt skattemyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Tilleggsskatt beregnes med 20 prosent av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5.

Utgangspunktet for vurderingen er om den skattepliktige har gitt de opplysninger som man ut fra en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt. Det vises her til skatteforvaltningsloven § 8-1 om at den som skal levere skattemelding mv. "... skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Vedkommende skal opptre aktsomt og lojalt slik at skatteplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og varsle skattemyndighetene om eventuelle feil”. Foruten at skattepliktige i skattemeldingen skal fylle ut aktuelle poster, skal han i skattemeldingen også gi andre opplysninger som har betydning for fastsetting av merverdiavgift, jf. § 8-3 første ledd.

Opplysningssvikten må gjelde de faktiske forholdene i saken. En uriktig forståelse av skattereglene anses ikke som opplysningssvikt, så lenge det er redegjort for pro­blemstillingen i mva-meldingen eller vedlegg til denne slik at skattemyndighetene selv kan foreta en vurdering

Det er gitt uriktige opplysninger når de opplysningene som den skattepliktige har gitt ikke stemmer med de faktiske forholdene. Opplysningene vil også være uriktige/ufullstendige når den skattepliktige gir et fordreid eller mangelfullt bilde av de underliggende realitetene, selv om de opplysningene som gis, isolert sett er korrekte så langt de rekker. Skattepliktig anses å ha gitt ufullstendige opplysninger dersom han ikke har gitt de opplysningene som man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.

For å ilegge tilleggsskatt etter § 14-3 må det være klar sannsynlighetsovervekt for at opplysningene som den skattepliktige har gitt, er uriktige eller ufullstendige. De uriktige eller ufullstendige opplysningene må kunne ha ført til at den skattepliktige har oppnådd skattemessige fordeler. Beviskravet gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen. Dette er et sterkere beviskrav enn hva som ellers gjelder der en skal legge til grunn det faktum som fremstår som mest sannsynlig ut fra opplysningene i saken. Som skatt anses også merverdiavgift i denne sammenheng, se skatteforvaltningsloven § 1-2.

Vurderingen av om vilkårene i § 14-3 er oppfylt, er tilnærmet objektiv. De mer subjektive betraktninger som kan frita for tilleggsskatt er ment ivaretatt gjennom skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd, jf. § 14-4.

Kontrollen har avdekket at regnskapsfører på vegne av klager har levert en omsetningsoppgave som viste kr 0 i inn og utgående merverdiavgift og at dette var uriktig. Etter påbegynt kontroll har klager opplyst, og skattekontoret fastsatt at riktig beløp var kr 29 900 i utgående merverdiavgift og kr 13 034 i inngående. Det er dermed klart at skatteforvaltningsloven § 8-3 er overtrådt.

Dersom den innleverte 0-melding hadde blitt lagt til grunn for merverdiavgiftsfastsettingen ville staten kunne lidt et tap på kr 16 866.

På bakgrunn av ovennevnte finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene og at dette kunne føre til skattemessige fordeler. De objektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er derfor til stede.

Videre finner skattekontoret det bevist med klar sannsynlighetsovervekt at skattepliktig gjennom de uriktige eller ufullstendige opplysningene har unndratt merverdiavgift med kr 16 866.

Unnskyldelige forhold og unntak fra ileggelse av tilleggsskatt Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd. Tilleggsskatt skal heller ikke fastsettes hvis opplysningssvikten skyldes noen av de særskilte forholdene som er nevnt i § 14-4.  

Det er i utgangspunktet den skattepliktige som må sannsynliggjøre at det foreligger unnskyldelige forhold. Skattemyndighetene har likevel en selvstendig plikt til å vurdere om dette foreligger.

Klager har redegjort for at oversendelse av bilag til regnskapsfører ikke skjedde i henhold til planen. Skattekontoret kan tilslutte seg at dette isolert sett er en uheldig hendelse. Regnskapsfører har imidlertid levert en mva-melding som var uriktig som følge av dette forhold, uten at det er gitt opplysninger om dette til avgiftsmyndighetene. Det er dermed valgt en klart klanderverdig løsning på en uheldig situasjon.

Skattekontoret finner på dette grunnlag at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke foreligger unnskyldelige forhold som medfører grunnlag til unntak fra ileggelse av tilleggsskatt.

Når det gjelder anførsel om at klager hadde til hensikt å levere korrigert oppgave viser vil til følgende uttalelse i skatteforvaltningshåndboken side 479:

"Der skattepliktig bevisst leverer en uriktig melding og hensikten er å levere senere korrigert melding, men meldingen blir tatt ut til kontroll før korrigert melding foreligger, kan det ilegges tilleggsskatt dersom vil­kårene er oppfylt. Dette gjelder selv om meldingen betegnes som «fore­løpig» eller lignende. En etterfølgende korrigert melding anses ikke som frivillig retting, se § 14-4 første ledd bokstav d."

Skattekontoret finner også at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at det ikke er grunnlag for unntak fra ileggelse av tilleggsskatt etter § 14-4.

 

Konklusjon

Skattekontoret finner at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 er oppfylt. Skattepliktig ilegges tilleggsskatt med 20 prosent, beregnet av den skattemessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5. Tilleggsskatten fastsettes med 20 % av kr 16 866 og utgjør kr 3 373.

Skattekontoret har vurdert, men ikke funnet grunnlag for å ilegge skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6.»

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. Skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Som skattekontoret bemerker over, er saksbehandlingsreglene i merverdiavgiftsloven og forvaltningsloven opphevet og erstattet av ny skatteforvaltningslov fra 1. januar 2017. Overgangsbestemmelsen i skatteforvaltningsloven § 16-2 ble endret 21. juni 2017. Det følger nå av bestemmelsen at skattemyndighetene i tilleggsskattesaker som avgjøres etter 1. januar 2017, som utgangspunkt skal anvende reglene i merverdiavgiftsloven i saker hvor opplysningssvikten  er begått før dette tidspunktet. Dette gjelder likevel kun dersom ikke de nye reglene i skatteforvaltningsloven innebærer et gunstigere resultat for den skattepliktige. I så fall er det reglene i skatteforvaltningsloven som skal anvendes.

Sekretariatet vil på samme måte som skattekontoret benytte de nye reglene i skatteforvaltningsloven ved vurderingen i denne saken.

Sekretariatet innstiller på at den skattepliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til skattekontorets begrunnelse i vedtaket og i redegjørelsen gjengitt over.

Det fremgår av skatteforvaltningsloven § 14-3, første ledd at tilleggsskatt ilegges en skattepliktig som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene og opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler.

Skattepliktige leverte en omsetningsoppgave hvor det var oppgitt 0 i skyldig merverdiavgift til tross for at det riktige var at merverdiavgift skulle innberettes med kr 16 866. Skattepliktige har dermed gitt uriktige opplysninger og opplysningssvikten kunne ført til skattemesssige fordeler.

I skatteforvaltningsloven § 14-3, annet ledd fremgår det at tilleggsskatt likevel ikke ilegges når skattepliktiges forhold må anses unnskyldelig.

Sekretariatet legger til grunn at det ikke foreligger unnskyldelige forhold i bestemmelsens forstand i denne saken. Skattepliktige har levert en omsetningsoppgave hvor merverdiavgift bevisst var oppgitt for lite uten å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på at skattepliktige ville korrigere oppgaven i ettertid.

Skatteforvaltningsloven § 14-4 inneholder enkelte unntak fra tilleggsskatt.

Tilleggsskatt skal ikke ilegges når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil. Dette er ikke tilfellet i foreliggende sak.

Det skal heller ikke ilegges tilleggsskatt hvis skattepliktige uriktig har unnlatt å beregne merverdiavgift og kjøper ville hatt fradragsrett. Dette er ikke situasjonen i denne saken.

Det fremgår videre av bestemmelsen at dersom skattepliktige frivillig retter de uriktige eller ufullstendige opplysningene uten at rettingen er fremkalt av en kontrollsituasjon, skal ikke tilleggsskatt fastsettes.

Sekretariatet legger til grunn at tilleggsskatt skal ilegges når skattepliktige leverer en 0- oppgave, og oppgaven tas ut til kontroll før skattepliktige eventuelt selv sender inn en korrigert oppgave. Dette gjelder selv om det i det konkrete tilfellet skulle være holdepunkter for at retting ville funnet sted uavhengig av skattekontorets kontroll. Vi mener således at tillegsskattt skal ilegges i foreliggende sak.

Tilleggsskatt er ilagt med 20 %. Satsen er i samsvar med skatteforvaltningsloven § 14-5,første ledd.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                             v e d t a k

 

Klagen tas ikke til følge

 

 

Medlemmene Bugge, Hines og Stenhamar sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

Det ble 22. september 2017 fattet slikt

 

                                              v e d t a k :

 

Klagen tas ikke til følge.