Stor Avdeling 01

NS 92/2017

 

Saksforholdet:

Opplysningspliktig har for 2016-03 levert en a-melding med 3 arbeidsforhold. Arbeidsforholdene ble rapportert uten sluttdato, noe som innebærer at arbeidsforholdene må rapporteres for påfølgende måned.

A-melding for 2016-04 ble ikke levert innen fristen 06.05.2016.Skattedirektoratet sendte et påminnelsesbrev til opplysningspliktig den 12.05.2016, samt et påminnelsesbrev per post den 30.08.2016, og ba om at a-melding med manglende opplysninger ble levert. Da det ikke ble gjort, sendte Skattedirektoratet et vedtak om tvangsmulkt til opplysningspliktig den 15.09.2016. Samtidig med at vedtaket ble sendt via Altinn, ble det sendt et brev til opplysningspliktig per post om at de har mottatt et vedtak om tvangsmulkt fra Skattedirektoratet i Altinn. Brevet ble sendt til adressen opplysningspliktig har oppgitt i Enhetsregisteret.

A-meldingen for 2016-04 ble først levert 22.09.2016, og 2 av 3 arbeidsforhold ble avsluttet. I leveransetilbakemeldingen fra 22.09.2016 står det at det fortsatt mangler rapportering på 1 arbeidsforhold.

Tvangsmulkten begynte å løpe 22.09.2016 på 1 arbeidsforhold som fortsatt manglet.

Faktura med påløpt tvangsmulkt på kr 1 435,- for perioden 22.09.2016-05.10.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 06.10.2016.

Faktura med påløpt tvangsmulkt på kr 717,50,- for perioden 06.10.2016-12.10.2016 ble sendt opplysningspliktig per post 13.10.2016.

Opplysningspliktig tok kontakt med Skatteopplysningen den 13.10.2016 vedrørende varsel og vedtak om tvangsmulkt for april, og fikk veiledning i hvordan han skulle avslutte arbeidsforholdet som manglet.

En ny a-melding for 2016-04 ble levert den 13.10.2016, og det siste arbeidsforholdet ble avsluttet.

Opplysningspliktig ved regnskapsfører [...], sendte klage på vedtaket den 02.11.2016.

Opplysningspliktig ved regnskapsfører sendte tilleggsopplysninger til klagen den 03.11.2016.

Sekretariatet for Skatteklagenemnda har sendt sin innstilling til opplysningspliktige for innsyn 30. juni 2017 med frist til 14. juli 2017 for å komme med merknader til innstillingen. Pr. 11. august 2017 har ikke sekretariatet mottatt merknader fra opplysningspliktige og saken blir meldt opp for nemndsbehandling.

 

Behandling i nemnd.

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig nemnd. Den 31. august 2016 var saken ferdig votert. Nemndas medlemmer Folkvord og Holst Ringen sluttet seg til nemndas innstilling. Nemndsmedlem Hines dissenterte.

Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

 Opplysningspliktige anfører:

I klagen og tilleggsopplysningene fremgår det at a-melding for 2016-04 ble sendt inn i rett tid, men at det oppstod problemer ved overføring fra regnskapsprogram og til Altinn, noe som gjorde at ikke alt kom med. I følge klagen er det slik at de det gjelder hadde kun én lønning og ikke flere. Det kommer frem av klagen at det ble satt inn feil sluttdato, som gjorde at det ble kluss i systemet.

Videre fremkommer det at regnskapsfører flere ganger har snakket med Skatteetaten vedrørende dette problemet, og anfører at opplysningspliktig ikke har hatt inntektsmottakeren i systemet på flere år, og har dermed ikke gjort noe som tilsier at det skal løpe tvangsmulkt.

Regnskapsfører anfører også at hun har vært gjennom en vanskelig tid med både 50 % sykemelding og dødsfall i nær familie, og ber derfor om at tvangsmulkten krediteres.

 

Skattedirektoratets redegjørelse:

Klagen er mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har Skattedirektoratet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31. Skatteklagenemnda har en selvstendig plikt til å vurdere om vilkårene er oppfylt eller ikke, jf. § 34 første ledd.

Arbeidsgiver og oppdragsgiver plikter å registrere seg og sine arbeidstakere i arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret), jf. folketrygdloven § 25-1.

Aa-registeret er et grunnlagsregister med mange brukere, og det er viktig at disse brukerne har tilgang til riktig informasjon. Ved at arbeidsgiver rapporterer korrekt start- og sluttdato for sine arbeidstakere, viser Aa-registeret korrekt informasjon om når arbeidstakeren faktisk har rett og plikt til å arbeide, og arbeidsgivers plikter avgrenses tilsvarende.

Opplysninger om ordinære og maritime arbeidsforhold skal sendes inn hver måned så lenge arbeidsforholdet ikke er avsluttet. Rapporteringen skjer via a-melding og må bekreftes hver måned selv om arbeidstaker ikke har mottatt lønn eller annen godtgjørelse. Det betyr at hvis arbeidsgiver har ansatte med ordinært eller maritimt arbeidsforhold, skal det sendes inn a-melding hver måned inntil sluttdato rapporteres for arbeidsforholdet.

Opplysningspliktig har for foregående måned rapportert arbeidsforhold uten sluttdato, noe som innebærer at det må rapporteres for påfølgende måned. Det har ikke den opplysningspliktige gjort innen fristen. Den opplysningspliktige hadde fortsatt ikke levert a-melding da vedtak ble fattet av Skattedirektoratet. A-meldingen for 2016-04 ble først levert 2.09.2016, og 2 av 3 arbeidsforhold ble avsluttet. En ny a-melding for 2016-04 ble levert den 13.10.2016, og det siste arbeidsforholdet ble avsluttet.

Opplysningsplikten i a-ordningen følger av a-opplysningsloven § 3. Dersom den opplysningspliktige ikke rapporterer alle opplysninger innen fristen i § 4, kan Skattedirektoratet ilegge en daglig løpende tvangsmulkt frem til opplysningene blir levert, jf. a-opplysningsloven § 10. Det er nærmere angitt i a-opplysningsforskriften § 4-1 hvilke opplysninger som må mangle for at tvangsmulkt kan ilegges.

Når a-melding ikke leveres og opplysningspliktig har arbeidsforhold som ikke blir bekreftet, er ikke opplysningsplikten i a-opplysningsloven § 3, jf. folketrygdloven § 25-1 andre ledd oppfylt. Tvangsmulkt kan da ilegges, jf. a-opplysningsloven § 10, jf. a-opplysningsforskriften § 4-1 første ledd bokstav d.

Regnskapsfører opplyser i klagen at a-meldingen for 2016-04 ble sendt før tvangsmulkten begynte å løpe, men grunnet problemer ved overføring fra regnskapsprogram og til Altinn ble ikke alle inntektsmottakerne med. Skattedirektoratet har forståelse for at det kan oppstå problemer i overføringen av opplysninger fra et system til et annet. I følge klagen har regnskapsfører vært i kontakt med Skatteetaten flere ganger vedrørende dette problemet. Vi er ikke kjent med når og med hvem regnskapsfører har vært i kontakt med i Skatteetaten. Det eneste vi har kjennskap til er henvendelsen til Skatteopplysningen den 13.10.2016, da opplysningspliktig fikk bistand til å stanse mulkten.

Regnskapsfører anfører at hun også har vært gjennom en vanskelig tid med 50 % sykemelding og dødsfall i nær familie. Skattedirektoratet har forståelse for at vanskelige personlige forhold kan påvirke overholdelsen av plikter, men det fristiller ikke en opplysningspliktig fra ansvaret vedkommende har ovenfor sine ansatte. I tilfeller der opplysningspliktig benytter seg av en regnskapsfører, så identifiseres regnskapsføreren fullt ut med den opplysningspliktige.

Skattedirektoratet viser til påminnelsesbrevene og vedtaket, samt leveransetilbakemeldingen [...], der det står at det mangler rapportering på 1 arbeidsforhold, og mener derfor at regnskapsfører hadde nok informasjon om arbeidsforholdet som manglet ved rapporteringen den 22.09.2016.

Vi merker oss anførselen om at inntektsmottakeren nevnt i vedtaket ikke har vært i systemet på mange år, og ei heller fått utbetalt lønn. Skattedirektoratet påpeker at rapportering til a-ordningen omfatter både inntektsopplysninger og ansettelsesforhold. Dette betyr at dersom opplysningspliktig har meldt inn noen med åpne arbeidsforhold for en måned, så har vedkommende en plikt til å fortsette å rapportere på arbeidsforholdene uavhengig av om det er utbetalt lønn eller ikke. Dersom disse arbeidsforholdene ikke lenger er aktive, så er opplysningspliktig pliktig til å avslutte dem.

Tvangsmulkten for 2016-04 stanset den 13.10.2016, etter at regnskapsføreren hadde fått veiledning fra Skatteopplysningen om hvordan hun skulle avslutte arbeidsforholdet.

Skattedirektoratet kan ikke se at det er sannsynliggjort at forpliktelsen til å levere a-melding ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll eller at det foreligger særlige rimelighetsgrunner som tilsier at tvangsmulkten skal ettergis.

Skattedirektoratet mener følgelig at tvangsmulkten er rettmessig ilagt.

Sekretariatets vurdering av saken i alminnelig avdeling

Skatteklagenemnda er rett klageinstans for vedtak om tvangsmulkt, jf. a-opplysningsloven § 10, 3. ledd og forvaltningsloven § 28, 2. ledd.

 

Ileggelse av tvangsmulkt er et enkeltvedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. forvaltningsloven § 2. Dette innebærer at forvaltningslovens kapittel IV-VI får anvendelse, jf. forvaltningsloven § 3.

 

Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven § 29. Skattedirektoratet fattet vedtak 15. september 2016 og opplysningspliktige påklaget vedtaket 2. november 2016. Klagen er dermed mottatt etter klagefristens utløp, jf. forvaltningsloven § 29. Etter en helhetsvurdering har sekretariatet kommet frem til at klagen bør tas opp til behandling, jf. forvaltningsloven § 31, jfr. forvaltningsloven § 34, 1. ledd. Det er spesielt den korte oversittelsen av klagefristen som er tillagt vekt ved vurderingen av om klagen skal tas opp til behandling.

Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. forvaltningsloven § 34, 2. ledd.

Sekretariatet som forbereder saker for skatteklagenemnda, innstiller på at den opplysningspliktiges klage ikke tas til følge. Sekretariatet vil påpeke at opplysningspliktige var varslet om forholdet og eventuelle konsekvenser gjentatte ganger, både med to påminnelsesbrev i henholdsvis mai og august og et varsel og vedtak om tvangsmulkt i september. Forholdet ble likevel ikke rettet før 13. oktober 2016. Det fremgår heller ikke noen opplysninger om at opplysningspliktige i forkant har tatt kontakt med Skatteopplysningen for å få prøvd å få rettet opp i feil rapporteringen. Sekretariatet mener som Skattedirektoratet at opplysningspliktige har fått tilstrekkelig tid og informasjon slik at de kunne ha rettet opp i feilen før mulkten begynte å løpe den 22.september 2016.

Regnskapsfører opplyser at hun var sent ute med levering av a-melding på grunn av sykdom og dødsfall i nær familie. Sekretariatet har forståelse for at vanskelige forhold kan påvirke overholdelser av plikter, men vi kan ikke se det er dokumentert forhold som vedrørende dette som tilsier at tvangsmulkten skal ettergis.

Sekretariatet vil også påpeke viktigheten av korrekt rapportering til a-ordningen har stor betydning for oppgaveløsningen til Skattedirektoratet, skatteoppkreverne og Statistisk sentralbyrå. Og av den grunn er det viktig at alle opplysningspliktige foretar en korrekt a-rapportering.

Sekretariatet finner at vilkårene for å ilegge tvangsmulkt etter a-opplysningsloven § 10 er oppfylt, og finner at det ikke foreligger særlige rimelighetshensyn eller at forpliktelsen ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den opplysningspliktiges kontroll.

Sekretariatet slutter seg i det vesentligste til Skattedirektoratets begrunnelse i redegjørelsen gjengitt over og fastholder derfor Skattedirektoratets vedtak av 15. september 2016.

Ilagt tvangsmulkt på kr 2 152,50 fra 22. september 2016 til og med 12. oktober 2016 fastholdes. (kr 102,50 per dag per ansatt x 1 ansatt x 21 dager). Sekretariatet finner at mulkten er korrekt beregnet, jf. a-opplysningsforskriften § § 4-1, 4-2 og a-opplysningsloven § 10.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                           v ed t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 2 152,50 fastholdes.

 

Dissens i alminnelig avdeling.

Nemndsmedlem Hines dissenterte den 31. august 2017 og har avgitt følgende votum:

Uenig i sekretariatets innstilling.

Sakene gjelder klage på ilagt tvangsmulkt ved manglende levering av pliktig A-melding. Spørsmålet er om opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet dersom det ikke er sannsynliggjort at varsling har skjedd på annet vis enn gjennom meldinger i Altinn, og opplysningspliktige ikke har vært kjent med de aktuelle meldingene i Altinn, jf. forvaltningslovens §§ 16,17 eller Skatteforvaltningsloven § 5-6 (2) avhengig av om varslet før eller etter 1.1.2017. Videre mener jeg at unntakene for når varsling kan unnlates ikke er aktuell i disse sakene.

 I sakene fremheves det i vedtakene fra Skattekontoret at opplysningspliktige ikke bare er varslet gjennom meldinger i Altinn om manglende levering og påfølgende tvangsmulkt, men at varsel også er sendt per post. Brevene som skal være sendt per post følger som vedlegg i saken. I sak nr 31, 36 og 38 (henholdsvis brev av 6.10.16, 30.8.16 og 30.8.16) fremgår det verken navn eller adresse på de brevene som skal være sendt med alminnelig post. Basert på saksopplysningene er det da ikke mulig å se hvorvidt de aktuelle brevene faktisk er blitt sendt og mottatt av opplysningspliktige ved alminnelig postgang. Opplysningspliktige viser til at han ikke har vært kjent med meldingene i Altinn. Ettersom forsendelsesmåten «per post» er et poeng i vedtakene fra skattekontoret, mener jeg at det i disse sakene ikke er tilstrekkelig godtgjort at opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet før ileggelsen av tvangsmulkt. I de aktuelle sakene kombineres varselet med et såkalt betinget vedtak.

Det kan etter min oppfatning også reises spørsmål ved forvaltningen kan kombinere forhåndsvarsel og vedtak på denne måten. Ettersom jeg uansett mener det er uklart om opplysningspliktige er varslet i de aktuelle sakene, går jeg ikke nærmere inn på dette spørsmålet. Jeg mener at tvilen rundt hvorvidt opplysningspliktige i disse sakene ble tilstrekkelig varslet før tvangsmulkt ble ilagt, innebærer at vedtaket om tvangsmulkt bør behandles på ny, Skatteforvaltningslovens § 5-9 (5).

 

Sekretariatets merknader til dissensen:

Sekretariatet vil bemerke at alle EFF sakene blir behandlet etter saksbehandlingsreglene i Forvaltningsloven også etter at den nye skatteforvaltningsloven trådte i kraft fra og med 1. januar 2017.

Vedrørende spørsmålet om opplysningspliktige er tilstrekkelig varslet:

Hjemmel for hvordan en opplysningspliktig skal varsles fremgår av forvaltningsloven § 16 og 17. Det fremgår av § 16 at en part som ikke på annen måte har uttalt seg i saken skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

"Forhåndsvarsel skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sin tarv. I regelen gis forhåndsvarsel skriftlig".

Sekretariatet viser til opplysningspliktige var varslet ved påminnelsesbrev 12. mai 2016, 30. august 2016 og ved et betinget varsel datert 15. september 2016 som var sendt både per post og i Altinn. Varslene som var sendt pr post var sendt til den adressen som opplysningspliktige har registrert virksomheten med i Enhetsregisteret. På bakgrunn av at sakene om ileggelse av tvangsmulkt bærer mer preg av masseproduksjon enn de ordinære skattesakene som ellers går for nemnda ble påminnelsesbrev som er utsent pr post først i etterkant påført adressen til opplysningspliktige.

Sekretariatet vil imidlertid påpeke at virksomhetens navn og organisasjonsnummer står på samtlige brev foruten ett brev sendt ut pr post i tillegg til de ordinære brevene, se vedlegg 3. Det er imidlertid ikke mulig å dokumentere at adressen er påført for disse brevene i de vedleggene som sekretariatet har fått som vedlegg til saken fra EFF. Det fremgår imidlertid av lister innhentet fra skattedirektoratet (EFF) at virksomheten [...], står på listen over hvilke virksomheter som har mottatt slike utsendte påminnelsesbrev og av den grunn regner sekretariatet med at brevene har blitt sendt ut med den korrekte adressen. Sekretariatet vil også påpeke at opplysningspliktige ikke har anført i sin klage at virksomheten ikke har mottatt verken påminnelsesbrevene eller det betingede varselet som er sendt per post eller i Altinn.

Det fremgår imidlertid av saken at det også er sendt påminnelsesbrev om manglende innlevering av a-melding og konsekvensene av hva dette innebærer til opplysningspliktige i Altinn. Av forvaltningsloven § 16, 3. ledd bokstav c fremgår det at forhåndsvarsel kan unnlates dersom:"vedkommende part allerede på annen måte har fått kjennskap til at vedtak treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg, eller varsel av andre grunner må anses som unødvendig".

Sekretariatet vil påpeke at dersom det stilles tvil til om den ordinære posten er utsendt til den korrekte adressen vil den elektroniske posten som går via Altinn ialfall måtte sies å være kommet frem. Av denne grunn vil sekretariatet påberope at opplysningspliktige bør anses som varslet i tråd med forvaltningsloven § 16, 2. ledd.

I tillegg var det sendt varsel pr. post til adressen oppgitt til Enhetsregisteret, adresse [...], om at det var mottatt varsel og vedtak i Altinn den 15. september 2016. Et slikt betinget varsel og vedtak skal i seg selv være tilstrekkelig til å kunne aksepteres som et forsvarlig varsel og oppfylle forvaltningsloven § 16 krav til varsling. Sekretariatet finner at opplysningspliktige i denne saken er tilstrekkelig varslet.

Sekretariatet kan heller ikke se at det fremgår av opplysningspliktiges klage at han ikke har vært kjent med brevene sendt i Altinn.

Sekretariatet vil også presisere at når man driver en virksomhet, forventes det at man har satt seg inn i de lover og regler som gjelder for den virksomheten man driver. Det forventes derfor at man er i stand til å foreta en forsvarlig innrapportering av de aktuelle arbeidsforhold for den enkelte måned. Denne rapporteringen skjer elektronisk. Dersom man ikke har slik kompetanse bør man innhente hjelp til å få utført denne rapporteringen. Samtidig legges det til grunn at man følger med på om man har mottatt elektronisk post i Altinn. Det er mulig å sette ut denne jobben til andre eksempelvis et regnskapskontor.

Sekretariatet anser at hensynet til kontradiksjon og rettsikkerheten i denne saken er godt ivaretatt og sekretariatet kan ikke si seg enig med medlem Hines i at det ikke foreligger tilstrekkelig varsling i denne saken.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes et slikt

 

                                            v e d t a k

                       

                                              

Klagen tas ikke til følge. Ilagt tvangsmulkt på kr 2 152,50 fastholdes.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 28.09.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

             

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemnda sluttet seg til sekretariatets innstilling, og bemerket at det i dokument 6 (skjermbilde fra SOL) fremgår at opplysningspliktig har bekreftet at han har fått varsel om tvangsmulkt. Det kan derfor ikke være grunnlag for slik tvil om at varselet er mottatt som fremholdes i dissensen.

 

Nemnda traff deretter følgende enstemmige

 

                                         v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.