Saksforholdet

Denne saken gjelder inntektsåret 2013, men det foreligger vedtak og endringsvedtak for tilsvarende forhold for inntektsårene 2010 - 2012. Før sekretariatet går nærmere inn på faktum i denne saken gjennomgås bakgrunnen for vedtak og endringsvedtak for inntektsårene 2010-2012 relativt kort innledningsvis.

Bakgrunnsinformasjon

A (heretter den skattepliktige) er norsk statsborger, men er født i USA og var bosatt der fra 1998 til 2010. Skattepliktiges ektefelle er amerikansk statsborger. Skattepliktige eier 50 % av et amerikansk LLC-selskap, B LLC. Selskapet driver programvareutvikling. Det er uttak/overføring fra dette selskapet til skattepliktige som er bakgrunnen for saken.

Inntektsårene 2010-2012

Skattepliktige ble i brev datert 24. september 2013 varslet om endring av ligningen for inntektsårene 2010, 2011 og 2012. Bakgrunnen var at det i korrespondanse mellom skatteetaten og skattepliktige hadde fremgått at skattepliktige mottok utbytter og leieinntekter fra USA som ikke var skattlagt i Norge. Basert på foreliggende opplysninger og dokumentasjon i saken foreslo skatteetaten følgende økning av skattepliktig inntekt for de aktuelle inntektsårene:

2010: kr 246 668

2011: kr 202 083

2012: kr 308 234

Den skattepliktig kom med tilsvar til varsel i brev datert 11. november 2013. Skattepliktige opprettholdt anførselen om at disse inntektene alt var skattlagt i USA, og dermed ikke skulle beskattes i Norge.

Skattekontoret fattet vedtak i saken den 17. februar 2014 i tråd med varselet, i tillegg ble det ilagt tilleggsskatt med 30 %.

Skattepliktige påklagde vedtaket i brev datert 1. mars 2014.

På bakgrunn av skattepliktiges klage ble skattekontorets vedtak omgjort i vedtak datert 27. mai 2015, med følgende begrunnelse:

"Sakens opplysninger viser at inntektene fra C og B LLC ikke er utbytte/dividende, som lagt til grunn i det påklagede vedtaket. Derimot dreier det seg om næringsinntekt og/eller lønnsinntekt.

Noe faktum mangler for å avgjøre hvor inntektene skal beskattes, i Norge, USA eller begge land. Reglene om dette er ulike i forhold til om det er lønn eller overskudd fra næringsvirksomhet som drives fra fast driftssted i det ene eller andre landet.

Skattekontoret finner det likevel overveiende sannsynlig at overførslene fra USA i 2010, 2011 og 2012 er midler som ikke ville medført utregnet skatt i Norge. Vedtaket oppheves derfor.

Vi presiserer at dette resultatet er basert på begrensede faktaopplysninger, slik at resultatet kan bli et annet for 2013 og følgende år. Vi minner også om at du i selvangivelsen må oppgi alle inntekter fra utlandet og legge ved opplysninger om eventuell skatt utregnet og betalt i landet inntektene kommer fra."

Inntektsåret 2013

Skattepliktige opplyste i selvangivelsen levert 30. april 2014 at han hadde overført kr 127 000 fra eget firma i USA til sine konti i Norge, men at inntekten ble beskattet på normalt vis i USA og beløpet derfor ikke var skattepliktig her.

Den 6. august 2014 sendte skattepliktige inn ny selvangivelse for inntektsåret 2013. Her ettersendte skattepliktige deler av sin amerikanske selvangivelse som vedlegg. Det fremgår av den amerikanske selvangivelsen at skattepliktige ble lignet sammen med sin kone. Skattepliktiges amerikanske selvangivelse viste inntekt ("Rental real estate, royalties, partnerships, S corporations, trusts, etc.") på tilsammen USD 34 748, og beregnet skatt på USD 0. I merknad til den norske selvangivelsen opplyste skattepliktige at han hadde eierinteresser i firmaet B LLC i USA, samt at han eide et hus i [USA] som var gjeldsfinansiert. I tillegg fremgikk det opplysninger om eierskap til en hytte i Norge og lån på kr 522 094.

Skattekontoret sendte brev til skattepliktige datert 9. oktober 2014 og informerte om at hans opplysninger om inntekt i USA ikke var blitt ferdigbehandlet under ligningen, men at dette ville bli gjort i etterkant, samtidig ble det bedt om tilleggsopplysninger i forbindelse med inntektene fra USA.

14. oktober 2014 sendte skattepliktige e-post vedlagt "Tax Account Transcript" som blant annet viste overskudd fra utleie av fast eiendom ("rent") på USD 5140 og deltakerinntekt (partnership income) på kr USD 29 608.

Skattepliktige fikk skatteoppgjør 15. oktober 2014, hvor ingen inntekter fra USA var tatt med.

I e-post datert 3. november 2014 oversendte skattepliktige dokumentasjon på personlig gjeldsbrev mellom seg og sine foreldre.

I e-post fra skattepliktige 5. desember 2014 holder skattepliktige fast ved at han har mottatt lønn fra B – ikke utbytte.

Skattepliktige ble varslet om endring av ligningen for inntektsåret 2013 i brev datert 9. desember 2014. Skattekontoret foreslo i varselet å skattlegge utbetalingene fra B som lønn med kr 127 000 på bakgrunn av skattepliktiges svar i epost av 5. desember 2014.

I e-post fra skattepliktige den 7. januar 2015 fremlegges den amerikanske selvangivelsen for 2013. På bakgrunn av denne foreslår skattekontoret i brev datert 8. januar 2015 at utbetalinger fra B på USD 29 608 (NOK 174 006) anses som virksomhetsinntekt i motsetning til lønn som foreslått i desember 2014.

I nytt varsel av 20. mars 2015 endret skattekontoret sitt standpunkt til at utbetaling fra B må anses som skattemessig utbytte.

Skattekontoret har under saksbehandlingen vært i kontakt med Skattedirektoratet for å få deres syn på rettstilstanden. Svar fra dem ble mottatt 24. august 2016. Skattedirektoratet er av den oppfatning at utdeling fra LLC må anses som utbytte etter norske regler, og at skatteavtalen ikke kommer til anvendelse siden det formelt ikke var samme inntekt som var skattlagt i Norge og USA. Dette skyldtes at USA skattlegger en andel av selskapets overskudd uavhengig av om noen del av dette ble utbetalt til skattepliktige, mens Norge kun skattlegger inntekt som blir utbetalt. Kreditfradrag kunne gis i medhold av skatteloven §§ 16-20 flg. dersom skattepliktige reelt sett var blitt dobbeltbeskattet for inntekten. De viser til Finansdepartementets tolkningsuttalelser av 5. september 2001, og 13. februar 2013.

Vedtak basert på Skattedirektoratets forståelse av reglene ble sendt til skattepliktige 30. november 2016. Utdeling fra selskapet B (Guaranteed payments to partner) med USD 27 664, tilsvarende NOK 162 581, ble skattlagt som aksjeutbytte.

Skattepliktige tok kontakt med skattekontoret på telefon 14. desember 2016. Han opplyste da at han har hjemmekontor i Norge, men at han har noen jobbreiser til USA i løpet av året.

Skattepliktige sendte klage på ligningen for inntektsåret 2013 den 17. desember 2016.

Den 11. oktober 2017 sendte sekretariatet sin innstilling på innsyn til den skattepliktige. Skattepliktige sendte melding via Altinn den 20. oktober 2017. I tillegg ringte han saksbehandler.

Den 24. november 2017 var en enstemmig alminnelig avdeling enig i sekretariatets redegjørelse og resultat. Et av nemndsmedlemmene ønsket likevel saken fremmet for behandling i stor avdeling. Hans merknad er i sin helhet inntatt i eget punkt " Merknad i alminnelig avdeling".

Skattepliktige anfører

Skattepliktige har i en rekke brev til skattekontoret gitt følgende forklaring på hvorfor ikke overføringene fra USA er å anse som skattepliktig inntekt i Norge:

Inntekten fra B i 2013 var ikke utbytte, men utbetaling av provisjon fra firmaet for salg av varer og tjenester. Firmaet har ikke tjent nok til å utbetale utbytte.

Regnskapsføreren min i USA bekrefter at mine skatter er gjort opp etter amerikanske regler. Jeg er av den oppfatning at jeg har betalt riktig skatt på alle midler jeg har tjent i USA. Dette har jeg også dokumentert med uttalelser fra min amerikanske regnskapsfører.

Dersom skattekontorets vedtak består vil jeg bli dobbeltbeskattet, uavhengig om jeg faktisk har betalt 0 dollar eller 1 million dollar i skatt. I Norge skal man som privatperson ikke dobbeltbeskattes. Det henvises til skatteavtalen mellom Norge og USA.

Det vises videre til vedtaket som gjelder akkurat det samme forholdet (inntektsåret 2010 til 2012) hvor skatteetaten kom til motsatt resultat enn i dette vedtaket. Konklusjonen i endringsvedtaket for 2010-2012 ble at overføringene fra B ikke er utbytte, men at det dreier seg om næringsinntekt/lønnsinntekt som alt er beskattet i USA og dermed ikke skal skattlegges i Norge.

I vedlegg til melding datert 20. oktober 2017 fremgår følgende:

Jeg har vesentlige tilleggsopplysninger til sekretariatets innstilling. Det er uteleukket at overføringene er et utbytte. Dette fordi den andre eieren i B LLC ikke har mottatt tilsvarende. Den andre eieren er en nordmann, bosatt i Norge.

Som tidligere nevnt er utbetalingene alt korrekt skattlagt i USA.

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret innstiller i sin redegjørelse på at skattekontorets vedtak opprettholdes og at overføringene fra B i inntektsåret 2013 korrekt er behandlet som skattepliktig utbytte i Norge. I det følgende vil skattekontorets vurdering gjengis i korthet:

Saken reiser flere spørsmål, herunder:

• Hvordan inntekten skal klassifiseres etter norsk intern rett, og hvilke konsekvenser ulike klassifiseringer vil få for beskatningen.
• Hvilken anvendelse skatteavtalen får
• Hvordan dobbeltbeskatning skal avhjelpes

Klassifisering av inntekten etter norsk rett
Skattekontoret har gjort selvstendige undersøkelser av hvordan inntekter fra LLC til en partner klassifiseres i USA. Det vises i den anledning til to artikler hvor det fremgår at det ikke er mulig for en partner i et LLC å anses som ansatt i eget selskap og motta lønn – selv om han utfører arbeid for selskapet.

Skattepliktige har først omtalt inntekten som utbytte, deretter lønn. Basert på norske regler for deltakerlignende selskaper anses arbeidsgodtgjørelse til deltaker som en driftskostnad i selskapet. Slik arbeidsgodtgjørelse behandles hovedsakelig som virksomhetsinntekt på deltakers hånd, mens det i USA foretas slik utbetaling av LLC-selskapets nettoinntekt.

Skattepliktiges aktivitet på vegne av B kan ikke anses som virksomhetsinntekt etter norske regler da det ikke fremstår som om aktiviteten drives for skattepliktiges regning og risiko.

Lønn eller utbytte?
Skattekontoret legger til grunn at skattepliktige utfører arbeid for selskapet, men både skattepliktige og hans amerikanske regnskapsfører har omtalt utbetalingene som "dividends". På bakgrunn av begrensningene etter amerikansk internrett foreligger det ikke noe ordinært ansettelsesforhold. USA anser heller ikke inntekten som aksjeutbytte (det blir ikke trukket kildeskatt på overføringer fra selskapet til privatperson i Norge). Det at utbetalingene tidligere ble overført til et annet av skattepliktiges amerikanske selskap (C LLC) taler for at det ikke er lønn, men utbytte.

Det vises til Finansdepartementets prinsipputtalelse datert 5. september 2001. Uttalelsen sier at utdeling fra LLC skal behandles som utbytte i Norge. Arbeidsgodtgjørelse har riktignok ikke vært en del av vurderingen, men uttalelsen sier ikke spesifikt at den kun gjelder utdelinger til selskapsdeltakere.

Skattekontoret vurderer forholdet slik at det er momenter som taler for at utdelingen både kan anses som lønn og utbytte. Skattekontoret har derfor valgt å legge til grunn det skattemessig gunstigste resultatet for skattepliktige.

Skatteavtalen
Skatteavtalen mellom Norge og USA skal forhindre dobbeltbeskatning. I USA er det selskapet som beskattes på deltakers hånd. I Norge er det et utbytte til skattepliktige. Det er altså ikke det samme skatteobjektet som blir skattlagt to ganger, og derfor kommer ikke skatteavtalen til anvendelse.

Unngåelse av dobbeltbeskatning
Da skattepliktige ikke har betalt skatt i USA vil det ikke kunne bli noe kreditfradrag i Norge da kreditfradraget maksimalt skal tilsvare den skatt som er betalt i utlandet.

Sekretariatets vurdering

Sekretariatet innstiller på at klagen ikke tas til følge.

Formelle forhold
Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2). Klagen er mottatt innen klagefristen, i henhold til reglene om klagefrist i ligningsloven § 9-2 nr. 5, som var gjeldende da klagen ble fremmet. Ligningsloven ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2017. Lov 27. mai 2016 nr. 14 (skatteforvaltningsloven) trådte i kraft samme dato. Lovendringen får ikke betydning for klagebehandlingen i denne saken.

I følge skatteforvaltningsloven § 13-7, andre ledd kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunktene som fremkommer i klagen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av den skattepliktige i klagen. Sekretariatet viser i denne forbindelse til Prop.38 L (2015-2016) side 197 punkt 19.9.1.2 med henvisning til punkt 19.9.1.1, hvor det er redegjort for gjeldende rett i forhold til klageinstansens kompetanse.

Rettslig utgangspunkt
Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt skattepliktige er pliktig til å betale skatt i Norge av overføringer fra B LLC til sin norske private konto. Det er ikke bestridt at det foreligger internrettslig hjemmel for skattlegging av lønnsinntekter og utbytte for person bosatt i Norge og sekretariatet går derfor ikke nærmere inn på dette. I skattekontorets vedtak fra 30. november fremgår det i tillegg at skattepliktiges formue har blitt økt med kr 350 000 (bankinnskudd og ligningsverdi på fast eiendom) og følgelig en mindre gjeldsrentereduksjon på kr 965. Sekretariatet ser ikke at vedtaket er påklaget på dette punkt, og ser heller ingen grunn til å gå nærmere inn på dette, men legger skattekontorets vedtak til grunn på dette punktet.

Sekretariatet er av den oppfatning at saken reiser flere spørsmål og at hovedspørsmålet er hvordan overføringene fra B til skattepliktige skal klassifiseres i Norge for inntektsåret 2013. Spørsmål nummer to er hvorvidt det foreligger dobbeltbeskatning etter skatteavtalen mellom Norge og USA og hvordan skatteavtalen kan lempe på en eventuell slik dobbeltbeskatning. Dersom ikke skatteavtalen avhjelper vil kreditfradrag normalt kunne innrømmes. Til dette vil sekretariatet bemerke at kreditfradrag i Norge maksimalt kan utgjøre den skatten som er betalt i utlandet (oppad begrenset til hva tilsvarende skatt ville vært i Norge). Sekretariatet anser det ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om kreditfradrag i Norge da skattepliktige ikke har godtgjort at han har betalt amerikansk skatt.

Faktiske utgangspunkter

Det fremgår ikke klart av verken skattekontorets vedtak eller redegjørelse at B LLC blir behandlet som transparent etter amerikanske skatteregler, men det forstås implisitt at det er lagt til grunn. Det er et vesentlig poeng å fastslå dette, både hva gjelder bruk av Finansdepartementets uttalelse fra 5. september 2001 og ved vurderingen av om det foreligger dobbeltbeskatning etter skatteavtalen.

Utgangspunktet er at LLC-selskaper er å anse som transparente i USA dersom ikke annet fremgår og skattepliktige har heller ikke påklaget skattekontorets forståelse av at selskapet er skatterettslig transparent. Sekretariatet legger derfor til grunn for sin vurdering at B er skattemessig transparent i USA med den konsekvens at deltakerne fortløpende skattlegges for sin andel av selskapets overskudd.

Verken skattepliktige eller skattekontoret har lagt til grunn at overføringene skal anses som virksomhetsinntekt og sekretariatet ser heller ingen grunn til å gå nærmere inn på dette spørsmålet da det fremstår som klart at skattepliktige har utført arbeid på vegne av selskapet og ikke for sin egen regning og risiko. Det er heller ikke bestridt at skattepliktig er skattemessig bosatt i Norge etter skatteavtalen. Sekretariatet legger dette til grunn i sin vurdering.

Det bemerkes at skattekontoret heller ikke har vurdert hvorvidt det foreligger skatteplikt til Norge for B LLC basert på skattepliktiges aktivitet. Sekretariatet har riktignok ikke anledning til å gå nærmere inn på dette, da spørsmålet ikke er tatt opp av skattekontoret som egen sak.

Rettslig vurdering

Lønn eller utbytte

En norsk aksjonær kan i utgangspunktet velge om utbetalinger fra selskap han eier, skattemessig skal anses som lønn eller utbytte (klassifisering til lønn forutsetter blant annet at skattepliktige faktisk har arbeidet i selskapet). I denne saken hevder skattepliktige at selskapet ikke er i posisjon til å dele ut utbytte og at overføringene derfor må anses som lønn. Det fremgår av skattepliktiges selvangivelse at en del av hans inntektsgrunnlag skyldes overskudd i LLC (USD 1 944), men at USD 27 664 er markert som "Guaranteed payments to partner". Etter sekretariatets forståelse er ikke slike utbetalinger ansett som lønn i USA, men som en form for lønn – da utbetalingen skal sikre at en eier som har arbeidet i selskapet skal sikres utbetaling selv om selskapet ikke er i posisjon til å utbetale utbytte. Det er sekretariatets forståelse at selskapet kan fradragsføre slike utbetalinger, i motsetning til utbytte. På denne måten er sekretariatet av den oppfatning at overføringen har mer likhet med lønn enn utbytte. Dette fremgår i en oversikt over LLC-selskaper på hjemmesidene til Internal Revenue Services (IRS). IRS er det amerikanske ekvivalenten til den norske skatteetaten. Sitat under er hentet fra IRS og gjelder hva Guaranteed payments er.

"Guaranteed Payments

Guaranteed payments are those made by a partnership to a partner that are determined without regard to the partnership's income. A partnership treats guaranteed payments for services, or for the use of capital, as if they were made to a person who is not a partner. This treatment is for purposes of determining gross income and deductible business expenses only. For other tax purposes, guaranteed payments are treated as a partner's distributive share of ordinary income. Guaranteed payments are not subject to income tax withholding.

The partnership generally deducts guaranteed payments on line 10 of Form 1065 as a business expense. They are also listed on Schedules K and K-1 of the partnership return. The individual partner reports guaranteed payments on Schedule E (Form 1040) as ordinary income, along with his or her distributive share of the partnership's other ordinary income.

Guaranteed payments made to partners for organizing the partnership or syndicating interests in the partnership are capital expenses. Generally, organizational and syndication expenses are not deductible by the partnership. However, a partnership can elect to deduct a portion of its organizational expenses and amortize the remaining expenses (see Business start-up and organizational costs in the Instructions for Form 1065). Organizational expenses (if the election is not made) and syndication expenses paid to partners must be reported on the partners' Schedule K-1 as guaranteed payments."

Da flere trekk ved disse "guaranteed payments" har større likhet med lønn enn utbytte, og skattepliktige selv anser dette som lønn, er sekretariatet av den oppfatning at overføringene skal behandles som lønn. Spørsmålet er hvorvidt uttalelsen fra Finansdepartementet i 2001 og Skattedirektoratet uttalelse i forbindelse med denne saken vil medføre noen endringer i den vurderingen.

Finansdepartementets uttalelse fra 2001 fremgår det at utdeling som mottas av norsk aksjonær fra amerikansk transparent LLC skal være å anse som utbytte i Norge og således være skattepliktig etter skatteloven § 10-11 første og annet ledd. At denne uttalelsen fremdeles skal legges til grunn som skatterettslig korrekt ble stadfestet i Finansdepartements tolkningsuttalelse datert så sent som 13. februar 2013. Bakgrunnen er at Norge anser LLC-selskap "å tilsvare" et norsk aksjeselskap. At deltakernes ansvar i LLC-selskap er begrenset til aksjeinnskuddet vil selskapsformen LLC anses som aksjeselskap etter norske regler, og det deltakeren mottar vil derfor anses som et skattepliktig utbytte etter norske regler. At Norge ikke er bundet av klassifiseringen i utlandet på hvorvidt et selskap er å anse som eget skattesubjekt eller ikke er sikker rett. Det vises i den forbindelse blant annet til Høyesteretts dom inntatt i Rt-2015-513 (GE Healthcare). Basert på Finansdepartementets uttalelse fra 2013 er det også klart at Norge og USA er kjent med, og godtar, at klassifiseringen av LLC-selskaper er ulike i de respektive landene.

Det fremgår implisitt av 2001-uttalelsens henvisning til sktl. § 16-30 og uttalelsen om 10 % eierandel at uttalelsen konkret gjaldt utbytte til en selskapsaksjonær. I herværende tilfelle er mottaker en norsk privatperson, som i tillegg hevder å ha arbeidet for selskapet, og saken reiser spørsmål om uttalelsen også vil kunne legges til grunn i slike tilfeller.

I denne saken har skattekontoret henvendt seg til Skattedirektoratet for en uttalelse på hvorvidt saken stiller seg annerledes enn saken som var bakgrunn for 2001-uttalelsen hvor det gjelder overføring fra LLC til privatperson som også har arbeidet for selskapet. Skattedirektoratet legger til grunn at skattepliktige i utgangspunktet kan velge om overføringer fra LLC skal anses som lønn eller utbytte. Direktoratet legger vekt på at så lenge det ikke finnes holdepunkter for at selskapet behandler overføringen som lønn vil det være riktig å behandle det som utbytte.

Sekretariatet vil understreke at den ikke er underlagt Skattedirektoratet eller Finansdepartements instruks, og vil behandle spørsmålet basert på vanlig juridisk metode og vil ikke legge avgjørende vekt på Skattedirektoratets e-post til skattekontoret som gjelder denne konkrete saken.

Skattekontoret har i sitt vedtak konkludert med at overføringene fra B LLC er å anse som skattepliktig utbytte i Norge. Selv hevder skattepliktige at overføringene er lønn, men at det uansett ikke er skattepliktig i Norge under henvisning til skatteavtalen mellom USA og Norge. Skattekontoret anfører feilaktig at skattepliktige har endret sin forklaring fra utbytte til å bli lønn. For inntektsårene 2010-2012 hevdet skattepliktige innledningsvis at overføringene var utbytte, mens skattepliktige for inntektsåret 2013 har hevdet at overføringene er å anse som lønn.

Skattepliktige selv hevder å ha arbeidet for det amerikanske selskapet, i tillegg er sekretariatet av den oppfatningen at overføringene har større likhetstrekk med lønn enn utbytte og legger derfor til grunn for den videre vurderingen at overføringene er å anse som arbeidsinntekt, jf. sktl. §§ 5-1, jfr. 5-10, jfr. 12-2.

Skatteavtalen

Skattepliktige påberoper seg skatteavtalen mellom Norge og USA og det faktum at dobbeltbeskatning etter avtalen ikke skal forekomme.

Det er ikke tvilsomt at skattepliktige er bosatt i Norge etter skatteavtalen, jfr., artikkel 3. Av artikkel 22 (3) fremgår det at USA kan skattlegge sine statsborgere "som om denne overenskomst ikke hadde trådt i kraft". En amerikansk statsborger som er bosatt i Norge vil altså etter skatteavtalen ha alminnelig skatteplikt til både USA og Norge. Spørsmålet blir så om Norge har fraskrevet seg beskatningsretten til lønnsarbeid etter skatteavtalens artikkel 14.

Beskatningsretten for lønnsarbeid fremgår av Skatteavtalen artikkel 14 (tilsvarende OECD mønsteravtalen artikkel 15). Det fremgår hverken direkte av skatteavtalen eller i proposisjon til avtalen hvordan "lønnsarbeid" etter artikkel 14 skal defineres. Av OECD's kommentarer (2010) til mønsteravtalen fremgår det av punkt 8.7 til artikkel 15 at "the concept of employment to which Article 15 refer is to be determined according to the domestic law of the State that applies the Convention [...] it follows that a State which considers such services to be employment services will apply Article 15 accordingly." Basert på det som fremgår over er sekretariatet av den forståelse at utbetalingene fra B LLC til skattepliktige er å anse som lønn etter norsk intern rett, og legger dette til grunn ved tolkningen av skatteavtalen.

Basert på ordlyden i skatteavtalens punkt 14 har staten hvor skattepliktige utfører arbeidet beskatningsretten. Relevante deler av artikkel 14 i skatteavtalen mellom USA og Norge siteres:

"1) [...] kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en fysisk person bosatt i en av de Kontraherende Stater, mottar i anledning personlig arbeid eller tjeneste som arbeidstager skattlegges av denne Kontraherende Stat. Unntatt bestemmelsene i punk 2), kan slik godtgjørelse som skriver seg fra kilder i den annen Kontraherende Stat også skattlegges av denne Kontraherende Stat."

Av avtaleteksten fremgår det at det er bostedsstaten som kan skattlegge lønnsinntekten, også hvor den stammer fra den staten hvor skattepliktige ikke er bosatt etter skatteavtalen (kildestaten). Unntakene fra dette utgangspunktet er opplistet i avtalens punkt 2 og omfatter hvor skattepliktige oppholder seg i kildestaten mer enn 183 dager i løpet av inntektsåret eller hvor den skattepliktige jobber for et fast driftssted i den annen stat (dvs. her USA). Dette er ikke tilfellet i herværende sak og Norge har således beskatningsrett for lønn som skattepliktige har tjent ved å arbeide for B LLC. Skattepliktige er bosatt i Norge og har ikke oppholdt seg i USA mer enn 183 dager i det aktuelle inntektsåret.

Basert på dette har Norge beskatningsretten for lønnsinntekter skattepliktige har oppebåret i USA. Da skattepliktige ikke har betalt vil det ikke være aktuelt med kredit etter sktl. § 16-20 eller inntektsfradrag for skatt betalt i utlandet etter sktl. § 6-15.

Skattepliktiges tilleggskommentar til innstillingen bekrefter at overføringen ikke er å anse som utbytte, men som skattepliktig personinntekt.

Sekretariatets forslag til

 

v e d t a k

 

Klagen tas ikke til følge. Overføringen fra B LLC på kr 162 581 anses som skattepliktig lønnsinntekt (personinntekt).

 

Merknad fra alminnelig avdeling

Nemndsmedlem Anders Olsen var enig i sekretariatets redegjørelse og innstilling, men ønsket å få saken behandlet i stor avdeling. Hans kommentar siteres i sin helhet:

"Jeg mener at denne saken har prinsipielle sider som tilsier at den bør behandles i stor avdeling. Jeg synes drøftingen i innstillingen er god. Jeg er kommet også kommet til at jeg kan slutte meg til konklusjonen om at inntekten skal klassifiseres som lønnsinntekt.

Konklusjonen med hensyn til klassifiseringen av inntekten (som lønn eller utbytte) er dog ikke opplagt. Saken reiser prinsipielle spørsmål som etter min oppfatning tilsier saken bør behandling i stor avdeling. Jeg viser her til at:

• klassifiseringen og vurderingen av skatteplikt for 2013 avviker fra det som er lagt til grunn i to endringsvedtak 2010-2012 for samme skattyter for tilsvarende saksforhold.
• Standpunktet med hensyn til klassifiseringen avviker fra det som er lagt til grunn i uttalelser Finansdepartementet og skattedirektoratet (to publiserte + en i den aktuelle saken)
• Konklusjonen med hensyn til klassifiseringen avviker også fra det som er lagt til grunn av skattekontoret både vedtaket for 2013 og i skattekontorets redegjørelse til sekretariatet.
• Utbetaling fra amerikansk LLC eid helt eller delvis av norske skatteyter - er ikke helt uvanlig i praksis. Vedtaket antas å kunne ha presedensvirkning ut over den aktuelle saken."

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 – 22.01.2018

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Leif Drillestad, medlem

                        Magne Steinholt, medlem

                        Bjørn Slåtta, medlem

           

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemndas sluttet seg enstemmig til innstillingen. Nemnda forstår skattepliktige slik at han mener at han ikke er skattepliktig til Norge for inntekten fra B LLC, og at inntekten skal klassifiseres som lønn etter norsk rett.

Nemnda er enig i at inntekten skal klassifiseres som lønn, men uenig med skattepliktig at lønn i dette tilfellet ikke er skattepliktig i Norge.

Nemnda traff følgende 

                                                                                   v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Inntekten fra B LLC på kr 162 581 anses som skattepliktig lønnsinntekt (personinntekt).