Stor avdeling 01

NS 95/2017

 

Saksforholdet:

Skatt X har i sin redegjørelse for saken iht. skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Skattepliktig [A] er samboer med B, og sammen har de et barn som ble født dd.07.2015. De er bosatt i Y i Z kommune. Skattepliktig og samboeren leverte selvangivelsen innen fristen. De mottok skatteoppgjøret den 22.06.2016 og var lignet slik:

Skattepliktig		Samboer
Personinntekt	kr 165 324	Personinntekt	kr 404 423
Alminnelig inntekt	kr   93 649	Alminnelig inntekt	kr 302 246
Utlignet skatt	kr   25 228	Utlignet skatt	kr 101 161
Formue	kr       825	Formue	kr 101 552

 

Skattepliktig sendte den 12.03.2017 inn klage på ligningen for inntektsåret 2015."

Den skattepliktige fikk 24. juni tilsendt sekretariatets utkast til innstilling. Tilsvarsfrist var 17. juli 2017. Det er ikke innkommet merknader til utkastet.

Saken ble meldt opp til nemndsbehandling i alminnelig avdeling 31. juli 2017. Resultatet av Skatteklagenemndas behandling var dissens.

 

Den skattepliktige anfører:

Skattekontoret har gjengitt den skattepliktiges anførsler slik:

"Skattepliktig skriver i sin klage at hun søker om særskilt skattelette i henhold til paragraf 17-4, da hun ikke har hørt om dette tidligere."

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdert klagen slik:

"Fra 01.01.2017 trådte skatteforvaltningsloven i kraft og ligningsloven ble opphevet fra samme tidspunkt, jf. kgl.res. 27.05.2016. Skatteforvaltningsloven skal derfor anvendes også for inntektsår forut for lovens ikrafttredelse.

Ifølge skatteforvaltningsloven § 13-3 andre ledd er Skatteklagenemnda korrekt behandlingsorgan.

Klagen har den formen og det innholdet som kreves, jf. skatteforvaltningsloven § 13-5, men klagen er ikke kommet innen fristen, jf. skatteforvaltningsloven § 13-4 første ledd. For inntektsåret 2015 fikk skattepliktig sitt skatteoppgjør den 22.06.2016. Klagefristen var seks uker etter skatteoppgjøret, mens den skattepliktiges klage var datert 12.03.2017.

Skattekontoret har avgjort at saken for 2015 skal tas opp til behandling etter reglene i skatteforvaltningsloven § 13-4 tredje ledd. Det er lagt vekt på spørsmålets betydning og sakens opplysning.

På visse vilkår kan skattekontoret gi skattebegrensning til den skattepliktige. Dette gjelder skattepliktige som har lav alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 17-1, eller skattepliktige som har liten skatteevne etter en totalvurdering etter skatteloven § 17-4.

Dersom alminnelig inntekt med tillegg etter tredje ledd ikke overstiger kr 249 600 for ektefeller, skal det ikke utlignes skatt eller trygdeavgift for skattepliktige som blant annet mottar overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-6, og pensjon etter folketrygdloven § 16-7 og § 17-5, jf. skatteloven § 17-1. Beløpsgrensen for ektefeller gjelder også for samboere.

Skattepliktig mottok i 2015 arbeidsavklaringspenger og fødselspenger fra NAV. Hun faller derfor utenfor regelen om skattebegrensning etter skatteloven § 17-1 første ledd. Det må derfor vurderes om skattekontoret skal gi skattebegrensning etter skatteloven § 17-4.

Det følger av skatteloven § 17-4 første ledd at:

Hvis skattyter har så lav inntekt at den sammen med andre fordeler som er tilflytt skattyteren, eller som denne har hatt adgang til å få utbetalt eller erlagt, ikke kan anses tilstrekkelig til et nødvendig, nøkternt underhold for vedkommende selv og i tilfelle de personene som denne har plikt til å forsørge, kan skatten beregnes etter § 17-1. Slik skattebegrensning kan bare foretas når skattyterens økonomiske stilling også ellers er slik at det foreligger et påtakelig behov for skattenedsettelse.

Videre fremkommer det i skatteloven § 17-4 andre ledd at det skal tas hensyn til andre husholdningsmedlemmers inntekt og formue ved vurdering av skattebegrensning.

Det er i forarbeidene til skatteloven (Ot.prp. nr. 16 for 1982-1983) uttalt at skattebegrensning til andre enn de som er omfattet av § 17-1 gis til de som er virkelig avhengig av å leve på lave inntekter. Dette gjelder skattepliktige som av en eller annen årsak har fått redusert evnen til å skaffe tilstrekkelig inntekt til å forsørge seg selv og andre hun har plikt til å forsørge. Vilkårene for skattebegrensning er strenge og skattekontoret foretar en omfattende behovsprøving.

Det kan synes naturlig å gi inntektsgrensene i § 17-1 en viss veiledende betydning også for saker etter § 17-4, se Sivilombudsmannens uttalelse i Utvalg 1997 side 276. Hvis situasjonen er at skattepliktig over lengre tid ikke har mer til disposisjon enn grupper som omfattes av § 17-1, er det større grunn for at skattepliktig gis skattebegrensning. Skattekontoret viser til forarbeidene og ligningspraksis. Det er også relevant å se på om skattepliktig hadde mulighet for å skaffe seg andre og bedre inntekter.

I 2015 hadde skattepliktig og samboeren en brutto inntekt på kr 569 747 og en samlet alminnelig inntekt på kr 395 895. Etter tillegg for barnetrygd på kr 4 850 var deres samlede beregningsgrunnlag kr 400 745. Dette var langt over nedre inntektsgrense ved skattebegrensning, som for ektefeller og samboere var kr 249 600 i 2015. Inntektsgrensene gjelder skattebegrensning etter skatteloven § 17-1, men brukes som veiledende beløp for saker etter skatteloven § 17-4.

I vurderingen av om skattebegrensning skal gis, legger skattekontoret blant annet Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) referansebudsjett for forbruk til grunn. SIFOs referansebudsjett viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå som kan godtas av folk flest. Det vil si at budsjettet ikke bare tar høyde for strengt nødvendige forbruksvarer, men gir litt handlingsrom. Det oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder og gjør det mulig for husholdets personer å delta i de mest vanlige fritidsaktiviteter på en fullverdig måte. Skattekontoret bemerker at budsjettet er et langtidsbudsjett fordi det også er beregnet at man kan sette penger til side hver måned til å foreta sjeldnere innkjøp av dyre og varige forbruksgjenstander som for eksempel sofa eller kjøleskap.

Familiens brutto inntekt fratrukket utlignet skatt utgjør kr 443 358. SIFO beregner et rimelig årlig forbruk for en familie på to voksne og et barn født i juli 2015 til kr 223 440 per år. Det er her tatt hensyn til mat, klær og sko, spedbarnsutstyr, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholdsartikler, møbler, telefon, media og bil. Utgifter til bolig er ikke med i beregningen.

Når familiens personlige forbruk er trukket fra nettoinntekten og det er lagt til barnetrygd, har de igjen kr 224 768, altså kr 17 730 per måned. Skattekontoret legger til grunn at deres inntekter er tilstrekkelig til å dekke også deres bokostnader i Y.

Ut fra familiens samlede inntekt legger skattekontoret til grunn at skattepliktig og hennes familie hadde tilstrekkelig inntekt til et nøkternt, nødvendig underhold i 2015. Vilkårene for skattebegrensning etter skatteloven § 17-4 er ikke oppfylt, og skattebegrensning innrømmes derfor ikke."

 

Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 (2), jf. skatteforvaltningsforskriften § 16-2-3. Når klagen tas under behandling kan Skatteklagenemnda prøve alle sider ved saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 (2).

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage for inntektsåret 2015 realitetsbehandles, og tas til følge.

Hovedspørsmålet i saken er hvorvidt den skattepliktige etter en totalvurdering er i en slik økonomisk stilling at hun har et påtakelig behov for skattebegrensning.

Skattepliktige som har lav alminnelig inntekt, jf. skatteloven § 17-1, eller skattepliktige som etter en totalvurdering har liten skatteevne, jf. skatteloven § 17-4, har krav på skattebegrensning.

 

Konkret vurdering av den økonomiske situasjonen

Sekretariatet finner etter en skjønnsmessig totalvurdering at den skattepliktige ikke har hatt tilstrekkelig inntekt til et "nødvendig, nøkternt underhold". Sekretariatet finner således at det foreligger et "påtakelig behov for skattenedsettelse". I vurderingen har sekretariatet særlig lagt vekt på følgende:

Alminnelig inntekt er kr 93 649. Dette er under beløpsgrensen som fremgår av skatteloven § 17-1. For enslige er beløpsgrensen kr 139 400, mens beløpsgrensen for ektefeller og meldepliktige samboere er kr 249 600. Det er beløpet for enslige som gjelder for den skattepliktige.

Den skattepliktige har i 2015 hatt en personinntekt på kr 165 254. Med fratrekk for utlignet skatt på kr 25 228 og med tillegg for halvparten av utbetalt barnetrygd hadde hun utbetalt kr 142 451. Dette utgjør et gjennomsnitt på kr 11 870 per måned.

Når det gjelder den skattepliktiges boforhold, fremgår det av folkeregistrerte opplysninger at hun var registrert bosatt sammen med B. Det fremkommer ingen opplysninger om at de i 2015 eide bolig. Sekretariatet antar derfor at de bodde sammen i leid bolig. Den skattepliktige har ikke dokumentert at hun har bokostnader, men sekretariatet regner det som mest sannsynlig at slike kostnader likevel foreligger. I Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse anslås en leiekostnad på ca. kr. 6 300 per måned. Se vedlegg. Sekretariatet legger denne til grunn i den videre vurderingen, og beregner den skattepliktiges leiekostnad til det halve, kr 3 150 per måned. Utgifter til strøm inngår ikke i beregningen.

I vurderingen av hva som er et "nødvendig, nøkternt underhold" viser sekretariatet til Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett. Siden den skattepliktige er ugift anser sekretariatet det riktig å budsjettere for en enslig kvinne i den skattepliktiges aldersgruppe, med tillegg av halve kostnaden for et spedbarn og halve kostnaden for husholdningsspesifikke utgifter. Under disse forutsetningene anser SIFOs referansebudsjett et rimelig nøkternt forbruk å utgjøre kr 9 190 per måned, se vedlegg. Det er da tatt hensyn til mat, klær, sko, personlig pleie, fritidsaktiviteter, reisekostnader, andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, telefon og media.

Regnestykket blir som følger:
Inntekt	kr 165 254
+1/2 barnetrygd	kr    2 425
- utlignet skatt	kr 25 228
Sum tilgjengelig til forbruk	kr 142 451 : 12 = kr 11 870

 

Leiekostnad                             kr     3 150

SIFOs forbruksberegning          kr     9 190

Sum beregnede kostnader        kr   12 340

 

I denne saken har den skattepliktige hatt ca. kr 470 mindre per måned til privat forbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SiFOs referansebudsjett.

Tallene i seg selv taler for at det foreligger et påtakelig behov for skattebegrensning. Sekretariatet understreker likevel at de beløp som er fremkommet i ovennevnte beregning kun er et hjelpemiddel for å kunne danne seg et bilde av skattepliktiges økonomiske situasjon.

Det fremgår av skatteloven § 17-4 (2) at det i vurderingen skal tas hensyn til inntekt og formue hos andre i husstanden. Sekretariatet kan ikke se at den skattepliktiges samboer har en inntekt utover det normale eller at denne er tilstrekkelig til underhold av den skattepliktige i særlig grad. Når samboer ikke har inntekt utover det som antas å medgå til eget underhold bør hans inntekt heller ikke det få betydning i vurderingen av hennes behov for skattebegrensning. Det er heller ikke rimelig å forvente at den skattepliktige skal underholdes fra samboerens formue.

Sekretariatet kan ikke se at det foreligger andre opplysninger i saken som etter skatteloven § 17-4 tredje og fjerde ledd kan ha betydning for vurderingen av den skattepliktiges behov for skattebegrensning.

 

Sekretariatet foreslår at det fattes slikt

 

                              vedtak:

Klagen tas til følge.

 

Dissens i alminnelig avdeling:

Nemndsmedlem Harald Andris Hamre var uenig i sekretariatets innstilling, og voterte 28. august 2017 med følgende dissens:

"Jeg har vondt for å gå imot innstillingen i en sak hvor skattepliktige er foreslått å få medhold, men samtidig synes jeg det er vanskelig å sikre likebehandling av sakene når man splitter opp familiens økonomi slik det er gjort her. Det ser ut for meg til at man behandler gifte par og samboerpar forskjellig. I dette tilfelle er de samboere med felles barn, og ingen særkullsbarn.

Jeg forstår videre at samboere som er meldepliktige overfor NAV og har felles barn, skal behandles felles, altså på samme måte som gifte par. Men det betyr vel ikke nødvendigvis at samboere uten meldeplikt må behandles hver for seg? I enhver familie er det totaløkonomien som til syvende og sist avgjør hva de har å rutte med, selv om folk tilpasser seg dette på veldig forskjellige måter. En oppsplitting som den som er foretatt i denne saken, virker derfor kunstig på meg. Og jeg er altså redd for at denne praksisen kan føre til forskjellsbehandling.

Dersom det hadde vært særkullsbarn inne i bildet, kunne jeg forstå at betraktningsmåten måtte bli noe annerledes ettersom jeg går ut fra at det bare er den ene part som har forsørgelsesplikt for særkullsbarn, selv om det også i et slikt tilfelle vil være familiens totale økonomi som avgjør hva de har å rutte med. 

Jeg vet ikke om det er foretatt en prinsippdiskusjon omkring dette temaet i stor avdeling. Hvis det er det, og den har konkludert med at sakene skal behandles slik som det er foreslått i denne saken, kan man se bort fra denne dissensen. Hvis det ikke er foretatt en slik prinsippdrøfting i stor avdeling, synes jeg det bør skje, og at nemndas medlemmer informeres om det standpunkt som er tatt i stor avdeling."

 

Sekretariatet bemerker:

Sekretariatet forstår dissensen dithen at det legges opp til en prinsipiell diskusjon om hvorvidt samboere med felles barn skal behandles på samme måte som ektefeller i spørsmål om skattebegrensning ved liten skatteevne jf. skatteloven § 17-4.

Sekretariatet mener at bestemmelsens ordlyd jf. § 17-2 legger opp til en ulik behandling av samboere og ektefeller ved at det fremgår at ektefellers inntekt skal ses under ett ved skattebegrensning etter skatteloven § 17-4, uansett om de lignes særskilt eller felles, jf. § 17-2 annet ledd. Tilsvarende gjelder for meldepliktige samboere, jf. skatteloven § 2-16. Skattelovens § 2-16 åpner ikke opp for at andre enn meldepliktige samboere skal behandles skattemessig som om de er gifte. Slik er bestemmelsen også forstått i praksis, se Lignings-ABC 2015/16 s. 1135 pkt. 2.2 (Ektefeller). Sekretariatet mener at dette også er en naturlig følge av at ektefeller har en gjensidig underholdsplikt jf. ekteskapsloven § 38. Underholdsplikten gjelder ikke for andre enn ektefeller.

Når det gjelder dissensens henvisning til at det er totaløkonomien som "avgjør hva de har å rutte med", er sekretariatet langt på vei enig i det. Dette er også vurdert i innstillingen. Hvorvidt samboers økonomi i dette tilfellet er tilstrekkelig høy til at den skattepliktige ikke får rett til skattebegrensning er en skjønnsmessig og konkret vurdering. I dette tilfellet er sekretariatet av den oppfatning at samboers inntekt ikke er høyere enn hva som antas å medgå til underhold av seg selv og barnet, og at hans inntekt derfor ikke burde få negativt utslag for den skattepliktiges del.

Etter en fornyet gjennomgang av den skattepliktiges individsspesifikke utgifter og husholdningens felles utgifter ser sekretariatet at bilkostnader ved en feil ikke har blitt tatt med i den opprinnelige budsjettvurderingen. Husholdningen hadde i 2015 biler som fremkommer på hennes samboers selvangivelse. Som følge av at felles bilkostnader skal medregnes, tas individsspesifikke reisekostnader ut av budsjettet. Totale månedlige forbrukskostnader for den skattepliktige er etter korrigeringen økt til kr 9 650, se vedlegg.

Regnestykket blir som følger:

Inntekt                                     kr 165 254

+½ barnetrygd                         kr     2 425

-Utlignet skatt                           kr   25 228

Sum tilgjengelig til forbruk        kr 142 451 : 12 = kr 11 870

 

Leiekostnad                             kr     3 150

SIFOs forbruksberegning          kr     9 650

Sum beregnede kostnader        kr   12 800

 

Etter dette har den skattepliktige hatt omlag kr 930 mindre per måned til privat forbruk enn hva som er satt som et nøkternt forbruk etter SIFOs referansebudsjett.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 28.09.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Trygve Holst Ringen, medlem

                        Magnus Lyslid, medlem

                        Egil Steinberg, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda viste til dissensen og finner at vilkårene for skattebegrensning ikke foreligger, jf. skatteloven § 17-4 (2).

Nemnda traff deretter følgende

 

                                           v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.