Skatteklagenemnda

Skjønnsligning for ikke oppgitt næringsinntekt ved salg av klokker og drift av nettbutikk

  • Publisert:
  • Avgitt: 07.12.2016
Saksnummer Stor avdeling 01 NS 22/2016

Skjønnsligning for ikke oppgitt næringsinntekt i enkeltpersonforetak for inntektsårene 2010-2013. Inntekten ble oppdaget etter uvarslet kontrollbesøk fra skattekontoret. Saken tar også opp spørsmålet om grensedragning mellom hobby og næring ved salg av klokker og drift av nettbutikker, samt betydningen av krav om betaling via bank for fradragsrett for kjøp over 10 000 kr etter skatteloven § 6-51 ved utøvelse av skjønn. Spørsmålet om verdsettelse av privat klokkesamling som tas inn i næringsvirksomhet, og hvordan fradrag for denne skal beregnes når det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til å benytte reglene om tidfesting av varelager i skattelovloven § 14-5 blir også drøftet.

Person A (Person A eller den skattepliktige) ble registrert med enkeltpersonforetaket Person A Consulting, 13. mars 2007 i enhetsregisteret med næringskode 70.220 "Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning". Formålet som er oppgitt fra virksomhetens side er "Konsulentvirksomhet, investering i verdipapirer og eiendom". Person A har solgt eksklusive klokker og drevet nettbutikker med salg av mobil- og tv-tilbehør og sittesekker. I følge Person A er det ikke sammenheng mellom registreringen av enkeltpersonforetaket og klokke- og nettbutikkvirksomheten. Inntekt fra klokkesalg og nettbutikk har ikke blitt inkludert i Person A sin selvangivelse, da han i følge seg selv har ansett dette for å være hobby.

 

Skattekontoret åpnet kontroll ved et uvarslet kontrollbesøk hjemme hos den skattepliktige den 17. juni 2014. Kontrollen var rettet mot klokkesalget og drift av nettbutikker. Kontrollen omfattet årene 2010-2013. I følge skattekontorets rapport etter kontrollen har den skattepliktige for årene 2010-2013 drevet skatte- og avgiftspliktig virksomhet. Det er ikke ført regnskap og det er ikke levert pliktige næringsoppgaver. Etter at kontrollen var iverksatt leverte imidlertid den skattepliktige en selvangivelse for 2013 hvor han opplyste om at han drev med salg av klokker på hobbybasis og tenkte å inkludere inntekten fra dette salget dersom det ble ansett for å være næringsvirksomhet. Skattekontoret varslet den skattepliktige i brev av 16.oktober 2015 om at både klokkevirksomheten og nettbutikkene ville anses som skatte- og avgiftspliktig næringsvirksomhet for perioden 2010-2013 og at det vil bli etterberegnet inntekt og avgift for alle årene. Dette ville i følge rapporten medføre en økt inntekt med tilsammen 2 938 900 kr for perioden 2010-2013.

 

I tilsvaret datert 18. november 2015 anfører den skattepliktiges advokat, at det ved vurderingen av grensesnitt hobby/næring er seks ulike områder som må vektlegges. Disse områder er de faktiske forhold, antall år, inngangsverdier, salg av varer brukt privat skal ikke merverdiavgift beregnes, avansemetoden og overskuddsaspektet. Videre anføres det at den skattepliktige hadde en klokkesamling verdt 700 000 kr ved inngangen til 2010, som må tas hensyn til ved beregningene, det vil si klokker som han hadde med seg inn i det året han anses å drive næring fra og som derfor uansett ikke skal skattlegges.

 

Skattekontoret fattet vedtak i saken den 9. desember 2015. Vedtaket bygger på bokettersynrapporten hvor de faktiske forhold rundt klokkesalg og drift av nettbutikk er gjennomgått i detalj. Det vises til vedtaket og rapporten i sin helhet. Sekretariatet vil i det følgende oppsummere de faktiske forhold i saken slik de er lagt til grunn i skattekontorets vedtak:

 

Klokkevirksomheten                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                          

Kontrollen har vist at Person A har solgt til sammen 402 klokker for totalt 10 379 176 kr i perioden 2010-2013:

År  2010  2011  2012  2013  Totalt 
 antall 10  33  128  231  402 
 omsetning  164 220 726 950  3 127 943  6 360 063  10 379 176 

 

Antall solgte klokker og omsetningens størrelse er beregnet ved gjennomgang og avstemming av Person A sine bankkontoer, e-poster, samtaletjenester og tekstmeldinger funnet ved sikring av elektroniske data på pc, Ipad og mobiltelefon, samt gjennomgang av PayPal-konto. Person A mente innledningsvis at det kun var omsetning ved bruk av bank, men etter at skattekontoret hadde gjennomgått e-post, tekstmeldinger og diverse samtaletjenester innrømmet Person A at det også var foretatt flere kontantsalg.

 

I vedtak av 9. desember 2015 har skattekontoret delvis etterkommet anførslene i tilsvar til varslet, idet klokkevirksomheten ble ansett som næring først fra og med 2012. Skattekontoret har lagt til grunn at klokkevirksomheten var egnet til å gi overskudd fra 2012. Aktivitetsnivået var økt betydelig og Person A hadde opparbeidet seg et "navn" i klokkemiljøet.

 

Videre har skattekontoret i vedtaket etterkommet å fastsette inngangsverdien av klokkesamlingen skjønnsmessig til 700 000 kr. Person A har samlet på klokker i lengre tid før 2010, slik at det var sannsynlig at han hadde denne verdien med seg inn i næringsvirksomheten. I henhold til Person As anførsel var det klokker til en verdi av 300 000 kr igjen ved inngangen til 2012. Omsetningen som skattlegges i 2012 er derfor redusert med 300 000 kr.

 

Skattekontoret har på grunnlag av de opplysninger som fremgår av rapporten kommet til at Person As omsetning av klokker ("netto omsetning" i tabellen) for årene 2012 – 2013 kan fastsettes med følgende beløp:

 

År  2010  2011  2012  2013  Totalt 
 Innskudd bankkonto 2 702 151  5 530 108  8 232 259 
 Kontanter 402 000  696 300  1 098 300 
 PayPal-konto 23 792  133 655  157 447 
 Klokkebeholdning privat     -300 000  -300 000 
 Brutto omsetning 2 827 943  6 360 063  9 188 006 
 25% utgående 565 589  1 272 013  1 837 602 
 merverdiavgift          
 Netto omsetning  0  0 2 262 354  5 088 050  7 350 404 

 

Det ble lagt til grunn at fradragsberettigede kostnader til klokkekjøp, reise, porto o.l. utgjorde 5 507 182 kr. For betalinger over 10 000 kr er fradragsrett etter skatteloven § 6-51 betinget av at betalingen skjer via bank. Skattekontoret har lagt til grunn den skattepliktiges forklaring om at alle hans kontantuttak gjaldt klokkekjøp. For de dagene kontantuttak samlet oversteg 10 000 kr, har skattekontoret funnet det mest sannsynlig at den skattepliktige har foretatt kontantkjøp hvor kostnaden er på mer enn 10 000 kr. Fradrag for disse kostandene er dermed nektet med henvisning til skatteloven § 6-51.

 

Det ble ikke gitt fradrag for inngående merverdiavgift da klokkene var kjøpt fra privatpersoner og det ikke var fremskaffet tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne benytte avansemetoden for beregning av merverdiavgift.

 

Skattekontoret har innrømmet fradrag for inngående merverdiavgift for driftskostnader som er inkludert i kostnadene nevnt over med 30 658 kr for hele perioden 2010-2013 for både nettbutikkene og klokkevirksomheten. Fradraget gjelder reise, porto, telefon, internett mv. kostnader til reklame og lignende, er det gitt direkte fradrag for da dokumentasjonen ble funnet i beslaget. Skattekontoret har godtatt ikke å anse klokkeaktiviteten som virksomheten for 2010-2011. Det har allikevel blitt gitt fradrag for driftskostnader for perioden. I realiteten oppnår Person A derfor større fradrag til nettbutikkene for disse to årene.

 

Nettbutikkene

Kontrollen har vist at Person A har solgt mobil- og tv-tilbehør og sittesekker via ulike nettsider. Her forelå mye dokumentasjon for kjøp og salg fra speiling av pc og lignende. Totalt er omsetningen fra nettbutikkene i perioden 2010-2013 beregnet til 8 622 149 kr i skattekontorets vedtak.

 

I skattekontorets opprinnelige vedtak var følgende inntekt lagt til grunn:

  2010  2011  2012  2013  Totalt 
Omsetn.rapport   2 116 994  3 221 348  639 631 5 977 973 
 Bankinnskudd 1 131 125  1 172 290  2 303 415 
 PayPal 125 607  215 154  340 761 
 Grunnlag utgående merverdiavgift 2 116 994  3 221 348  1 896 363 1 387 444  8 622 149
 Beregnet merverdiavgift 25% 423 399  644 270  379 273  277 489  1 724 430 
 Beregnet netto omsetning 1 693 595  2 577 078  1 517 090  1 109 955  6 897 719 

Skattemessig fradrag for varekjøp forbundet med nettbutikkene er beregnet til 5 878 200 kr. Også dette er basert på funn ved speiling av pc og lignende.

 

Skattekontorets endring etter bokettersynet

Skattekontorets vedtak av 9.desember 2015 har følgende slutning for den delen som omhandler skatt:"Merverdiavgift og ligning endres med følgende beløp:

[...]

 Rapportens avsnitt - Inntekt  2010  2011  2012  2013 Totalt 
 6.2.2 Omsetning klokker skattemessig 2 262 000  5 088 000  7 350 000 
 6.2.6 Skattemessig kostnader klokker -12 700  -63 400  -1 803 100 -3 627 800  -5 507 000 
 7.3.1 Omsetning nettbutikker 1 693 500  2 577 000  1 517 000  1 109 900  6 897 400 
 7.3.2 Kostnader nettbutikker -1 551 100  -1 875 900  -1 538 500  -912 700  -5 878 200 
 Sum 129 700  637 700  437 400  1 657 400  2 862 200 

 

I samsvar med skatteloven § 12-10 skal det beregnes personinntekt fra enkeltpersonforetak som driver virksomhet:

 Rapportens avsnitt - Inntekt  2010  2011  2012  2013  Totalt
 8 - Personinntekt  129 700 637 700  437 400  1 657 400  2 862 200 
           
 Sum 129 700  637 700  437 400  1 657 400  2 862 200 

 

Klage og endringsvedtak

Advokat B har, på vegne av Person A, påklaget vedtaket i brev datert 15. januar 2016. I klagen var det blant annet anført at inntekt på 74 847 kr og 55 062 kr var tatt med to ganger. Skattekontoret fattet ett nytt vedtak hvor dette ble korrigert ved at inntekten fra nettbutikkene ble redusert. For å finne skattemessig inntekt ble det gjort fradrag for 25 % merverdiavgift i de to beløpene. Endringen ble dermed en reduksjon i inntekt på 63 000 kr i 2012 og 40 800 kr i 2013. Skattekontorets endringsvedtak ble fattet den 18. februar 2016.

Inntektsendringen i personinntekt for Person A som følge av skattekontorets vedtak før saken skal opp i skatteklagenemnda, kan dermed oppsummeres som følger:

 

 År  2010  2011  2012  2013
 Kontorvedtak 129 700  637 700  437 400  1 657 400 
 Endringsvedtak     - 63 000  -40 800 
 Totalt inntekstillegg etter siste skatteoppgjør 129 700  637 700  374 4500  1 616 600 

 

Skattekontorets vedtak omhandler både skatt og merverdiavgift. Klagen på endringen av merverdiavgift ble behandlet av den tidligere skatteklagenemnda for merverdiavgift som traff vedtak den 20. juni 2016. Skattekontorets vedtak ble fastholdt, men ett av nemndas medlemmer tok dissens.

 

Forholdet som ble avdekket under kontrollen har også blitt politianmeldt.

 

Skattekontoret sendte redegjørelse til sekretariatet for skatteklagenemnda den 22.juni.2016. Den 14. juli sendte advokat B merknader til redegjørelsen. Sekretariatets utkast til innstilling ble sendt den 30, september 2016. 25. oktober mottok sekretariatet kommentarer til innstillingen.

 

Behandling i nemnd

Saken ble meldt opp til behandling i alminnelig nemd. Den 18. november 2016 var saken ferdig votert. Ett av nemdsmedlemmene hadde tatt dissens. Saken meldes derfor opp til behandling i stor avdeling.

 

Skattepliktige anfører:

Den skattepliktige har i klagen bedt om at skattekontoret opphever vedtaket, eventuelt at klagen fremmes for skatteklagenemnda. Det har blitt vist til tidligere anførsler, blant annet knyttet til spørsmål om i hvilken grad den skattepliktige har drevet næringsvirksomhet. I tillegg har det trukket frem enkelte spesifike punkter i vedtaket som kommenteres nærmere.

 

Innkjøp i 2010 og 2011 og salg av privat klokkesamling

Advokat B viser til oppsett s. 17 i rapporten, hvor 300 000 kr er ansett som omsetning for private klokker solgt i 2012. Dersom man følger tallene i dette oppsett blir det feil, fordi skattekontoret anerkjente at Person A hadde en klokkesamling til 700 000 kr ved inngangen til 2010.

 

Det vises til at det fremkommer en varekostnad på 880 425 kr og en omsetning på 891 170 kr, det vil si at Person A skulle ha solgt klokker for 10 745 kr mer enn det han har anskaffet klokker for. Dersom dette anerkjennes, kan ikke verdien på den private samling ha falt mer enn 10 745 kr i disse to årene. Dermed skulle inngangsverdien settes til 689 225 kr i stedet for 300 000 kr. Da er det sett bort fra anskaffelser foretatt privat. Advokat B anfører at dette er en nøktern vurdering, i og med at det også er sett bort fra kjøp kontant. Vedtaket er ugyldig på dette punkt.

 

Salg av klokker – ligning og anførsel om at skjønnet er urimelig

Det vises til sak KMVA 6318 og sak 8328 hvor fortjenesten pr. klokkesalg som ble lagt til grunn lå mellom kr 1000-2000. Videre vises det til at noen av klokkene er solgt med tap samt at Person A i noen tilfeller har formidlet klokkesalg uten fortjeneste.

 

Advokat B anfører at hvis vi antar at Person A er av de absolutt beste til å selge klokker, og kan generere 2000 kr pr klokke, korrigert for tapstransaksjoner og formidling uten vederlag, vil han ha oppnådd en fortjeneste på 708 000 kr. Dette er ved salg av 359 klokker. Sett i sammenheng med at skattekontoret har etterberegnet merverdiavgift for hver klokke på 5 117 kr i gjennomsnitt bør det være "innlysende at det ikke kan være riktig".

 

Det anføres at skattekontoret mener at Person A har god nettoinntekt på klokkene selv med merverdiavgift som en kostnad. Denne er 20 % av bruttokostnaden og medfører en fortjenesteprosent på 25, noe som er en oppsiktsvekkende fortjenestemargin og langt over det som er lagt til grunn i tilsvarende saker.

 

Det siteres fra klagen:

"Mener [skattekontoret] at [Person A] til tross for en betydelig merverdiavgiftskostnad har klart å generere en nettoinntekt på kr. 1.843.000,-? Hvis man mener at dette må fremkomme med den metode [skattekontoret] har benyttet burde det være innlysende at man også vurderer dette opp mot forholdsmessighetsprinsippet; kan det være riktig å straffe på den måte når det ikke er i tråd med virkeligheten."

 

Hvis det legges til grunn en merverdiavgift på 1 837 500 kr av brutto salg tilsier dette en kostnad som gjør at fortjenesten spises opp med god margin. Det vises til at skattekontoret mener dette er en naturlig konsekvens av bokettersynet og at etterberegningene er en etterfølgende konsekvens.

 

Advokat B mener at merverdiavgift må ses sammen med transaksjonen i et helhetsbilde og at det ikke er riktig at man kan ha store skattemessige inntekter når nettoomsetningen er lavere enn kostnadene.

 

Videre vises det til at skattekontoret er mer opptatt av formaliteter enn realiteter. Det burde være innlysende at Person A ikke kan ha noen nettoinntekt på klokkesalget, dersom han skal legge inn en kostnad som merverdiavgiften av bruttovederlaget vil tilsi. Dersom dette skulle være tilfellet vil Person A klare å generere mer enn 25 % fortjeneste i gjennomsnitt. Det er åpenbart at han ikke kan klare dette når vi ser på hva som er lagt til grunn at andre tilsvarende har klart å oppnå.

 

I dom i Frostating lagmannsrett av 5. november 2010 som omhandler etterberegning av klokkesalg ble det lagt til grunn, at man tjente på noen salg og tapte på andre salg. På grunn av stor tvil om etterberegningene ble disse redusert vesentlig. Dette må også gjelde for Person A.

 

Advokat B anfører at etterberegningen på ingen måte blir i tråd med proporsjonalitets- eller forholdsmessighetsprinsippet. Manglende forholdsmessighet mellom mål og middel kan etter dette prinsippet medføre ugyldighet. Skattattekontoret synes å mene at middelet for å straffe Person A er å etterberegne merverdiavgift og skatt uavhengig av hva som fremstår som realiteter. Etter advokat Bs syn blir det en åpenbar manglende forholdsmessighet.

 

"[Person A] har laget en oversikt over kostnader og inntekter fra klokkeaktiviteten som er inntatt i vedtaket på side 6. Her fremkommer det en total fortjeneste på kr. 623.429,-. Da er ikke merverdiavgift medtatt som en kostnad. Jeg kan ikke se at [skattekontoret] har foretatt noen vurdering av [Person A] sine betraktninger og ser frem til å se disse i klageomgangen."

 

Privatforbruk

Det vises til at det hadde vært naturlig om skattekontoret foretok en privatforbruksberegning (internt hos skattekontoret) for å se om det fremstår som naturlig at Person A har hatt slike nettoinntekter som legges til grunn. Ut fra en slik beregning ville man se at Person A ikke kan ha slike nettoinntekter som skattekontoret legger til grunn.

 

Den skattepliktige har ikke kommentert skattekontorets endringsvedtak i februar 2016.

 

Kommentar til redegjørelsen

Advokat B mottok skattekontorets redegjørelse for innsyn. I brev av 14. juli 2016 har han oppsummert gitt følgende kommentarer:

  • Feil ved fastsettelse av inngangsverdien på klokker i 2012
    • Person A har ikke sagt at klokkene hadde en verdi på 300 000 kr i 2012, men han har sagt at det ble solgt klokker for 400 000 kr i 2010 og 2011. Skattekontoret har dermed lagt til grunn at det ikke er kjøpt klokker i 2010 og 2011, dette stemmer ikke med tallene i rapporten som viser til at det er kjøpt klokker for 110 000 kr mer en det er solgt klokker for i 2010 og 2011. Inngangsverdien i 2012 bør derfor være kr 810 000.
  • Nettoinntekt med gjennomsnitt på 5 133 kr per klokke på alle 359 klokkene som er solgt tyder på at vedtaket er feil.
  • Nettbutikken ble lagt ned som følge av dårlig økonomi, allikevel har skattekontoret lagt til grunn stor inntekt fra nettbutikken.
  • Skattekontoret har lagt vekt på at Person A etablerte et enkeltpersonforetak i en annen sammenheng i vurderingen av om Person A driver næring.
  • Privatforbruksberegning er relevant siden det er lagt til grunn en stor ubeskattet inntekt hos Person A.

 

Kommentarer til utkast til innstilling

 Advokat Bs merknader til utkast til innstilling kan oppsummeres som følger:

 

  • Inngangsverdien for klokkesamlingen i 2012 bør være 810 000 kr.
    • Det stilles spørsmål ved om Sekretariatet ikke tror at kokkesamlingen eksisterer
    • Advokaten stiller seg uforstående til sekretariatets vurdering om at det i utgangspunktet ikke burde ha blitt gitt fradrag for tidligere kjøpte klokker.
  • Sekretariatet har ikke kommentert beregningen av merverdiavgift
  • Nettbutikken ble lagt ned fordi den hadde underskudd
  • Privatforbruksberegning er relevant uavhengig av om den skattemessige inntekten er høyere enn den faktiske
  • Det må vurderes om næringsbegrepet er oppfylt da den regnskapsmessige fortjeneste ikke er høy.
  • Vedtaket innebærer at den skattepliktige forskjellsbehandles i forhold til andre klokkesamlere som ikke beskattes like strengt
  • Den skattepliktige har levert selvangivelse for 2013 hvor det blir forklart at aktiviteten først gikk i pluss i 2013
  • Den skattepliktige har ved flere anledninger, blant annet på oppstartmøte, opplyst at han foretrakk oppgjør på konto og at kontantomsetningen var beskjeden.
  • Ved gjengivelse av faktiske forhold må det presiseres at det er skattekontorets sin forståelse av forholdene som legges til grunn.
  • Mindretallet i klagenemnda for merverdiavgift mener at skattekontorets fremgangsmåte er feil
  • RT-1952-150 er ikke relevant da denne gjelder en igangværende virksomhet.

 

Skattekontorets redegjørelse

Skattekontoret har i sin redegjørelse foreslått at endringsvedtaket som de fattet den 18. februar 2016 fastholdes.

 

Betydning av selvangivelsen for 2013

Fristen for å levere selvangivelse for 2013 var satt til 30. mai 2014. Selvangivelse for 2013 er levert 9. oktober 2014. Dette er etter at skattekontoret igangsatte kontrollen den 17. juni 2014.

 

Person A har levert selvangivelse for 2013 og 2014 og opplyst om inntekt. Begge er levert etter at skattekontoret åpnet kontrollen. Det anses derfor ikke som en frivillig opplysning og det legges til grunn at innleveringen er fremkommet som et resultat av kontrollen.

 

Næringsvirksomhet

I forbindelse med innstillingen til skatteklagenemnda har skattekontoret i e-post av 8. mars 2016 bedt om en nærmere presisering av hvilket regelverk advokat B viste til. Dette omhandler hvorvidt man har en oppstartsperiode på fem år før en aktivitet blir næring. Skille mellom hobby og næring er behandlet ovenfor i denne innstilling. Vi kommenterer derfor ikke dette utover å nevne at Person A drev med både klokker og nettbutikk før 2010.

 

Innkjøp i 2010 og 2011 og salg av privat klokkesamling

Som anført har skattekontoret anerkjent at Person A hadde en klokkesamling til 700 000 kr ved inngangen til 2010. I samsvar med Person As anførsel er det også godtatt at det var en klokkebeholdning på 300 000 kr igjen ved inngangen til 2012. Omsetning som skattlegges i 2012 er derfor redusert med 300 000 kr. Klokkesamlingen er ikke på noe som helst vis dokumentert. Person A kunne under kontrollen, tross gjentatte oppfordringer, ikke sette opp en oversikt over hvilke klokker han hadde hatt. På bakgrunn av at det er sannsynlig at han hadde en klokkesamling valgte imidlertid skattekontoret å etterkomme anførselen.

 

Advokat B viser til oppsett på side 17 i rapporten, og anfører at tallene her viser at skattekontoret ikke har hensyntatt klokkesamlingen på 700 000 kr. Tallene som advokaten henviser til i rapporten s. 17 er imidlertid anført av Person A. Det kan av klagen se ut som om advokat B tror at skattekontoret har lagt de tallene til grunn, men dette er ikke tilfellet. Disse tallene er ikke brukt i vedtaket. Det bemerkes også at skattekontoret i rapporten viser til at oppsettet ikke omfatter hele aktiviteten og derfor ikke gir et riktig resultat. Det fastholdes at vedtaket er riktig på dette punkt.

 

Salg av klokker – ligning og anførsel om at skjønnet er urimelig

Klokkevirksomheten er ansett som næring fra 2012. Samlet omsetning for 359 klokker utgjør 9 488 006 kr for perioden 2012-2013. Fratrukket beholdning på 300 000 kr blir omsetningen 9 188 006 kr. Utgående merverdiavgift for klokkevirksomheten utgjør 1 837 500 kr og som advokat B påpeker blir det 5 117 kr utgående merverdiavgift for hver klokke i gjennomsnitt. Person A har kjøpt klokker av privatpersoner som ikke har beregnet merverdiavgift av salget. Det foreligger derfor ikke inngående merverdiavgift å fradragsføre. Person A ble gjentatte ganger under kontrollen bedt om å dokumentere eller i hvert fall sette opp en oversikt over kjøp og salg, men dette er ikke gjort.

 

I klagen på etterberegning av merverdiavgift har advokat B anført at avansemetoden kan legges til grunn. Avansemetoden innebærer at merverdiavgift beregnes av differansen mellom innkjøpspris og salgspris. Avansemetoden kan benyttes ved videresalg av brukte varer jf. merverdiavgiftsloven § 4-5. For at avansemetoden skal kunne benyttes, oppstiller merverdiavgiftsloven to grunnleggende vilkår; selger som enten ikke skal beregne avgift av salget eller som ikke oppgir merverdiavgift i salgsdokumentet etter bestemmelser gitt i eller i medhold av bokføringsloven.

 

Skattekontoret har ikke benyttet avansemetoden ved etterberegning av merverdiavgift for klokkevirksomheten. Skattekontoret har funnet at avansen ikke er tilstrekkelig dokumentert, og at metoden derfor ikke kan anvendes. Dette medfører at det er beregnet merverdiavgift av salgsvederlaget for klokker, uten at det er gitt fradrag for inngående mva.

 

Videre er det ved skjønnsutøvelsen ikke gitt fradrag for kontantkjøp over 10 000 kr.

 

Dette er ikke ensbetydende med at Person A har oppnådd 100 % fortjeneste av salget, og etterberegningen som er foretatt er derfor ikke lik fortjenesten. Advokat B fremstiller det som om at skattekontoret har lagt til grunn at Person A har en høy fortjeneste, men dette skyldes at det ikke er gitt fradrag for inngående merverdiavgift og at det ikke er gitt fradrag for kontantkjøp over 10 000 kr.

 

Advokat B viser til oversikten som Person A har laget over kostnader og inntekter fra klokkeaktiviteten som er inntatt i vedtaket på side 6. Her fremkommer det en total fortjeneste på 623 429 kr. Videre påpeker advokaten at merverdiavgiften ikke er medtatt som en kostnad. Oversikten er nettopp tatt med for å vise at de tall Person A la fram i e-post i januar 2015 ikke kan være riktige. Det skattekontoret har gjort på side 17 i rapporten er den vurdering av Person As betraktninger som advokaten etterlyser i klagen.

 

At merverdiavgift skal beregnes slik er fastholdt av Klagenemnda for merverdiavgift i Klagenemndas avgjørelse av 20. juni 2016.

 

Skattekontoret kan ikke se at det har kommet inn nye opplysninger, dokumentasjon eller informasjon som tilsier at en ny beregning skal legges til grunn.

 

Etterberegningen anses ikke å være urimelig.

 

Privatforbruk

Skattekontoret ser det ikke som nødvendig å foreta en privatforbruksberegning. Utfallet av en slik undersøkelse vil ikke ha en betydning for hvorvidt vedtaket blir ugyldig eller ikke.

 

Sekretariatets vurdering:

 

Saksbehandlingsfeil – nytt kontorvedtak 18. februar 2016

Etter skattepliktiges klage 15. januar 2016, har skattekontoret fattet et nytt vedtak i saken hvor de har rettet opp to beløp som var tatt med både som inntekt av klokkesalg og salg i nettbutikken.

 

Etter ligningsloven § 9-2 er det skatteklagenemnda som har vedtaksmyndighet i klagesaker. Skattekontoret har kun vedtaksmyndighet dersom de finner klagen begrunnet, jf. ligningsloven § 9-8.

 

I dette tilfellet har skattekontoret kun funnet en mindre del av klagen begrunnet. Utgangspunktet er derfor at skattekontoret ikke kunne fatte vedtaket av 18. februar 2016. Vedtaket er imidlertid til gunst for skattyter, sammenlignet med det opprinnelige kontorvedtaket. I tillegg har ikke feilen påvirket det endelige resultatet, da den uansett ville bli rettet opp i skatteklagenemnda sitt vedtak. Det har også blitt sendt ut nytt skatteoppgjør basert på vedtaket.

 

Sekretariatet legger derfor dette vedtaket til grunn som det gjeldende i saken, uten å problematisere gyldigheten av det nærmere. Skattyter har ikke påklaget vedtaket av 18. februar 2016. Sekretariatet anser imidlertid den opprinnelige klagen på det første vedtaket som fremdeles å være gjeldende, med unntak av punktet som skattekontoret har rettet opp.

 

Hobby/næringsvirksomhet

Det har i løpet av saken blitt reist anførsler om at salg av klokker og drift av netbutikk ikke kan anses som næringsvirksomhet. Det første spørsmålet blir dermed om salg av klokker og drift av nettbutikk skal anses som hobby, og dermed ikke være skattepliktig/fradragsberettiget eller om det skal anses som skattepliktig næringsinntekt.

 

Det følger av skatteloven § 5-1 at fordel vunnet ved virksomhet er skattepliktig. Virksomhetsbegrepet er ikke definert i skatteloven, men gjennom teori og praksis er det fire momenter som skal vektlegges for å ta stilling til om en aktivitet må anses som virksomhet:

 

  • drives for egen regning og risiko
  • har et visst omfang
  • er egnet til å gå med overskudd over tid
  • tar sikte på en viss varighet

 

Ut i fra det omfanget Person A sitt kjøp og salg av klokker har hatt, synes det helt klart at vilkårene for å anse aktiviteten som næringsvirksomhet er oppfylt fra og med 2012, slik skattekontoret har konkludert med. Sekretariatet mener at det er grunnlag for å stille spørsmål med om klokkesalget ikke burde anses som virksomhet også før 2012. Avgjørelsen om ikke å anse aktivitet med klokkesalg som virksomhet før 2012 er ikke påklaget av den skattepliktige. I tillegg er den lagt til grunn av skatteklagenemnda for merverdiavgift sitt vedtak i saken. Sekretariatet legger derfor skattekontorets konklusjon til grunn her. Aktiviteten med kjøp og salg av klokker anses som virksomhet først fra 2012.

 

Når det gjelder drift av tre ulike nettbutikker ved å videreformidle andre varer, har dette en slik karakter at det helt klart er egnet til å gå med overskudd. Den skattepliktige har hevdet at han ikke jobbet aktivt med nettbutikkene, og ikke tjente penger på dem. Tallene fra rapporten viser imidlertid at det har vært en viss omsetning og at varekostnadene er betraktelig lavere enn salgskostnaden. Omsetningstallene viser også en varighet og ett omfang som helt klart må anses som virksomhet. Det er heller ikke tvilsomt at Person A driver virksomheten for egen regning og risiko. Driften av nettbutikkene er næringsvirksomhet.

 

Advokat B har henvist til at man skal gis en oppstartperiode på 5 år i følge skatteetaten.no, og at aktiviteten dermed ikke omfattes av virksomhetsbegrepet, eventuelt med tilbakevirkende kraft, før denne perioden er utløpt. Forklaringen på oppstartsperiode på skatteetaten.no viser ikke til at man har en "friperiode" på 5 år, men at en skattepliktig som har fått sin aktivitet ansett som næringsaktivitet kan kreve å få dekket kostnader 5 år tilbake i tid under visse forutsetninger dersom kostnadene kan anses som relatert til en oppstartsperiode for det som senere ble næringsvirksomhet. Sekretariatet kan heller ikke finne støtte for advokat Bs anførsel i teori eller praksis. Anførselen fra advokaten kan dermed ikke føre frem.

 

Videre har advokat B anført at skattekontoret har lagt vekt på at Person A opprettet et enkeltpersonforetak i en helt annen sammenheng i vurderingen av om Person A driver næringsvirksomhet. Sekretariatet er enig med advokaten i at skattekontoret i sin rapport og sitt vedtak har knyttet den næringsvirksomheten Person A driver opp i mot det registrerte enkeltpersonforetaket. Sekretariatet kan allikevel ikke se at dette har påvirket de vurderinger skattekontoret  har gjort av virksomhetsbegrepet. I og med at all inntekt fra enkeltpersonforetak lignes på innehaverens hånd, kan ikke sekretariatet se at dette har noen betydning.

 

Spørsmål om urimelighet og uforholdsmessighet

Skattekontoret skal legge til grunn det som er mest sannsynlig ved skjønnsutøvelse etter ligningsloven § 8-2. Skjønn er en beregning av skattepliktig inntekt. Skattepliktig inntekt kan fravike fra den regnskapsmessige inntekten da det kan være kostnader som ikke er fradragsberettiget skattemessig.

 

Advokat B har anført at skjønnet er urimelig, strider med forholdsmessighet- og proporsjonalitetsprinsippet og er basert på formaliteter fremfor realiteter.

 

Den skattepliktiges anførsel om at skjønnet er basert på formaliteter framfor realiteter oppfatter sekretariatetet som en anførsel om at det er lagt til grunn feil faktum i saken. Sekretariatet er ikke enig i dette og peker på at den skattepliktige i denne saken ikke har ført noen form for regnskap eller levert noen opplysninger om næringsinntekten. På flere punkter fremstår det også som om den skattepliktige har vært tilbakeholden med informasjon til skatteetaten under gjennomføringen av bokettersynet. Skattekontoret har foretatt en omfattende kontroll av bankutskrifter, speiling av pc, gjennomgang av kommunikasjon og samtaler med Person A under og etter kontrollen. Ut i fra dette har skattekontoret beregnet en skattepliktig inntekt fra den virksomhet Person A har hatt. Sekretariatet kan ikke se at skattekontoret har gjort feil i anvendelsen av faktum. Skattekontoret har lagt funnene under kontrollen til grunn, og ved tvil har den skattepliktiges kommentarer blitt vektlagt. Sekretariatet er dermed av den oppfatning at skattekontoret har tatt et rimelig og korrekt faktisk utgangspunkt for skjønnsutøvelsen.

 

Slik sekretariatet oppfatter anførslene om urimelighet og uforholdsmessighet fra den skattepliktige retter disse seg i første omgang mot resultatet av at avansemetoden for merverdiavgift ikke er benyttet og at fradrag for en rekke kostnader i form av kontantbetaling er avskåret med henvisning til reglene i skatteloven § 6-51.  

 

Skatteklagenemnda for merverdiavgift har allerede konkludert med at avansemetode ikke kan komme til anvendelse da det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne benytte denne. Sekretariatet legger derfor til grunn skatteklagenemda for merverdiavgift sine beregninger for å finne netto resultat. At avansemetoden ikke kommer til anvendelse, og dermed øker den skattepliktiges avgiftsbelastning kan ikke få betydning i en vurdering av om skjønnet etter ligningsloven § 8-2 fremstår som urimelig eller uforholdsmessig.

 

Spørsmålet blir dermed om vilkårene for å avskjære kostnader etter skatteloven § 6-51 er oppfylt, og om det er riktig å anvende denne bestemmelsen ved skjønnsfastsettelse av inntekt. I følge s. 7 i kontorvedtaket har Person A hatt kontantuttak på til sammen 1 683 955 kr i 2012 og 2013, samt at han har reinvestert mottatt kontantvederlag fra klokkesalg på til sammen 1 220 800 kr. Av dette har skattekontoret har akseptert fradrag for kontantkjøp for til sammen 61 593 kr i 2012 og 2013 i følge s. 8 i kontorvedtaket.

 

Sekretariatet er enig med den skattepliktige i at han sannsynligvis har hatt større faktiske utgifter til kjøp av klokker enn det som er akseptert som fradragsberettigede kostnader ved skattekontorets skjønnsfastsettelse av inntekt. Sekretariatet oppfatter det som om dette heller ikke er bestridt av skattekontoret.

 

Etter skatteloven § 6-51 skal det kun gis fradrag for "kostnader hvor betaling skjer via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, med mindre betalingen samlet utgjør mindre enn 10 000 kr. Flere betalinger som gjelder samme leveranse, tjeneste, kontrakt eller lignende skal vurderes som en betaling."

 

Dette er en absolutt regel som skattekontoret ikke kan velge å se bort i fra. Kostnader som er betalt med over 10 000 kr med kontanter vil dermed ikke gi fradragsrett skattemessig.

 

Skattekontoret har ved anvendelsen av regelen ikke godkjent fradrag for kostnader til klokkekjøp i de tilfellene kontantuttak samlet over en dag utgjør mer enn 10 000 kr. Den skattepliktige har selv opplyst at alle kontantuttak gikk til kjøp av klokker. Videre har det ikke blitt fremlagt noe dokumentasjon som tilsier at kontantuttakene på over 10 000 kr ikke har vært betaling for samme leveranse, tjeneste eller kontrakt. Det er heller ikke usannsynlig at prisen på de klokkene som har blitt kjøpt har vært på 10 000 kr eller mer. Skattekontoret har dermed sannsynliggjort at det er foretatt kontantkjøp hvor kostnaden er på mer enn 10 000 kr, som dermed ikke skal gi rett til skattemessig fradrag etter skatteloven § 6-51.

 

Skattekontoret har akseptert fradrag for flere kontantbetalinger, hvor uttakene per dag har vært på mindre enn 10 000 kr. Slik sekretariatet ser det er det, er det mye mulig at også deler av disse betalingene kunne ha vært rammet av skatteloven § 6-51. Videre er det også mulig at disse betalingene relaterer seg til andre kostnader enn kostnader som kan knyttes til klokkevirksomheten. Skattekontoret har imidlertid ikke kunne fremskaffe tilstrekkelig dokumentasjon for dette, og det er derfor riktig å godkjenne disse beløpene som fradragsberettigede ved utøvelsen av skjønn etter ligningsloven § 8-2.

 

Advokat B har også anført at det å nekte fradrag for klokkekjøp over 10 000 kr betalt kontant gir skjønnet et pønalt preg. Sekretariatet er ikke enig i at det er et pønalt element i dette, bortsett fra det elementet som er tilsiktet fra lovgiver; nemlig det å forebygge mulighet for svart omsetning/udokumenterbare transaksjoner ved at det stilles krav til at transaksjoner over 10 000 kr skal skje via bank for å gi skattemessig fradragsrett. Den skattepliktige er selv ansvarlig for å følge reglene knyttet til fradragsrett. Ut i fra kommunikasjon mellom den skattepliktige og hans kunder som skattekontoret har fått tilgang til, synes det som om det er et bevisst valg å bruke kontanter i stedet for bankkonto ved flere anledninger.

 

Som følge av gjennomgangen over kan ikke advokat Bs anførsler om urimelig høy avanse og uforholdsmessig skjønn føre frem, da de skattemessige fradragsreglene er det avgjørende for at den skattemessige inntekten kan synes noe høyere enn det man normalt ville forvente som et regnskapsmessig resultat ved lignede virksomhet. Man kan heller ikke ta anførselen om at skattekontoret er mer opptatt av formalitetene enn realitetene til følge. Skattekontoret kan ikke ved skjønnsutøvelse tillate fradrag som en pliktoppfyllende skattepliktig som leverer oppgavene ikke hadde fått. Skattekontoret må følge reglene i skatteloven, og dermed være opptatt av formalitetene. Sekretariatet er på bakgrunn av dette i utgangspunktet av den oppfatning at skjønnet som skattekontoret har foretatt ikke kan anses som urimelig eller uforholdsmessig som følge av at det ikke aksepteres fradrag for kontantkjøp over 10 000 kr. Det må imidlertid sees nærmere på de anførsler som den skattepliktige fremmer i klagen knyttet til konkrete punkter.

 

Fradrag for verdi på privat klokkesamling/ Varelager som grunnlag for skjønnsutøvelsen

Advokat B mener at skattekontoret har beregnet for høy inntekt ved at det skulle gis fradrag for høyere kostnader pådratt før aktiviteten ble ansett som næringsvirksomhet. Det vises her til klokkesamlingen Person A hadde før kontrollperioden startet. Verdien av denne samlingen ble av Person A anslått til å være 700 000 kr ved inngangen til 2010. Dette anslaget er ikke dokumentert. Person A opplyste at den opprinnelige klokkesamlingen var solgt ned til 300 000 kr ved inngangen til 2012, og videre ned til 0 i løpet av 2012. Skattekontoret har akseptert at det skal gis fradrag for 300 000 kr i 2012. I sin kommentar til skattekontorets redegjørelse har advokat B anført at Person A er feilsitert da han har gitt uttrykk for at det totalt sett ble solgt klokker for 400 000 kr i 2010 og 2011, og at det derfor ikke har blitt tatt hensyn til klokker kjøpt i 2010 og 2011 dersom man setter inngangsverdien verdien til 300 000 kr i 2012. Videre vises det til at det ble kjøpt klokker for 110 000 kr mer enn det ble solgt klokker for i 2010 og 2011. Inngangsverdien i 2012 burde dermed ha vært på 810 000 kr (det vil si inngangsverdien i 2010 + endringer i 2010 og 2011). Sekretariatet er enig i at bokettersynrapporten side 34 viser at det er kjøpt klokker for 107 745 kr (tilnærmet 110 000 kr som advokat B skriver) mer i 2010 og 2011 enn det er solgt klokker for i samme periode. Sekretariatet mener imidlertid at fradraget for verdien av den private klokkesamlingen som er innrømmet i skattekontorets vedtak reiser flere problemstillinger. For det første er det et spørsmål om hvordan den private klokkesamlingen skal behandles skattemessig. For det andre er det flere usikkerhetsmomenter knyttet til både verdien av klokkesamlingen, i hvilken grad den faktisk er solgt de aktuelle årene, i hvilken grad Person A har en privat klokkesamling i behold, og i hvilken grad opplysningene skattekontoret har lagt til grunn for 2010 og 2011 er komplette med tanke på kjøp og salg.

 

Utgangspunktet er at dersom man selger en privat samling, enten det er klokker, frimerker eller lignende, som man har samlet på hobby basis, er ikke dette en skattepliktig inntekt. Det stiller seg imidlertid annerledes dersom man tar den private samlingen med seg inn som varebeholdning inn i en virksomhet, slik tilfellet er i denne saken. Dette følger av Høyesterett i Rt-1952-150. Dommen er avsagt angående en frimerkesamling etter den tidligere byskatteloven, men har blitt referert til i flere underrettsdommer, og må anses å gi uttrykk for gjeldende rett. I slike tilfeller vil salg av den private samlingen måtte anses som en del av inntekten i virksomheten.

 

Uttalelsen i den nevnte dommen gir imidlertid ikke svar på i hvilken grad utgifter til ervervelse av den private samlingen skal komme til fradrag. Etter hovedregelen om fradrag i skatteloven § 6-1, skal det gis fradrag for kostnader til å erverve inntekt. I og med at salg av den private klokkesamlingen er en skattepliktig inntekt i 2012 og 2013, vil kostnadene til å erverve den delen av samlingen som er solgt disse årene som utgangspunkt være fradragsberettiget. Den mest korrekte måten å finne dette beløpet på vil være å bruke reglene om tidfesting av varekostnad mv. for bokføringspliktige i skatteloven § 14-5, da klokkebeholdningen må anses som varelageret i virksomheten. Det følger av bokettersynsrapporten punkt 5.1.1 at Person A er bokføringspliktig.

 

Skattekontoret har i sitt vedtak beregnet inntekten ved å se på kjøp og salg det enkelte år, og ved å gi et fradrag for en inngående verdi på den private klokkesamlingen i 2012. Etter sekretariatets oppfatning er dette en forenklet tilnærming for å finne skattemessig resultat det enkelte året, da den ikke tar hensyn til det faktiske fradragsberettigede vareforbruket (kostnaden) for det enkelte år, men et mer tilfeldig netto resultat av kjøp og salg (inntekt og utgift). I tillegg blir ikke behandlingen av inngangsverdien på klokkesamlingen korrekt ved skattekontorets metode. I og med at Person A skyter inn den private klokkesamlingen sin i næringsvirksomheten, skulle han ha blitt gitt et skjermingsfradrag i personinntekten for dette, jf. skatteloven § 12-12. I tillegg skal han uttaksbeskattes for verdien av klokkebeholdningen når virksomheten avsluttes i 2014, jf. skatteloven § 5-2.

 

Etter sekretariatets oppfatning er skattekontorets skjønnsutøvelse i utgangspunktet mangelfull på dette punktet. Sekretariatet har imidlertid forståelse for skattekontorets fremgangsmåte. For å kunne foreta et korrekt skjønn ved bruk av reglene for varelager har skattekontoret behov for informasjon om inngangsverdien på varelageret, samt endringene det enkelte år.

 

I dette tilfellet har skattekontoret kun fått en udokumentert påstand om at Person A hadde en klokkesamling anslått til 700 000 kr ved inngangen til 2010. Videre hefter det usikkerhet til hva som har skjedd av bevegelser i 2010 og 2011. Opplysningene i rapporten og fra den skattepliktige er motstridende. Den skattepliktige har i forbindelse med bokettersynet opplyst at han i 2010 og 2011 solgte ned klokkesamlingen sin (se f.eks vedlegg 4-2 til rapporten). Samtidig viser oversikten over salg og kjøp skattekontoret har funnet, at utgiftene til klokkekjøp var høyere enn inntektene av klokkesalg i 2010 og 2011. Opplysninger om  2010 og 2011 er mangelfulle, spesielt med tanke på kontantkjøp og salg i 2010 og 2011. I tillegg sier ikke rapporten noe om i hvilken grad noen av salgene i 2010 og 2011 er salg av klokker med tap.På bakgrunn av dette er sekretariatet av den oppfatning at den skattepliktige ikke har oppgitt tilstrekkelig informasjon, og skattekontoret har heller ikke klart å finne tilstrekkelig informasjon, til å kunne fastsette en inngangsverdi på varelageret i 2012.

 

Videre skal man ved bruk av tidfestingsreglene for varelager etter skatteloven § 14-5 finne den årlige fradragsberettigede kostnaden ved å justere for det enkelte års endring. Ved salg av dyre klokker vil dette vanligvis gjøres ved at man justere verdien av varelageret med kostpris for de klokker som går inn og ut av varelageret. I dette tilfellet har skattekontoret klart å identifisere klokker som er solgt. Det er imidlertid ikke gitt en oversikt over klokker som er kjøpt. Det er dermed ikke tilstrekkelig opplysninger til å kunne foreta en korrekt årlig justering av varelager. Det mest nærliggende når man ikke kan identifisere den enkelte vare er å foreta en gjennomsnittsberegning. Slik sekretariatet oppfatter faktum, vil en slik gjennomsnittsberegning ut i fra de tilgjengelige opplysningene gi noenlunde samme resultat som skattekontorets beregning av kontantstrømmen for det enkelte år, da denne beregningen viser inntekter og utgifter det enkelte år.

 

På bakgrunn av at opplysningene for å kunne beregne et varelager er svært mangelfulle, samt det faktum at store deler av inntektstillegget som den skattepliktige har fått skyldes regelen i skatteloven § 6-51 og dermed ikke påvirkes av tidfestingsreglene for varelager, er sekretariatet av den oppfatning at skattekontorets forenklede fremgangsmåte må anses å gi det beste grunnlaget for skjønnet etter ligningsloven § 8-2.

 

I og med at skjønnet ikke er utøvd etter reglene om varelager, som ville løst spørsmålet om behandling av inngangsverdi for klokkesamlingen, gjenstår spørsmålet om hvordan den private klokkesamlingen skal behandles.

 

Etter sekretariatets oppfatning ville det mest korrekte ved bruk av skattekontorets metode for skjønnsutøvelse være å se på de 2 årene hvor den skattepliktige driver næringsvirksomhet isolert sett. Det vil si ikke å ta hensyn til forutgående (og eventuelt etterfølgende) kjøp og salg av klokker. Dette fordi skattekontorets metode ikke følger tidfestingsreglene i skatteloven kapittel 14, men ser på kontantstrømmen for kjøp og salg det enkelte år. Ut i fra en slik tankegang er det ikke naturlig å ta med utgifter til kjøp av klokker i forutgående inntektsår. I tillegg er det ingen form for dokumentasjon knyttet til fradraget som kreves. Sekretariatet oppfatter det allikevel slik at det er enighet mellom skattekontoret og den skattepliktige at deler av inntektene i 2012 skyldes salg av klokker som Person A var i besittelse av. I og med at inntekten fastsettes skjønnsmessig og ikke skal være urimelig legger sekretariatet til grunn at det skal gis et skjønnsmessig fradrag i forbindelse med dette.  Spørsmålet er hvor stort fradrag som skal gis.

 

Som allerede nevnt finner sekretariatet opplysningene om den private klokkesamlingens størrelse samt aktiviteten i 2010 og 2011 som usikker og til dels motstridende. Videre er sekretariatet av den oppfatning at det ved skjønnsutøvelsen ikke er et reelt innskudd av varelager som skal vurderes, men en skjønnsmessig korreksjon av inntekt som følge av at det er fortjenesten på klokkesalget, ikke hele salgssummen på den enkelte klokke i seg selv som skal skattlegges. I mangel på andre holdepunkter, og fravær av dokumentasjon for fradraget som kreves, legger sekretariatet til grunn samme fradrag som skattekontoret i sitt vedtak, det vil si 300 000 kr. Dette tallet ble også oppgitt av Person A selv som inngangsverdi i 2012. Advokat B hevder at Person A er feilsitert på dette beløpet, men det fremgår av e-postkorrespondanse (vedlegg 4-2 til rapporten) at Person A selv anslår klokkesamlingen var solgt ned til 300 000 kr ved inngangen til 2012.

 

I og med at fradraget må sees på som en skjønnsmessig justering av inntekten, heller enn et innskudd av varebeholdning, blir det ikke foretatt vurderinger av varebeholdning og skjermingsgrunnlag etter skatteloven § 12-12.

 

Nettbutikk gikk med underskudd og kostnader er utelatt

Advokat B har anført at nettbutikkene ble avsluttet i 2014 da de kun gikk med underskudd, og at skattekontoret ikke har tatt hensyn til andre driftskostnader i beregningen av inntekt for nettbutikkene. I tillegg har han vist til feil i beregningene ved at enkelte beløp er tatt med flere ganger.

 

Sekretariatet viser til at bokettersynrapporten som ved en speiling av alle varekostnader og salgsinntekter viser overskudd for virksomheten knyttet til nettbutikkene. Sekretariatet kan derfor ikke se hvilket grunnlag advokatens anførsel bygger på, og den kan dermed ikke legges til grunn.

 

Skattekontoret har gitt fradrag for andre driftskostnader som også omfatter nettbutikken under beregningen av overskudd for klokkevirksomheten. Dette er forklart i bokettersynrapporten. Skattekontoret har akseptert de fleste kostnader som de har funnet eller som har blitt anført. Advokat B viser ikke til noen konkrete kostnader som er utelatt i sin klage. Sekretariatet ser derfor ikke grunnlag for å endre skattekontorets skjønn på dette punktet.

 

Når det gjelder feilen advokat B viser til, er denne allerede tatt hensyn til av skattekontoret da de fattet nytt vedtak den 18. februar 2016. Person A har dermed fått medhold på dette punktet.

 

Betydning av levert selvangivelse for 2013

Advokat B anfører at det må tas hensyn til at Person A har levert selvangivelse for 2013 hvor klokkevirksomheten er omtalt. I selvangivelsen har Person A informert om at han drev med klokker på hobbybasis og oppgitt en antatt formuesverdi på klokkene. Selvangivelsen gir ikke opplysninger om inntekt eller kostnader knyttet til aktiviteten. I tillegg er selvangivelsen for 2013 levert høsten 2014,etter leveringsfristen og etter at skattekontorets kontroll hadde startet. Den leverte selvangivelsen for 2013 har derfor ikke betydning for skjønnsfastsettelsen for 2013.

 

Ugyldighet

Advokat B har anført at det er gjort flere feil som har ført til at vedtaket må anses som ugyldig på enkelte punkter. Som gjennomgått over mener ikke sekretariatet at skjønnet lider av feil. Det er imidlertid gjort en feil ved to beløp ble tatt med to ganger. Denne feilen er imidlertid rettet opp. Feilen har ikke påvirket innholdet i det endelige vedtaket, og kan dermed ikke medføre ugyldighet, jf. ligningsloven § 3-12.

 

Privatforbruksundersøkelse

Den skattepliktige har anført at det burde vært gjennomført en privatforbruksundersøkelse. Sekretariatet oppfatter dette som en anførsel saksbehandlingsfeil. Sekretariatet er imidlertid enig med skattekontoret at en slik undersøkelse i denne saken i begrenset grad vil opplyse saken. Dette fordi skjønnet i stor grad er basert på at den skattemessige inntekten er høyere enn den regnskapsmessige/faktiske inntekten. Dette som følge av at det ikke er skattemessig fradragsrett på kontantbetalinger over 10 000 kr, samtidig som avansemetoden ikke har blitt akseptert for merverdiavgift på grunn av manglende dokumentasjon. Det anses derfor ikke som en saksbehandlingsfeil at en privatforbruksundersøkelse ikke er foretatt.

 

Den skattepliktiges merknader til utkast til innstilling

Sekretariatet er av den oppfatningen at bemerkningene til utkast til innstilling er gjentakelser av tidligere anførsler i saken. Det har derfor ikke blitt foretatt endringer i innstillingen i forhold til utkastet. Sekretariatet vil imidlertid bemerke følgende:

  • Dersom det hadde blitt inngitt tilstrekkelig informasjon ville den private klokkesamlingen ha blitt tatt hensyn til på korrekt måte. Når dette ikke er gjort, må omsetningen i 2012 og 2013 gjøres skjønnsmessig. Sekretariatet bemerker igjen at klokkesamlingen ikke er dokumentert, slik kravet er for å kunne få et skattemessig fradrag. Videre bemerker sekretariatet at den skattepliktige ikke har blitt uttaksbeskattet for den delen av klokkesamlingen som var i behold når virksomheten ble avsluttet.
  • Spørsmålene knyttet til merverdiavgift ble avgjort av klagenemnda for merverdiavgift. Sekretariatet må dermed forholde seg til den avgjørelsen som allerede er fattet i saken, da Skatteklagenemnda ikke har kompetanse til å overprøve denne.
  • Sekretariatet må forholde seg til det mest sannsynlige faktum. Generelt sett vil sekretariatet bemerke at udokumenterte påstander om at det er feil i den dokumentasjonen som skattekontoret har lagt til grunn vanskelig kan sies å være det mest sannsynlige faktum.

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt:

 

                                                    v e d t a k:

Klagen tas ikke til følge.

 

Skattekontorets vedtak av 18. februar 2016 fastholdes

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 07.12.2016     

 

 

Saksnr:  NS 22/206 
 Elarknr:  20xx/xxxxx
 Navn:  Person A
 F.nr.:  xxxxxx
 Inntekstår  2010-2013
 Saken gjelder:  Skjønnsligning for ikke oppgitt næringsinntekt i enkeltpersonforetak for inntektsårene 2010-2013. Inntekten ble oppdaget etter uvarslet kontrollbesøk fra skattekontoret. Saken tar også opp spørsmålet om grensedragning mellom hobby og næring ved salg av klokker og drift av nettbutikker, samt betydningen av krav om betaling via bank for fradragsrett for kjøp over 10 000 kr etter skatteloven § 6-51 ved utøvelse av skjønn
 Sekreteriatets forslag til vedtak:  Klagen tas ikke til følge. Skattekontorets vedtak av 18. februar 2016 fastholdes.

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

 

Nemndas medlem Olsen mener at skattelovens § 6-51 ikke er ment å komme til anvendelse når skattekontoret vedtar å klassifisere aktiviteten som næringsvirksomhet.

 

Nemndas øvrige medlemmer, Andvord, Folkvord, Holst Ringen og Tell sluttet seg til sekretariatets innstilling.

 

v e d t a k :

 Klagen tas ikke til følge.