Stor avdeling 01

NS 113/2017

 

Saksforholdet

Skatt x har i sin redegjørelse for saken i henhold til skatteforvaltningsloven § 13-6 fjerde ledd opplyst følgende om saksforholdet:

"Overskudd ved utleie av Yveien og Zveien på tilsammen kr 265 840 er ikke kommet med som inntekt i den innleverte selvangivelsen.

Skattyter har levert selvangivelsen i Altinn 27.4.2015 uten å ha gitt opplysninger om utleieinntektene av Yveien og Zveien. Han ble i forbindelse med etterkontroll av ligningen tilskrevet i brev av 04.03.2016 og anmodet om å gi opplysninger om utleieforholdet. Ifølge telefonsamtale med skattyter 11.03.2016 var han sikker på at utleieinntektene var tatt med i selvangivelsen og stilte seg uforstående til at de ikke var medtatt.

Skattyter opplyser i svarbrev av 29.03.2016 at han har hatt hjelp ved innlevering av selvangivelsen og har lagt ved utskrift av selvangivelsen og utleieskjemaene fra Altinn den 24.04.2015. Utskriftene viser "Utkast selvangivelse 2014" hvor det står påført øverst i venstre hjørne "Ikke levert selvangivelse – utkast pr 24-04-2015". Utleieskjemaene og selvangivelsen viser overskudd ved utleie på kr 265 840.

Når han nå tar utskrift av selvangivelsen som ble levert på Altinn 27.4.2015, ser han at utleieskjemaene ikke er med og heller ikke inntekten. Han stiller seg spørrende til dette i det opplysningene burde vært lagret i Altinn og kommet med ved innleveringen. Han opplyser at han har hatt utleie i flere år og fører regnskap/noteringer over utleieforholdet og ikke har intensjon om ikke å oppgi dette. Skattyter ble i brev av 13.04.2016 varslet om at ligningen ville bli endret i samsvar med innsendte utleieskjemaer ved at post 2.8.2 overskudd av utleie ville bli økt med kr 265 840. I samme brev ble det også varslet om at skattekontoret ville vurdere ileggelse av tilleggsskatt.

Skattekontoret fattet vedtak om endring av ligningen 13.05.2016. I vedtaket ble utleieinntekten/alminnelig inntekt økt med kr 265 840. I tillegg ble det ilagt tilleggsskatt med 30 % av den skatt som kunne vært unndratt.

Skattyter påklager vedtaket ved klage til skatteklagenemnda av 06.06.2016. I klagen er det kun tilleggsskatten som påklages.

Det vises for øvrig til sakens dokumenter i sin helhet."

Den 14. september 2017 ble utkast til innstilling sendt skattepliktige for innsyn. Frist til å komme med merknader til innstillingen ble satt til 29. september 2017. Per 2. oktober 2017 er det ikke mottatt merknader fra skattepliktige.

 

Skattepliktige anfører

Skattekontoret har sitert den skattepliktiges anførsler slik:

"Viser til mottatt vedtak på 30 % tilleggsavgift av endring likning. Som tidligere fortalt var jeg i den tro at utleieinntektene også som tidligere år var medtatt i den innleverte selvangivelsen. Derfor var jeg i god tro når skatteoppgjøret kom og tenkte ikke på å sjekke denne ytterligere. Dette fordi jeg i de siste årene både har hatt betydelig restskatt og skatt til gode og samtidig passet det veldig bra fordi jeg hadde et høyrentelån jeg ønsket å innfri. Travelt som det er ble beløpet umiddelbart satt inn på lånekontoen.

Skulle jeg hatt et ønske om «å snyte på skatten» ville det virke alt for dumt å si at jeg ikke har utleieinntekter når jeg har 2 hus utenom min privatbolig og andre i tillegg har bostedsadresse i husene. Føler at det derfor er veldig strengt å bli ilagt en tilleggsavgift på 30 % og ber om at denne frafalles. Jeg har alltid holdt meg innenfor lovverket og var også denne gangen i god tro på at alt var i orden."

 

Skattekontorets vurdering

Skattekontoret har vurdering klagen slik:

Skatteklagenemndas kompetanse til å behandle klagen og fatte vedtak følger av ligningsloven (lignl.) § 9-2 nr. 1 bokstav b. Skattekontorets vedtak er datert fredag 13.05.2016. Klagefristen utløp fredag 03.06.2016, men det må være rimelig å ta høyde for påfølgende helg. Klagen er datert mandag 06.06.2016. Dette må aksepteres, og følgelig må det legges til grunn at klagen er innkommet i rett tid.

Det foreligger verken formelle eller materielle hindringer i veien for å behandle klagen, jf. lignl. § 9‑2. Skattekontoret legger til grunn at klagen kun refererer seg til ilagt tilleggsskatt.

Faktum i saken er at skattyter ikke har oppgitt utleieinntekter på tilsammen kr 265 840. For dette forholdet er han ilagt tilleggsskatt med 30 % av den skatt som kunne vært unndratt. Tilleggsskatt er følgelig ilagt med kr 21 533.

Om skattyter i innlevert selvangivelse, eller ved å benytte ordningen med leveringsfritak, har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, må avgjøres på bakgrunn av lignl. kapittel 4. Det fremgår av lignl. § 4-3 nr. 1 at fullstendig selvangivelse skal inneholde spesifisert oppgave over skattyters brutto formue og inntekt, fradragsposter og andre opplysninger som har betydning for gjennomføring av ligningen.

Skattyter skal etter lignl. § 4-1 å bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt, og han skal gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen. Tilleggsskatt skal følgelig ilegges når skattyteren ikke har gitt opplysninger som man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.

Hjemmel for ileggelse av tilleggsskatt fremgår av lignl. § 10-2, nr. 1:

”Skattyter som har gitt ligningsmyndighetene uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller som har unnlatt pliktig levering av selvangivelse eller næringsoppgave, ilegges tilleggsskatt når opplysningssvikten har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler. Som unnlatt levering av selvangivelse eller næringsoppgave regnes levering etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter.”

Alle skattytere har plikt til å levere selvangivelse hvor vedkommende skal gi korrekte opplysninger om sine inntekts og formuesforhold. Denne plikten fremgår av lignl. § 4-2.

Enhver skattyter er også pålagt et aktsomhetskrav med hjemmel i lignl. § 4-1:

”Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.”

Ligningsmyndighetene må påvise med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningene som skattyter har gitt, er uriktige eller ufullstendige, og at de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til eller kunne ha ført til skattemessige fordeler.

Som allerede nevnt, er det avdekket uoppgitte utleieinntekter på kr 265 840. Det foreligger derfor klar sannsynlighetsovervekt for at skattyter har gitt uriktige/ufullstendige opplysninger om sine inntektsforhold til ligningsmyndighetene og at dette førte/kunne ha medført fastsettelse av for lav skatt.

Skattekontoret bemerker at det ikke stilles krav til subjektiv skyld for at tilleggsskatt skal kunne ilegges. Det innebærer at rene forglemmelser og glipper/arbeidsuhell ikke i seg selv anses som unnskyldelige forhold.

Skattyter har overtrådt den opplysningsplikten som følger av lignl. § 4-1, jf. lignl. § 4-3. Det følger av disse bestemmelsene at den enkelte skattyter plikter å gi opplysninger slik at skatteplikten blir opplyst og oppfylt, og dette må skje på en slik måte at opplysningene blir fullstendige og forståelige og fremkommer der de skal. Dersom skattyter er usikker med hensyn til skatteplikten eller ikke har kontroll over det eksakte beløp, plikter han likevel å gi opplysninger som gjør at skattekontoret kan foreta en vurdering av skatteplikten.

Opplysningssvikten skjedde ved levering av selvangivelsen for 2014, og skattyter fikk skatteoppgjør der det ikke var med inntektsskatt på utleieinntektene. Skattyter opplyste ikke skattekontoret om at skatteoppgjøret var feil ved at utleieinntektene ikke hadde kommet med til beskatning. Utleieinntektenes beløpsmessige størrelse er fremkommet ved skattekontorets kontroll, og bekreftet av skattyter i innsendt klage. Størrelsen av den skattemessige fordelen anses derfor klarlagt.

Ut fra ovenstående finner skattekontoret at grunnvilkårene for å ilegge tilleggsskatt er tilstede.

 

Vurdering om det foreligger unnskyldelige forhold

Lignl. § 10-3 nr. 2 inneholder bestemmelser om at tilleggsskatt ikke skal fastsettes

a) av riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i selvangivelsen,

b) når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil,

c) når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere,

slik at det kan beregnes riktig skatt. Dette gjelder ikke hvis rettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.

d) når tilleggsskatten i alt vil bli under 600 kroner, eller

e) når skattyter er død.

Det anføres i klagen at skattyter var i god tro om at utleieinntekten var kommet med. Det vises for øvrig til pkt. saksforholdet ovenfor, hvor det følger at skattyter trodde at inntekten var tatt med, jf. kopi av utkast til selvangivelse som følger vedlagt svarbrev av 29.03.2016.

Skattyter anfører videre at han ikke tenkte på å sjekke skatteoppgjøret ytterligere, fordi han de siste år har hatt betydelig restskatt og skatt til gode. Travelt som det var ble beløpet satt inn på lånekonto.

Han viser også til at det ville være veldig dumt "snyte på skatten" ved ikke å oppgi utleieinntektene, når han har to hus utenom privatbolig. Det er derfor veldig strengt å bli ilagt tilleggsskatt med 30 %.

Hvis vi sammenholder skattyters anførsler med unnskyldningsgrunnene i § 10-3 nr. 2, er det bokstav B og C som kan være relevante. I forhold til åpenbare regne- eller skrivefeil, kan man dog vanskelig bruke dette som unnskyldningsgrunn. Skattyter har riktignok skrevet beløpene inn på utkastet til selvangivelsen, men det foreligger ikke regne- eller skrivefeil av den grunn. Problemet er at det er skrevet på utkastet og ikke den gyldige selvangivelsen. Saken faller heller ikke inn under frivillig retting, da den uoppgitte inntekten ble avdekket gjennom skattekontorets kontroll.

Skattekontoret kan derfor ikke se at det foreligger grunner etter lignl. § 10-3 nr. 2 som tilsier at tilleggsskatt ikke skal fastsettes.

Det følger videre av lignl. § 10-3 nr. 1 at det ikke skal fastsettes tilleggsskatt for uriktige/ufullstendige opplysninger når skattyterens forhold må anses unnskyldelig på grunn av "sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen årsak."

Ligningsmyndighetene må bevise med klar sannsynlighetsovervekt at det ikke foreligger slike unnskyldningsgrunner for å ilegge tilleggsskatt.

Spørsmålet som må drøftes nærmere blir følgelig om skattyters anførsler faller inn under unnskyldningsgrunnene uerfarenhet eller annen årsak. Sykdom og alderdom er ikke relevante unnskyldningsgrunner i dette tilfellet.

Skattyter skriver i sitt tilsvar av 28.04.2016 at han har drevet med utleie i mange år og fører regnskap/noteringer over utleieforholdet. Han har i alle år sendt inn utleieskjema og hadde ingen intensjon om ikke å gjøre det samme i 2014.

Videre anfører skattyter at han var i god tro om at utleieinntekten var kommet med. Dette fremgår også av vedlagte kopi av utkast til selvangivelse. Dette forholdet går i hovedsak på systemforståelsen om hva som er utkast og hva som er den innsendte selvangivelsen med ligningspapirer etc. Det vises ellers til skattyters anførsler ovenfor.

Fra kommentarene til ligningsloven § 10-3 nr. 1 note (467) (hovedrevidert siste gang 07.03.2016), hitsettes følgende:

"Ved vurderingen av om tilleggsskatt skal bortfalle på dette grunnlag, kan det ikke stilles samme krav til alle skattytere når det gjelder erfaring og innsikt. For næringsdrivende må kravet i en viss utstrekning avhenge av i hvilken utstrekning skattyteren har hatt befatning med økonomisk virksomhet og de forutsetninger han har for å oppfylle de forpliktelser virksomheten fører med seg. Det fritar imidlertid ikke for tilleggsskatt at skattyter ikke har satt seg tilstrekkelig inn i de regler som gjelder for hans virksomhet og som han burde kjenne til, jf. Ot.prp. nr. 29 (1978-79) s. 123 og Utv. 1994 s. 1571 (Sivilombudsmannen)."

Fra Ot.prp. nr. 29 (1978-79), (§ 10-3) hitsettes følgende:

"Etter bokstav b vil forskjellige subjektive forhold hos skattyteren kunne begrunne fritak for tilleggsskatt. Når sykdom, alder, uerfarenhet m. v. må antas å være grunnen til det forhold som objektivt sett begrunner bruk av tilleggsskatt, må forholdet anses som unnskyldelig. Det vil da ikke være rimelig å bruke tilleggsskatt. Ved vurderingen av om fritaksgrunner foreligger, kan det av naturlige grunner ikke stilles de samme krav til alle skattytere når det gjelder erfaring og innsikt. Kravene må i en viss grad avhenge av i hvilken utstrekning vedkommende har hatt befatning med økonomisk virksomhet og de forutsetninger han har for å oppfylle de forpliktelser som virksomheten fører med seg. På den annen side kan det ikke frita for tilleggsskatt at vedkommende ikke har satt seg inn i regler som gjelder for hans virksomhet og som han burde kjenne til."

Som det fremgår av rettskildene ovenfor, kan man ikke stille samme krav til alle skattytere. Skattyter har drevet med utleie i mange år, og han har også fått assistanse til å levere inn selvangivelsen. Det må derfor forventes at han har erfaring med økonomisk virksomhet generelt og utleie spesielt. Det må også forventes at skattyter kontrollerer skatteoppgjøret og melder fra til skattekontoret hvis det er feil. Skattekontoret er derfor av den oppfatning at man ikke kan anvende uerfarenhet som unnskyldningsgrunn.

 

Systemmessige misforståelser

 

Systemessige misforståelser er omtalt i lignings-ABC 2014/2015 s. 1279 flg., sitat:

 

"Systemmessige misforståelser ... kan også skyldes at skattyter gjør tekniske feil ved innleveringen av selvangivelsen i Altinn. Uriktige eller ufullstendige opplysninger som har sammenheng med en slik misforståelse, anses ikke i seg selv som et unnskyldelig forhold, men kan etter omstendighetene være unnskyldelig som «annen årsak» etter ligningsloven § 10-3 nr. 1. Se Finansdepartementets brev av 8. mai 2012.

 

...På den annen side vil det normalt ikke være grunnlag for å frita fra tilleggsskatt pga. misforståelse av Skatteetatens systemer dersom skattyter har mottatt et skatteoppgjør som han forstår eller burde forstå er uriktig. Dette kan for eksempel være tilfelle der skattyteren urettmessig får tilbakebetalt forskuddstrekk med et større beløp, eller skattyters lønnsinntekt uriktig fastsettes til kr 0. Se nærmere om dette i Skattedirektoratets brev av 19. oktober 2012 i Utv. 2013/141."

Skattekontoret tviler ikke på at skattyter var i god tro om at innleveringen var i orden jf. vedlagte utskrifter. I utgangspunktet vil feil som oppstår på bakgrunn av en slik teknisk misforståelse ved innlevering i Altinn ikke anses som unnskyldelige forhold i seg selv, men kan være unnskyldelig som annen årsak. Videre har skattyter heller ikke oppdaget feilen på skatteoppgjøret og følgelig ikke gitt tilbakemelding til skattekontoret om feil. Han skriver selv i klagen at han ikke tenkte på å kontrollere skatteoppgjøret ytterligere, og satte det store tilgode beløpet umiddelbart inn på lånekonto.

Skattekontoret er av den oppfatning at det må forventes at skattyter kontrollerer skatteoppgjøret og gir tilbakemelding ved feil i oppgjøret. I dette tilfellet var det et betydelig tilgode beløp på kr 94 782. Dette er det samme beløpet som fremgår av den foreløpige skatteberegningen i den forhåndsutfylte selvangivelsen. Den skattepliktige utleieinntekten var på kr 265 840, noe som gir en skatt på kr 71 776. Skattekontoret finner det derfor underlig at skattyter ikke reagerte på dette, og sjekket om det var feil i skatteoppgjøret som han mottok.

Etter en samlet vurdering av momentene i saken konkluderer skattekontoret med at det ikke foreligger relevant unnskyldningsgrunner etter lignl. § 10-3 nr. 1.

Konklusjonen blir derfor at tilleggsskatten fastholdes."

 

 

 Sekretariatets vurdering

Skatteklagenemnda er rett klageinstans etter skatteforvaltningsloven § 13-3 annet ledd. Når klagen tas under behandling, kan Skatteklagenemnda prøve alle sider av saken, jf. skatteforvaltningsloven § 13-7 annet ledd.

Sekretariatet, som forbereder saker for Skatteklagenemnda, innstiller på at den skattepliktiges klage tas til følge.

Det som er omtvistet i saken er om vilkårene for ileggelse av tilleggsskatt er oppfylt, herunder om det foreligger unnskyldelige grunner.

I skattekontorets fremstilling av saken er det vist til ligningsloven. Med virkning fra 1. januar 2017 ble ligningsloven erstattet av skatteforvaltningsloven. En av målsetningen med innføring av skatteforvaltningsloven var forenkling av regelverket ved å innføre felles saksbehandlingsregler for de fleste skattearter. Reglene om administrative reaksjoner som tilleggsskatt, er inntatt i skatteforvaltningsloven kapittel 14. I kapittel 16 er det gitt overgangsbestemmelser, der § 16-2 andre ledd har betydning ved ileggelse av tilleggsskatt.

Med virkning fra 21. juni 2017 ble skatteforvaltningsloven § 16-2 andre ledd endret. Etter endringen lyder bestemmelsen slik:

"§§ 14-3 til 14-7 får virkning for saker der opplysningssvikten er begått etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for saker der vedtak treffes etter lovens ikrafttredelse, men opplysningssvikten er begått før tidspunktet for lovens ikrafttredelse, for så vidt samlet tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr hadde blitt høyere etter de tidligere reglene."

Endringen innebærer at skatteforvaltningslovens bestemmelser skal benyttes dersom ilagt tilleggsskatt etter disse bestemmelsene blir lempeligere for skattepliktige, selv om opplysningssvikten er begått før 1. januar 2017.

Hovedvilkårene ved ileggelse av tilleggsskatt fremgår nå av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd. Det heter her:

"Tilleggsskatt ilegges skattepliktig og trekkpliktig som nevnt i § 8-8 første og annet ledd, som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene eller unnlater å gi pliktig opplysning, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler."

Ved utarbeidelse av skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd ble det tatt utgangspunkt i ligningslovens § 10‑2, jf. Prop.38 L (2015-2016) side 263. Endringen i ordlyden skyldes i all hovedsak at bestemmelsen nå skal anvendes ved ileggelse av tilleggsskatt i tilknytning til flere ulike skattearter, som særavgifter og merverdiavgift, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2. Sekretariatet kan imidlertid ikke se at skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd innebærer endringer hva gjelder hovedvilkårene for ileggelse av tilleggsskatt. Spørsmålet er fortsatt om skattepliktige har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, og om opplysningssvikten har ført til skattemessige fordeler.

I skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd heter det:

"Tilleggsskatt ilegges ikke når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig."

Bestemmelsen erstatter ligningsloven § 10-3 første ledd. Hva som skal anses som unnskyldelig forhold må avgjøres ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak, uavhengig av hva som kan gjøre forholdet unnskyldelig, jf. Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2.2. Samme sted viser departementet til at det i flere sammenhenger har blitt gitt uttrykk for at unnskyldningsgrunnene bør benyttes i større utstrekning, og at dette har hatt effekt. Videre heter det:

"Etter departementets vurdering bør terskelen for bruk av unnskyldningsgrunner senkes ytterligere. [...] For å understreke at unnskyldningsgrunner skal anvendes i større utstrekning enn tidligere, foreslår derfor departementet en endring i lovteksten slik at tilleggsskatt ikke skal ilegges når skattepliktiges forhold er å anse som "unnskyldelig", uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig. [...]"

Videre er det i skatteforvaltningsloven § 14-4 gitt unntak fra tilleggsskatt i visse tilfeller. Dette er i hovedsak en videreføring fra ligningsloven § 10-3 andre ledd, men tilpasset slik at den også kan anvendes på saker som omhandler merverdiavgift.  

Den mest konkrete forskjellen som skatteforvaltningsloven fører til i forbindelse med ileggelse av tilleggsskatt, er at satsen ved ileggelse av alminnelig tilleggsskatt er redusert fra 30 % jf. ligningsloven § 10-4 første ledd til 20 % jf. skatteforvaltningsloven § 14-5 første ledd.

 

Vurdering i tilknytning til klagen

Skattekontoret har i sitt vedtak korrekt lagt til grunn at for å kunne ilegge tilleggsskatt må vilkårene i ligningsloven § 10-2 (nå skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd) være oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Sekretariatet legger til grunn at beviskravet er det samme ved vurderingen etter skatteforvaltningsloven § 14-3.

Med hensyn til skattepliktiges opplysningsplikt viser skattekontoret til ligningsloven §§ 4-1 følgende. Opplysningsplikten er videreført og følger nå av skatteforvaltningsloven §§ 8-1 og 8-2.

 

I forkant av innlevering av selvangivelsen for 2014 hadde skattepliktige kontrollert utkast til selvangivelse og RF‑1189-oppgaver for de to faste eiendommene han leide ut. Ved selve leveringen i Altinn tre dager senere var det likevel den opprinnelige tilsendte selvangivelsen som ikke inneholdt opplysninger om leieinntekter, som ble sendt. Heller ikke RF-1189 ble sendt inn. Ved fastsettelse av inntektstillegget har skattekontoret lagt til grunn skattepliktiges egne opplysninger om inntekter og utgifter fra utleien. Disse fremgår av vedlegg til tilsvar datert 29. mars 2016. Når ligningsoppgavene ikke inneholdt opplysninger om leieinntektene, er det levert uriktige eller ufullstendige opplysninger som førte til skattemessige fordeler for skattepliktige. Etter sekretariatets vurdering er vilkårene i skatteforvaltningsloven § 14‑3 første ledd oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt.

Tilleggsskatt ilegges på tilnærmet objektivt grunnlag. Det vil si at tilleggsskatten ilegges uten noen vurdering av skattepliktiges subjektive skyld. Det kreves ikke en bevisst handling fra skattepliktiges side eller at skattepliktige har opptrådt klanderverdig, se Ot.prp. nr. 82 (2008-2009) pkt. 8.9.3. Skattepliktiges subjektive forhold er tenkt ivaretatt ved en vurdering i medhold av skatteforvaltningsloven § 14-3 andre ledd (tidligere ligningsloven § 10-3).

Ved vurderingen av om tilleggsskatt skal falle bort på dette grunnlaget, kan det ikke stilles samme krav til alle skattepliktige. I vurderingen må det tas hensyn til skattepliktiges erfaring og innsikt. For næringsdrivende må kravet til en viss grad avhenge av om han har hatt befatning med økonomisk virksomhet og de forutsetninger han har for å oppfylle forpliktelsene som virksomheten fører med seg.

Skattepliktige opplyser å ha leid ut fast eiendom over flere år, og at dette har vært innrapportert til ligningsmyndighetene i selvangivelsen med vedlegg. Utleieinntektene var tatt med i utkast til selvangivelsen for inntektsåret 2014, og utkast til RF-1189 var også utfylt. Selvangivelsen ble levert i Altinn noen dager senere. Han opplyser at han trodde leieinntektene var innrapportert på samme måte som tidligere år. Derfor var han i god tro når skatteoppgjøret kom og tenkte ikke på å kontrollere dette nærmere. Sekretariatet legger skattepliktiges forklaring til grunn.

Ved innføringen av skatteforvaltningsloven la lovgiver til grunn at unnskyldelige grunner skulle anvendes i noe større utstrekning enn tidligere. I Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2.2 på side 215 heter det:

"Det er vanskelig å konkretisere hvilke tilfeller som bør omfattes av unnskyldelige forhold på alle de områdene som omfattes av lovforslaget. Departementet legger til grunn at dette vil utvikle seg gjennom skattemyndighetenes praksis. Etter departementets vurdering, [...] bør skattemyndighetene ta hensyn til om opplysningssvikten gjelder en enkeltstående feil av en ellers lojal og aktsom skattepliktig. [...]"

Etter en konkret vurdering har sekretariatet kommet til at den manglende innrapporteringen av utleieinntekter for inntektsåret 2014 i dette tilfellet må anses unnskyldelig. Skattepliktige har fremlagt utkast til selvangivelse og vedlegg der utleieinntekten er tatt med, noe som tyder på at han har hatt til hensikt å innrapportere leieinntektene. Sekretariatet har særlig lagt vekt på at skattepliktig både i årene før det aktuelle inntektsåret og likeledes de to påfølgende inntektsårene, lojalt har innrapportert utleieinntektene til skattemyndighetene.    

 

Sekretariatet foreslår etter dette at det fattes slikt

 

                                     v e d t a k

 

Klagen tas til følge.

 

Saksprotokoll i Skatteklagenemnda Stor avdeling 01 - 22.11.2017    

 

Til stede:

                        Skatteklagenemnda

                        Gudrun Bugge Andvord, leder

                        Benn Folkvord, nestleder

                        Alexander Schønemann, medlem

                        Elin Backer-Grøndahl, medlem

                        Kari Solem, medlem

 

Skatteklagenemndas behandling av saken:

Nemnda bemerket at denne ikke finner at det foreligger unnskyldelige forhold etter skatteforvaltningslovens § 14-3, annet ledd. I denne vurderingen er det blant annet vektlagt at det dreier seg om et relativt stort beløp og skattyter har erfaring med denne type inntekter og utleie. Forhold som uerfarenhet, høy eller lav alder mv. foreligger ikke. Det vises for øvrig til skattekontorets vurdering av unnskyldelige grunner.

 

Tilleggsskattesatsen settes til 20 % etter skatteforvaltningslovens § 14-5 første ledd.

Nemnda traff deretter enstemmige følgende

 

                                    v e d t a k:

 

Klagen tas ikke til følge. Tilleggsskatten nedsettes fra 30 % til 20 %.