Koronavirus – viktig informasjon fra Skatteetaten

Innføring av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff og registreringsplikt for importører av drivstoff

Fra 1. juli 2020 skal det betales veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff som kan brukes i dieselmotorer eller bensinmotorer. Veibruksavgiften omfatter fra dette tidspunkt bensin, mineralolje, naturgass, LPG, bioetanol og biodiesel, med varierende satser.

Fra samme tidspunkt er det også innført en generell registreringsplikt for importører av drivstoff, det vil si importører av bensin, mineralolje, bioetanol og biodiesel. Videre er det innført en merkeordning for biodiesel tilsvarende merkeordningen som gjelder for mineralsk autodiesel.

Avgiftspliktens omfang – definisjon bioetanol og biodiesel

Avgiftsplikten omfatter alt flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg brukt i bensin- eller dieselmotor til framdrift av motorvogn.

Som bioetanol anses flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg brukt i en bensinmotor til fremdrift av motorvogn. Som avgiftspliktig biodiesel anses flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg bruk i en dieselmotor til fremdrift av motorvogn. Definisjonene innebærer at alle biokomponenter som kan brukes som drivstoff omfattes av avgiftsplikten. Bioetanol med tilsetningsstoffer som gjør at det kun kan brukes i dieselmotorer, regnes som biodiesel selv om det består av bioetanol.   

Som bioetanol anses også blandinger dersom bioetanol er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Dersom hovedbestanddelen i blandingen er bensin anses blandingen som bensin. Klassifiseringen har betydning for blant annet hvilke fritak som kommer til anvendelse. Veibruksavgiften beregnes av de enkelte bestanddelene i blandingen.

Importører av drivstoff skal kunne fremlegge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i bensin/etanolblandingen og biodiesel i mineraloljen. Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde bioetanol.

For biodiesel vil varens avgiftsmessige status avgjøres av om biodieselen er merket eller ikke. Se mer om kravet til merking under.

Avgiftsplikten oppstår ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale.  

Avgiftsgrunnlaget

Innføringen av veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff gjelder fra 1. juli 2020. For bioetanol og biodiesel levert frem til 1. juli 2020 skal det betales veibruksavgift på bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3. Det er det som er rapportert til Miljødirektoratet, og godkjent som del av omsetningskavet, som utgjør avgiftsgrunnlaget for veibruksavgiften på bioetanol og biodiesel. I samsvar med produktforskriftens bestemmelser om rapportering i produktforskriften § 3-10 benyttes det her et massebalansesystem. For biodrivstoff levert første halvår, skal fortsatt den årlige korrigeringen på avgiftsgrunnlaget skje på første særavgiftsmelding etter at rapporteringen til Miljødirektoratet er gjennomført.

Fra 1. juli 2020 er det veibruksavgift på alt flytende biodrivstoff, også det som omsettes utover omsetningskravet. Dette innebærer at de ordinære regler for særavgifter kommer til anvendelse. Det er da varen slik den fremstår når avgiftsplikten oppstår, som er avgjørende for varens avgiftspliktige status. Ved endringen opphører knytning til omsetningskravet og da også adgangen til å massebalansere slik produktforskriften tillater.

Etter særavgiftsforskriften § 3-9-1 andre ledd og § 3-11-2 andre ledd skal importører og produsenter av biodrivstoff kunne dokumentere det nøyaktige innhold av henholdsvis bioetanol i bensin og biodiesel i mineraloljen, på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår. For produsenter med blandingstanker aksepteres likevel en beregning av grunnlaget basert på kjente faktorer lagt inn på tanken. Beregningen kan baseres på innlegg av biodrivstoff og fossilt drivstoff for den måned som omfattes av skattleggingsperioden. Blandingen som beregningen for måneden gir, anses som den vare som tas ut av blandingstanken ved hvert uttak den aktuelle måneden.

Hovedbestanddelsprinsippet

For bensin fremgår det av saf. § 3-9-1 at det gjelder et hovedbestanddelsprinsipp med hensyn til blandinger. Dette har betydning for klassifiseringen av blandingen, det vil si om blandingen skal anses som bensin eller bioetanol. Klassifisering av blandingen (varen) gjøres på bakgrunn av hva som utgjør hovedbestanddelen av blandingen (varen). Utgjør hovedbestanddelen bioetanol anses varen som en etanolblanding. Utgjør hovedbestanddelen bensin anses blandingen som en bensinblanding. Klassifiseringen er avgjørende for om blandingen som helhet skal behandles etter regelverket for mineralsk bensin eller bioetanol. Avgiften beregnes imidlertid av de respektive andelene i blandingen (varen).  

Merking av biodiesel

Det er innført en merkeordning som innebærer at all biodiesel er avgiftspliktig, såfremt den ikke er merket i henhold til saf. § 3-11-3 til § 3-11-6.

Merking av biodiesel er altså eneste kriterium for hvorvidt biodieselen skal være belagt med veibruksavgift. For umerket biodiesel skal det betales veibruksavgift, også ved bruk som ellers ville vært fritatt for avgiften. Dette gjelder også for biodiesel som inngår i blandinger uavhengig av hvor stor andel biodieselen utgjør av blandingen. Merking skal skje senest på tidspunktet for avgiftspliktens inntreden. Avgiftsplikt inntrer blant annet ved uttak fra virksomhetens godkjente lokale. Uttak til eget bruk regnes som uttak fra godkjent lokale.

Dersom merkingen skjer ved tilsetting på selve lagertanken, har skattekontoret til enhver tid rett til å kreve opplysninger om hvilke lagertanker som inneholder merkede produkter og hvilke som inneholder umerkede.

For nærmere beskrivelse av merkeordningen, vises det til den tilsvarende merkeordningen som gjelder for mineralske produkter. Ordningen er nærmere beskrevet i årsrundskrivet for veibruksavgift på drivstoff.

Avgiftsfritak for bioetanol

Det er ikke innført noen merkeordning for bioetanol, slik som for biodiesel. Det er kun bioetanol som brukes til fremdrift av motorvogn det skal betales veibruksavgift for.  Fritakene fra avgiftsplikten fremgår av stortingsvedtaket om veibruksavgift i romertall II § 6.  Fritakene gjelder bl.a. for traktorer, motorredskaper, motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn, motorvogn tilhørende Den nordiske investeringsbank og motorvogn tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, samt bioetanol til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

Registrerte virksomheter kan levere bioetanol uten avgift til annen bruk enn framdrift av motorvogn, se særavgiftsforskriften § 3-9-7. Levering av bioetanol uten avgift, kan bare skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva bioetanolen skal brukes til, samt mengde. Bruken må dokumenteres.

Det gis refusjon for bioetanol brukt til avgiftsfritt formål. Søknad om refusjon sendes skattekontoret. Søker må avgi en erklæring om hva bioetanolen er benyttet til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres.

Avgiftsberegningen

Avgiften beregnes per liter bioetanol og biodiesel. Ved blanding av biodrivstoff og fossilt drivstoff, beregnes avgiften ut i fra andel av de avgiftspliktige drivstofftypene i varen. Eksempelvis skal en blanding som består av 40 prosent bioetanol og 60 prosent bensin, benytte avgiftssats for bioetanol for 40 prosent av varen, og avgiftssats for bensin for 60 prosent av varen.

Registreringsplikt

Hvem som er registreringspliktig virksomhet fremgår av saf. § 5-1. For veibruksavgift følger det av saf. § 5-1 bokstav m at virksomheter som innfører bensin, mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodiesel), bioetanol og biodiesel, er registreringspliktig. Det vil si at virksomheter som importerer varer omfattet av veibruksavgiften må være registrert på innførselstidspunktet. Denne registreringsplikten kan medføre at enkelte virksomheter som ikke leverer drivstoff til veibruk, vil kunne måtte registrers for å kunne innføre varen. Når det for eksempel gjelder bioetanol er dette et produkt som også kan benyttes til andre formål. Virksomheter som er registrert for alkoholholdige drikke varer, og kun produserer/importerer og leverer varer til dette formålet trenger imidlertid ikke å registrere seg for veibruksavgift. Dersom virksomheten også leverer bioetanol som drivstoff til veibruk, vil de måtte registreres for veibruksavgift.

Hva må registrerte virksomheter gjøre

Innrapportering og betaling av særavgifter til staten, deriblant veibruksavgiften, skjer ved egenfastsettelse. Ved levering av skattemelding for særavgifter (særavgiftsmelding) fastsetter og beregner den skattepliktige avgiftsgrunnlaget. Det er den som er registreringspliktig virksomhet for den enkelte avgift som er skattepliktig, og som skal levere skattemeldingen.

Registrerte virksomheter plikter blant annet å føre eget særavgiftsregnskap (saf. § 5-8), og å levere skattemelding for særavgifter for den enkelte skattleggingsperiode.

Skattleggingsperioden for veibruksavgiften er månedlig (skatteforvaltnings­forskriften (skfvf.) § 8-4-1), og avgiften skal rapporteres etterskuddsvis. Fristen for levering av skattemelding er den 18. i måneden etterskattleggingsperioden.

Det er opprettet to nye avgiftsgrupper for biodrivstoff med virkning fra 1. juli 2020, "BD 110" for biodiesel og "BT 110" for bioetanol. Gjeldende avgiftsgrupper skal benyttes t.o.m. skattemeldingen for juni. Oppdatert kodeveileder, hvor alle koder som skal benyttes ved innrapportering for skattemeldinger fra og med juli 2020, vil bli publisert under "Hjelp til å fylle ut" på siden for skattemelding for særavgifter på skatteetaten.no umiddelbart etter rapporteringsfristen for juni-meldingen (20. juli).

Registreringspliktige virksomheter bes se informasjon om praktiske forhold knyttet til registrering, og til selve registreringen som skjer via Altinn.

Unntak for krav til godkjent lokale for importører

Det følger av særavgiftenes system, at registrerte virksomheter må ha et godkjent lokale.

Det antas at mange importører, særlig av biodrivstoff, har et handelsmønster der de selger/leverer sine varer direkte til kunde etter innførsel, og det antas at de fleste kundene er registrerte avgiftspliktige og således har godkjent lokale. Importører med et slik handelsmønster vil ikke benytte et eventuelt godkjent lokale.

For at registreringsplikten ikke skal være unødvendig byrdefull, og medføre ekstra kostnader for virksomhetene, gjøres det unntak fra kravet om å ha et godkjent lokale for virksomheter registrert for veibruksavgift på drivstoff som importør.

For registrerte virksomheter oppstår avgiftsplikten ved uttak fra godkjent lokale eller ved innførsel, dersom varen ikke legges inn på godkjent lokale. Så lenge avgiftsplikten ikke har oppstått kan registrerte virksomheter overføre avgiftspliktige varer mellom egne godkjent lokaler og til andre virksomheters godkjent lokaler uten at avgiftsplikten oppstår, forutsatt at disse er registrert for samme vareomfang, jf. saf. § 2-2. Legges en avgiftspliktig vare direkte inn på godkjent lokale ved innførsel, vil avgiftsplikten ikke ha oppstått. Det legges til grunn at dette også gjelder selv om det godkjente lokalet varen legges inn på ikke er importørens godkjente lokale, men den registrerte kundes godkjente lokale.

Skatteetaten gjør imidlertid oppmerksom på at virksomheter som velger å ikke ha godkjent lokale ikke vil kunne motta avgiftspliktige varer ved overføring fra andre registrerte virksomheters godkjente lokale uten at avgiftsplikt oppstår. Tilsvarende vil de også være avskåret fra å kunne føre tidligere beregnet avgift på returvarer til fradrag på skattemeldingen, da de ikke har noe godkjent lokale å tilbakeføre varene til. Den enkelte importør bør derfor gjøre en vurdering av sine behov, da man ved å velge å ikke ha godkjent lokale vil miste fleksibiliteten man har som registret virksomhet.

For biodiesel er det innført en merkeordning. Dette gjør at biodiesel som skal innføres uten avgift må være merket på innførselstidspunktet dersom det ikke skal oppstå avgiftsplikt når varen ikke legges inn på godkjent lokale. Registret importør kan likevel levere direkte til annen registrert virksomhets godkjente lokale uten at avgiftsplikten oppstår. Det vil da være tilstrekkelig at merking foretas før biodieselen tas ut fra det godkjente lokalet.

Skattedirektoratets årsrundskriv

Skattedirektoratet vil oppdatere årsrundskrivet for veibruksavgift på drivstoff i henhold til ovennevnte endringer. Årsrundskrivet inneholder relevant regelverk for avgiften og direktoratets utfyllende kommentarer til de enkelte bestemmelsene, samt avgiftskoder.

Hvis du lurer på noe om regelverket kan du kontakte oss.