Skatteplikten gjelder for:

• aksjer i selskap
• andel i verdipapirfond
• egenkapitalbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kredittforeninger og selveiende finansieringsforetak
• fortrinnsrett til tegning av aksjer
• tildelingsbevis

Aksjonærmodellens anvendelsesområde

Hvilke skattytere omfattes av aksjonærmodellen?

Aksjonærmodellen gjelder for personlige aksjonærer/andelseiere som er skattemessig bosatt i Norge. I tillegg gjelder den for dødsbo, administrasjonsbo som tilhører en fysisk person og konkursbo der skyldner er en fysisk person.

Personlig aksjonær som er bosatt i utlandet har i utgangspunktet ikke rett til skjermingsfradrag. Unntaket er personlig aksjonær bosatt i annen EØS-stat, som kan gis skjermingsfradrag ved søknad om refusjon (se eget punkt nedenfor). Selskapsaksjonærer omfattes ikke av aksjonærmodellen. 

Hvilke utdelinger omfattes av aksjonærmodellen?

Aksjonærmodellen gjelder utbytte og lignende utdelinger fra:

• aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
• sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak
• gjensidige forsikringsselskaper
• samvirkeforetak
• aksjefond
• tilsvarende utenlandske selskaper mv.

Nærmere om modellen

Aksjonærmodellen medfører at utbytte og gevinster etter fratrekk for et skjermingsfradrag er skattepliktig som alminnelig inntekt. Ved beregning av skattepliktig utbytte/gevinst benyttes begrepene "skjermingsgrunnlag", "skjermingsrente" og "skjermingsfradrag".

Skjermingsfradrag = Skjermingsgrunnlag * skjermingsrente

Formålet med aksjonærmodellen er å redusere forskjellen i beskatning av kapital og arbeid ved å beskatte utbytte, utover et visst nivå, som alminnelig inntekt.

Tidligere regler for beskatning av utbytte og aksjegevinster

Siden 1992 har aksjonærer ikke blitt belastet med skatt på lovlig utdelt utbytte fra aksjeselskap og likestilte selskaper, dvs. sparebanker, gjensidige forsikringsselskap, samvirkeforetak og aksjefond. Dette ble gjennomført rent teknisk ved at det ble beregnet skatt på utbytte som så ble eliminert ved en "godtgjørelse". Ved salg av aksjer og andeler i sparebanker, gjensidige forsikringsselskap eller aksjefond ble inngangsverdien (= kostprisen i de fleste tilfeller) justert med aksjens andel av tilbakeholdt skattlagt kapital (RISK) i selskapet i aksjonærens eiertid.

Godtgjørelsessystemet, delingsmodellen og RISK-systemet bortfalt fra 1. januar 2006. Siste fastsettelse av RISK-beløp var per 1. januar 2006. Ubenyttet godtgjørelse kan fremføres i inntil 10 år etter at godtgjørelsen ble opptjent.

Skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget settes til aksjens anskaffelsesverdi (inngangsverdi) tillagt aksjens ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år.

Skjermingsgrunnlaget beregnes per aksje og er som hovedregel lik aksjens anskaffelsesverdi inkludert utgifter som har direkte sammenheng med ervervet, for eksempel meglerutgifter.

I tre tilfeller vil skjermingsgrunnlaget kunne avvike fra ovenstående hovedregel:

• overgangsregel for aksjer anskaffet før 1. januar 2006
• bruk av alternative inngangsverdier fastsatt pr 1. januar 1992 for aksjer eiet per 1. januar 1989.
• verdsettelse av aksjer ervervet etter 1. januar 2006 ved arv eller gaveoverføring.

Overgangsregel

Ved overgangen til aksjonærmodellen skal skjermingsgrunnlaget for aksjer i beholdning per 1. januar 2006, settes til historisk kostpris (eventuelt omfordelt kostpris) pluss akkumulert RISK i eiertiden.

Bruk av alternative inngangsverdier

For ikke-børsnoterte aksjer som kunne vært solgt skattefritt i 1992, skal skjermingsgrunnlaget settes til aksjens forholdsmessige andel av skattemessig formuesverdi, eller kostpris, dersom denne kan dokumenteres, tillagt akkumulert RISK.

Takstverdier og andel regnskapsmessig verdi kan fortsatt benyttes som alternativ inngangsverdi ved gevinstberegning ved eventuell realisasjon. Regelen som avskjærer fradrag for tap når regnskapsmessig verdi eller takstverdi benyttes som alternativ inngangsverdi fra 1992 opprettholdes.

For norske børsnoterte aksjer ervervet før 1. januar 1989 kan inngangsverdien settes til gjennomsnittet av kursnoteringene for hver enkelt handelsdag fra og med 1. november 1991 til og med 31. desember 1991. Ved manglende kursnotering skal aksjenes ligningsverdi 1. januar 1992 anvendes.

Verdsettelse av aksjer ervervet etter 1. januar 2006 ved arv eller gaveoverføring

Ved arveovergang og gavedisposisjon av aksjer og andeler som omfattes av aksjonærmodellen, skal mottager videreføre arvelater/givers skattemessige verdier. Arvelater/givers inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og eventuelle andre skatteposisjoner (for eksempel ervervstidspunkt) videreføres på arvtager/gavemottager.

Dette prinsippet betegnes "skattemessig kontinuitet". Hvis regelen om skattemessig kontinuitet medfører at inngangsverdien på aksjene blir høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, vil skjermingsgrunnlaget/inngangsverdien begrenses oppad til arveavgiftsgrunnlaget, jf. tidligere skatteloven § 9-7.

Arveavgiften ble opphevet med virkning for dødsfall fra og med 2014 og for gaver som ytes fra og med 2014. For arv fra og med 2014 skal mottaker overta arvelaters inngangsverdi.

Fastsettelse av aksjers inngangsverdi – aksjer eid ved utgangen av året

Aksjeeier fastsetter sin inngangsverdi ved levering av skattemeldingen. Den fastsatte inngangsverdien vil bli benyttet ved beregningen av skjermingsfradrag fremover i de årene du eier aksjen (med unntak av aksjer ervervet før 1.1.1989 med alternative inngangsverdier).

De fleste aksjonærer i norske aksjeselskap vil i løpet av mars og april motta "Aksjeoppgaven" (RF-1088) fra skatteetatens aksjonærregister. Oppgaven inneholder opplysninger du trenger for å kontrollere skattemeldingen. Opplysningene er basert på oppgaver aksjeselskapene har rapportert til skatteetaten. Du må sjekke og eventuelt korrigere opplysningene på oppgaven.  Eventuelle korrigeringer må føres i skattemeldingen.

Aksjer du eier i utenlandske selskap som ikke er registrert på Oslo børs inngår ikke i skatteetatens aksjonærregister. Det er heller ikke alle aksjer i norske selskap som er registrert i skatteetatens aksjonærregister, fordi en del selskap leverer mangelfulle oppgaver til registeret. For at det skal bli fastsatt inngangsverdi (anskaffelsesverdi) på slike aksjer, må du selv gi opplysninger om inngangsverdien ved innleveringen av skattemeldingen. 

Skjermingsrente

Skjermingsrenten beregnes og kunngjøres av Skattedirektoratet i januar i året etter inntektsåret.

Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid.

Skjermingsfradraget

Skjermingsfradraget viser hvor stort utbytte som kan mottas skattefritt, og ubenyttet skjermingsfradrag reduserer gevinst ved realisasjon av en aksje.

Skjermingsfradraget settes til skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten.

Skjermingsfradraget beregnes for hver aksje eiet per 31. desember i inntektsåret. Dersom aksjer er realisert i løpet av inntektsåret skal det ikke beregnes noe skjermingsfradrag for selgeren (avhender). Det vil i stedet være den som eier aksjen per 31. desember som har krav på fradraget (kjøperen).

Det er et vilkår for å ha rett til skjermingsfradrag at utbytte er lovlig utdelt.

Dersom utbytte er mindre enn skjermingsfradraget det enkelte år, kan resterende skjermingsfradrag fremføres på denne aksjen. Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes. Skjermingsfradraget kan ikke være negativt.

Dersom utbytte er større enn skjermingsfradraget, vil det overskytende bli beskattet som alminnelig inntekt.

Gevinstberegning i aksjonærmodellen

Når aksjen realiseres, skal gevinst eller tap som hovedregel beregnes på følgende måte:

• Fra utgangsverdien trekkes inngangsverdien. For aksjer ervervet før 1. januar 2006, skal inngangsverdien justeres for akkumulert RISK. Eventuell alternativ inngangsverdi kan benyttes dersom aksjene var eiet per 1. januar 1989.
• Eventuell gevinst reduseres så med ubenyttet skjermingsfradrag.
• Eventuelt tap som skyldes at inngangsverdien er høyere enn vederlaget, vil være fradragsberettiget i alminnelig inntekt. Det gis kun fradrag for skjermingsfradrag inntil skattepliktig gevinst er lik null. Tap som skyldes selve skjermingsfradraget, er ikke fradragsberettiget (se talleksempel nedenfor).
• Eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag faller bort ved realisasjon av aksjen.

Aksjonærmodellen for personlig aksjonær bosatt i Norge som eier aksjer mv. i utenlandske selskaper

Personlig aksjonær bosatt i Norge har krav på fradrag for skjerming dersom vedkommende eier aksjer/andeler i selskap i utlandet som anses som tilsvarende selskap som de norske som omfattes, se oppregningen ovenfor under "Hvilke utdelinger omfattes av aksjonærmodellen?". I denne sammenheng er det ikke noen forskjell på om selskapet er hjemmehørende i stat i eller utenfor EØS.

Aksjonæren har bare krav på skjerming når utbytte er lovlig utdelt.

I tillegg til at aksjonæren er skattepliktig til Norge for utbyttet vil utbyttet også normalt bli ilagt kildeskatt i utdelingsstaten. Skattyter kan kreve fradrag i den norske skatten på utbyttet (kreditfradrag) for den utenlandske kildeskatten.

Aksjonærmodellen for aksjonærer bosatt i EØS-området som eier aksjer i norske selskaper

Personlig aksjonær bosatt i utlandet har plikt til å svare skatt av utbytte som er utdelt fra selskap hjemmehørende i Norge (kildeskatt). Personlige aksjonærer som er skattemessig bosatt i annen EØS-stat, har krav på fradrag for skjerming etter de samme regler som aksjonærer bosatt i Norge. Det er et vilkår at utbyttet er lovlig utdelt fra selskap som er hjemmehørende i Norge.

Ved gjennomføringen av trekk og utligning av kildeskatt skal det ikke tas hensyn til skjermingsfradraget.

Når trukket kildeskatt er høyere enn den skatt som aksjonæren skal betale på utbytte etter skjerming etter interne norske regler, kan du søke om å få refundert for mye betalt kildeskatt. 

Dersom skjermingen overstiger årets utbytte, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utbytte på samme aksje. Skjerming som ikke overstiger årets utbytte, faller bort dersom skattyter ikke krever tilbakebetaling av for mye betalt kildeskatt på grunnlag av retten til skjerming. Det samme gjelder hvis skjerming ikke kan nyttiggjøres som følge av at kildeskatten etter skatteavtalen er lavere enn beregnet skatt på utbyttet etter fradrag for skjerming.

Beskatning av aksjegevinster etter utflytting

Fra og med inntektsåret 2007 er det innført en generell utflyttingsskatt på latente gevinster på aksjer og likestilte andeler, slik at verdistigning mens skattyteren var bosatt i Norge, er gjenstand for skatteplikt til Norge på det tidspunkt skattyter ikke lenger er skattepliktig som bosatt i Norge etter intern rett eller en skatteavtale. Dette skal bare gjelde når samlet gevinst er over 500 000 kroner. Dersom bostedsskatteplikten til Norge opphørte før 29.11.2022, og aksjene eller andelene ikke blir realisert innen fem år etter opphør, bortfaller utflyttingsskatten. Utflyttingsskatten bortfaller også hvis skattyter blir skattepliktig etter skatteloven § 2-1 før aksjene er realisert. Se skjema RF-1141 Gevinst og tap på aksjer og andeler ved utflytting.

Ekstra skatt på renter på lån fra person til selskap

For å motvirke tilpasning i form av at personlig skattyter i stedet for å ta ut utbytte låner penger til selskapet og mottar høye renter, er det gitt regler om ekstra skatt på renter på lån.

Dersom en person gir et lån til et selskap som omfattes av aksjonærmodellen, skal det beregnes en ekstraskatt på lånerenter utover et visst nivå. Renteinntekten skal først beskattes som alminnelig inntekt. I tillegg skal renteinntektene ut over et fastsatt skjermingsfradrag beskattes en gang til som alminnelig inntekt. Grunnlaget for beregning av ekstra skatt reduseres først med satsen for skatt på alminnelig inntekt. Deretter gjøres det fradrag for skjerming.

Skjermingsfradraget skal i prinsippet beregnes på samme måte som for aksjeutbytte mv. Skjerming beregnes imidlertid for den enkelte kalendermåned på grunnlag av lånesaldo ved månedens begynnelse. Ved låneopptak i løpet av kalendermåneden brukes lånesaldo ved opptaksdato. Ved utlån til flere selskap skal renteinntekten som skal ekstrabeskattes beregnes for hvert selskap. Skattedirektoratet fastsetter og kunngjør skjermingsrenten for ekstra skatt på lån (for to måneder av gangen).

Leverer du skattemeldingen elektronisk kan du benytte hjelpeskjemaet RF-1070 for å beregne renteinntekten som skal ekstrabeskattes. For inntektsåret 2023 skal inntekt som skal ekstrabeskattes, oppjusteres med faktortallet 1,72.