Forsiktig reform av toppmøtet

Norge var altså vertskap for møtet, forrige møte fant sted med imponerede regi og festivitas i Beijing våren 2016. Vi hadde som ambisjon for møtet å myke opp formen noe, og stimulere til mer deltakelse og diskusjon mellom delegatene enn det var tradisjon for. Det er min erfaring at internasjonalt samarbeid på ulike områder må tuftes på en form for minste felles multiplum av felles mål og ambisjoner og faglig grunnlag mellom land med til dels svært ulik kultur og interesser. Derfor la vi opp til forsiktige reformer heller enn revolusjon når det gjaldt aktiv deltakelse i møtet. Å gå fra et hesteskoformet bord med skattedirektører i første rekke og resten av landenes delegasjoner etter rang og orden bakover, til runde bord, hvor vi hadde mikset land og rang mer tilfeldig, var ett grep. Det kan virke banalt, men tilbakemeldingene på vår "cabaret style" viste at dette faktisk ble oppfattet som en viktig endring.

I tillegg hadde vi en sesjon hvor vi på forhånd hadde spurt alle skattedirektørene hvilke problemstillinger og utfordringer som holder dem våken om natta. Jeg ba lederne identifisere den største trusselen for skattegrunnlaget og for effektiv drift. Jeg ba dem også fortelle om bekymringer utenfor egen organisasjon. Etter en runde med " summing" rundt de nevnte runde bord, hadde vi en debrief i plenum, som ga urovekkende mange gode grunner for en skattedirektør til å sove dårlig. Svarene som kom, viser at vi på tvers av landegrenser identifiserte mange av de samme utfordringene. Svarene synliggjør også utfordringer som gjelder andre virksomheter og bransjer.

Fire hovedgrunner til søvnløshet

Svarene vi fikk fra skattedirektørene gjennom seansen i Oslo kan deles inn i fire kategorieer: teknologi, kompleksitet, organisasjon og etterlevelse. 
Teknologiske utfordringer kan være så mangt, for skattedirektører og andre. Hvordan skaper vi oss handlingsrom, klarer å sette av ressurser til å digitalisere? Hvordan balansere den daglige driften og de store utviklingsbehovene? Hvordan velge riktig, digitalisere de rette delene av virksomheten, på den rette måten? Hvordan klarer vi å utnytte godt nok datamengedene som nå kommer, blant annet gjennom autmomatisk informasjonsutveksling? Hvordan ivaretar vi IKT-sikkerheten og personvernet, slik at vi opprettholder den nødvendige tilliten?

Det er også mange utfordringer som henger sammen med at verden blir mer kompleks. Skattytere er stadig mer internasjonale, det gjelder både personer og selskaper. En virksomhet trenger ikke å være stor for å ha interesser i flere land. Digital økonomi øker kompleksiteten i transaksjoner, og nye foretningsmodeller utvikles. Hvilke utfordringer fører denne utviklingen med seg? Hvilke prinsipper og modeller bør vi legge til grunn for en sammenhengende og velfungerende beskatning av den internasjonale økonomien? Hva gjør vi i fellesskap, hva bør være opp til hvert enkelt land?

Ser vi på våre respektive organisasjoner, er det også lett å finne utfordringer fremover. I godt selskap med mange andre, opplever skatteadministrasjoner verden over økende utfordringer med rekruttering av spesialister med riktig kompetanse, og det å beholde ressurser i et konkurransepreget arbeidsmarked. Det kan også være krevende å heve og videreutvikle kompetansen hos egne ansatte slik at de er rustet for oppgavene som kommer.

Den fjerde og siste kategorien utfordringer som kom frem på Oslo-møtet var etterlevelse. Det det til syvende og sist koker ned til for skattedirektører verden over, er jo at skatter og avgifter kommer inn i statskassen, at inntektssiden av statsbudsjettet sikres. Derfor vil alltid skatteyteres etterlevelse av regelverket, og tilliten mellom skatteytere og skatteadministrasjoner være blant de temaer som opptar skattedirektører verden over. Og det er mange faktorer som kan påvirke noe så grunnleggende som skatteyteres tillit og etterlvelse av regelverket. Forstår skattytere sine forpliktelser? Aksepterer de nye tjenester, og er de i stand til å ta dem i bruk? Har de tillit til at andre betaler riktig skatt? Har næringslivet tillit til at vi gir forutsigbarhet, likebehandling og like konkuransevilkår? Klarer vi å vise skattyterne at vi følger mest med på de områdene der vi vet at risikoen for feil er størst?

Veien videre (mot en god natts søvn?)

Møtet melllom 50 skattedirektører i Oslo viste at vi, på tross av våre til dels svært ulike utgangspunkt, har mange felles utfordringer. Den moderne økonomien krever at stadig flere skattetiltak implementeres på et internasjonalt nivå. Tettere internasjonalt samarbeid er avgjørende for å lykkes.

De tre hovedprioriteringene jeg som ny leder har satt for skattedirektørnettverket i OECD de kommende årene reflekterer alle ulike sider av de utfordringene som kom frem under Oslo-møtet. For det første, hvordan vi møter digitaliseringen, både ved å styrke og effektivisere skatteadministrasjonene og håndtere nye trusler. For det andre, hvordan vi bruker mulighetene i automatisk informasjonsutveksling som nå innføres mellom ca 100 land i løpet av de neste par årene. For det tredje hvordan vi kan øke forutsigbarheten til internasjonal beskatning (tax certainty).