Delar av dette innhaldet er ikkje tilgjengeleg på nynorsk enno. Innhaldet reviderast no og blir omsett så snart som mogleg. Innhald under Rettskilder blir ikkje omsett.

Pressemelding

Ny innflyttingsprosess gir mindre byråkrati for borgere og myndigheter

  • Publisert:

Denne pressemeldingen er mer enn 1 år gammel. Vær oppmerksom på at det kan ha skjedd endringer etter at den ble publisert.

I februar lanserte UDI og Skatteetaten en ny, digitalisert prosess for innflytting hvor borgeren kun trenger å oppgi opplysningene én gang og ett sted.

Tidligere har personer fra land utenfor EU/EØS/EFTA, som har fått innvilget oppholdstillatelse i Norge, måttet fremvist dokumenter og gjennomført ID-kontroller hos utlendingsforvaltningen, for deretter å gjennomgå mange av de samme kontrollene som hos Skatteetaten. Det er det slutt på nå.

- Når utlendingsforvaltningen saksbehandler innflyttingsmeldinger for personer som kommer fra land utenfor Europa, gjennomfører de omfattende og grundige kontroller på alle steg i saksbehandlingsprosessen. Det er disse kontrollene Skatteetaten nå velger å gjenbruke, sier prosjekteier for prosjekt modernisering av Folkeregisteret og direktør for divisjon informasjonsforvaltning i Skatteetaten, Jørn Leonhardsen.

Kinderegg-løsning

Elektronisk innflyttingsmelding forenkler og effektiviserer hele innflyttingsprosessen.

- Det blir langt lettere for de rundt 25 000 utlendingene som hvert år skal registreres i folkeregisteret. Det blir også mindre byråkrati, raskere saksbehandling og sikrere identitetsforvaltningen i samfunnet fordi vi får bedre samsvar mellom informasjonen i utlendingsforvaltningen og Skatteetatens systemer, sier leder av moderniseringsprogrammet i UDI, Marius Mølmen Moen.

I den nye innflyttingsprosessen vil utlendingsforvaltningen sende en elektronisk melding til Folkeregisteret når de effektuerer oppholdstillatelsen, som regel rett etter personen har ankommet landet. Folkeregisteret gjenbruker dermed persondata, dokumentkontrollen og ID-kontrollen utført av utlendingsmyndighetene, og utfører i tillegg en rekke egne kontroller i en automatisert saksbehandling av meldingen.

- Samarbeidet med Skatteetaten viser at det er mulig å finne løsninger som gir bedre service for brukerne samtidig som kvaliteten i ID-arbeidet heves. Når endringen i tillegg gir økonomiske gevinster for det offentlig, er det god grunn til å være fornøyd med hva vi sammen har fått til, sier Marius Mølmen Moen.

Oppfyller kun én gang-prinsippet

- Leveransen viser hva offentlig sektor kan oppnå når vi gjenbruker dataene fra hverandre, heller enn å hente inn selv. Personen som skal flytte til Norge trenger ikke lenger å møte opp på skattekontoret. Skatteetaten behøver ikke bruke tid på å innhente opplysningene, men kan konsentrere oss om å saksbehandle de komplekse og risikofylte sakene, forklarer Jørn Leonhardsen om konsekvensene av løsningen for etaten.

Gjennom arbeid med å modernisere Folkeregisteret, er denne lanseringen bare én av flere leveranser UDI og Skatteetaten har samarbeidet om. De senere årene har etatene i fellesskap effektivisert og forenklet prosessen for tildeling av personidentifikator, både ved midlertidig opphold og tildeling av d-nummer og ved innflytting og tildeling av fødselsnummer. I tillegg til å digitalisere selve innflyttingsprosessen, har etatenes moderniseringsarbeid også bidratt til en sikrere identitetsforvaltning i Norge.

Bakgrunnsinformasjon:

Fakta om effektivisering av innflyttingsprosessen

  • UDI anslår at utlendingsforvaltningen vil sende melding for omtrent 25 000 personer som ønsker innflytting til Norge årlig.
  • Tredjelandsborgere defineres som personer som er statsborgere i et land utenfor EU/EØS/EFTA.
  • Skatteetaten regner med en årlig gevinst på omtrent 8 millioner kroner på grunn av redusert behov for papirmeldinger og manuell saksbehandling.

Dette er forskjellen på gammel og ny innflyttingsprosess (hovedregelen, unntak forekommer)

  • Uendret: En tredjelandsborger som skal søke om innflytting til Norge (fra utlandet, hovedregel) sender søknad og møter opp på utenriksstasjonen eller på søknadssenter for å fremlegge pålagt dokumentasjon og gjennomføre en ID-kontroll.
  • Uendret: Borgeren får innreisetillatelse til Norge, og kan dermed reise til Norge.
  • Uendret: Borgeren møter opp hos utlendingsforvaltningen (politiet) for å få oppholdstillatelsen effektuert. Her gjennomføres siste kontroller av persondata og medbragte dokumenter, og det gjennomføres en ID-kontroll.
  • Endret: Etter at de siste kontrollene er gjennomført i møte hos utlendingsforvaltningen, sender utlendingsforvaltningen melding elektronisk til Folkeregisteret.
  • Endret: Meldingen blir saksbehandlet automatisert med maskinell og manuell kontroller av Folkeregisteret, som dermed gjenbruker persondata, dokumentkontroll og ID-kontroll fra utlendingsforvaltningens melding for å behandle innflyttingssaken.
  • Endret: Tidligere har borgeren selv måttet booke tid på et skattekontor, og møte opp fysisk for å levere inn et innflyttingsskjema, samt gjennomføre tilsvarende taktiske og tekniske ID-kontroll, basert på informasjon som allerede er levert til utlendingsforvaltningen. Altså trenger borgeren kun å oppgi opplysningene én gang og ett sted og Folkeregisteret kan i større grad gjennomføre manuell saksbehandling på saker med høyere risiko og kompleksitet, mens resterende kan saksbehandles maskinelt og automatisk.
  • Uendret: Borgeren mottar fødselsnummer elektronisk eller per post.
  • Uendret: UDI mottar elektronisk tildelt fødselsnummer inn i egne systemer.

Skatt_udi_samarbeid-pressemelding.jpg

Jørn Leonhardsen (tv), direktør i Informasjonsforvaltning i Skatteetaten og leder av moderniseringsprogrammet i UDI, Marius Mølmen Moen er fornøyd med å ha forenklet innflytting for 25.000 utlendinger til Norge hvert år. (Foto: Skatteetaten).